KONSEPTBESKRIVELSE LANDBASERT OPPDRETT AV LAKS I ANDØY

Transkript

1 VEDLEGG KONSEPTBESKRIVELSE LANDBASERT OPPDRETT AV LAKS I ANDØY Roy B. Pettersen Andfjord AS

2 1 INTRODUKSJON Andfjord AS er et selskap som har utviklet et patenterbart og nyvinnende system for lakseoppdrett på land med bruk av kjent teknologi. Gründerne har utviklet konseptet til Andfjord sammen med en rekke andre ressurspersoner innenfor fiskeri/oppdrettsbransjen. Systemets fremste fortrinn er at de landbaserte «merdene» fylles med sjøvann fra 170 meters dybde som gjør at sjøvannet som laksen blir oppdrettet i er lusefritt, næringsrikt, oksygenrikt og holder den rette temperatur for optimale vekstvilkår Andfjord har sikret tomtearal for bygging av anlegg for tonn laks Ferdig anlegg vil ha ei sysselsetning på ansatte 2 LOKALISERING PÅ KVALNES I ANDØY Det viktigste fortrinnet for lokalisering i Andøy er tilgang på temperert sjøvann om vinteren der landlokaliteten har kort avstand for tilgang. Lokaliseringen ligger dessuten nært opp til annen virksomhet som vil kunne gi viktige synergier. Figur 1: Lokalitet Kvalnes, Andøya

3 3 BEGRUNNELSE FOR SATSINGEN PÅ LANDBASERT LAKSEPRODUKSJON Grundige forundersøkelser har vist at det foreligger optimale forhold for å drive landbasert oppdrett på lokaliteten: Optimaliserte betingelser for vekst og trivsel for oppdrettsfisken (6-8 grader vintertemperatur, forutsigbar vannkvalitet, styrt strømhastighet, etc.) Garantert rømningssikkert Garantert uten lakselus, brennmanet, brunalger pga. vanninntak > 170 m Minimale belastningsproblemer pga. ubetydelig fysisk påvirkning fra bølger, strøm, vind etc. Reduserte krav til anleggets utforming, sertifisering og tilsyn Styrt uttak av forspill og ekskrementer og utnyttelse jordforbedring og spillvann for algeproduksjon. Grønn profil Stabil salinitet på promille, ingen osmotisk stress Effektive drifts- og logistikkløsninger for sortering, fiskeflytting, fôring, fiskeovervåking, oksygenering, miljøstyring, lyspåvirkning og brønnbåtlevering Andfjord trenger ikke kostbare fôrings- og servicefartøy, Grundig dokumentasjon av sjølokaliteten over en periode på 15 år er foretatt. Figur 2: Det er gjennomført en rekke lokalitetsundersøkelser som dokumenterer egnethet mht strøm, temperatur mm.

4 4 GRÜNDER, STYRET OG FAG-/PLANTEAM 5 ANDFJORDKONSEPTET Selskapet har utarbeidet et nytt konsept basert på lengdestrøms-basseng: ARS Andøy Rayceway system. Løsningen går i grove trekk ut på å bygge oppdrettsenhetene ned på nivå med havoverflata der en gjennom systematisert pumpedrift med lavest mulig løftehøyde driver sjøvannsstrøm som gir god sjøvannsutskifting og tilstrekkelig selvrensing. Andfjord AS har innledet et samarbeid med SINTEF Ocean AS for kvalitetssikring og dokumentasjon av konseptet. Detaljer rundt hvordan systemet er «skrudd sammen», vil ikke kunne offentliggjøres men kan ved signering av konfidensialitetserklæring fra saksbehandleres side bli redegjort for. 5.1 Størrelse og vannvolum i oppdrettsbassengene Oppdrettsbassengene består av 14 enheter hver på et vannvolum på m2, med bredde på 30 m, lengde 40 m og en snittdybde på 17,5 m. Størrelsesmessig kan således oppdrettsenhetene sammenlignes med hva som er normalt for oppdrettsnøter i sjø, bortsett fra at den del av de større merdenhetene er noe dypere. Totalt vil altså summen av oppdrettsvolum det søkes konsesjon for være 294 tusen kbm. 5.2 Vanngjennomstrømning Hvert basseng vil bli tilført tusen liter per sekund nytt sjøvann med vannhastighet som vil ligge på 3,3-4 cm/sec i gjennomsnitt, og en bunnstrøm som periodevis vil ligge på 6-7 cm/sec. Dette vil sammen med skråstilt bunn og en spesialutviklet pumpeanretning, sikre god sjølrensing. Vannet i bassengene vil skiftes ut gjennomsnittlig i underkant av hver halvtime.

5 5.3 Materialvalg og utforming av oppdrettsbassengen Materialvalg for oppdrettsenheten er sjøvannsbestandig betong med overflatebehandling godkjent for intensivt oppdrett. Hvert kar vil være tilknyttet et eget utviklet oppdrettsmagasin der jevn vannstrøm og hydraulikk sikres av forutsigbar løftehøyde av spesialdesignete pumper. I enden av hvert basseng er det anrettet avløp for fôrrester og ekskrementer i tillegg til et automatisert opptakssystem for dødfisk. Kamera som kombinerer måling av bl.a. oksygen vil monteres i hver enhet. Mekanisk og automatisert reingjøring med roterende sug vil bli montert for å holde vegger og bunn rein for diatomeer og ekskrement-/fôrrester. Dette rense- /rengjøringssystemet vil også bidra til av dødfisk vil bli ledet til opptaksanretningen i enden av bassengene. 5.4 Inntaksledninger Inntaksvann hentes vinterstid på 170 m dyp gjennom ei 2,5 m inntaksledning og tilsvarende på sommeren(mai/juni-oktober) på 25 m dyp. På denne måten kommer vi under nivå for å risikere påslag av lakselus. Dette ansees som et av de viktigste sikkerhetstiltak for å forebygge mot et av næringens aller største utfordringer for tiden. Figur 3: Perspektivskisse over anlegg med funksjoner.

6 6 GRØNT «FOTAVTRYKK», BÆREKRAFT OG SIRKULÆR ØKONOMI Som en viktig del av konseptet er det under utvikling et samarbeid med andre selskap som skal kunne nyte godt av avløpsvann og restråstoff fra oppdrettsproduksjonen. Det er således inngått intensjonsavtaler med Arctic Seaweed, Daniel Aluwini for utnyttelse av spillvann til havsalat-/algeproduksjon og Andøytorv AS for bruk av restråstoff til jordforbedring. Som ledd i dette planlegges bygging av et biogassanlegg der også andre selskap inviteres med. Planene resulterer i at Andfjord i løpet av en 5-årsperiode skal kunne redusere organisk utslipp i sjø til et minimum. Andøytorv AS Bærekraftig jordforbedring Arctic Seaweed Havsalat Andfjord AS Matfisk laks Figur 4: Kretsløpet med synergi mellom ulike produksjonsformer som vil gi positiv CO2-effekt 7 KONSEPTVURDERING Selskapet har gjort grundige vurderinger av konsept og vurdert ulike løsninger av ulike teknologi både i norsk og utenlandsk fiskeoppdrett. Valg av en gjennomstrømningsløsning er gjort ut fra lokalitetens fortrinn med tilgang på temperert vintervann, stor tilgjengelig plass på land og ei løsning som gir minst mulig energiforbruk ved mekanisk flytting av vann. 7.1 Gjennomstrømningsbasseng kontra resirkuleringsanlegg (RAS) Så langt har en kommet fram til at tiden ikke er helt moden for å benytte RAS-teknologien på reint sjøvann. Selskapet ser ikke bort fra at dette vil aktualiseres når erfaringsgrunnlaget er bedre og risiko mht. resirkulering av marin mikroflora og virus er tilstrekkelig utprøvd og videreutviklet.

7 7.2 Firkantede basseng kontra runde karløsninger. Selskapet har alternativt vurdert ulike bassengstørrelser og løsninger med firkantede kontra runde oppdrettskar både gjennom erfaringsgrunnlag, kontakt med ulike leverandører og gjennom vurderinger gjort i samråd med Sintef Osean. Figur 4: Skissetegning av oppdrettsbassengene Selskapet har gjort undersøkelser og beregninger som dokumenterer at ei spesialutviklet raceway bassengløsning(ars) ut fra gitte forutsetninger er å foretrekke. Hovedbegrunnelsen for dette valget er at løsningen gir god vanngjennomstrømning og selvrensing kombinert med bedre tomteutnyttelse, lavere investeringskostnader, mer rasjonelle driftsopplegg og gode trivsels- og vekstbetingelser for fisken. En vesentlig faktor i dette er at energiforbruk i ARS er relativt lavt sammenlignet med andre utprøvde gjennomstrømningsløsninger. Detaljvurderinger gjøres fortsatt der det er aktuelt å videreføre samarbeidet med FoU-miljø for å dokumentere/kvalitetssikre/optimalisere konseptet ytterligere. Sortland/Dverberg den Roy Pettersen