Opplevde stressorer hos pasienter Nyresykepleierstudent Aud Torsøy Tveite
Som sykepleier berøres jeg av pasienter i HD som utsettes for ulike stressorer, som kjemper for å bli behandlet som hele mennesker og for å leve sine liv så normalt som mulig. Yrkesetiske retningslinjer: Sykepleiere skal understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienter (Norsk sykepleierforbund, 2011 punkt 2.2.). Nyresykepleiere skal...vise respekt for pasientens......opplevelse av å ha en nyresykdom, og hva det innebærer å gjennomgå behandling for denne (Diakonova, 2012 s.6 ). 2
Hvordan kan nyresykepleiere komme i posisjon til å hjelpe pasienter i HD med de helseutfordringer de har. Oppnås bedre resultater når sykepleiere starter hjelpeprosessen med å innta pasientenes perspektiver? Vil kunnskap om stressorer pasienter opplever når de går i HD utvikle nyresykepleieres ferdigheter i å hjelpe? 3
Hvilke stressorer opplever pasienter med terminal nyresvikt i hemodialysebehandling? 4
Søkte på ulike databaser og valgte: 2 systematiske oversikter Bayhakki & Hattakits, 2012; Moulton, 2008 2 studier ved håndsøk, HD > 3 mnd. Al -Arabi, 2006; Hagren et al., 2005 1 studie, oppstart HD Monaro, Stewart & Gullick, 2014 1 studie under/etter HD, initiert av brukerorganisasjoner Schipper & Abma, 2011 5
Tap av personlig frihet. En pasient forteller: Jeg var tidligere alltid en ekstrem sosial og uavhengig person. Nå er livet styrt av tiden det tar å få dialyse. Du må begrense drikke og kan ikke velge hva du skal drikke heller. Du må passe på alt du spiser (Al- Arabi, s. 288). 6
Kroppslige forandringer. En mann uttalte: Kløe hvordan den har vært de siste par år deprimerer meg, det er umulig for deg å forstå. Her en natt holdt jeg på å hoppe ut fra balkongen! Hadde jeg ikke hatt kona hadde jeg hoppet (Hagren et al., 2005). 7
Møtet med dialysens maskiner, mennesker og miljø....som om jeg ikke visste... (Hagren et al., 2005). 8
Pasientens forhold til familie og sosialt nettverk. En pasient erkjenner: Du finner at ekte vennskap og egen familie er det som er viktig for deg. Ekte kjærlighet fra familien (Al- Arabi, s. 288). 9
Tap av personlig frihet. Pasienter ønsker hjelp til mestring, men vil være sjef i egne liv. Varige livsstilsendringer krever kontinuerlige innsikter, krefter og motivasjon som vedlikeholdes Motivasjonen må inneholde elementer av autonomi, tilhørighet og mestring. (Øien & Montgomery, 2015 s. 28-31). 10
Kroppslige forandringer. Pasienter med TN må tåle at kroppen endres. Naturlige sorgreaksjoner kan kompliseres av en sekundær depresjon. (Engedal & Bjørkløf, 2014 s. 82) Sykepleiere som er troverdige, empatiske og aksepterende i forhold til pasientene og deres liv øker sannsynligheten for en vellykket behandling. (Øien & Montgomery, 2015). 11
Møtet med dialysens maskiner, mennesker og miljø. Paternalistiske tankemønstre dominerer fortsatt som sosial praksis i HD avdelinger i Norge. Praksisen blir av sykepleiere rettferdiggjort med det etiske prinsippet om velgjørenhet (Aasen, 2013 s.78). Fysisk og psykisk stress i forbindelse med nyretransplantasjon forårsaket lærevansker hos pasienter i tidlig postoperativ fase (Urstad, Wahl, Andersen, Øyen & Fagermoen, 2012, s 635). 12
Pasientens forhold til familie og sosialt nettverk. Tilhørighet er like viktig for pasientenes partner som for pasientene selv, dersom varige endringer i livsstil skal oppnås. Kjærlighet, hengivenhet og gode samtaler gir pasienten tro på at de kan takle stresset de opplever. Pasienter kan finne støtte i hverandre, gjennom brukerorganisasjoner. 13
Konklusjon: Terminal nyresvikt er en unik kronisk sykdom fordi pasienter opplever stressorer både i forhold til nyresvikten og i forhold til behandlingen. De opplever betydelige stressorer som påvirker dem fysisk, psykisk og sosialt. 14
Konklusjon fortsetter: Pasientene ønsker hjelp til å mestre stressorene, men vil bli behandlet som hele mennesker og fortsette å være sjef i egne liv. Sykepleiere som møter pasientenes ønsker om hjelp må ta hensyn til dette, og tilpasse sykepleietiltak til pasientenes livssituasjon. 15
Kidney Failure, Chronic; Renal Dialysis; Stress, Psychological; Adaption, Psychological. 16
Litteraturliste: Aasen, E., M. (2013). Fra paternalisme til pasientmedvirkning. Eldre pasienter som blir behandlet med hemodialyse, deres nære pårørende og sykepleiere:et diskursivt perspektiv på erfaringer med pasientmedvirkning i dialyseavdelinger. Bergen: Universitetet i Bergen. Al- Arabi, S. (2006). Quality of Life: Subjektive Descriptions of Challenges to Patients With End Stage Renal Disease. Neprology Nursing Journal 33 (3), 285-292. Allen, D., Wainwright, M. & Hutchinson, T. (2011) Non-compliance as illness management: Hemodialysi patients description of adversarial patient - clinician interactions. Social Science and Medicine 73(2011) 129-134 Bayhakki, & Hattakit, U. (2012). Lived Experiences of Patients On Hemodialysis: A Meta- Synthesis. Nephrology Nursing Journal 39 (4), 295-304. Diakonova (2012). Studieplan Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Vedtatt av Styremøte 28.8.2012/ Rev. Juni 2014. Hentet 31.oktober 2015 fra http://www.diakonova.no/ Eide, H. & Eide T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Eidemak, I., Elung-Jensen, T. & Rix, M. (2011). Dialyse (3. utg.). København: FADLs Forlag. Engedal, K. & Bjørkløf, G. H. (2014). Depresjon hos eldre. (1. utg.). Stavanger: Hertervig Forlag. Hagren, B., Pettersen I-M., Severinsson, E., Lutzen, K. & Clyne, N. (2005). Maintenance haemodialysis: patients experiences of their life situation. Journal of Clinical nursing, 14(3), 294-300. Hartmann, A., Jenssen, T., Julsrud, J. & Strøm, E. H. (2014). Nyremedisin- en praktisk veileder (3 utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Heiwe, S., Clyne, N. & Dalhlgren, M., A.(2003). Living with chronic renal failure: patients experiences of their physical and functional capacity. Physiotherapy Research International, 8 (4), 167-177. 17
Logan, S.M., Pelletier-Hibbert M. & Hodgins, M., (2006). Stressors and coping of in- hospital heamodialysis patients aged 65 years and over. Journal of Advanced Nursing 56(4), 382-391. doi: 10.111/j.1365-2648.2006.04015.x Lærings og mestringssenteret, Helse Sør-Øst. (2012). Ringen om mestring. Hentet 6. november 2015 fra: www.sshf.no/pasient/læring-og-mestring/ringen Mok, E. & Tam, B. T. (2001). Stressors and coping methods among chronic haemodialysispatients in Hong Kong. Journal of Clinical nursing 2001; 10: 503-511 Monaro, S., Stewart, G. & Gullick, J. (2014). A lost life : coming to terms with haemodialysis. Journal of Clinical Nursing, 23, 3262-3273, doi:10.1111/jocn.12577 Moulten, A. (2008). Chronic kidney disease: The diagnosis of a unique chronic disease. The CANNT Journal, 18(1), 34-38. Norsk Nyremedisinsk Forening. (2014). Norwegian Renal Registry 2014. Hentet 10. november fra http://www.nephro.no/nnr/aarsm2014.pdf Norsk sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Polaschek, N. (2002). Living on dialysis: concerns of clients in a renal setting. Journal of Advanced Nursing, 41 (1), 44-52. Schipper, K. & Abma T. A. (2011). Coping, family and mastery: top priorities for social science by patients with chronic kidney disease. Nephrol. Dial. Transplant. 26 (10) 3189-3195. doi: 10.1093/ndt/gfq833. Store norske leksikon.(2012, 10. februar). Stress. Hentet 5. oktober 2015 fra https://snl.no/stress. Thornquist, E. (2012). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag (5. utg.) Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Urstad K. H., Wahl, A. K., Andersen, M. H., Øyen, O. & Fagermoen, M. S. (2012). Renal recipients educational experiences in early post -operative phase - a quality study. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2012; 26 635-642. doi:10.1111/j.1471-6712.2012.00972.x Øien, C. M. & Montgomery, H. (2015). Relasjonens betydning i lange behandlingsforløp. Dialasen 2015; 4 28-31. 18