KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?



Like dokumenter
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Teknologi og teknologibruk angår deg

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment.

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Resirkulering i marin akvakultur

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Status og utfordringer rognkjeks

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

The global leader in aquaculture technology

KrFs næringspolitikk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Resirkulering av vann i oppdrett

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Ny storsatsing på lakseoppdrett i Island en ny konkurrent? Gunnar Steinn Gunnarsson

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

ET HAV AV MULIGHETER

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

1 million tonn laks, - og hva så?

Marin arealforvaltning og akvakultur

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Årsaker til pustebesvær

Ballangen Sjøfarm AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Miljøvennlig og kostnadseffektiv slamhåndtering - gjennom et helt spesielt filter

Din foretrukne partner for utvikling av innovative teknologier for havnæringene. Jon O. Hellevang GCE Ocean Technology

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Landbaserte matfiskanlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Rene avløp. Løsninger for gulvplane sluk.

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Fakta om fiskeri og havbruk

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Verdiskaping i sjømatnæringen

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

KONSEPTBESKRIVELSE LANDBASERT OPPDRETT AV LAKS I ANDØY

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Pressekonferanse Aqua Nor - Trondheim

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Dyrking av tare i IMTA

Transkript:

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no 1

HOVEDTEMA Hva er SIFT? Hvordan virker SIFT? Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser kan SIFT ha for norsk oppdrettsnæring og for globalt oppdrett? 2

HVA ER SIFT? og Hvordan virker SIFT? Sammensying av to teknologier: Shallow Raceway System (SRS) og Recirculation Aquaculture System (RAS) 3

Prinsipptegning av SRS-teknologien 4

Moderne recirculating aquaculture systems (RAS) kan bedre fiskevelferd og gi en vekstspurt sammenlignet med et konvensjonelt gjennomstrømningsanlegg (Illustration: Oddvar Dahl, Nofima) 5

6

SIFT hos SEAFARM (NL) - PRINSIPPSKISSE 7

SIFT HOS SEAFARM REOLER I 8 ETASJER 8

RAS hos SEAFARM - BIOFILTER 9

SIFT hos SEAFARM Skruesklie og sorteringsbord for internstransport og sortering 10

Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? 1. RESSURSBESPARENDE TEKNOLOGI Tankene organiseres i reoler Størrelse industribygg 20% sml konvensjonell løsning Behov for landareal 20% Kompakt anlegg gir mye kortere rørgater Langt mer kompakte installasjoner for ferskvann, belysning, nødoksygen, sensorer, fôringsanlegg, stabilt inneklima Korte avstander, forenklet interntransport av fisk 11

ALT-I-PLASTIKK - vedlikeholdsfritt Reoler i 5 ETASJER 12

Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? 2. Forenkler drift og rutiner Flytefôr serveres med strømmen og gir lavt fôrspill Optimal strømhastighet for hver art og størrelse Optimal belysning for fisken (døgnrytme-fargevalg-intensitet) Lett inspeksjon & automatisk sikkerhet (set-punkt i utløp) Tiltak mot vannstopp (kritisk faktor krever forbedring) Selvrensing av rennene - uten forstyrrelser Kort oppholdstid for vannet gir lave bakterieverdier 13

Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? 3. Garantert dyrevelferd & velferd for personell Kontroll av vannkvalitet i utløp av renne via settverdi Automatisk og rask justering av inntaksvann Høye - men optimale - fisketettheter Lett fødetilgang og optimale verdier for illuminasjon Lavt støynivå, få forstyrrelser og gunstig strømbilde Automatiserte driftsrutiner letter hverdagen Stadig færre arbeidskrevende oppgaver Rom for innovative forbedringer fra personell Bekvem arbeidstid BEREKRAFTIG og god AKVATEKNOLOGI lønn - 20.-21. 14

Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? 4. Lav miljø- og karbonbelastning med SIFT 60% mindre nitrater 40% mindre fosfater 80-90 % mindre organisk materiale i avløp enn ved gjennomstrømning SIFT er lettere å tilpasse til nye standarder Kan installeres i sluttmarkedet mindre CO 2 Rømningsikkert Står fritt i valg av art Lettere å få parasitt-fritt og sykdomsfritt 15

Hvilke fordeler har SIFT i kommersielt oppdrett? 5. Fleksible lokaliseringskriterier for SIFT Lavt vannbehov kan plasseres langt fra kysten Høy verdiskaping per m 2 kan plasseres nær viktige sjømatmarkeder 100 ganger høyere verdiskaping per m 2 enn for landbruk kan overta lavproduktiv landbruksjord ved kysten og nær ferskvannskilder Kan legges nær varmtvannskilder (f.eks. ved varmekraftverk ved spillvarmekilder) 16

OPPSUMMERING: PÅSTÅTTE FORDELER MED SIFT-TEKNOLOGIEN Reduserer arealbruken Sparer på vannet Tillater høye fisketettheter Fleksibelt valg av oppdrettsart Høy fôrutnytting Mer effektive driftsrutiner Mindre behov for arbeidskraft Bedre dyrevelferd 17

SIFT - FRA WEANING TIL MATFISK Yngelanlegg for tunge 4 ETASJER 18

Konsekvenser for norsk oppdrettsnæring 1. Et mangfold av arter i SIFT Ferskvannsfasen for atlantisk laks* til >100 g Ferskvannsfasen for regnbueørret til >100 g Hele produksjonslinjen for røye* Hele produksjonslinjen for kveite* Hele produksjonslinjen for piggvar* Hele produksjonslinjen for torsk* Hele produksjonslinjen for flekksteinbit* Introduserte høyprisarter (bl.a. tunge* og stør) *: testet helt eller delvis i SRS 19

Konsekvenser for norsk oppdrettsnæring 2. Næringsklynger basert på SIFT ved norske fjorder KAN GI KRAFTIG VEKST I VERDISKAPING I DISTRIKTS-NORGE 20

Hvilke økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser kan SIFT ha for globalt oppdrett? Krever mye mindre areal og langt mindre ressursforbruk enn med dagens teknologi SIFT gjør oppdrett klimauavhengig tropefisk i Finnmark flekksteinbit i Kuwait SIFT gjør det mulig å produsere sjømat like ved store sjømatmarket (sparer transport superfersk et knippe ettertraktete arter) Norge kan bli en hovedaktør i globalt oppdrett med SIFT - ved å bli teknologileverandør og bedriftseier 21

GLOBALT HAVBRUK UTEN SIFT: Verdens største piggvaranlegg Produksjonskapasitet: 7000 tonn 22

Konstruktøren av 7000-tonns-anlegget titter på SIFT-løsningen for sjøtunge Er tiden inne for norsk oppdrett å gjøre det samme? 23

KAN VI BRUKE MODELLEN FRA KYLLINGPRODUKSJONEN? SIFT ER DESIGNET FOR INDUSTRIELL SJØMATPRODUKSJON IDAG ER DET HØYPRISARTER SOM PRODUSERES I NESTE FASE KAN EN SE FOR SEG MASSIV PRODUKSJON AV ØKONOMISKE ARTER SJØMAT ETTER «KYLLINGMODELLEN»! - MEN DYREVELFERD KAN IVARETAES LANGT BEDRE 24

REVOLUSJONEN HAR STARTET! 25