Byggenæringens Senter på BI Professorstipendiat Institutt for Strategi og Logistikk Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen BI Etablert i 1943 av cand. real Finn Øien Omgjort til uavhengig kunnskapsstiftelse fra 1968 Siviløkonomstudium fra 1985 Master of Science fra 1991 Doktorgradsstudium (dr. oecon) fra 1998 Europeisk kvalitetsakkreditering (EQUIS) fra 1999, Reakkreditert 2004 882,5 mkr i omsetning i 2003, hvorav 14 % er statsstøtte
BI Campus Nydalen BI Norges Varehandelshøyskole BI Sandvika BI Norges Markeds-Graduathøyskole School BI Ekeberg Executive School BI Oslo BI Lillestrøm BI Nettstudier BI Forsikringsakademiet BI Shippingakademiet BI finansstudier BI Kina BI Høyskole for off. ledelse BI Litauen Utdanning Forskning- og fagressurser BI Østfold BI Gjøvik BI Buskerud BI Vestfold BI Telemark BI Agder BI Tromsø BI Stavanger BI Nordland BI Bergen BI Trondheim BI Kristiansand BI Ålesund
Studier Programmer på Bachelor-, Master- og Doktorgrads nivå Heltids- og deltidskurs i tillegg til kurs via Internet Nisjeprogrammer innenfor områder som markedsføring, varehandel, finans, forsikring, eiendomsmegler, kulturledelse, reiseliv, næringslivsjournalistikk og informasjon og samfunnskontakt. 19 900 studenter 9 600 heltidsstudenter 10 300 deltidsstudenter Halvparten av BIs studenter er kvinner
BI Forskning og fagressurser samvirke- forskning energi og miljø Centre for Corporate Citizenship maritime studier etikk og ledelse varehandelsstudier næringsutvikling og entreprenørskap Samfunnsøkonomi Finansiell økonomi Kommunikasjon, kultur og språk Innovasjon og økonomisk organisering næringslivshistorie Regnskap, revisjon og jus BI Forskning Doktorgradsprogram BI Partners Partnerforum LRS/Bibliotek Markedsføring europeiske og asiatiske studier Offentlige styringsformer Strategi og Logistikk medieøkonomi forskning i monetær økonomi Ledelse og organisasjon organisatorisk læring informasjonsledelse prosjektledelse Byggenæringens senter for Økonomisk Analyse og Kompetanseformidling
Forskningskvalitet - publikasjoner 2003 2002 2001 2000 1999 Tidsskriftartikler Vitensk. artikler i internasj. tidsskrifter m/ref 83 78 50 49 53 Vitensk. artikler i norske tidsskrifter m/ref 9 7 12 16 5 Vitensk. artikler i tidsskrifter uten ref 20 21 22 11 36 Artikler i fagtidsskrifter 4 5 5 18 29 Bøker, kapitler i bøker Fagbøker og lærebøker 40 31 48 30 42 Kapitler i fagbøker/lærebøker 46 54 60 44 40 Arbeider utgitt av BI Forskningsrapporter 14 20 13 21 11 Discussion Papers 3 8 5 6 12 Rapporter fra BIs forskningssentre 5 12 11 20 18 Doktorgradsavhandlinger ¹ 2 6 6 1 -
Byggenæringens senter: Skape økt forståelse hos myndighetene for denne næringens betydning for Norge hvordan? Troverdighet og integritet Fremskaffe tall og fakta som kan underbygge antagelser og argumentasjon for næringens betydning for norsk økonomi senterets meninger resultat av forskningen, ikke i forkant av den Stille spørsmålstegn ved såkalte etablerte sannheter snarere enn å gi for raske svar Hovedfokus på grunnforskning og publikasjoner i internasjonale tidskrifter og konferanser Effektiv kanal for å nå myndighetene, men ny og alternativ til eksisterende jobbe på en annen måte Økonomivinkling Plass i forhold til de andre som driver med byggforskning/-analyser BI-forskningssenter med fokus på bygg, snarere enn Bygg-forskningssenter Fokus på næringsnivået (relativt til samfunnsnivå og bedriftsnivå) Ulike leveranseformer Foredrag på nasjonale møteplasser (for eksempel Byggedagene) Arrangering av workshops og seminar for akademikere, for praktikere og felles. Forelesninger på BI og eventuelt andre steder. Deltagelse i og etablering av nettverk, nasjonalt så vel som internasjonalt Mer populistiske innlegg, smånotater og presentasjoner av resultater fra delprosjekter i næringens egne informasjonskanaler og møteplasser.
Et annet tilsvarende initiativ i Danmark: Center for Ledelse i Byggeriet Realdania Forskning: Bygge opp en samfunnsvitenskapelig (vs. teknisk/ingeniørmessig), dvs. Ledelse og organisering, forskningskapasitet i Danmark, som har byggeri som forskningsfelt. Bildet er tilsvarende I andre land: små miljøer på for eksempel Chalmers, University of Manchester, Trento-University og School of Engineering, Stanford University. Ingen steder er byggeriet en alminnelig, for ikke å snakke om en dominerende forskningsinteresse i samfunnsvitenskapen. Skal studere nettverket av aktører I byggeriet det er analyseenheten: forstå hvordan styring og koordinering er et resultat av en interaksjonsprosess hvor byggherren inngår sammen med en rekke andre aktører. Problematiserende, f.eks. ikke nødvendigvis slik at et opplevd problem av manglende planlegging skal løses med mere planlegging Handelshøyskolen I København tilbyr allerede en MBA-utdannelse for ledere fra alle byggeriets ulike deler. Temaer de har bestemt seg for: Roller og identiteter Innovasjon Økonomi Viten og læring Organisasjonsmodeller (Kilde: Kreiner 2004)
Bygg - en næring kjent for. Sin økonomiske betydning: Mengde, Omsetning/BNP, Antall ansatte, Antall virksomheter Sin lave produktivitet: Liten output per input Sin lave innovasjonsgrad: Liten R&D/andel patenter per omsetning Å være fragmentert: Mange små bedrifter og noen få kjempestore, Liten grad av samarbeide og stor grad av konkurranse Sitt dårlige rykte: Tradisjonell: Lite industrialisert, lite automatisert, lite bruk av nye prinsipper og teknologier Lav moral/etikk Dette hevdes i tidligere studier samt av næringen selv Sannheter eller også mye myter?
Byggenæringen = Lav innovasjon og produktivitet? Byggenæringens verdisystem SIC ekskluderer A, inkluderer B,C,D. Bilbransjens verdisystem SIC ekskluderer C, D, inkluderer A,B. K74.2 Arktitekt og ingeniør virksomhet samt relatert teknisk kompetanse Design (A) Produksjon (B) Sette opp (C) Vedlikehold (D) DM 34 Produksjon av transportmidler: biler, trailere, semi-trailere F 45 Byggenæringen G50 Salg, vedlikehold og reparasjon av transportmidler og motorsykler. Salg av drivstoff. (Kilde: Winch 2003b)
Tidligere studier Byggenæringen som prosjekter; prosjektledelseslitteraturen Byggenæringen som markeder; transaksjonskostnadsteori Byggenæringen som relasjoner; supply chain management Byggenæringen som nettverk; det industrielle nettverksperspektiv
Byggenæringen som prosjekter Prosjektet Elektro etc. Ingeniør Arkitekt Komponentleverandør Prosjekteier Kontraktør VVS Klient Prosjekttilnærmingen planlegging og oppfølging Markedet: ett sett av individuelle prosjekter bestående av prosjekteier og representanter for leverandører og andre stakeholders Hovedmålet: forutsigbarhet, ansvarsfordeling og god prosjektøkonomi Anbefalingene: riktig prosjektstyringsmodell, gode planer, riktig sammensetning av prosjektteam, valg av prosjektleder..
Byggenæringen som markeder - Bedrift A Kontrakt Bedrift B Markedstilnærmingen kontrakter og styring Markedet: ett sett av individuelle bedrifter Hovedmålet: minimere risiko og maksimere kontroll Anbefalingene: hvordan lage den riktige (bilaterale) kontrakten for å minimere transaksjonskostnader før og etter kontraktsinngåelse.
Byggenæringen som relasjoner - Design Produksjon Sette opp bygg Relasjonstilnærmingen SCM Markedet: ett sett av individuelle relasjoner som gir vertikale og sekvensielt lenkede aktivitetskjeder Hovedmålet: øke produktiviteten Anbefalingene:hvordan finne riktig grad av og løsning for integrasjon gjennom relasjoner mellom aktørene i kjeden(e)
Byggenæringen som nettverk Bedrift A Bedrift B Bedrift D Bedrift C Nettverkstilnærmingen industrielle nettverk Markedet: ett sett av gjensidig avhengige relasjoner endringer i én relasjon har effekter for andre Hovedmålet: høy grad av innovasjon og teknisk utvikling Anbefalingene: hvordan finne de kombinasjoner av ressurser og aktører som gir innovative løsninger og tar kompleksiteten i næringen seriøst.
Byggsenterets fokus nå fremover... Byggenæringen som nettverk er vårt startpunkt i lys av dette ønsker vi å se på: Supply chain management-litteraturen, den økonomiske logikk som den bygger på og hvordan den (kan) kombineres med nettverksperspektivet og prosjekt-tankegangen Prosjektledelses-litteraturen, den økonomiske logikk som den bygger på og hvordan den (kan) kombineres med nettverksperspektivet og supply chain-tankegangen Eksempelvis: Økonomistyring og læring: UTTRYKK for de ulike logikkene hver for seg og hvordan de kombineres VERKTØY for å håndtere de ulike logikkene hver for seg og kombinasjoner For eksempel: Hvilke insentiver brukes på ulike nivå (individ, prosjekt, organisasjon, næring, samfunn) og er disse motstridende, samspillende i forhold til f.eks. prosjektøkonomi versus bedriftens økonomi og samfunnsøkonomien? Relasjoner mellom individer, mellom organisasjoner hvordan lærer man på tvers av prosjekter, hvilke logikker håndteres av rutinene og hvordan endres disse I takt med læring? Hvordan måles prosjektene (lønnsomhet, produktivitet, kvalitet, innovasjonsgrad) vs. mål på bedriftsnivå og samfunnsnivå? Hvilke økonomistyringsverktøy benyttes og I hvilken grad fremmer/hemmer dette kombinasjoner og relasjoner?
På sikt forlenge senterets levetid 4-årig prosjekt med finansiering av 2-3 stipendiater samt tilkoblede prosjekter/veiledning/andre aktiviteter - Ta sikte på tidligst søknadsfristen neste år hvorfor Berede grunnen for å få adresse i NFR BNL og de andre, samt senteret, møter med NFR, osv. Varighet 2007-2011 Holde av penger i senteret slik at 20% finansieringen fra næringen er sikret kan få NFR til å matche med 80%? Slik sett får vi midlene til å yngle. Alternativt få inn mer midler fra næringen ettersom problemstillingene blir tydeligere og senteret markerer seg. Samarbeidsprosjekt på tvers av institusjoner, f.eks. BI/NTNU/NHH/CTH/?? Det finnes mange pengepotter hvor det kan søkes om midler hvordan identifisere de mest sannsynlige ja og på hvilke temaer?