Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007
Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning i alle fagmiljøene Utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde Forskningsbasert utdanning: Undervisning og veiledning utføres av aktive forskere Fri og kritisk faglig virksomhet Organisering og ledelse forankret i fagmiljøene Nasjonale institusjoner, internasjonale perspektiver, regional forankring
Ulike institusjonstyper Forskning og forskerutdanning Stor Faglig bredde Liten Alle fagmiljøene Noen av fagmiljøene UiO, UiB, NTNU, UiTø UiS Store statlige høyskoler UMB Vitenskapelige høyskoler Små statlige høyskoler
Ulike profiler Figur 2 i Hjellebrekke, J. Resultat frå kvalitetsreformundersøkinga 2005. Kronikk i Forskerforum 1/2006.
Ønske om tettere samarbeid med høyskolene Etter hvert mer god forskning ved høyskolene NIFU-STEP-rapporten Interessante faglige allianser For eksempel UiB og teknologimiljøet ved HiB Behov for kompetanseheving ved høyskolene Bedre utnytting av samlet veiledningskapasitet
UiBs regionale samarbeid Erfaringer med Vestnorsk nettverk UiB, UiS og høyskolene fra Agder til Molde Må sees i sammenheng med pågående institusjonelle endringsprosesser Stjernø-utvalget Regionalt nettverkssamarbeid Viktig i seg selv Strategisk betydning som nasjonal modell Et alternativ med vekt på fortsatt differensiering og institusjonelt mangfold
Styrket regionalt samarbeid med HiB, HSF og HSH Innstilling fremlagt for UiB-styret 14. juni Ett års diskusjoner Mer intensivt enn Vestnorsk nettverk Forpliktende samarbeid ikke sammenslåing Drivkraften: Felles regional tilknytning Utdannings- og forskningssamarbeid mellom selvstendige institusjoner Hver institusjon videreutvikler sine særtrekk og fortrinn Institusjonene videreutvikles som statlige institusjoner med faglig uavhengighet og institusjonell autonomi Felles regional tilknytning utgjør en viktig drivkraft for samarbeidet Samarbeidet forankres i fagmiljøene ved de ulike institusjonene Fagmiljøenes oppgave å ta initiativ til samarbeid Institusjonell tilrettelegging av samarbeid
Styrket samarbeid: Kortsiktige tiltak Prioritere samarbeid om forskerutdanning Spesielle UiB-opplegg for kandidater fra høgskolene Spesielle opplegg for kompetanseutvikling blant ansatte på høgskolene Samarbeid om veiledning av PhD-kandidater Stipendiatstillinger knyttet til forskningsprosjekter i nettverket Forskningssamarbeid Identifisere fellesnevnere mellom sterke fagmiljøer Tilrettelegge for prosjektsamarbeid og felles forskningsseminarer Utdanningssamarbeid Anbefalte studieløp på tvers av institusjoner (for eksempel fra lavere grad på en eller flere høgskoler til høyere grad og evt PhD på UiB) Samarbeid om spesielle mastergradsprogrammer Eget nettverksbudsjett I første omgang insentivmidler og støtte til konferanser
Styrket samarbeid: Mer langsiktige perspektiver Utvikle en nettverksorganisasjon Formell samarbeidsavtale basert på en flercampusmodell (universitetscampus og flere høyskolecampuser) Et styre med et sekretariat som koordinerer samarbeidsoppleggene En nettverksbetegnelse som er dekkende og slagkraftig Utvikle felles profilering av samarbeidet, bl.a. med vekt på anbefalte studieløp Utvikle felles plattform for samarbeid med regionale aktører i nærings- og samfunnsliv Åpning for å inkludere flere institusjoner
Mangfold og samarbeid Tre samarbeidsperspektiver Komplementaritet og helhet: Samarbeid mellom ulike fagprofiler kan danne grunnlag for mer helhetlige faglige opplegg Komplementaritet og kvalitet: Samarbeid mellom institusjoner med ulik kompetanse kan danne grunnlag for bedre faglige opplegg Samlet størrelse og konkurranseevne: Samarbeid mellom flere institusjoner gir større miljøer og sterkere strategisk posisjon i konkurransen om studenter, kompetanse og økonomiske ressurser