NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Like dokumenter
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Om økosystemer og økosystemtjenester

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

NOU. Norges offentlige utredninger 2013: 10. Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Miljødirektoratets høringsuttalelse til NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Forvaltningens behov for kunnskap

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Hva har traner og turister til felles? Betraktninger om arealvern og det urørte. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Naturmangfoldlovens grunnmur

Stortingsmelding om naturmangfold

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Regjeringens ekspertutvalg for verdier av økosystemtjenester

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Kulturminner og kulturmiljø som samfunnsressurs

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg

Statens landbruksforvaltnings høringssvar NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Nytt fra (Klima- og)

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

CIENS strategi

Lanseringsseminar for veileder i resultatmåling 13. mars Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Verdien av norsk natur

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Hva er naturmangfold?

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Håndbok forslag til innhold

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Nytte og kostnader ved tiltak for å oppnå miljømål i vassdrag

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Transkript:

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser f.eks. : fotosyntese, jord- og sedimentdannelse Regulerende tjenester f.eks. : klimaregulering, pollinering, flombeskyttelse Forsynende tjenester f.eks. : mat, fiber, genetiske ressurser Opplevelses- og kunnskapstjenester f.eks. : rekreasjon og friluftsliv, kunnskap og læring 2

Bakgrunn Internasjonale studier MA 2005 TEEB 2008+ Naturen gir oss store verdier Naturen under press Ofte billig å overforbruke natur Verdier av naturens goder må være synlige for alle som tar beslutninger 3

Mandat Begreper og tilnærminger Tilstand for norske økosystemer og økosystemtjenester Metoder for verdsetting og synliggjøring Forvaltning og virkemidler 4

Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder) Professor Pål Vedeld, Ås Miljøøkonom Kristin Magnussen, Fredrikstad Seniorforsker Iulie Aslaksen, Oslo Professor Claire Armstrong, Tromsø Professor Dag Hessen, Oslo Forsker Peter Johan Schei, Trondheim Professor Kjell Arne Brekke, Oslo Assisterende forskningssjef Signe Nybø, Trondheim Direktør Kristin Sørheim, Tingvoll Førsteamanuensis Morten Clemetsen, Aurland Professor emeritus Karl-Göran Mäler, Stockholm 5

Overordnede vurderinger Økt fokus på økosystemtjenester kan være en nyttig tilnærming i norsk forvaltning Kan få klarere fram hvorfor det er viktig for oss å ta vare på økosystemene og naturen Må ses som et supplement til økologiske, etiske og samfunnsvitenskapelige argumenter 6

Økosystemtilstand Rikt naturmangfold er avgjørende Generelt god tilstand for levering av tjenester Også utfordringer og påvirkninger, bl.a. areal Overvåkingen må styrkes på flere felt Kunnskapen må styrkes om økosystemene våre Kunnskapen om hvordan vi påvirker økosystemer i andre land må styrkes 7

Økosystemtjenester Mange viktige tjenester fra norske økosystemer Kunnskapen må styrkes Eget forskningsprogram Økonomi, helse og sikkerhet Kartleggingen må styrkes Behov for større studier Etablere tverrfaglig miljø 8

Synliggjøring og verdsetting Mange tjenester kan eller vil vi helst beskrive kvalitativt Grunnleggende livsprosesser Flere tjenester kan i beste fall beskrives kvantitativt Bør beregnes flere økonomiske verdianslag Samfunnsøkonomiske analyser For kommunikasjon 9

Verdianslag Økonomiske anslag for verdier av norske økosystemtjenester Markedsverdier Verdsettingsstudier Ikke mulig eller ønskelig å finne noen samlet verdi av norsk natur Vurdere større kartlegginger F.eks.: skog, åpent lavland, urbane områder Behov for metoder som får fram naturens bidrag til velferden vår 10

Regnskap og indikatorer Overordnede indikatorer for overordnet politikk Fortsatt bredt sett med ulike typer indikatorer Arealendringer Tilgang til grøntområder Forvaltningsmål for indikatorer Utvikling av nasjonalregnskapet 11

Forvaltning og formidling Føre var-prinsippet må følges i all forvaltning Kompetanse og fordeling av ansvar og virkemidler i miljø- og ressursforvaltningen bør gjennomgås Kunnskap om hva naturen betyr for vår velferd og økonomi må formidles alle grupper 12

Arealforvaltning Prøve ordninger med betaling for økosystemtjenester Vurdere økologisk kompensasjon Synliggjøre tjenester bedre i plansystemet Mer helhetlig planlegging Metoder for samlet belastning Kommunens roller kompetanse og insentiver Utredning av naturavgift Se på grunnrentebeskatning 13

Andre påvirkninger Tiltak for å motvirke klimaendringer må vurderes opp mot effekter for biologisk mangfold og andre miljøverdier Fortsatt innsats mot fremmede organismer og forurensning Bærekraftig høsting Kartlegging av havbunn 14

Næringsstøtte Bør fremme miljøvennlig virksomhet og hindre negative miljøkonsekvenser Næringsstøtte bør gjennomgås og vurderes Landbruksstøtte bør gjennomgås spesielt Sikre økosystemer som grunnlag for produksjon Avvikle tilskudd til hogst i bratt og ulendt terreng Skjøtsel i kulturlandskapet Evaluering av ordningen med grønne sertifikater 15

Mer informasjon og NOU www.regjeringen.no/okosystemtjenester