Like dokumenter
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva bør pasienten teste selv?

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

FOLKEHELSEPROFIL 2014

Bedret folkehelse siste 30 år

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Pasientforløp kols - presentasjon

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Kjønn og mental helse - Pubmed

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

Helse og sykdom i Norge

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

EKSAMENSOPPGAVE I AFR1003, AFR 6007

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Friskliv Ung år

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Barn og unges helse i Norge

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Risør Frisklivssentral

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn Kvinner MMML

Samhandlingsreformen -

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Kvinner lever lenger, men er sykere

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

KJØNNSPERSPEKTIVET I PSYKISK HELSE

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Med Barnespor i Hjertet

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Lev sunt men hvordan?

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Transkript:

Innhold kapittel 1 kjønnsperspektivet kan gjøre folkehelsen bedre 15 Berit Schei og Leiv S. Bakketeig Kjønn får folkehelsebudskapet til å angå oss.............................. 18 Helse mer enn fravær av sykdommer.................................. 19 Folkehelsearbeid hva er det?......................................... 21 Tidlig oppdagelse av kreft tiltak blant kvinner for sjelden blant menn?.. 23 Ikke bare mannssykdommer kan bekjempes........................... 24 Kan helseundersøkelser gjøre kvinner og menn sykere?.................. 25 Unngå det gale eller gjøre det rette for helsen......................... 26 Helse som en kjønnet ideologi....................................... 27 Folkets helse ikke bare helsevesenets eller den enkeltes ansvar.......... 28 Medikalisering et nyttig begrep også for folkehelsearbeidet............ 29 Hvilke spørsmål bør stilles til folkehelsetiltak?............................ 30 Hvilke sykdommer ønsker man å forebygge?.......................... 31 Hva kan iverksettes?............................................... 31 Hvordan virker tiltaket?............................................ 31 kapittel 2 kjønn og helse begreper og modeller.......... 33 Berit Schei og Johanne Sundby Framveksten av kjønnsperspektivet innen helse........................... 34 «Medisinmenn» og «sykepleiersker»................................. 34 Helsevesenet i endring............................................. 35 Kvinnefrigjøring, likestilling og utviklingen av kvinneforskning............ 36 Medisinsk kvinneforskning synliggjøring av kvinners helseproblemer..... 37 Kan kunnskap fra hannrotter brukes på kvinner?....................... 39 Et annet bilde av mannen og hans helse............................... 40 Kjønn og helse forståelsesmodeller................................... 42 Biologien er i endring ikke bare skjebne............................. 43 9

Kjønn som fødselsgave............................................ 44 Fra roller til identitet.............................................. 45 Samfunnsmessige kjønnsforskjeller.................................. 46 Arbeidslivet..................................................... 47 Dagens kvinner en sammensatt gruppe............................. 48 Å overkomme kjønnsstereotype modeller............................ 49 kapittel 3 vil kvinner alltid leve lenger enn menn?........ 50 Leiv S. Bakketeig og Berit Schei Hva er levealder?................................................... 51 Kjønnsforskjeller i levealder for 100 år siden............................. 52 Fattigdommen rammet kvinner og barn mest?........................ 53 Tuberkulosen rammet de unge kvinnene............................. 55 Økning i levealder for både kvinner og menn............................ 56 Færre barn...................................................... 56 Økning av kvinners innflytelse i samfunnet............................ 57 Livsstilssykdommene endrer kjønnsforskjellene........................ 58 Et globalt blikk på kjønn og levealder................................... 61 Hvor gamle kan menn og kvinner bli?.................................. 62 Er kjønnsforskjellene miljøbetinget?................................. 63 Kvinner er viktigere for artens overlevelse?........................... 64 Kvinner har reserverceller.......................................... 66 Guttebarn mindre «levedyktige»?................................. 66 kapittel 4 det syke kjønn?.................................... 69 John Gunnar Mæland og Siren Haugland Kjønnsforskjellene starter i barndommen og blir tydelige i ungdomstiden.... 70 Selvrapportert helse.............................................. 70 Somatiske tilstander.............................................. 71 Psykiske vansker og lidelser........................................ 71 Kjønnsforskjellene i sykelighet fortsetter i voksen alder og alderdom........ 73 Selvrapportert sykelighet og funksjonsevne........................... 73 Legediagnostisert somatisk sykelighet................................ 73 Legediagnostisert psykiatrisk sykelighet.............................. 75 Helsetjenesteforbruk.............................................. 76 Bruk av legemidler................................................ 76 Trygdeytelser.................................................... 77 Hvordan kan kjønnsforskjellene i sykelighet forklares?.................... 78 Somatisk sykelighet............................................... 78 Psykisk sykelighet................................................. 80 Sykdomsatferd................................................... 82 10

kapittel 5 hva feiler menn?.................................... 88 Leiv S. Bakketeig og Rannveig Nordhagen Lovmessige kjønnsforskjeller?......................................... 89 Sårbare guttefostre.................................................. 90 Helse blant voksne menn............................................. 90 Menns atferd....................................................... 92 Andre særegne mannlige plager........................................ 94 Mannens overgangsalder............................................. 94 kapittel 6 det lange liv er feminint?......................... 97 Bernard Jeune Jeanne Calment: «Jeg begynder at vænne mig til idéen om, at jeg er et fænomen.»......... 97 «Jeg lovede, at jeg ville blive 120 år.»................................. 99 «Jeg har mistet min mand, min datter, mit barnebarn.».................. 100 «Gud har givet mig alt det, jeg har bedt ham om.»...................... 101 «Jeg frygtede intet. Det blev jeg tit bebrejdet.»......................... 101 «Jeg lever i mine drømme. Jeg har et godt liv.»......................... 102 Sarah Knauss: Tiptipoldemoderen, som «hadede grøntsager»............... 103 Marie-Louise Meilleur: Vegetaren med 300 efterkommere................. 105 Maria Esther Capovilla: «Blot et lille glas vin til frokost.»................... 106 Hendrikje van Andel-Schipper: «Blot trukket vejret, intet andet.»............ 108 Elisabeth Bolden: En afro-amerikansk kvinde med 10 tiptipoldebørn......... 110 Chris Mortensen: Verdens ældste mand, som røg cigarer til det sidste........ 112 Havde de noget tilfælles?............................................. 113 kapittel 7 er kreft en verre svøpe for kvinner enn for menn?......................................... 119 Inger Torhild Gram Innledning.......................................................... 119 Kreftbiologi........................................................ 120 Hva er kreftsykdommen?........................................... 120 Kreft Cancer Karkinos.......................................... 120 Hva skiller en kreftcelle fra en normal celle?........................... 121 Fra kreftcelle til kreftsvulst.......................................... 122 Hvorfor får vi mer kreft?........................................... 122 Kreftepidemiologi................................................... 123 Hvor i verden er det flest krefttilfeller?............................... 123 Hvilke krefttyper er de vanligste?.................................... 124 Betyr landet man bor i noe for hvilken krefttype man kan få?............. 126 Dør flere menn enn kvinner av kreft?................................. 126 Antall døde av kreft i global målestokk................................ 127 11

Fem års overlevelse i global målestokk............................... 128 Lungekreft......................................................... 129 Lungekreft den vanligste tobakksrelaterte kreftsykdom hos begge kjønn. 129 Får kvinner en annen type lungekreft enn menn?...................... 130 Hvordan forklarer vi den dramatiske økningen i lungekreft i Norge?...... 131 Hvordan ligger norske menn og kvinner an når det gjelder lungekreft?.... 132 Hvem blir framtidas lungekreftpasient i Norge?....................... 133 Dødsfall i Norge som følge av lungekreft............................. 134 Forebygging av kreft................................................. 135 Anbefalte leveregler for å forebygge kreft............................ 135 Primær og sekundær forebygging................................... 136 Forebygging i global målestokk..................................... 136 Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke?........................... 136 Nikotinavhengighet og tobakksindustrien............................ 138 Røykeavvenning.................................................. 138 Hva skjer med dødeligheten av lungekreft hvis andelen røykere synker?... 139 Trender i global målestokk......................................... 140 Primærforebyggende tiltak som virker............................... 141 Vil vaksiner bli det viktigste kampmiddel mot kreft i framtida?........... 142 Hvorfor har vi kreftscreeningprogram bare for kvinner i Norge?......... 142 Kjønnsperspektiv på kreft oppsummering............................. 143 kapittel 8 myter og realiteter om kvinner og hjertesykdom 146 Maja-Lisa Løchen og Inger Njølstad Dødelighet og sykelighet av hjerte kar-sykdommer hos kvinner og menn.... 146 Kjønnsforskjeller i forekomst av koronarsykdom......................... 147 Overlevelse etter hjerteinfarkt........................................ 149 Betyr risikofaktorene det samme for kvinner og menn?................... 149 Røyking......................................................... 149 Blodfettstoffer og diabetes......................................... 150 Blodtrykk....................................................... 151 Fysisk aktivitet og vekt............................................. 151 Hva skyldes kjønnsforskjellene i risikofaktorene?......................... 152 Er resultatene av forebygging og behandling ved koronarsykdom like gode for kvinner og menn?....................................................... 153 Blodtrykksbehandling............................................. 153 Kolesterolsenkende behandling..................................... 154 Acetylsalisylsyrebehandling........................................ 154 Klinisk presentasjon og behandling ved akutt hjerteinfarkt og ustabil angina 154 Koronar bypassoperasjon og utblokking av koronararterier ved stabil koronarsykdom................................................ 155 Får kvinner og menn samme behandlingstilbud ved koronarsykdom?........ 156 12

kapittel 9 triste kvinner, tøffe menn om kjønn og psykisk helse..................................... 163 Solveig Dahl Psykisk helse........................................................ 163 Kjønnsperspektivets plass i psykologi og psykiatri......................... 164 Psykiske plager/lidelser hos kvinner og menn, likheter og forskjeller......... 165 Kliniske studier................................................... 167 Psykiske lidelser og kjønn hva forteller disse resultatene oss?.............. 169 Den komplekse og sammensatte etiologi hva har kjønnsperspektivet å bidra med?.............................. 169 Mental helse knyttet til reproduksjonen................................. 172 Svangerskap...................................................... 172 Psykiske vansker hos kvinnen etter fødsel............................. 174 Hva med barnefaren?................................................ 175 Forebygging av psykiske lidelser hva har kjønnsperspektivet å bidra med?... 176 1. Helseopplysning................................................ 176 2. Oppfostring av barn og unge...................................... 177 3. Tidlig intervensjon ved sykdom.................................... 177 4. Andre samfunnstiltak............................................ 178 kapittel 10 undervekt og overvekt........................... 183 Bjarne K. Jacobsen Hvordan måles under- og overvekt?.................................... 184 Kroppsmasseindeks som mål på kroppsfett............................ 184 Bukfedme, livvidde og liv hofte-forholdet............................ 185 Nordmenn er slankere enn andre folk................................... 186 Hvor vanlig er overvekt og fedme i Norge?.............................. 186 Hvor vanlig er undervekt i Norge?...................................... 188 Utvikling av vekt og overvekt i Norge................................... 189 Oppfølgingsundersøkelser gir et mer fullstendig bilde av vektutviklingen... 189 Fedme er hyppig blant personer med kort utdanning og i noen innvandrergrupper.............................................. 191 Fører undervekt og overvekt til sykdom og død? noen metodiske problemer 192 Hvilke sykdommer er undervekt og overvekt en risikofaktor for?............ 193 Kroppsmasseindeks og total dødelighet................................. 195 Både for lav og for høy vekt øker dødeligheten......................... 195 Eldre tåler overvekt bedre enn de yngre, og kvinner bedre enn menn...... 197 Flere dødsfall på grunn av overvekt blant de eldre!...................... 198 Lever man lenger hvis man går ned i vekt?............................. 199 Overvekt: Kort om årsaker og forebygging............................... 199 13

kapittel 11 er menn farligst for seg selv eller for andre?. 204 Ingeborg Rossow Rusmiddelbruk og -misbruk.......................................... 204 Alkohol......................................................... 204 Vanedannende legemidler......................................... 208 Illegale rusmidler................................................. 209 Kjønnsforskjeller i rusmiddelrelaterte skader............................ 211 Alkoholisk leversykdom........................................... 212 Overdoser....................................................... 213 Trafikkulykker................................................... 214 Voldsskader..................................................... 215 kapittel 12 kvinners og menns helse i globalt perspektiv.. 221 Per Bergsjø og Johanne Sundby Dødelighet som uttrykk for helse...................................... 223 Demografiske forskjeller............................................. 225 Helse som begrep................................................... 226 Fattigdom og kjønnsforskjeller........................................ 227 Mødredødelighet................................................... 230 Kan svangerskapsomsorg bidra til å hindre mødredød?.................... 233 Aidsepidemien..................................................... 235 Omskjæring av kvinner.............................................. 238 om forfatterne................................................ 242 stikkord........................................................ 245 14