STRENGERE KRAV FOR BANKENE HVA ER KONSEKVENSENE? Knutepunkt Wien adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Wien, 16. oktober 2013
USA, Europa og Kina USA Veksten har fått fotfeste Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men finanspolitisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Eurosonen Kina Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for hard landing 21.10.2013 2
Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet, lavere gjeldsvekst Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13 21.10.2013 3
Hva driver boligprisene? Inntektsvekst ser ut til å kunne forklare mye 700 Nominell og reell boligpris. 1985-2012. 1985=100 600 500 400 300 Nominell boligpris Deflatert med KPI Deflatert med disponibel inntekt 200 100 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå 21.10.2013 4
Hva driver inntektsveksten? Underliggende makrovariable forklarer mye, men de kan snu! Bytteforholdet mot utlandet. 2000=100 1990Q1-2012Q4 Husholdningenes gjeldsbelastning. Gjeld som andel av disponibel inntekt, %. 1990Q1-2012Q4 250,00 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Eksportpriser/ Importpriser 1990:01:00 1991:01:00 1992:01:00 1993:01:00 1994:01:00 1995:01:00 1996:01:00 1997:01:00 1998:01:00 1999:01:00 2000:01:00 2001:01:00 2002:01:00 2003:01:00 2004:01:00 2005:01:00 2006:01:00 2007:01:00 2008:01:00 2009:01:00 2010:01:00 2011:01:00 2012:01:00 Percent 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Husholdningenes gjeld/ disp. inntekt 01.03.1990 01.07.1991 01.11.1992 01.03.1994 01.07.1995 01.11.1996 01.03.1998 01.07.1999 01.11.2000 01.03.2002 01.07.2003 01.11.2004 01.03.2006 01.07.2007 01.11.2008 01.03.2010 01.07.2011 Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning 21.10.2013 5
Næringseiendom 200,00 Realpriser på næringseiendom.* 1998=100. Q2 1981 - Q2 2013 Årlig vekst i leiepriser i investeringseiendom. Prosent 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 01.06.1981 01.03.1983 01.12.1984 01.09.1986 01.06.1988 01.03.1990 01.12.1991 01.09.1993 01.06.1995 01.03.1997 01.12.1998 01.09.2000 01.06.2002 01.03.2004 01.12.2005 01.09.2007 01.06.2009 01.03.2011 01.12.2012 Kilde: Norges Bank *salgpriser på kontorlokaler i Oslo, deflatert med BNP-deflatoren (Fastlands-BNP) Kilde: Norges Bank 21.10.2013 6
Myndighetenes bekymring 250,00 200,00 Husholdningenes gjeldsbelastning*. Prosent. Q1988-Q42012 Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: 125 prosent 2012: 200 prosent 150,00 100,00 50,00 0,00 01.03.1988 01.04.1989 01.05.1990 01.06.1991 01.07.1992 01.08.1993 01.09.1994 01.10.1995 01.11.1996 01.12.1997 01.01.1999 01.02.2000 01.03.2001 01.04.2002 01.05.2003 01.06.2004 01.07.2005 01.08.2006 01.09.2007 01.10.2008 01.11.2009 01.12.2010 01.01.2012 *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank Gjeld 2 ganger disponibel inntekt ( 1,3 ganger bruttoinntekt). Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper 13.09.2013 7
Løsningen er å begrense kreditt? Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, vurderer økte egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler. 13.09.2013 8
Strengere kapitalkrav i Norge 20 Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016 18 16 14 2,5 VI 2,5 1,0 VI V 2,5 2,0 VI V Maksimal motsyklisk buffer Systemviktighetsbuffer 12 10 8 2,0 3,0 3,0 3,0 IV IV IV IV 2,5 2,5 2,5 2,5 III III III III Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer 6 4 4,6 II 3,5 3,5 3,5 3,5 II II II II Annen ansvarlig kapital 2 0 3,4 I Tidligere minstekrav 4,5 4,5 4,5 4,5 I I I I Minstekrav til ren kjernekapital 1. juli 2013 1. juli 2014 1. juli 2015 1. juli 2016 Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank 13.09.2013 9
Krisehåndteringsdirektivet (RRD) Bail-in nytt verktøy ved avvikling av banker Formålet er å beskytte offentlige midler (skattebetalere) når banker får problemer Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og/eller konvertering til egenkapital Minimumskrav til kvalifiserte bail-in -forpliktelser Innskuddspreferanse (innskytere er de siste til å ta tap) Trolig store konsekvenser for prising av kapital Opprettelse av bankavviklingsfond Finansiert av landets banker (årlig avgift) Skal bidra med kapital når banker avvikles
Ny bankregulering - hva blir konsekvensene? Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Nye rammevilkår Bankene som finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder 13.09.2013 11
Banknæringen i Norge er ikke stor 700 Bankkonsern. Totale eiendeler som andel av BNP. Prosent. 2011. 600 500 400 300 200 100 0 Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB 13.09.2013
Markedsstruktur Øvrige forretningsbanker 3 % Brutto utlån personmarked 160.000 Norske banker*. Forvaltningskapital per bank og sektorgjennomsnitt**. NOK mill. 2012 Terra-Gruppen 9 % Øvrige sparebanker 14 % DNB Bank 32 % 140.000 120.000 100.000 80.000 60.000 SpareBank 1- alliansen 19 % Source:Norges Bank Filialer av utenlandske banker 10 % Datterbanker av utenlandske banker 13 % 40.000 20.000-1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121 Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *Norske banker og utenlandske datterbanker. Filialer av utenlandske banker ikke inkludert. **DNB Bank og Nordea Bank Norge er ikke inkludert i søylediagrammet, men inngår i sektorgjennomsnittet Per 31.12.12 var FVK i DNB og Nordea 1 737 NOK mrd.og 512 NOK mrd. (morbank) 13.09.2013 13
Utlån fra banker og kredittforetak Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner 1264000 1262000 1260000 1258000 1256000 1254000 1252000 1250000 1248000 1246000 1244000 2013M01 2013M02 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 Alle næringer Tegn til nedbygging av lån til næringslivet 526000 524000 522000 520000 518000 516000 514000 512000 510000 508000 506000 2013M01 2013M03 2013M05 2013M07 Omsetning og drift av fast eiendom Utlånene til næringseiendom har flatet ut 21.10.2013 14
Utlån fra banker og kredittforetak Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner 145000 140000 135000 130000 125000 120000 115000 110000 105000 100000 2013M01 2013M03 2013M05 2013M07 Tjenesteyting Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter Bygg og anleggsvirksom het 49000 47000 45000 43000 41000 39000 37000 35000 2013M01 2013M03 2013M05 2013M07 Kraft og vannforsyning Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst, fiskeoppdrett og klekkerier 85000 18000 80000 Transport og kommunikasjon 17500 17000 75000 70000 65000 Varehandel og reparasjon av motorvogn Industri og bergverksdrift 16500 16000 15500 15000 Olje og gass Hotell og restaurant 60000 2013M01 2013M03 2013M05 2013M07 14500 2013M01 2013M03 2013M05 2013M07 21.10.2013 15
Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3. kvartal 2013 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Prosentandel som svarer ja 35 30 25 20 15 10 Forretningsmessige tjenester Bygg og anlegg NHO total Reiseliv Samlet sett svarer 1 av 4 NHO-bedrifter ja Av reiselivsbedriftene svarer 1 av 3 ja 5 Industri 0 1. kv. 20122. kv. 20123. kv. 20124. kv. 20121. kv. 20132. kv. 20133. kv. 2013 21.10.2013 16
Kredittskvis i Europas pereferi Kilde: Financial Times, 11.okt 21.10.2013 17
Faktisk kredittvekst Tall fra Statistisk sentralbyrås K2-statistikk Tolvmånedersvekst i K2-kreditt til ikke-finansielle foretak, basert på ukorrigerte beholdningstall. Prosent 30 25 20 Norske bedrifter låner stadig mer i verdipapirmarkedene 15 10 5 0-5 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 2013M08 Tilnærmet nullvekst i bankenes utlån til næringslivet Obligasjons- og sertifikatgjeld Banker og kredittforetak 21.10.2013 18
Strengere krav slår ut i priser Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker. 13.09.2013 19
Konsekvensene akseptert? 13.09.2013 20
Noen forstår sammenhengene Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen. 13.09.2013 21
Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom Næringslivet melder om redusert kredittilgang Tall fra SSB viser ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet? 21.10.2013 22
Ytterligere skjerpelser vil trolig komme motsyklisk kapitalbuffer Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent 30,00 20,00 10,00 Nøkkelindikator for Norges Bank 30,00 20,00 10,00 øvre terskelverdi Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer 0,00-10,00-20,00-30,00 Baselkomiteens anbefaling 01.12.1975 01.09.1977 01.06.1979 01.03.1981 01.12.1982 01.09.1984 01.06.1986 01.03.1988 01.12.1989 01.09.1991 01.06.1993 01.03.1995 01.12.1996 01.09.1998 01.06.2000 01.03.2002 01.12.2003 01.09.2005 01.06.2007 01.03.2009 01.12.2010 01.09.2012 0,00-10,00-20,00-30,00 nedre terskelverdi Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på mer enn 30 milliarder kroner! Kilde: Norges Bank, PPR 3/13 21.10.2013 23
Grunn til bekymring Kilde: Oliver Wyman rapport (2013) 21.10.2013 24
The shape of things to come Noen spådommer 1 New competitive structures slow to emerge 2 Increasing role of non-banks in financing 3 Deleveraging likely to accelerate 4 Smooth withdrawal of public capital and funding 5 Improving returns and valuation 6 Utility banking increasingly attractive 7 Sharper operating models will emerge 8 Better customer service 21.10.2013 25
Hovedutfordringer for europeiske banker i 2014 Banker står ovenfor tre hovedutfordringer i tiden fremover: Choosing between bond-like or an equity-like strategy Getting deleveraging and decoupling right Channeling investment 21.10.2013 26
Nye rammevilkår Den store utfordringen As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences. 1. mars 2013 13.09.2013 27
Takk for oppmerksomheten!