Modul nr Bærekraft i oppdrett

Transkript

1 Modul nr Bærekraft i oppdrett Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms

2 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 2 Kort om denne modulen Modulen skal lære elvene en grunnlegende innføring i beregning og oppbygging av et oppdrettsanlegg. Elevene skal forstå hvilke krefter det er som påvirker et anlegg i sjø. De skal også ha forstått hvilke kriterier som ligger til grunn for hvor stort et anlegg, ut fra den produksjon som er planlagt. Praktisk informasjon Elevene møter presis i Newtonrommet i henhold til aktivitetsplan. Det er en del beregninger i de ulike aktivitetene så det er greit at elevene har med kalkulator. Oppgavene krever forkunnskaper i å regne volum av sylindre og kjegler. Modulplan Forarbeid i skolen 1-2 skoletimer. Informasjonsfilmer på nettet kan nyttes som generell informasjon. Elevene skal skaffe seg oversikt over oppdrettsnæringen i hjemkommunen. De skal gjøre seg kjent med terminologi og begreper som er knyttet til modulen. Disse fins som vedlegg i filarkivet. I Newton-rommet : Introduksjon. Starte med en kort introduksjonsfilm og visualisering av et oppdrettsanlegg i full størrelse. Bruke mentometer til å plassere et anlegg i ut fra fire-fem alternativ på kart : Elevene deles parvis og gjør utregning for å bestemme størrelse basert på gitte kriterier. Dette arbeidet skal munne ut i valg av anleggsstørrelse. Ha klar ekstraoppgaver hvis nødvendig : Nå går eleven over i grupper på fire. Resultatene fra forrige økt vurderes, og gruppa velger anleggsløsning. Nå skal det utarbeides en skisse av anlegget, basert på en faktisk lokalitetsundersøkelse. Kriteriene for lokalisering begrenses til å gjelde strømhastighet og bølgehøyde : Lunsj : Introduksjon til praktisk oppgave med å vise en kort film. Her fokuseres hvor store verdier som er i et fullt utbygd anlegg med fisk, og betydningen av riktig planlegging, beregning og produksjon av fortøyninger : Praktisk oppgave. Med bakgrunn i resultat fra forrige økt bygges nå anlegget. Elevene får tilgang til «Løvold butikk», der de kan hente tau, anker og kjetting med forskjellig fargekombinasjoner til å bygge anlegget : Resultatene presenteres muntlig i plenum. Avslutningsvis presenteres riktig løsning for konstruksjon og forankring av oppdrettsanlegg. Etterarbeid i skolen 1-2 skoletimer. Etterarbeidet skal omfatte konsekvenser av dårlig planlegging, som kan medføre rømming av fisk, skade på miljøet og økonomisk tap.

3 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 3 Didaktisk plan for for- og etterarbeid Forarbeid Kort beskrivelse I forarbeidet skal elevene undersøke om det finnes oppdrettsbedrifter i egen kommune eller region, og lage en oversikt over bedrifter og produksjon. Hva vet elevene om næringen? Elevene skal også se filmer fra Internett. Det er beregnet en til to skoletimer til dette. Utstyr: skrivesaker datamaskin med nettilgang, prosjektor, høyttalere telefon Kompetansemål med læringsmål Matematikk: Måling - Eleven skal kunne gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk. Elevene skal kunne beregne omkrets og areal. Elevene skal kunne regne volum av en sylinder og en kjegle. Elevene skal kunne beregne massetetthet. Matematikk: Geometri - Eleven skal kunne tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt, med og uten digitale verktøy. Elevene skal kunne tolke en arbeidstegning eller skisse av et oppdrettsanlegg. Elevene skal kunne lage en ny arbeidstegning basert på egne beregninger. Naturfag: Teknologi og design - Eleven skal kunne teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn. Elevene skal kunne velge riktig utstyr og planlegge en fortøyning basert på egne arbeidstegninger. Elevene skal kunne finne riktig materiell til forankring av oppdrettsanlegg ut fra tabeller. Gjennomføring og metodikk Start med å gå gjennom hva som fins av oppdrettsaktivitet i kommunen eller regionen, og hva elevene vet om næringen. Fortsett deretter med å vise infofilmer fra vedlagte lenke. Gå til ikon,

4 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 4 velg materiell, velg video. Da kommer det opp flere alternativer som kan brukes. Siste del av forarbeidet er å gå gjennom viktige begreper og terminologi. Disse finnes også i vedlagt dokument. MERDEN Dette er enheten som noten festes til, og som er koblet til fortøyningen. Den mest brukte merden er en ring som er laget i plast. Det brukes også en del rektangulære stålmerder. NOTEN Noten er festet til merden. Noten er et nett av notlin med hull som vannet kan strømme gjennom. Det er noten som holder fisken i anlegget. Det brukes i hovedsak to typer not, spissnot som er kjegleformet, og sylinderformet not. Dybden på noten varierer fra 15 m til 50 m. FORTØYNING System av anker, kjetting og tau som sørger for at merder, not og eventuell fôrlekter holder seg på plass. Styrke og størrelse på fortøyning, fortøyningsanalyse, må være beregnet av godkjente selskaper.

5 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 5 LOKALITETSUNDERSØKELSE En etablering av et oppdrettsanlegg starter med en lokalitetsundersøkelse. Denne kartlegger og beskriver det stedet, lokaliteten, hvor anlegget skal ligge. Her måles strømhastighet i havet, bølgehøyde, hvor dypt det er osv. Lokalitetsundersøkelsen bestemmer hvor mye fisk som kan produseres på lokaliteten (MTB) og er grunnlaget for fortøyningsanalysen. MTB Betyr Maksimal Tillatt Biomasse. Dette er en størrelse som er bestemt av myndighetene, og en MTB er i dag på 780 tonn. Med bakgrunn i lokalitetsundersøkelsen bestemmer myndighetene hvor mye fisk som maksimalt kan være i anlegget. Dette kan variere fra 2 MTB til 8 MTB. Hvis du får 6 MTB så kan du ha 6 * 780 tonn = 4680 tonn i anlegget. TETTHET En begrensning satt av myndighetene som sier hvor mye fisk du kan ha i en not. Dette for at fisken skal ha det bra i noten. I dag er denne grensen 25 kg/m3. Det vil si at du kan ha 25 kg fisk på 1000 l sjøvann. SLAKTEVEKT Dette er den vekten fisken har i gjennomsnitt når den blir slaktet. Vanlig slaktevekt er mellom 4 kg og 6 kg. Vedlegg til aktivitet Viktige begreper og terminologi ligger i filarkivet: Terminologi og begreper Etterarbeid Kort beskrivelse I etterarbeidet skal elevene vurdere konsekvenser av hendelser som oppstår som følge av feil i beregninger eller feil i materialvalg. Det som er viktig å få fram er at feil i denne fasen kan ha store miljømessige og økonomiske konsekvenser. Kompetansemål med læringsmål

6 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 6 Matematikk: Måling - Eleven skal kunne gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk. Elevene skal kunne beregne omkrets og areal. Elevene skal kunne regne volum av en sylinder og en kjegle. Elevene skal kunne beregne massetetthet. Matematikk: Geometri - Eleven skal kunne tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt, med og uten digitale verktøy. Elevene skal kunne tolke en arbeidstegning eller skisse av et oppdrettsanlegg. Elevene skal kunne lage en ny arbeidstegning basert på egne beregninger. Naturfag: Teknologi og design - Eleven skal kunne teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn. Elevene skal kunne velge riktig utstyr og planlegge en fortøyning basert på egne arbeidstegninger. Elevene skal kunne finne riktig materiell til forankring av oppdrettsanlegg ut fra tabeller. Gjennomføring og metodikk Etterarbeidet tar utgangspunkt i et av anleggene som ble beregnet i Newtonrommet. Elevene skal anta at anlegget ligger i hjemkommunen eller en nabokommune, og vurdere konsekvensen av at 20 % av fisken rømmer. Årsaken til rømming er at to trosser røk i uvær. Disse røk fordi det var brukt feil sikkerhetsfaktor i beregningen, og at de valgte trossene dermed hadde feil dimensjon. Elevene søker på nettet etter lignende hendelser i egen region eller fylke. Se på konsekvenser knyttet til miljø, er det elver i området som kan bli rammet? Hvilke økonomiske konsekvenser vil det få for oppdretteren å miste så mye fisk? Ta utgangspunkt i en salgspris på kr. 35 pr/kg. En artikkel fra Dagens næringsliv er lagt ved som link. Her kan lærer finne andre relevante innfallsvinkler. Vedlegg til aktivitet Havari

7 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 7

8 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 8 Forankring i læreplanene i Kunnskapsløftet (LK 06) Matematikk: Måling - Eleven skal kunne gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet og bruke og endre målestokk. Elevene skal kunne beregne omkrets og areal. Elevene skal kunne regne volum av en sylinder og en kjegle. Elevene skal kunne beregne massetetthet. Matematikk: Geometri - Eleven skal kunne tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt, med og uten digitale verktøy. Elevene skal kunne tolke en arbeidstegning eller skisse av et oppdrettsanlegg. Elevene skal kunne lage en ny arbeidstegning basert på egne beregninger. Naturfag: Teknologi og design - Eleven skal kunne teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn. Elevene skal kunne velge riktig utstyr og planlegge en fortøyning basert på egne arbeidstegninger. Elevene skal kunne finne riktig materiell til forankring av oppdrettsanlegg ut fra tabeller.