I Trygge Hender på Rokilde



Like dokumenter
Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Legemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

EKSEMPEL Side 1 18/05/2012

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Ål kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Oversikt over leveringspunkter i kommunene*

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Legemiddelsamstemming

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Søbstad helsehus. 4 avdelinger: 2. etg 26 rehabiliteringsplasser og 4 ortopediplasser

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Pasientsikkerhetskampanjen

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Slik har vi gjort det

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Pilotprosjekt Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Mal for den gode epikrise

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Oslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag

Legemiddelsamstemming

I trygge hender på Nygård

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Samling 1, 18. mars 2013

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

Rett legemiddelbruk i heimetenesta

Hva betyr samstemming eller mangel pa samstemming for pasienten? Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo & Akershus

Brukerråd og pårørendesamarbeid i sykehjem. Pilotprosjekt i brukermedvirkning i Kristiansund Kommune. (+47)

Måledokument Samstemming av legemiddellister

Prosess for klinisk farmasi

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem

Transkript:

I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Hvorfor? Feilmedisinering fører årlig til unødvendige lidelser for mange pasienter. Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddelbruken, til tross for at de bare utgjør 15% av befolkningen. Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler. Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens medisiner, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og manglende oppfølging av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasientene får feil type legemiddel, for få, for mange eller feil dose, eller kombinasjoner av legemidler som fører til skade.

Oppstart: Vi ønsket å starte opp et forbedringsarbeid for å optimalisere legemiddelbehandlingen av alle langtidspasienter på sykehjemmet. Sammen med Utviklingssenter for sykehjem i hele landet deltok Rokilde sykehjem på 3 læringsnettverk marsoktober 2012

Hensikt: Systematisere og kvalitetssikre legemiddelbruken på sykehjemmet. Hovedmålsetting: Å kunne gi våre pasienter en bedre kvalitet på tjenesten gjennom å etablere rutiner for systematiske legemiddelgjennomganger. 100% legemiddelgjennomgang på 17 pasienter 100% indikasjon bak forskrivning Pleieplan med tiltak, observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning Kompetanseheving

Gjennomføring Tiltak 1: Legemiddelgjennomgang (LMG): En tverrfaglig systematisk gjennomgang av pasientens medisiner. Før gjennomgang: Identifisere pasientens behov for legemiddelgjennomgang. I prosedyren beskrives at en gjennnnomgang skal foretas innen 4 uker etter innleggelse i avdelingen (langtidsopphold), ved årskontroll, halvårskontroll, etter sykehusinnleggelse og ved overflytting til annen institusjon.

Før gjennomgang forts. Lege forordner eventuelle blodprøver i forkant av LMG, slik at prøvesvar foreligger ved legemiddelgjennomgangen. Sykepleier i samarbeid med primærkontakt innhenter relevant klinisk informasjon fra samarbeidende helsepersonell, pasienten og pårørende om pasientens sykehistorie, funksjonsnivå, og aktuelle medisinske situasjon.

Før gjennomgang forts. Kartlegger pasientstatus ved bruk av sjekkliste Kognitiv funksjon (samtykke) Sirkulasjon/respirasjon Eliminasjon Hud Ernæring Fysisk funksjonsnivå Psykisk funksjonsnivå Smerter Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler.

Ved gjennomgang: Tverrfaglig strukturert gjennomgang med spørsmål til alle faste legemidler og behovslegemidler Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er doseringen passende? Er det observert uheldige bivirkninger eller er det stor risiko for bivirkninger? Er det legemidler pasienten ikke tåler? (oppdatere CAVElisten).

Ved gjennomgang forts. Er det uønskede interaksjoner? (jmfr. Druid-databasen på interaksjoner.no) Er det funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater? Vurderer oppstart eller seponering av medikamenter ved hjelp av START,STOPP kriteriene Dato for ny vurdering og evaluering av behandlingen settes.

Etter gjennomgang: Dokumentasjon i legejournal og sykepleierjournal Legen oppdaterer medikamentlisten, setter inn indikasjon/bruksområde for hvert legemiddel der det mangler på legemiddellisten. Oppdaterer diagnoselisten slik at det blir samstemmighet mellom denne og legemidlene. Ordinerer relevant observasjon av virkning/bivirkning av legemidlene.

Tiltak 2 : Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning. Legens konklusjon ved LMG og aktuelle observasjoner skal følges videre i egen sykepleieplan med mål tiltak og evaluering. Tiltak 3 : Måling: For å kunne se endringer registreres legemiddelrelaterte data på den enkelte pasient. Samlet månedlig registrering legges inn i en database for måling Extranett Antall faste medisiner med ATC-kode Antall behovsmedisiner

Måling forts. Antall legemidler med indikasjon Andel langtidspasienter som har hatt systematisk legemiddelgjennomgang siste halvår Andel pasienter med oppfølgingsplan for legemidler Tiltak 4: Tverrfaglig undervisning/casemøter i avdelingen Denne delen har vi ikke startet opp men det er ønskelig at lege/turnuslege /farmasøyt bidrar med undervisning i avdelingen.

Måling nr 1 viser at det etter oppstart av prosjektet har vært en klar forbedring. Utgangspunktet var at ingen pasienter hadde hatt en systematisk gjennomgang av legemiddellisten siste halvår. I perioden ble det gjennomført legemiddelgjennomgang på 12 av 17 pasienter

Måling nr 2 viser andel legemidler med indikasjon. Her fremkommer det at få legemidler er skrevet opp med indikasjon. 11,24% var utgangspunktet ved oppstart. Resultatet ved prosjektets slutt er 37,06% Gruppen hadde som mål at vi skulle oppnå 100% indikasjon bak forskrivning men utfordringer på systemnivå førte til at vi ikke nådde målet

Måling nr 3 viser andel pasienter med plan for oppfølging av legemiddelbehandlingen. Denne har vist gode resultater, her har det gått fra at 23,53 % av pasientene hadde plan for oppfølging av legemiddelbehandlingen til at det ved prosjektets slutt er 100 % av pasientene som har plan for oppfølging på ett eller flere legemidler.

Måling nr 4 Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode. Ved oppstart hadde vi en total på 9,94 legemidler pr pasient.ved måling i september er totalen 10,21 legemidler pr pasient.

Måling nr 5 viser gjennomsnittlig antall behovslegemidler. Ved prosjektets oppstart hadde avdelingen et gjennomsnitt på 6,65 legemidler pr. pasient. Ved måling i september var snittet på 7,64 legemidler pr. pasient

Prosjektgruppen: Stephanie Helland, enhetsleder Rokilde sykehjem Inger-Lise Lervik, fagutviklingssykepleier, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal Merete Sjåvik, farmasøyt v/apotek 1 Elfrid Måløy, høgskolelektor v/ Høgskolen I Molde Linda Nygård, forsknings og utviklingsmedarbeider, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal Karina Eckhoff, avdelingssykepleier 4.etg Rokilde, prosjektleder

Takk for oppmerksomheten