Beredskapsplan og internkontrollsystem for vannkontroll, fiskevelferd og sikring mot sykdomsutbrudd ved Andfjord AS.

Transkript

1 VEDLEGG NR Beredskapsplan og internkontrollsystem for vannkontroll, fiskevelferd og sikring mot sykdomsutbrudd ved Andfjord AS. Roy B. Pettersen Andfjord AS

2 FORORD: OPPARBEIDELSE AV BEREDSKAPSPLAN OG INTERNKONTROLLSYSTEM FOR Å SIKRE FISKEVELFERD OG GODE VEKSTBETINGELSER, VIL VÆRE EN AV DE PRIORITERTE OPPGAVER FOR SELSKAPET OG DE SOM I FRAMTID SKAL LEDE VIRKSOMHETEN I DAGLIGE DRIFT. Når daglig administrativ leder er ansatt vil en detaljert beredskapsplan og et eget separat internkontrollsystem bli innarbeidet i samarbeid med Vesterålen Fiskehelsetjeneste og i samråd med Mattilsynet. Det vil derfor i denne fasen av planlegging av anlegget kun bli presentert noen viktige grunnprinsipp for videre arbeid med selskapets beredskapsplan og internkontrollsystem. Tilsvarende vil være for selskapets lovpålagte arbeid med HMS relatert til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Slik at det ikke skal være tvil om at vi kjenner hvilke myndighetskrav som foreligger i forkant av at vi starter den biologiske produksjon, kan vi om ønskelig ettersende en detaljert mal for både beredskapsplan og internkontroll. Hovedpoenget er at dette er et topplederansvar som skal «overrisle» medansvar for alle som i framtida blir ansatt i Andfjord AS når konsesjon foreligger og detaljplanlegging starter Roy Pettersen styreleder

3 1 BAKGRUNN OG HOVEDMÅLSETNING I all akvatisk kultivering/dyrking foreligger det risiko mht. sykdomsutbrudd og teknisk eller menneskelig svikt som kan bidra til uforutsett uønsket dødelighet. All erfaring tilsier at det i alle typer intensivt havbruk foreligger latente farer som oppdretterne er nødt til å forholde ser til og forebygge mot både når det gjelder anlegges utforming og i produksjonen. For oppbyggingen og utviklingen av det landbaserte lakseoppdrettet til Andfjord AS skal dette være et kontinuerlig hovedfokus, og en prioritert oppgave i alle ledd. Dette dokumentet skal være et innledende grunnlag for å skissere hovedtrekkene og prinsippene for en mer detaljert beredskapsplan og internkontrollsystem som skal være klart når fisk skal settes ut i anlegget. Denne innledende beredskapsplanen med internkontrollsystem, som senere vil bli separert i to dokument, skal også være et minimumsgrunnlag for å ivareta forskrift av 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg mv. Når anlegget skal videre prosjekteres i detalj vil en gå nærmere inn på tekniske og driftsmessige forhold som skal sikre god fiskehelse, vekst og minimal dødelighet. Hovedmålet for anlegget på Kvalnes, som vil basere seg på 100% gjennomstrømming, vil være tilstrekkelig sjøvann og effektiv sjølrensing som skal sikre et godt vannmiljø for fisken i oppdrettsbassengene. Dette, i tillegg til gode beredskaps- og kontrollrutiner rutiner, skal ivareta kontinuerlig god fiskevelferd for laksen og forebygge mot sykdomsutbrudd. 2 SMITTEHYGIENISKE TILTAK Det er planlagt å bygge opp et anlegg som ivaretar smittehygieniske hensyn fra sjøvannet tas inn til dette via oppdrettsbassengene forlater anlegget. Inntakssystemet vil legges i god avstand over bunnnivå slik at en ikke skal dra inn organisk materiale fra bunnsedimenter hvor det foregår betydelig nedbryting utført av naturlig forekommende mikroorganismer. Dette har ikke i tilstrekkelig grad vært tatt hensyn til ved mange sjøvannsinntak i norske landanlegg tidligere. Ingen stedet i sjøen skjer nemlig nedbryting av organisk stoff mer aktivt av bakterieflora og bunndyr som i bunnarealene i sjø. Overvåkning og kontroll av vanninntak vil være avgjørende viktig for å sikre av det vi betrakter som hovedpulsåra i anlegget skal føre stabilt godt og smittefritt sjøvann inn i anlegget. Daglig overvåking med hyppig vannprøvetaking vil innarbeides som rutiner, og dypvannskamera vil bli installert både ved sommerinntak og vinterinntak. Figur 1: Illustrasjonsbilde hovedinntak på 170 m

4 Sentrale områder som vil være overvåket særskilt framgår av tegning figur 2 nedenfor: Dødfisk M 18 M 8 M 7 M 6 M 2 M 4 M 3 M 2 M 1 M 15 M 14 M 13 M 12 M 11 M 10 M 9 M 19 M 16 M 17 Figur 2: Illustrasjonstegning med viktige måle- og overvåkingsområder merket M I tillegg til godt vannmiljø som smitte hygienisk tiltak vil gode rengjøringsrutiner både i bassengene og for teknisk utstyr som benyttes i anlegget være viktig og prioritert. I alle oppdrettsbasseng skal det være kontinuerlig rengjøringssystem for å fjerne diatomer, fôrrester og ekskrementer langs vegger og i bunn. Dette vil være en kombinasjon av bevegelige roterende børster tilknyttet et sugesystem som er koblet til avløp. Det er også under utvikling et robotdrevet system tilsvarende det som finnes i vanlige svømmebasseng. Det viktigste bidrag til sjølrensing vil være sidestilte pumper av tilstrekkelig kapasitet som tilknyttes et rensesystem som tar ut sedimentert ekskrementer og restfôr i enden av bassengene gjennom tilstrekkelig vannhastighet (6-7 cm/sec) i bassengbunn. Figur 3: Illustrasjonstegning av bassengenhetene.

5 Hvert oppdrettsbasseng vil fungere som egne individuelle smittesone der utstyr som benyttes skal være separat tilknyttet hver enhet. Dersom utstyr benyttes av flere enheter i produksjon skal disse desinfiseres. Et helt avgjørende smittehygienisk tiltak vil være å kvalitetssikre smoltinntak. For å kunne styre dette 100% selv, gjøres det undersøkelser for å etter hvert søke konsesjon for av eget grunnvannsbasert smoltanlegg der en kan akklimatisere smolten uten for lang og smitteutsatt transport fra andre. Inntil dette eventuelt blir realisert, vil vi stille de samme strenge krav til dokumentasjon av smittefri smolt tilsvarende det som skjer ved klassiske sjøanlegg i dag. Det legges opp til ekstra beredskaps- og overvåkingstiltak for smitteforebygging i forkant, under overføringen og i etterkant av smoltutsettet. Et av de viktige tiltak vil være å hindre vannsøl fra transportsystemet til andre basseng og at utstyr som benyttes ikke kommer i berøring med andre oppdrettsbasseng. Dette er i motsetning til hva som skjer i merdbasert oppdrett mulig i og med at det ikke er vannforbindelse mellom oppdrettsenhetene. Dette bidrar til at en eventuell smittebefengt smolt vil kunne isoleres uten at den andre fisken skal bli smittet av en eventuell alvorlig sykdom enten fra uønskede virus, bakterier eller parasitter. 3 VELFERDSMESSIGE TILTAK Helt avgjørende for å lykkes med landbasert oppdrett vil være at god fiskevelferd og trivsel for fisken settes i høysetet. I tillegg til nevnte optimaliserte vannmiljø med god gjennomstrømming og sjølrensingsgrad, vil riktig fôring, skånsom håndtering av fisken ved flytting/sortering, kontinuerlig dødfiskopptak og avpasset tetthet i oppdrettsbassengene være viktig. For å overvåke fiskevelferd vil det innarbeides en betydelig bevissthet til kontinuerlig å følge med på om det skjer endring i adferd, endringer i miljøbetingelsene, symptomer på en eventuell sykdomstilstand og selvsagt dødelighet i hvert oppdrettsbasseng. Hvert oppdrettsbasseng vil ha egne kamera i området hvor fisken oppholder seg mest intensivt. Så langt har vi best tro på Orbitkamera markedsført av Steinsvik som ved siden av å være driftsstabil, har innbygde sensorer for fortløpende måling av O2, temperatur m.m. Det å overvåke fiskens adferd både gjennom kamera og det som kan observeres i oppdrettsbassengene av «det menneskelige øyet», vil være en prioritert oppgave som alle driftsoperatører og ansvarshavende ledere i Andfjord vil inneha. Figur 4: Orbit undervannskamera med vannmiljøsensorer

6 Fisken i anlegget skal utsettes for minst mulig stress fra den settes ut til den leveres som levende klar slaktefisk. I forbindelse med planleggingen av egen settefiskproduksjon vil det bli designet egne smoltbasseng hvor fisken går til den er tilstrekkelig stor ( gram) slik at når fisken overføres til de store oppdrettsbassengene, vil den kun gå et år til den er slakteklar fisk. På denne måten utsette fisken for minst mulig stress noe som både er sykdomsforebyggende og bidrar til mindre skjellskader i den vekstperioden hvor fisken har løsere fiskerist. Fisketetthet har i hele «oppdrettshistorien», hvert et tilbakevendende tema. I de seneste årene har det vært gjort flere vellykkede forsøk både forskningsmessig og i praktisk landbasert oppdrett med tettheter langt over de 25 kg per kubikk som er ei veiledende anbefaling i merdbasert oppdrett. Anbefalinger på over det doble oppdrettsvolum er ikke uvanlig nevnt i forbindelse med landbaserte løsninger ved såkalte RAS-konsept. Vi vil legge opp til en produksjonsplan der vi i den første 2/3 av vekstsyklusen vil holde oss under 25 kg, og ikke overstiger 45 kg per kubikk i perioden før slakt. I siste vekstfase vil vannstrøm i bassengene og oksygentilførsel økes for å sikre god fiskevelferd og økt sjølrensing pga. større tilførsel av fôr og ekskrementer. For å overvåke fiskevelferd og ha kontroll over at utviklingen av produksjonen går som forventet, vil det legges opp til god prosesstyring. Biomassekontroll vil være særs viktig, og det vil legges opp til integrerte løsninger der løpende oversikt over fiskevelferd med status på vekst, dødelighet, fôrmengde og miljøbetingelser skal være under kontinuerlig kontroll. I dag finns det en flere godt integrerte overvåknings- og prosesstyringssystem på markedet både i settefisk og for matfiskproduksjon av laks. Å velge funksjonell og sikker teknologi på dette området vil være en prioritert oppgave når anlegget skal prosjekteres i detalj. Figur 5: Illustrasjon overvåknings- og styringssystem (Andfjord vurderer flere alternativ). En vesentlig del av fiskevelferd er at innsamling og flytting av fisk skjer på en skånsom og effektiv måte. I firkantede oppdrettsbasseng vil det ligge godt til rette for å lage gunstige måter å trenge sammen fisk når en skal foreta flytting/levendetransport og eventuell sortering. Dagens fiskepumpesystem er utarbeidet slik at dette skal skje på en måte som ivaretar fiskevelferd. Egne prosedyrer for dette vil bli utarbeidet og integrert i detaljplanlegging. Dette gjelder også egne separate leveringsbasseng/kar som vil bli lagt tett inntil der slakteklar fisk skal akklimatiseres og klargjøres levering.

7 4 TILTAK FOR SYKSDOMSFORBYGGING/UTBRUDD Sykdomsutfordringene i merdbasert matfiskoppdrett i Norge har vært gjenstand for betydelig fokus både internt i næringen og eksternt. Selv om det ikke i stilles krav om å presentere potensielt sykdomsutfordringer som ledd i en beredskapsplan, vil vi nevne de viktigste og mest alvorlige sykdomskategoriene innen marint oppdrett av laksefisk. Følgende sykdommer vil være gjenstand for spesiell oppmerksomhet og forebygges mot: Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. Salmonicida) også benevnt som kaltvannsvibriose, er en alvorlig bakteriesykdom som gir bylledannelser på overhud hos laks. Vaksine foreligger. Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum) meget smittsom bakteriesykdom som har økt i omfang i norsk lakseoppdrett. Vaksine foreligger Vintersår -Moritella viscosa er en bakteriesykdom forekommer som oftest ved lave temperaturer som lager sår i fiskehuden. Har vært registrert i mange av de landbaserte anlegg som har vært testet, og en antar at dårlig vannmiljø i oppdrettsenheten er en vesentlig medvirkende årsak. Det har vært en del fokus rundt fare for moritella ved tidligere testede lengdestrøms-løsninger. Viktigste forebyggingstiltak er høy vintertemperaturer i kombinasjon med god gjennomstrømning av friskt sjøvann og selvrensing i bassengene. Pankreassykdom (PD Norwegian Salmon alpha-virus) er en virussykdom som først oppdages ved redusert appetitt der dødelighet oppstår etter 2-3 uker. Sykdommen er svært smittsom, og stress øker sjansen for at sykdommen vil bryte ut hos smittede fisk. Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, er en alvorlig hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø. Sykdommen forårsakes av et virus og er sannsynlig ernæringsbetinget. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en virussykdom som medfører betennelse i bukspyttkjertelen. IPN synes å bryte ut når fisken blir utsatt for stressende påkjenninger, for eksempel dårlig vannkvalitet eller håndtering. Ikke uvanlig i settefiskanlegg og viktig å sjekke før smoltutsett. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som medfører anemi. Fisk som smittes og får utbrudd, blir svake og svømmer langsomt rundt i overflaten på vannet. Hovedmåten å bekjempe ILA-viruset på er å slakte all fisk. Lakselus Lepeophtheirus salmonis er parasitter som livnærer seg ved å feste seg i fiskens hud og gjennombore den for å ete av kjøtt og blod. Dette har etter hvert utviklet seg til å bli norsk havbruksnærings største utfordring, og er hovedårsak til Følgende tiltak vil bli satt i verk for å forhindre sykdomsutbrudd ved Andfjord: 1 Hyppige prøvetakinger av sjøvannskvalitet, vannstrøm og selvrensing 2 Løpende stikkprøvekontroller av egen fisk for å hindre internsmitte 3 Strenge inntaks- og desinfeksjonsrutiner ved smoltutsett 4 Krav om vaksinering mot de vanligste fiskesykdommer i oppdrett 5 Høg hygiene- og rengjøringsstandard i alle ledd i produksjonen. 6 Strengt hygieneregime for leverandører av fôr og utstyr 7 Sjøvannsinntak under den mikrobiologiske mest aktiv sone med 25 m ved sommerinntak og 160 m ved vinterinntak. Inntak på 25 m har vært testet i lukket sjøvannsanlegg der det er dokumentert at lakselus ikke kommer inn i anlegget. 8 Sjøvannsinntak vil heves 5-10 m over bunnen for å hindre nedbrytningsorienterte mikroorganismer og bunndyr i og bli sugd inn sammen med det rene tilførte sjøvannet.

8 Et tiltak som vil utredes er å ha tilgjengelig et ferskvannsmagasin av grunnvann som både vil kunne virke forebyggende mot marine sykdomsframkallende mikroorganismer, og kunne være et behandlingstiltak ved utbrudd. Ofte vil ferskvann over en tidsbegrenset periode kunne ta knekken på saltvannskjære bakterier og parasitter uten at laksen vil bli vestlig skadelidende. Dersom dette tiltaket besluttes iverksatt, vil NVE søkes særskilt godkjennelse. Etter hver utslakting vil hver enhet være gjenstand for tømming av vann, totalrengjøring og desinfeksjon av basseng og pumper før klargjøring av nytt utsett av laksesmolt. 5 HÅNDTERING AV SYKDOMSUTBRUDD 5.1 Prosedyrer og instrukser Ved enhver mistanke om sykdom skal ledelsen og ansvarshavende for fiskehelse umiddelbart meldes. Aksjoner må settes i verk for å kartlegge situasjonen i anlegget mht. dødelighetsstatus, tekniske forhold som kan ha påvirkning. Fôring stoppes og nødvendig prøvetaking av miljøstatus på vann må sjekkes ekstra for å avklare om endret fiskeadferd og evt. dødelighet er miljøbetinget. Fisk med sykdomsatferd (såkalte «svimere») sjekkes for ytre lyte og eventuelle symptomer i hudoverflate, hjeller og ved dissekering. 5.2 Veterinærberedskap ved sykdomsutbrudd Vesterålen Fiskehelsetjeneste kontaktes dersom en anser at det foreligger et sykdomsutbrudd. Fisk skal så snart som mulig inn til analyse for å fastslå hvilken sykdom som eventuelt foreligger, og behandling skal iverksettes etter selskapets gjeldende prosedyrer. Gjeldende bestemmelser for meldeplikt til Mattilsynet følges ved alvorlige sykdomsutbrudd. Ved evt. alvorlige sykdomsutbrudd hvor det fra veterinærenes side foreskrives medisinering eller bruk av antibiotika, vil en kunne stoppe utslipp og kjøre rein oksygenering i hvert kar som isoleres. Det vil også om nødvendig være mulig å ta ut fôrrester og ekskrementer og håndtere dette som farlig avfall for deponering sammen med sykdomsangrepet fisk. 5.3 Dødfiskhåndtering Dødfisksystemet fungerer ved at komprimert luft injiseres gjennom et antall små hull i et eget luftkammer som bidrar til løft av fisken. Akvasmart systemet, som AKVAgroup tilbyr for oppsamling av dødfisk, er et fullstendig lukket system som knyttes til et sentralt oppsamlingspunkt(traktformet) hvor fisken går direkte fra bassengene til videre behandling.

9 Ved det automatiske dødfisksystemet samles fisken kontinuerlig og transporteres via et rørsystem inn til ensilasjeanlegget. Dødfisken registreres, måles, destrueres, kvernes og overføres forskriftsmessig i store lukkede oppbevaringstanker med maursyre med ph mellom 3,9-4,3. Selskapet vil ha innarbeidet beredskap for håndtering av styrtdødelighet/massedød. Ekstra stor kapasitet på Airlift-pumpene foreligger i samtlige basseng. Fisken kvernes, ensileres og føres i lukkede kontainere og til avtalt offentlig deponering. Prosessen skal skje i samråd med Vesterålen Fiskehelsetjeneste, Mattilsyn og det interkommunale renovasjonsselskapet som har godkjent deponi for farligavfall på Bremnes i Sortland kommune. Figur 5: Illustrasjon opptakssystem for dødfisk 6 VANNOVERVÅKING Detaljert plan for vannovervåking og analyser vil bli innarbeidet i forbindelse med detaljprosjekteringen av anlegget, men vi skal i denne søkerfasen ta noen overordnede prinsipper og rammer for dette viktige området. Nødstrømsaggregat av tilstrekkelig størrelse for å drive sjøvannspumpene i anlegget vil være en av de viktigste sikkerhetstiltak som skal etableres. I tillegg vil anlegget til enhver tid ha en ekstra tank med flytende oksygen som kan holde O2-nivået tilstrekkelig oppe inntil vanngjennomstrømming gjenopprettes. 6.1 Kameraovervåkning og alarmer Et eget overvåkning av pumpedrift og sentrale installasjoner som skal sikre vannmiljøet i oppdrettsenhetene, vil bli installert. Inntaksledning vil være sikret ved at det foreligger mulighet for å skifte mellom dypvannsinntak og sommerinntak dersom det skulle skje noe som bidrar til redusert vannmengde. Inntakene vil bli kameraovervåket og knyttet til alarm. Det legges også opp til kameraovervåkning av anlegget som skal bidra til sikkerhet både mht. tobeinte og firbeinte inntrengere. Smågnagerfeller vil installeres for å forebygge mot inntrenging i fôringslager og øvrige produksjonsrom. Kamera og innbruddsalarm for å sikre mot innbrudd, ivaretakelse av selskapets verdier og hindre at noen skader vital teknologi ved anlegget. Det vil bli døgnkontinuerlig bemanning ved anlegget. 6.2 Vannprøvetaking og analyser Det planlegges eget laboratorium for enkle analyser og overvåkning av vann, fisk og fôr. Dette vil fungere som supplement til prøver som er nødvendig å gjennomføres eksternt i samarbeid

10 med Fiskehelsetjenesten. For øvrig er det etablert kontakt med Eurofin Sortland som skal ha ansvar for analyser som krever mer dyptgående dokumentasjon av vannkvalitet. Fiskeprøvetaking vil Vesterålen fiskehelsetjeneste ved ekstern bistand og dokumentasjon. 6.3 Hygienesikkerhet Det vil bli lagt opp til et strengt regime for å hindre smitte inn i anlegget og holde hygienestandarden på et nivå som både ivaretar trivsel og velferd både for fisk og personell. Følgende områder vil bli gjenstand for mer detaljerte planer (prosedyrer og instrukser): Hygienekrav og smitteforebygging for fôringsfartøy Hygienekrav og smitteforebygging for brønnbåter Hygienekrav og smitteforebygging for utstyr inn i anlegget Fotbad og hygienesperrer Hygieneprosedyrer for besøkende Krav til hygienestandard for ansatte. 7 INTERNKONTROLLSYSTEM 7.1 Overordnede mål IK-Akvakultur skal sikre at all oppdrettsaktivitet gjennomføres i henhold til akvakulturlovgivningen Sikre 100% rømningssikring Sikre og forbedre fiskehelse og velferd Ta være på det ytre miljø gjennom en bærekraftig og sikker drift De overordnede målene vil bli delt opp i konkrete mål med tiltak, hvem som er ansvarlig og tidsfrister for gjennomføring 7.2 Forvaltning og lovgivningen Fiskeridirektoratet Akvakulturloven Mattilsynet Matloven Dyrevelferdsloven Forskrifter: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen Forskrift om tillatelser til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret Forskrift om Akvakulturregisteret Forskrift om etablering og utvidelse og akvakulturanlegg og zoobutikker m.m. Forskrift om drift av akvakulturanlegg(akvakulturdriftsforskriften) Forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet

11 Forskrift om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Forskrift om sone for å hindre for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr Forskrift om endring i forskrift av akvakulturanlegg(akvakulturdriftsforskriften) 7.3 Internkontrollsystemet innehold Internkontrollsystemet skal gjennom regulere bedriftens eget ansvar for å ivareta gjeldende myndighetskrav og lovgivning gjennom handlingsplaner(aktiviteter/tiltak, mål/hensikt, ansvarlig med tidsfrister eller mao. hvem gjør hva hvordan og når). Internkontrollsystemet vil videre inneholde prosedyrer/instrukser, gjennomføring av stikkprøvekontroller, prøvetaking, risikoanalyser, internrevisjon, avviksbehandling og hvordan internkontrollsystemet skal registreres/dokumenteres mht. gjennomføring/journalføring. Selskapet innehar både maler og eksempler på internkontrollsystem tilpasset akvakulturvirksomheten om det skulle være ønskelig ettersendes/forelegges. 7.4 Viktige fokusområder i internkontrollsystemet Følgende fokusområder vil bli lagt ekstra vekt på i selskapets internkontrollsystem: Teknisk overvåkning/ettersyn av anlegg Flytting og sortering av fisk Fôrkontroll, fôring og lagring Håndtering av kjemikalier/medisin Overvåking av fisk og vannmiljø Hygiene og rengjøring Rensesystemer for avløpsvann Avfalls- og slamhåndtering- målinger Risikoanalyser og avviksbehandling i alle ledd Sykdom-/parasittkontroll og smitteforebygging Dødfiskhåndtering Kalibrering og kontroll av måleutstyr/intrumenter Opplæring av nøkkelpersonell og operatører.

12 7.5 Meldingsrutiner/kommunikasjon Det vil ansettes egne ressurser som skal ivareta internkontroll for fiskevelferd og kvalitetssikring av fisken i anlegget, men overordnet ansvar for å ivareta dette vil daglig leder/administrerende direktør ha. Innledende ansvarshavende for selskapets utarbeidelse av internkontrollsystem vil undertegnede inneha. Telefon: , epost: roy@andfjord.no Det er lagt opp til at det skal inngås faste avtaler med regional overvåking og tilsyn av fisken gjennom forpliktende samarbeid med: Vesterålen Fiskehelsetjeneste: , med kontaktpersonene: Christine Thomassen: Kristoffer Andreassen: Organisering og ansvar Detaljer rundt organisering og ansvar vil bli utarbeidet i forbindelse med selskapets HR-plan. Nøkkelpersonell i lederteamet for Andfjord vil i tillegg til daglig administrativ leder, være teknisk leder og kvalitetsleder(fiskehelseansvarlig). Selskapet vil prioritere høy kompetanse for nøkkelpesonell. Selskapet vil ha tilsatte som alle skal være ansvarlige for å ivareta fiskens trivsel/velferd og gode vekstbetingelser. Sortland/Dverberg den Roy Pettersen Gründer/styreleder