Fakta om fiskeri og havbruk

Transkript

1 N O R G E Fakta om fiskeri og havbruk

2

3 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30

4 Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Norsk fiskeri- og havbruksnæring leverer i dag sjømat til forbrukere i over 150 land verden rundt. Dette er sunn mat produsert i et rent havmiljø. Fiskeri- og havbruksnæringa er en av Norges fremste eksportnæringer og betyr mye for bosetting og aktivitet langs vår lange kyst. Den gir arbeidsplasser i fisket, oppdrett, fiskeindustri og skaper betydelige ringvirkninger for næringslivet ellers og innen forskning og utvikling. Norge rår over et av verdens mest produktive havområder, og vi har gode forutsetninger for å drive miljøvennlig havbruk. Det er mulig å øke produksjonen innen havbruk betydelig og med mange flere arter enn nå. Norge legger stor vekt på å få større kunnskap om fiskeressursene, havmiljøet og om hvordan samspillet mellom artene fungerer. Samtidig føres en omfattende kontroll med fisket for å sikre en bærekraftig forvaltning. Norsk sjømat skal ha tillit hos kundene, og det blir derfor satt fokus på mattrygghet i hele produksjonskjeden. Nivåene av fremmedstoff dokumenteres og forbrukerne skal kunne vite med sikkerhet at norsk sjømat er trygg og sunn. 2

5 Norsk konsum av sjømat per person, produktvekt kg * Kjøpt 17,9 17,8 17,6 17,9 Fisket selv 1,9 1,3 1,1 1,1 Gave 0,6 0,6 0,5 0,3 Totalt hjemmekonsum 20,3 19,7 19,2 19,3 Storhusholdning/horeca** 3,7 3,5 3,6 3,6 Totalt konsum 24,0 23,2 22,8 22,9 * foreløpige tall ** hotell, restaurant og storhusholdning Kilde: GfK-Norge/Sissel Flesland Markedsinformasjoner AS, Eksportutvalget for fisk AS Norsk husholdningskonsum kjøpt per person, produktvekt kg Fiskeslag Torsk 2,80 2,62 2,64 2,73 2,46 2,59 2,71 Reker 1,85 2,00 1,89 2,13 2,23 2,20 2,00 Laks 1,31 1,76 1,67 1,71 1,79 1,93 1,88 Sei 1,48 1,41 1,18 1,30 1,50 1,23 1,39 Sild 1,25 1,32 1,14 1,18 1,19 1,11 1,10 Makrell 1,04 1,04 1,02 1,10 1,09 1,14 1,06 Ørret 0,44 0,75 0,76 0,71 0,71 0,68 0,70 Kilde: GfK-Norge/Eksportutvalget for fisk AS 3

6 Sjømatproduksjon 2005 tonn Fangst Oppdrett Totalt Verden Norge Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS Sjømateksport 2005 tonn, 1000 USD Mengde Verdi Verden Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Største fiskerinasjoner, fangst og oppdrett 2005 mill tonn Land Mengde Kina 60,6 Peru 9,4 Indonesia 6,5 India 6,3 Chile 5,5 Japan 5,4 USA 5,4 Filippinene 4,1 Thailand 3,7 Vietnam 3,4 Russland 3,4 Norge 3,2 Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS 4

7 Største eksportnasjoner av sjømat 2005 mill USD Kina Norge Thailand USA Danmark Canada Chile Nederland Vietnam Spania Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norsk eksport av sjømat mrd NOK Oppdrett Fangst Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 5

8 Viktigste eksportmarkeder for norsk sjømat NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Danmark Russland Storbritannia Japan Portugal Polen Sverige Spania Italia Tyskland Nederland Kina Brasil Ukraina USA Finland Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 6

9 Fiskeri- og havbruksnæringens andel av norsk eksport 2006 Sjømatprodukter 5 % Jern og stål 1,3 % Metaller unntatt jern og stål 6,7 % Andre 19 % Olje og gass 68 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 7

10 Fiske og fangst Fiske og fangst har alltid vært grunnlaget for arbeid og bosetting langs kysten. Fiskeren er langt mer effektiv i dag enn bare for noen få tiår siden. Teknologiske hjelpemidler og forbedrede fangstredskaper og fartøyer gjør at dagens fiskere tar langt større kvanta per fisker. Strenge reguleringer med faste kvoter og kontrollregimer er derfor nødvendig for å ha et bærekraftig uttak som også sikrer at fremtidige generasjoner kan høste av havets rikdommer. Utviklingen har gått i retning av færre og mer effektive fiskebåter. Samtidig har Norge en sammensatt fiskeflåte både med hensyn til størrelse og type fiskeredskap. Det gjelder havfiskefartøyer og et stort antall større og mindre kystfiskefartøyer. Fra fisken fanges i havet til den når forbrukerne verden over, blir det lagt vekt på å tenke kvalitet og marked. Bærekraftig ressursforvaltning er grunnleggende for norsk fiskeri- og fangstpolitikk. Samtidig skal fiskeriene være med å sikre bosettingen og skape ny aktivitet langs kysten. 8

11 Antall fiskere År Hovedyrke Biyrke Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet per 27. april 2007 Helårsdrevne fiskefartøy i 2006 fylkesvis, lengdegrupper Fylke 8-9,9 m 10-14,9 m 15-20,9 m 21-27,9 m 28 m og over Totalt Finnmark Troms Nordland Nord- og Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Andre fylker Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet 9

12 Registrerte fiskere 2006 fylkesvis Fylke Alle Hovedyrke Biyrke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Oslo Østfold Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet 10

13 Registrerte fartøy fylkesvis Fylke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Oslo Østfold Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet 11

14 Norges økonomiske sone Grønland Svalbard Fiskevernsone «Smutthullet» «Gråsonen» Island Fiskerisone Jan Mayen «Smutthavet» Norges økonomiske sone Norge Finland Russland Sverige Estland Danmark Latvia Litauen Storbritannia Tyskland Polen Hviterussland «Smutthullet» og «Smutthavet» er internasjonale farvann. «Gråsonen» dekkes av en midlertidig avtale mellom Russland og Norge. 12

15 Fangst fra norske fartøy rund vekt tonn Fiskeslag Sild Brisling Makrell Lodde Kolmule Øyepål/tobis Hestemakrell Torsk Sei Hyse Brosme Lange/blålange Uer Blåkveite Reker Skjell Tang og tare Annet Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per 29/

16 Fangst fra norske fartøy NOK Fiskeslag Sild Brisling Makrell Lodde Kolmule Øyepål/tobis Hestemakrell Torsk Sei Hyse Brosme Lange/blålange Uer Blåkveite Reker Skjell Tang og tare Annet Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per 29/

17 Hvitfisk Fangst av hvitfisk i Nord-Atlanteren tonn 3500 Torsk Hyse Sei Uer Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norsk eksport av hvitfisk NOK, tonn Fiskeslag Verdi Mengde Brosme Hyse Sei Torsk Uer Andre Total Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 15

18 Fangst av torsk i Nord-Atlanteren tonn Norge Island Russland EU Nord-Amerika Andre Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for torsk NOK, tonn Land Verdi Mengde Portugal Italia Storbritannia Frankrike Danmark Brasil Spania Sverige Kina Hellas Nederland USA Belgia Tyskland Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 16

19 Pelagisk fisk Norsk eksport av pelagisk fisk NOK, tonn Fiskeslag Verdi Mengde Sild Makrell Lodde Hestemakrell Kolmule Tunfisk 39 1 Ansjos Annen pelagisk uten tunfisk Totalt Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Fangst av sild fra norske fartøy rund vekt tonn Kilde: Fiskeridirektoratet Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt til Fiskeridirektoratet per

20 Norges viktigste eksportmarkeder for sild NOK, tonn Land Verdi Mengde Russland Ukraina Polen Danmark Nederland Tyskland Sverige Hviterussland Litauen Storbritannia Japan Egypt Finland Latvia Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Fangst av makrell fra norske fartøy rund vekt tonn Kilde: Fiskeridirektoratet Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt til Fiskeridirektoratet per

21 Norges viktigste eksportmarkeder for makrell NOK, tonn Land Verdi Mengde Japan Kina Russland Storbritannia Ukraina Tyrkia Sør-Korea Polen USA Hviterussland Israel Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 19

22 Reker Fangst av reker fra norske fiskefartøy rund vekt 1000 tonn Kilde: Fiskeridirektoratet Statistikken er basert på landings- og sluttseddeldata innsendt fra fiskesalgslagene til Fiskeridirektoratet per 29/ Norges viktigste eksportmarkeder for reker NOK, tonn Land Verdi Mengde Sverige Storbritannia Island Danmark Finland Frankrike Singapore Spania Sveits Japan Italia Tyskland USA Russland Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 20

23 Sjøpattedyr Norsk selfangst År Klappmyss (Vestisen) Grønlandssel (Vestisen) Grønlandssel (Østisen) Kilde: Fiskeridirektoratet Norsk fangst av kystsel Norsk fangst av vågehval År Steinkobbe Havert Kilde: Fiskeridirektoratet År Fartøy Antall hval Kilde: Fiskeridirektoratet 21

24 Havbruk Norsk havbruksnæring er en moderne, internasjonalt konkurransedyktig næring som produserer høyverdig mat på en effektiv måte. Verdimessig utgjør produktene fra havbruket nær halvparten av den samlede norske fiskeeksporten. Laks og ørret er de dominerende oppdrettsartene, men det foregår et omfattende utviklingsarbeid med sikte på oppdrett av flere nye arter som torsk, kveite, steinbit og skjell. For å drive med oppdrett av fisk og skalldyr i Norge kreves det tillatelse fra myndighetene. Miljøhensyn og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd har høy prioritet både i næring og forvaltning, og vil være en viktig forutsetning for havbruksnæringens konkurranseevne. 22

25 Tallet på oppdrettstillatelser for laks og ørret 1995 og 2006 fylkesvis Fylke Settefisk Matfisk Stamfisk FoU Settefisk Matfisk Stamfisk FoU Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Øvrige fylker Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet Tallet på oppdrettstillatelser for andre arter* 1995 og 2006 fylkesvis Fylke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder 8 6 Aust-Agder 2 6 Øvrige fylker Totalt * Andre arter enn laks og ørret Kilde: Fiskeridirektoratet 23

26 Tallet på oppdrettstillatelser for andre arter* 1995 og 2006 fordelt på art Art Hyse 0 14 Kveite Lysing 0 9 Marin* Piggvar 3 28 Røye Steinbit 0 21 Torsk Ål Andre arter 8 90 Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet I tabelloppsettet på art telles oppdrettstillatelsene flere ganger, og gir derfor et høyere antall enn sum oppdrettstillatelser i tabellen «Totalt antall oppdrettstillatelser fordelt på fylker». * En del tillatelser omfatter flere arter Tallet på oppdrettstillatelser for skalldyr 1995 og 2006 fylkesvis Fylke Finnmark 3 28 Troms 6 35 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 8 75 Hordaland Rogaland Vest-Agder 1 15 Aust-Agder 4 26 Øvrige fylker Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet 24

27 Tallet på oppdrettstillatelser for skalldyr fordelt på art Art Blåskjell Hummer Kamskjell Kråkeboller Østers Andre arter Totalt Kilde: Fiskeridirektoratet En del tillatelser omfatter flere arter. I tabelloppsettet på art telles tillatelsene flere ganger, og gir derfor et høyere antall enn sum tillatelser i tabellen «Totalt antall tillatelser fordelt på fylker». Salg av norsk oppdrettslaks rund vekt 1000 tonn * * Foreløpige tall per juni 2007 Kilde: Fiskeridirektoratet 25

28 Norsk eksport av oppdrettslaks tonn År Mengde Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettslaks NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Danmark Polen Storbritannia Russland Spania Tyskland Sverige Japan Nederland Italia Finland USA Hong Kong Ukraina Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 26

29 Salg av norsk oppdrettet regnbueørret tonn * * Foreløpige tall per juni 2007 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet Norsk eksport av oppdrettet regnbueørret tonn År Mengde Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 27

30 Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettet regnbueørret NOK, tonn Land Verdi Mengde Russland Japan Ukraina Kina Thailand Hong Kong Hviterussland Polen Taiwan Finland Danmark Israel Storbritannia Estland Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Salg av norsk oppdrettstorsk tonn * * Foreløpige tall per juni 2007 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet 28

31 Norsk eksport av oppdrettstorsk NOK, tonn År Mengde Verdi Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettstorsk NOK, tonn Land Verdi Mengde Frankrike Nederland Danmark Spania Belgia Storbritania Sverige Tyskland Portugal Italia Sveits Romania Israel Litauen Total Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eksportutvalget for fisk AS 29

32 Forskning og innovasjon Norge er internasjonalt ledende på forvaltningsrettet forskning. Denne forskningen er et viktig grunnlag når kvotene for de ulike fiskeslag skal fastsettes og i spørsmål knyttet til mattrygghet og ernæring. Også den næringsrettede forskningen innen fiskeri- og havbrukssektoren ligger på et høyt nivå internasjonalt. Det kreves stadig mer kompetanse innen marin sektor. Økt kompetanse bidrar til bedret konkurranseevne og nye arbeidsplasser i eksisterende og ny industri. Det er store muligheter knyttet til bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og hittil ikke utnyttede marine ressurser. Den norske satsningen på marin næringsutvikling gjennom forskning og utdanning er langsiktig. Årlig settes det av over en milliard kroner i statsbudsjettet til marin forskning. Gjennom det nye marine innovasjonsprogrammet er målet at norske bedrifter i ennå større grad skal kunne tilby den sjømaten markedene ønsker. 30

33 Forskningsfartøy fra Havforskningsinstituttet 2006 Fartøy Toktdøgn «G.O. Sars» 312 «Johan Hjort» 303 «Håkon Mosby» 314 «G.M.Dannevig» 178 «Hans Brattstrøm» 200 «Dr. Fridtjof Nansen» 324 Leiefartøy 828 Totalt Kilde: Havforskningsinstituttet Totale utgifter til marin FoU etter sektor og hovedfinansieringskilde i 2005 mill NOK og prosent Finansiering Universitets- Institutt Nærings- Totalt Prosent og høgskole sektoren livet * sektoren Offentlig finansiert 392,2 856,6 14, ,6 71 Privat finansiert 38,6 247,3 218,8 504,7 29 Marin FoU 430, ,9 233, ,3 100 * Pga lav svarprosent for kartleggingene i næringslivet, kan tallmaterialet være noe underestimert. Kilde: NIFU STEP 31

34 Utgifter til marin FoU i 2005 etter område mill NOK og prosent Marine FoU områder Utgifter Prosentandel Grunnleggende marin biologi 123,1 7 Marin biologisk mangfold 151,6 9 Oseanografi, klimaforskning, økologi, miljøtoksikologi, miljøgifter og eutrofiering 280,5 16 Teknologi for overvåking og estimering av bestander for marine ressurser 72 4 Matematiske og numeriske modeller for marin forskning 146,2 8 Bioøkonomi, bioøkonomiske modeller 15,5 1 Akvakultur, kombinasjon av fangst og havbruk 472,9 27 Marin- og maritim teknologi knyttet til fangst og høsting, akvakultur og integrerte transportløsninger 104,2 6 Marin bioteknologi 150,9 9 Næringsmiddel og annen foredlingsindustri basert på marine ressurser (foredling, prosessteknikk, hygiene, logistikk, kvalitetsstyring og ernæring) 147,9 8 Marked, organisasjon, rammebetingelser, samfunn, politikk og kystsoneforvaltning 103,5 6 Totalt 1 768,3 100 Kilde: NIFU STEP 32

35 Design/illustrasjon: Trykk: M. Seyfarth Trykkeri A/S

36 Fiskeri- og kystdepartementet Grubbegata 1 Postboks 8118 Dep. NO-0032 Oslo Tlf Faks postmottak@fkd.dep.no L-0529 B Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes servicesenter: publikasjonsbestilling@dss.dep.no