RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

Transkript

1 Vest Aqua Base AS Årskog 5419 FITJAR Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Saken gjelder ÅRSKOG, Lokalitetsnummer Hovedinntrykk Vest Aqua Base AS søker om å utvide produksjon av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) ved lokalitet Årskog i Fitjar kommune. Utvidelsen er fra 25 tonn til 115 tonn årlig produksjon. Dette tilsvarer en mengde på omtrent 5 millioner rognkjeks. Anlegget har vært i drift i om lag halvannet år. Mattilsynet fikk oversendt søknaden fra Hordaland Fylkeskommune den Det ble etterspurt utfyllende informasjon den som etterkom den Vi gjør oppmerksom på at dette vedtaket først trer i kraft når koordinerende myndighet har gitt sin endelige godkjenning. Vedtak om godkjenning Vest Aqua Base AS gis godkjenning for en årlig produksjon av inntil 115 tonn, tilsvarende omtrent 5 millioner rognkjeks (Cyclopterus lumpus) til utsett i sjøanlegg for laksefisk. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf. forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 7. Forhold som vurderes ved godkjenning. Vi har observert: Vest Aqua Base AS søker om å utvide produksjon av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) fra 25 tonn til 115 tonn årlig produksjon. Dette tilsvarer en mengde på omtrent 5 millioner rognkjeks. Disse skal produseres i fire puljer på om lag 1,25 millioner i fire puljer. Smitterisiko: Inntaksledningen vil ta vann fra rundt 70 meters dyp i Fitjarviken. Vannet vil renses ved bruk av mekanisk filter samt UV. Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Charlotte Finstad Asserson Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Anlegget har en veterinær helseplan som blant annet tar for seg intern smitte mellom kar og avdelinger samt egen prosedyre for ekstern smitte fra besøkende. Avstand: Da Vest Aqua Base ble etablert, lå lokalitet Matløyso og ca 2,2 km unna inntaksledningen til Årskog. Matløyso eksisterer ikke lenger. Anleggets utforming: I forbindelse med utvidelsen, er det tiltenkt en ny påveksthall i et parallelt bygg med eksisterende bygg. Her vil det skissert med 18 stk 5 meter kar. Vanndybden er her 1,5 m (tilsvarende 29,5 m3 per kar). Anlegget består i dag av fire avdelinger: stamfisk, klekkeri, startfôring og påvekst. Disse er smittemessig adskilt. Hvert kar har eget utstyr, og det er tydelige skiller mellom avdelingene. Stamfiskproduksjonen er ikke kommet skikkelig i gang enda, men her er det skissert med skille med eget klesbytte. Fiskehtettheten per kar er for fisk under 20 gram er skissert å være < 35 kg/m3. For større fisk vil tettheten kunne være høyere, men da med stort fokus på og vedlikehold av vannkvalitet tilsvarende lavere tetthet. Intern smitte: Hvert kar har sitt eget utstyr. Det skal ikke flyttes utstyr mellom kar, uten at det har vært igjennom vask og desinfeksjon. Dødfisk tas ut av produksjonen daglig og flere ganger daglig dersom det forekommer forøket dødelighet. All dødfisk ensileres i egen kvern som holder ph < 4. Det er rutiner for kontroll av ensilasjetank, og jevnlig tømming etter behov. Ekstren smitte: Besøkende får låne skotøy på anlegg (evt engangs-skoposer). I tillegg er det krav om fotbad mellom avdelinger. De skal skrive seg inn i besøksprotokoll med attestering på besøk ved andre anlegg i forkant. Alle besøkende skal følges av anleggspersonell. Inntaksvannet gjennomgår filtrering og desinfeksjon med UV. Det gjennomføres jevnlig prøvetaking av UV-anlegget for å måle effekt. Det er per i dag ikke noen fullgode desinfeksjonsmetoder for desinfeksjon av rogn ved mottak/etter stryking. Velferd: Dødelighet: Dersom forøket dødelighet forekommer er det beredskapsplan som tar for seg varslingsrutine samt prosedyre for håndtering av hendelsen. Vaksinasjon: Rognkjeksen vaksineres. Dette skjer i samråd med fiskehelsetjenesten. Vaksinasjon av fisk skjer først når fisken er mellom 6-8 gram. Oksygen og temperatur: Side 2 av 5

3 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Det måles daglig oksygenmetning i alle kar. I tillegg logges også oksygennivåer. Det måles daglig salinitet og temperatur. Inntaksvannet tas i dag fra 50 m dyp i Fitjarvika. Temperaturen er stabil på rundt 8*C. Det er tiltenkt å legge opp en ny inntaksledning på rundt 70 m dyp parallelt med allerede etablert sjøvannsinntak. Det er kjent at rognkjeks har lavere toleranse enn laks ovenfor høye temperaturer som kan opptre om sommeren. Driftsvannet til den nye påveksthallen vil oksygeneres via kjegletårn med mulighet for ekstra oksygenering via diffusorer i hvert enkelt kar. Det benyttes magnetventiler for å sikre automatisk tilførsel av oksygen dersom oksygenverdiene kommer under en grense på 7 mg O2/L. Ventilene stenges igjen ved 9 mg O2/L. Internkontrollsystem: Mottatt internkontrollsystem inneholder beredskapsplan for sykdom og massedød, risikovurderinger og risikoanalyse for fiskehelse og fiskevelferd, fiskehelse- og velferdsplan, dødfiskhåndtering, risikovurdering for smitte og prosedyre for eksternt besøk. Naturmangfoldsloven: Gjennom et eget avsnitt i søknaden (Rapport 2304), er det gjort rede for hvilke momenter som berøres av naturmangfoldsloven. Mattilsynet vurderer dette slik: Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg (heretter etableringsforskriften) 5. Krav om godkjenning, sier noe om at det må søkes om godkjenning dersom etablering eller utvidelse av akvakulturanlegg er en vesentlig endring. En økning av produksjonen fra 25 tonn per år til 115 tonn anses her som en vesentlig endring. Utvidelse av anlegget er regnet som en vesentlig endring av driften. Mattilsynet skal vurdere søknaden etter etableringsforskriften 7. Forhold som vurderes ved godkjenning. Vi gjennomgår systematisk alle leddene i paragrafen under: Smitterisiko: Anlegget har vært i drift i omtrent halvannet år, hvor Mattilsynet har ført jevnlige tilsyn. Vi har funnet at det er innarbeidet gode rutiner for mottak av besøkende med bytte til anleggets klær og skotøy samt innføring i besøkslogg. Anlegget vil dermed kunne ha kontroll på eventuell ekstern smitte fra besøkende. Inntaksvannet desinfiseres per i dag, og det vil være desinfeksjon av inntaksvannet fra ny inntaksledning. Det er også etablert rutiner for jevnlig prøvetaking for vurdering av effekt av UVanlegget. Rogn av rognkjeks har en biologi som ikke er forenelig med desinfeksjon ved mottak/etter stryking per i dag. Dette betyr at det ikke er mulig å desinfisere rognen, og utgjør en potensiell smittekilde inn til anlegget. Anlegget har klekkeriet smittemessig adskilt fra øvrig produksjon, og vil på denne måten kunne minimere smitterisiko internt i anlegget. Ellers har hvert kar sitt eget utstyr og rutiner for vask og desinfeksjon som også vil være med på å hindre smittespredning. Side 3 av 5

4 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: All rognkjeks er planlagt å vaksineres. Det er fremdeles mangelfull kunnskap om arten, men det er tilgjengelige vaksiner på markedet, og anlegget følges opp av fiskehelsetjenesten med tanke på valg av vaksine og oppfølging under og etter vaksinering. Det er viktig at risikovurderingene også er oppdaterte i samsvar med siste kjente kunnskap i fagfeltet. Blant annet er det funnet at rognkjeks ikke har utviklet immuncellene tilstrekkelig før de er > 8 gram. Vaksinering før denne størrelsen er funnet å kunne være ineffektiv, da det ikke er tilstrekkelig mengder med immunceller til å «ta imot» vaksinen (ref Heidrun Wergeland, UiB). Velferd: Det er flere parametre som kan føre til dårlig velferd. Dødelighet er endepunktet, men det kan likevel ha oppstått dårlig velferd selv om dødelighet ikke inntrådt. Gjennom risikovurderingene (se under), skal man teoretisk minimere forekomst av hendelser eller scenarier som kan føre til dårlig velferd. Dødelighet er forbundet med raske temperatursvingninger, håndtering (herunder også stress) og sykdom. I intensiv oppdrett, vil vannparametere også være en faktor som kan gi nedsatt velferd. Ved inntak fra dypere vann, vil dere kunne holde en stabil temperatur. Anlegget har et gjennomstrømnings-prinsipp og vannet vil oksygeneres for at det til enhver tid skal være tilgang på nok oksygenrikt vann. Andre vannparametere er ikke ansett som en stor utfordring, men er skissert å overvåkes jevnlig. I en oppdrettssituasjon vil det være flere faktorer som gir økt stress, der den største stressoren er håndtering. Dagens drift løser dette med å minimere antall håndteringer og tidsspenn dere utsetter fisken for håndtering. Dere benytter også skånsomme metoder for flytting av fisk. Ved å videreføre dette samt oppdatere dere på ny kunnskap innen feltet, vil velferden også kunne ivaretas på en god måte. Ved å vaksinere fisken, samt jobbe proaktivt med hygiene internt i anlegget, vil dere kunne minimere risiko for unødig sykdom. Internkontrollsystem: Vi har mottatt delene av internkontrollsystemet som omhandler fiskehelse og fiskevelferd. Vi vurderer om internkontrollsystemet er dekkende i forhold til driften som allerede eksisterer og utvidelsen som planlegges. Dere har tatt høyde for en rekke faremomenter, og har prosedyrer som dekker fareområdene som dere har vurdert at har høy risiko og/eller konsekvens. Etter gjennomgang av tilsendte dokumenter, finner vi at dere har dekket minimumskravene i internkontrollforskriften. Internkontrollsystemet skal være et levende system og skal oppdateres i takt med driften, og vi vil følge det opp ved fremtidige tilsyn og revisjoner. Naturmangfoldsloven: Vi skal også vurdere konsekvenser for villfisk, da med tanke på helse og velferd. I den sammenheng ser vi på smitte fra anlegget til ville bestander. I følge naturmangfoldsloven 7 om prinsipper for offentlig beslutning i 8-12, skal nevnte paragrafer vurderes. 8 sier noe om at vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet som berøres samt effekten av påvirkninger skal ligge til grunn for vurderingen. 9 sier noe om føre-var-prinsippet som trer i kraft Side 4 av 5

5 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: dersom det ikke foreligger tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap. 10 sier at «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11 sier at kostnadene ved miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaveren og 12 sier noe om begrensning av skader på naturmangfoldet, der driftsmetoder, teknikk og lokalisering skal være av en slik art at det gir best mulig samfunnsmessige resultater. Mattilsynet vil vurdere dette i forhold til fiskehelse og fiskevelferd. Anlegget desinfiserer ikke utløpsvannet, og dersom anlegget får et sykdomsutbrudd vil dette potensielt kunne påføre ville bestander smitte. Om dette vil få konsekvenser for vill rognkjeks i nærområdet, vet vi ikke ettersom det ikke er gjort noen studier på det aktuelle temaet. Trolig vil agens som eventuelt slippes ut i vannmassene ikke utgjøre en større risiko enn allerede tilstedeværende agens i sjøen. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se regelverk og rettigheter. Med hilsen Arne Oftedal avdelingssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Kopi til: HORDALAND FYLKESKOMMUNE REGIONALAVDELINGA, Postboks 7900, 5020 BERGEN Vedlegg: Regelverk og rettigheter Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 5 av 5

6

7 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Regelverk og rettigheter Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 / dyrehelsepersonelloven / forskrift om omsetning av reseptfrie legemidler 18 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Du har rett til å få veiledning om regelverket Dette betyr at du kan kreve å få vite hvilket regelverk som gjelder, hvor du finner regelverket og hvordan regelverket skal forstås. Mattilsynet kan ikke gi konkrete råd om hvordan du skal oppfylle regelverket. Plikten til å veilede følger av forvaltningsloven 11. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) FOR nr 537: Forskrift 19. mar nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (forskrift om IK-Akvakultur ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )

8

9 Avsender Mattilsynet Avdeling Hardanger og Sunnhordaland Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans Vest Aqua Base AS Årskog 5419 FITJAR Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Sør og Vest Saksbehandler: Charlotte Finstad Asserson Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

10