Meldeordningen for uønskede pasienthendelser. En ledelsesmessig utfordring og mulighet!

Like dokumenter
Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Meldingskultur og pasientsikkerhet - Erfaringer med etableringen av ny elektronisk meldeordning i spesialisthelsetjenesten

Eller: Åssen melde åssen lære åssen endre? Lars E Hanssen Statens helsetilsyn NSH 4. februar 2011

Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17. juni 2015

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

Meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Lars E Hanssen Statens helsetilsyn 21. April 2009

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Høringsnotat om avvikling av meldingsordningen

Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen

SAK NR GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Uønskete hendelser ved legemidler til barn Prosjekt i samarbeid med Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet

Hvorfor og hvordan skal styrene etterspørre pasientsikkerhet?

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten - en oppsummering fra oppstartsfasen i perioden 1. juli- 30.

Saksframlegg til styret

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet

Kartlegging Region Midt- Norge

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Noen meldeplikter (ikke uttømmende)

Krav til ledelse og kvalitet

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Krav til ledelse og kvalitet

Norsk hjertestansregister forventninger

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?

Styremøte i Helse Finnmark HF

TILBUD VS. KRAV SAMHANDLING INNEN PSYKISK HELSE OG RUS. Jon Tomas Finnsson, Seksjonsleder psykisk helse og rus, Helse Nord

Saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

Noen meldeplikter (ikke uttømmende)

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Aktivitetsplan Internrevisjonen

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Pasient- og brukerombudene i Agder

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Hva kan vi lære av uønskede hendelser og hvordan

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort»

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Registrere melding og behandle registrerte meldinger

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Styresak Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker NLSH HF

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Styret Helse Midt-Norge 2. september 2010

Høringssvar - Avvikling av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i 2013 NLSH HF

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Samhandling om pasientopplæring

Informasjonsskriv for varsling av hendelser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Status og utfordringer

Konferanse Fylkeseldrerådet i Troms

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerer, formidler og. følger bruken av kunnskap i helsetjenesten

Samhandling for et friskere Norge

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Nr. Vår ref Dato I - 2/ /

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Kliniske studier forventninger til NorCRIN

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Rehabilitering i Nord-Norge

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Har lovgivningen vært en suksess?

Transkript:

Kunnskapssenterets Årskonferanse Tromsø 31052012: Meldeordningen for uønskede pasienthendelser til Kunnskapssenteret fra 1. juli 2012: En ledelsesmessig utfordring og mulighet! Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør og leder Nasjonal enhet for pasientsikkerhet

Ny lover vedtatt juni 2011 ny oppgave for Kunnskapssenteret 01072012 Spesialisthelsetjenestelovens 3-3: 3: meldinger om alvorlig personskade på pasient, eller hendelser som kunne gitt slik skade, skal til Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret skal ut fra meldingene gi Kunnskapssenteret skal ut fra meldingene gi tilbakemelding til melder

Formålet med meldeplikten Å bedre pasientsikkerheten. ikk t Meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Kunnskapssenterets og HFenes utfordring! (Ny 3-3 første ledd i spesialisthelsetjenesteloven )

Verdikjede melde-og lære 5

Hvorfor flytte fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret? fra en sanksjonerende myndighet til en organisasjon fokusert på kunnskap og læring, uten sanksjons-oppgaveroppgaver lagt til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret

Det nye med meldeordningen Læringsfokus kun fokus på system, på å lære, på å endre, unngå at det skjer igjen Foretakene skal melde innen 24 timer mulig med innspill i den enkelte sak kun til hjelp og bistand Meldingene skal gå elektronisk Målet er at det skal bli enklere

Taylor C (Ed.), Cohen H, Mold D, Jones H, et al, on behalf of the Serious Hazards of Transfusion (SHOT) Steering Group. The 2009 Annual SHOT Report (2010). http://www.shotuk.org/wp-content/uploads/2010/07/shot2009.pdf

Ledelsens utfordring Dokumentert viktig å etterspørre kvalitet og pasientsikkerhet men hvordan? Arbeide med å bedre pasientsikkerhetskultur Snu meldingene til å bli noe positivt, som en mulighet takk for at du meldte fra om dette! - åpenhet ha en plan for hvordan alvorlige hendelser håndteres (pasient, pårørende, helsepersonell, presse osv) inkludere arbeid med pasienters erfaringer Initiere endringer en vet virker, lære av andre 9

Hva skal meldes? spesialisthelsetjenester l tj t som har gitt alvorlig li personskade på pasient eller som kunne ha gitt dette utdypet veileder fra Helsedirektoratet eksempler/begrepsforståelse fra Kunnskapssenteret vil alltid (kunne) være en vurderingssak i prinsippet ingen endring i hva som skal meldes 10

Paradoksalt nok i Samhandlingens år: Uønskede hendelser i de sårbare overgangene mellom tjenestenivåene blir vanskelige å inkludere Hendelsene skal være oppstått i spesialistehelsetjenesten Det er virksomheter i spesialisthelsetjenesten som har meldeplikten Vil ny stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet vil foreslå å inkludere kommunehelsetjenesten? Og brukernes/pasientenes erfaringer? 11

Veilderens utdyping av begrepet betydelig personskade på pasient Skaden anses som betydelig dersom den er av en slik art og/eller grad at den vil få vesentlige konsekvenser for pasientens sykdom, lidelse eller innebærer vesentlige smerter eller redusert livsutfoldelse på kortere eller lengre sikt 12

Med hendelse(r) som førte til betydelig skade forstår vi: Hendelse som førte til død Hendelse der livreddende behandlingstiltak var nødvendig. Hendelse som førte til mén som varte eller sannsynligvis vil vare mer enn 2 uker. Hendelse som førte til forlenget eller uventet opphold i intensiv- overvåknings- eller akuttavdeling. Hendelse som førte til uventet forlenget sykehusopphold Hendelse som førte til behov for ekstra behandling, rehabilitering eller lignende. Hendelse som førte til annen skade som vurderes som betydelig. 13

Ki Kriteriene i gjelder jld også hendelser dl som kunne ha ført til betydelig skade, eller betydelig skade som følge av manglende eller forsinket diagnostikk eller behandling 14

Gode råd fra helsepersonell også for det interne arbeidet i sykehusene!

1 Ufarliggjør det å melde Fordi vi har lært at det å melde blir sett på som sladring eller masing, er det viktig å ufarliggjøre det å melde. Det finnes flere måter å gjøre dette på: I. Vurder anonyme meldinger. II. III. Tydeliggjør hva som skjer med meldinger og hva de vil føre til. Promoter og kommuniser hva meldinger fører til IV. Nytt navn som ikke er like negativt t ladet? (læringsdatabasen)

2 Sørg for konsekvent fokus på melding Fordi vi har lært at meldekulturen varierer fra sykehus til sykehus bør man søke å sikre fokus på dette: La melding bli en del av opplæringen for nyansatte. Utnevn «melde-ambassadører» på hvert sykehus. Som har fokus på melding og viktigheten av det. Sørg for forankring høyt oppe i systemet, slik at det blant annet blir satt av tid til å melde. Kampanjer?

3 Gjør sykehusene gode. Vi har lært at det er de som er nærmest hendelsen ( i sted og tid) er best egnet til å utforme tiltak ved uønskede hendelser. Kunnskapssenteret kan gjøre denne jobben lettere gjennom å gi gode verktøy som tydeliggjør og gjør det enklere å iverksette riktige tiltak. I. Del eksisterende kunnskap om tema II. III. IV. Del tiltak som andre har hatt suksess med. Publiser forskning på en lettfattelig måte slik at sykehusene kan lære Inviter til seminar og fortell om suksesshistorier i V. Hjelp sykehusene å lære av andres feil

4 Hjelp sykehusene med å se det store bildet Dyrk analysearbeidet Hjelp til å se det store bildet Oppdag mønstre (på landsbasis) I. Samle data (meldinger og tiltak) fra flere sykehus og lag statistikk II. III. Samle suksesshistorier Samle data fra forskningsinstitusjoner IV. Del med sykehusene (og personen som meldte), i flere kanaler- (for eksempel webside, rapport eller «Mine meldinger» )

5 Vær et sted der man kan hente erfaring og kompetanse i fra. Eksempel : AHUS gikk fra 30% til 12 % på pasientinfeksjonstilfeller. Starte med noen faktiske tall, som frister, og så kunne lære om hvordan de har fått til det. «Da hadde det virkelig vært et kunnskapssenter.» Forslag til innhold: - Diskusjonsforum - «Smarte tiltak» - Statistikk - Verktøy - Menneskelig kompetanse - Seminarer - Deling av de gode historiene

6 Gi god tilbakemelding Vi har lært at god tilbakemelding er viktig for forståelsen av og motivasjonen til å melde I. Sørg for at den som melder får god tilbakemelding. Både på at hendelsen er mottatt, underveis og hva den har ført til. II. III. Opprett en «mine meldinger» eller «OUS sine meldinger» hvor man kan se hva som har skjedd, hva andre sykehus har gjort i lignende tilfeller, statistikk og mulighet for å dele tiltakene som du selv/dere har iverksatt Uform tilbakemeldingene slik at de er lett å dele med resten av avdelingen

7 Knytt ny meldeordning til eksisterende datasystemer Om dette ikke lar seg gjøre: I. Muliggjør copy paste fra pasientjournalen II. III. Gjør det mulig å eksportere innhold fra andre skjema til Kunnskapssenteret Bruk samme kategorier som systemene (EQS, Synergi eller Pasientjournalen)

Organisering av arbeidet Prosjektgrupper og undergrupper i K Intern styringsgruppe: ledergruppa HOD-styringsgruppe: HOD, Hdir, Statens helsetilsyn, RHFene 23

En hovedutfordring: IKT! Ett sted å melde Kunnskapssenteret skal ikke ha personopplysninger det er kun hendelsen som er det sentrale Vi må kunne få utdypet informasjon i samme sak Helseforetakene ønsker at K s tilbakemeldinger og bidrag kommer inn i saken i det interne meldesystemet

Status pt: Alle helseforetakene får opp en delvis integrert løsning pr 0107! Den må videreutvikles, blant annet for å kunne ta inn Kunnskapssenterets tilbakemeldinger i den enkelte sak Noe variasjon i løsningene som er valgt; hver enhet har selvstendig ansvar for å melde Mindre virksomheter vil melde pr webskjema 26

27

Mottak og håndtering av meldingene Tilbakemeldingstyper på enkeltmeldinger Nyhetsbrev og rapporter fra aggregerte meldinger Læringsnettverk/kurs mv Hvordan vil helsetjenesten nyttiggjøre seg tilbakemeldingene? ldi 28

Håndtering av meldinger i Kunnskapssenteret Saksbehandlergruppe Database Saksbehandler Mottaker Melding inn 29

Organisering etter 1. juli: I Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ikk t i Kunnskapssenteret Seksjonsleder for meldeordningen dr med Øystein Flesland 3-4 heltidsmedarbeidere: drift, analyse, innhenting i av kunnskapk 8-10 faglige g medarbeidere i 20% stilling, geografisk og faglig spredt, svarer på enkeltmeldingene 30

Informasjonsmateriell til bruk i tjenestene: Faktaark og Informasjonsfoldere Meldeplakat Ppt-presentasjoner Websider: www.melde.no pedagogisk film 31

www.melde.no 32

www.melde.no 33

http://vimeo.com/42532964 34

Melde for å lære!