Vedlegg 18. Strategisk plan



Like dokumenter
Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Høring NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Seminar om kravene til studietilbud

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Mal for årsplan ved HiST

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar Glenn A.

IT strategi for Universitet i Stavanger

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Strategi og eksempler ved UiO

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Formålet med strategiutvikling i offentlig virksomhet

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Strategi 2024 Høringsutkast

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Strategisk plan

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Skolens strategiske plan

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

Strategisk plan

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Strategisk retning Det nye landskapet

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Forskningsstrategi

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

SOB. Forslag til handlingsplan 2017/18

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Arbeidsgiverstrategi

Sterkere sammen. Strategi for

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

Protokoll. Stein Aarskog Østen Lybeck på sak: 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16 Håkon Nettum på sak: 24

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Driftsstyremøte

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Oslo kommune Utdanningsetaten

TILTAKSPLAN

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Strategisk plan

Strategitips til språkkommuner

Personalpolitiske retningslinjer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Strategisk plan

1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.

Strategisk plan

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

Oslo kommune Utdanningsetaten

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript:

Vedlegg 18 Strategisk plan

Strategisk plan Side 2 Forord Fagskolens strategiske plan bygger på planen som ble vedtatt av styret i 2005. Strategisk plan ble revitalisert i 2008, gjennom gode og demokratiske prosesser i organisasjonen. Underlaget til dette strategidokumentet ble utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe som var organisert i tråd med PLP og som arbeidet etter denne metodikken. Hensikten med denne organiseringen var å skape stor grad av tilgjengelighet og forutsigbarhet for de involverte parter og derigjennom bygge opp en rød tråd mellom de strategiske valg og den enkelte medarbeider på Vea. De ansattes, studentenes og styrets fagkompetanse ble nyttet direkte inn i strategiutviklings prosessene. Strategiarbeidet ble således forankret både i personalet, ledergruppen og i styret. Denne utgaven av strategisk plan er en revitalisering av strategisk plan 2008. Hensikten med å revitalisere eksisterende strategi, er å bringe strategiprosessen videre og skape et best mulig grunnlag for å utvikle en ny strategi, som skal gi retning og ambisjon for fagskolens langsiktige arbeid. Fagskolens strategi for de neste 3 5 årene skal bidra til å skape grunnlag for en helhetlig utvikling av hele organisasjonen. Gitt den utvikling fagskolen har og vil fortsette å ha, er det nødvendig å foreta en revidering av Strategisk plan. Revisjonen må ta innover seg de kvalitetsbærere som synes å være de mest kritiske sett i forhold til at fagskolen skal stå rustet som en bærekraftig fagskole for framtiden. Målet med dokumentet er å etablere et givende, stimulerende og samarbeidende fellesskap for å utvikle Vea som en markedstilpasset og toneangivende fagskole som oppleves som nyttig og relevant for så vel studenter som bransjen. Vi håper at du som ansatt opplever dokumentet som leservennlig og lesverdig og at det kan være et nyttig redskap for å utvikle og styrke Vea. 2005 Strategisk plan styrebehandlet og vedtatt 30.09.2008 Revisjon, styrebehandlet og vedtatt 08.02.2011 Revisjon, styrebehandlet og vedtatt Fagskolestyret ved Vea 2011

Strategisk plan Side 3 Innhold 1 VIRKSOMHETSIDÉ VIRKSOMHETSGRUNNLAG... 4 2 VISJON... 4 3 KJERNEVERDIER... 5 4 VALG AV STRATEGISK RETNING... 5 5 KRITISKE SUKSESSFAKTORER... 6 5.1 KVALITET... 6 5.2 KOMPETANSE... 7 5.3 SAMARBEID MED RELEVANTE NASJONALE OG INTERNASJONALE FAGMILJØER... 8 5.4 KURS- OG OPPDRAGSVIRKSOMHET... 9 5.5 EIERSKAP... 9 5.6 REKRUTTERING... 9 5.7 ØKONOMI OG FINANSIERING... 10 5.8 UTVIKLING AV EIENDOMSMASSE... 10 5.9 ORGANISASJON... 11 6 MÅL... 11 7 KOBLING MELLOM STRATEGISK PLAN OG SENTRALE DOKUMENTER... 12

Strategisk plan Side 4 Bakgrunn Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er en fagskole i utvikling og vekst. Det er en klar målsetting å videreutvikle og styrke fagskoleporteføljen og det faglige miljøet ved fagskolen. Med dette som bakteppe og føringer gitt i årlig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet samt fagskolestyrets føringer, har vi målsetting om å skape en stabil fagskolevirksomhet de neste 3-5 årene. Høsten 2010 er det gjennomført en overordnet analyse av kritiske suksessfaktorer for fagskolens videre vekst og utvikling. Utgangspunktet for denne analysen har vært: Hvor står vi nå? Hvor ønsker vi å gå? Hva skal vi gjøre for å komme dit? Analysen har avdekket viktige kvalitetsbærere som skal sikre at fagskolen utvikler seg som en attraktiv tilbyder med bærekraftige utdanninger for framtida. Kvalitetsbærerne er gjengitt i dette dokumentet. 1 Virksomhetsidé virksomhetsgrunnlag 1 Virksomhetsgrunnlag: Vea - en markedstilpasset og toneangivende fagskole som utdanner dyktige, synlige og ettertraktede utøvere innen grønne yrkesfag, - i et vakkert, engasjerende og annerledes miljø 2 Visjon 2 Visjon: Vea den inspirerende grønne fagskolen! Slagord: Vea skaper gledesspredere 1 I begrepet virksomhetsidé legger vi den samme forståelsen som næringslivet legger i begrepet forretningsidé. Et godt virksomhetsgrunnlag bør være klart og tydelig og gi en beskrivelse av: hva virksomheten skal drive med, hvordan, mot hvem og hvor? På bakgrunn av denne forståelsen kom vi fram til virksomhetsideen for Vea. 2 Visjonen er en virksomhets fyrtårn, og skal gi oss motivasjon, energi og ambisjoner til å strekke oss enda litt lenger, uten at vi når helt fram! En lærende organisasjon har en felles visjon som er gjennomgripende.

Strategisk plan Side 5 3 Kjerneverdier 3 Veas kjerneverdier er: Vakkert På Vea ser vi det vakre i naturen, det som lever og gror rundt oss. Det vakre gir oss skaperkraft, inspirasjon og glede i hverdagen. Det vakre gjenspeiler seg i alle våre aktiviteter og i omgivelsene vi omgir oss med. Engasjert På Vea engasjerer vi oss! Vea har et spennende læringsmiljø der alle involveres. Lærernes engasjement for faget smitter over på elevene. Dette utvikler og styrker faget, både gjennom ulike arbeidsverktøy og nye læringsmetoder, samt spennende nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Annerledes Vea er en litt annerledes skole. Vi utdanner gledesspredere! Vi tenker nytt og ser muligheter der andre ser begrensninger. Miljøet er motiverende, lite og oversiktlig. Vi får nye impulser både fra hverandre, omgivelsene og et kreativt fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt 4 Valg av strategisk retning Fagskolen har mål om å bli fagområdegodkjent, for til enhver tid å være markedstilpasset. En fremtidig fagområdegodkjenning vil være av strategisk betydning med tanke på å kunne: o Gi rett tilbud til rett tid o Ha tilstrekkelig grad av fleksibilitet, herunder opprette og legge ned etter bransjens etterspørsel o Utvikle bærekraft og faglig robusthet o Høyne fagskolens status o Videreutvikle fagskolens renommé o Videreutvikle faglig forankring i studiene og mot bransjen I tillegg til fokus på utvikling av fagskolen, er kurs- og oppdragsvirksomhet samt videregående nivå en viktig del av Veas virksomhet, og vil inngå i den videre strategiutviklingen. Fagskolen har som mål å bli godkjent som fagskoletilbyder innenfor mesterbrevfagene. Dette er ikke en integrert del av en framtidig fagområdegodkjenning, men vil i så fall være en selvstendig akkreditering og gi fagskolen flere bein å stå på. Det er en målsetting at volumet på fagskolen må oppjusteres. For å gi ambisjon og retning i utviklingsarbeidet og skape et godt grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer, skal fagskolen utvikle en langsiktig fagskoleportefølje (3-5 år). Følgende kriterier legges til grunn. 3 Kjerneverdiene skal få fram personligheten både internt og eksternt. Verdiene skal gjøre Vea tydelige og være verktøy for å ta beslutninger.

Strategisk plan Side 6 o Initiering og etablering av nye studier skal følge fagskolens retningslinjer for dette jf Kvalitetssikringssystemet punkt 7. o Alle fagskolestudier skal ha tydelig bransjeforankring o Vi skal utvikle og etablere bærekraftige 4 utdanninger o Alle fagskolestudier som igangsettes, skal være NOKUT-godkjent o Volum skal ikke gå på bekostning av kvalitet Fagskolen har mål om å inngå intensjons- og samarbeidsavtaler med relevante fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt, for å skape faglig robusthet og faglig utvikling. Fagskolen har mål om å starte internasjonale studier innenfor et tre-års perspektiv, alene eller sammen med relevante partnere. Uavhengig av når en fagområdegodkjenning foreligger, må fagskolen ha fokus på disse strategiske retningene. 5 Kritiske suksessfaktorer For å utvikle en fagskole med bærekraft for framtida, er det viktig med kvalitet i alle ledd! En overordnet analyse har pekt på en del faktorer som spesielt viktige. Kvalitet Kompetanse Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer Kurs- og oppdragsvirksomhet Eierskap Rekruttering Økonomi og finansiering Utvikling av eiendomsmasse Organisasjon Disse faktorene inngår som deler av en helhet og må derfor sees i sammenheng. Faktorene nedenfor er ikke gjengitt i prioritert rekkefølge: 5.1 Kvalitet Fagskolen har et eget godkjent kvalitetssikringssystem (KSS). Dette ivaretar alle viktig forhold i organisasjonen og ved utdanningene. Implementering og oppfølging av systemet er avgjørende for å kunne sikre kvalitet i hele virksomheten. 4 Med bærekraftige utdanninger forstås: utdanninger som rekrutterer og utdanner yrkesutøvere til nytte for bransje, næringsliv og samfunnet for øvrig.

Strategisk plan Side 7 Det er en målsetting at volumet på fagskolen må oppjusteres, men at volum ikke skal gå på bekostning av kvalitet. Kraftig vekst i volum og tilbud på fagskolen må balanseres mot daglig drift og eventuell nedjustering av volumet på andre aktiviteter. Vi er i gang med å utvikle en fagskoleportefølje for etablering av nye fagskolestudier. Denne skal ta inn over seg nivå, volum og bransjeinnretning, samt fagskolepoeng og eventuelle framtidige overgangsordninger mot høyskole. Porteføljen vil også ta for seg samarbeid med eksisterende og nye samarbeidspartnere. Fagskolen skal til enhver tid være kapasitetsmessig innrettet (organisatorisk og praktisk)til å kunne håndtere studieporteføljen med kvalitet. Fagskolen må ha flere ben å stå på. Det skal trekkes synergi på at skolen har flere fagmiljøer. Det må være et stort nok volum på den faglige aktiviteten slik at skolen har mange nok faglige tilsatte slik at overlapping gir mulig utvikling for hver ansatt og trygghet overfor tilbudet til studentene Det bør tilbys kurs for å gi faglærerne stadige utfordringer. Fagskolen skal stimulere de ansatte til ikke bare å snu bunken fra år til år slik at faglig oppdatert undervisning tilbys alle skolens studenter. Fagskolen arbeider videre med sitt tilbud innenfor videregående opplæring, for å understøtte og bygge et større og sterkere fagmiljø. Det vil også gi synergi i forhold til bransjens delaktighet, da disse bransjene er både små og sårbare. Ved å tilby kurs i bransjen vil bransjen også få et kompetanseløft som i neste steg kan gi flere studenter ved fagskolen ved at bransjen ser nytte og behov for kompetanseheving. Fagskolen skal ikke tilby flere utdanninger enn det er kapasitet til på skolen eller gjennom samarbeid med andre aktører. 5.2 Kompetanse Vi skal utvikle fagskolen gjennom å rekruttere, utvikle og bevare relevant kompetanse og sikre høy kvalitet i utdanningene så vel faglig som metodisk i undervisning og veiledning. Det er utarbeidet en egen personalplan for Vea, som grunnlag for å ivareta en god forvaltning av personalressursene. Arbeidslivets stadig økende og skiftende krav til kompetanse og kunnskaper, stiller fagskolen overfor en utfordring i det å følge opp utviklingen og ivareta bransjenes behov for etter- og videreutdanning. Dette fordrer at Vea fører en helhetlig, langsiktig og målrettet personalpolitikk med god forvaltning av personalressursene både menneskelige og økonomiske, slik at virksomheten til enhver tid kan mestre endringer og nye behov. Personalressursene og eksisterende totalkompetanse må utnyttes optimalt. Den eksisterende kompetansen må videreutvikles og det må sørges for fleksibel bruk av nøkkelkompetanse på tvers av avdelingene for å skape kvalitet i studiene, hentet fra personalplanen. For å sikre god måloppnåelse er følgende faktorer ansett som viktig;

Strategisk plan Side 8 God og effektiv benyttelse av alt personale, både faglige tilsatte og administrativt personale Dialog og samhandling med relevante internasjonale aktører og miljøer Kompetanse er vesentlig for faglig vekst. Den må enten skapes eller fagskolen må ha gode nok miljøer tilknyttet seg for å skaffe den nødvendige kompetansen som skolen til en hver tid trenger. Det må også være gode nok kompetansebaser slik at skolen har rask tilgang til rett kompetanse i forhold knyttet til fravær fra faglærer av planlagt undervisning. Skolen skal ha visjoner om at studentene ikke skal være uten lærer med relevant kompetanse i noen av de oppsatte timene. Stimulere til kompetanseheving av de ansatte Beholde kritisk kompetanse ved å sørge for at flest mulig faglige tilsatte er tilsatt i 100 % stillinger Videreutvikle intern kompetanse Rekruttere ny relevant kritisk kompetanse Knytte seg til relevant kritisk kompetanse, både gjennom bransjen og tilstøtende fagmiljøer Etablering av kompetanseråd Fagskolen skal innen 2012 starte internasjonale klasser. Ny spisskompetanse må tilføres, samtidig som det er viktig å beholde kompetansen internt og motivere for fortsatt kompetanseheving og karriereplanlegging. 5.3 Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer For å utvikle en fagskole med faglig robusthet, er det avgjørende å knytte til seg relevante fagmiljøer og enkeltpersoner for å sikre faglig utvikling, -bredde, -spissing og -tverrfaglighet. Uavhengig av fremtidig fagområdegodkjenning er det viktig at fagskolen fortsetter å utvikle tilbud om bærekraftige utdanninger som er etterspurt og samfunnsrelevant. Med bærekraftige studier forstås studier som rekrutterer, som er bransjeforankret og som uteksamineres til arbeidslivet. For å sikre god måloppnåelse er følgende faktorer ansett som viktig; Samhandling mot bransjene, arbeids- og næringsliv (intensjonsavtaler/ samarbeidsavtaler) Samhandling mot relevante fagmiljøer (intensjonsavtaler/ samarbeidsavtaler) Samhandling mot relevante utdanningsinstitusjoner, høyskoler (intensjonsavtaler/ samarbeidsavtaler) Inngå formaliserte intensjonsavtaler og / eller samarbeidsavtaler Etablere kompetanseråd med aktører fra bransjene og relevante fagmiljøer Etablering av bransjekart Fagskolen tilbyr kun fagskolestudier som er godkjent av NOKUT.

Strategisk plan Side 9 5.4 Kurs- og oppdragsvirksomhet Fagskolen har som mål å opprette en egen kurs- og oppdragsenhet i løpet av de nærmeste 3-5 årene. Gjennom dette ønsker vi å tilby korte og relevante kurs som bransjen etterspør. Fagskolen ser for seg innen 2013 å ha etablert en egen intern kurs og oppdragsenhet. Denne skal erstatte den eksisterende kursavdelingen. Enheten skal være selvfinansierende, samtidig som den også skal gi inntjening for å gi eksisterende pedagogisk personale mulighet til videreutvikling av fagskolens faglige kompetanse, utvikle egne læremidler, tilby fjernundervisning/nettstudier, med videre. Enheten skal bruke fagskolens eget pedagogisk personale som har avsatt ressurs til dette i sine kurs og eksterne oppdrag. Det kan også benyttes ekstern kompetanse dersom dette sees som nødvendig. Kurs og oppdragsvirksomhet skal sikre økonomisk stabilitet for å ivareta kritisk kompetanse. Målrettet kurs og oppdragsvirksomhet vil også kunne gi: Økt rekruttering til fagskolen Faglige nettverk Bransjekontakt både for skole og studenter Økt synlighet og renommé Økt handlingsrom for organisasjonen ved økte inntekter Styrket faglig kompetanse hos organisasjonens pedagogiske personale Våkent blikk for framtidlige utfordringer i organisasjonen 5.5 Eierskap Med staten som eier gis Vea trygghet og forutsigbarhet. Årlig budsjettvedtak reduserer imidlertid langsiktig planlegging. Dette fordrer en god styringsdialog mellom skoleeier og fagskolestyret. Fagskolestyret og virksomheten for øvrig skal arbeide strategisk med å utvikle fagskolen i tråd med føringer gitt av kunnskapsdepartementet. Eier må tydelig inn i framtidsplanene for å skape en god dialog om fagskolens strategiske destinasjoner og utviklingsperspektiver. En god styringsdialog med strategisk fokus vil bidra til å sikre en tett kobling mellom mål og midler. 5.6 Rekruttering Rekruttering til fagskolen er en kritisk faktor som krever stort fokus og innsats gjennom hele året. Fagskolen har en klar målsetting om å øke rekrutteringen til fagskolestudiene. Dette fordrer en tett dialog med bransje og fagmiljøer. Viktige tiltak vil også være markedsføring av fagskolen.

Strategisk plan Side 10 Målrettet merkevarebygging av fagskolen og fornøyde studenter er særdeles viktig for å sikre ny og økt rekruttering! For å sikre økt rekruttering kreves direkte dialog og oppfølging mot potensielle søkere. Det er viktig å bruke nøkkelpersoner i virksomheten som i kraft av sin kompetanse, engasjement, faglige ståsted og sitt nettverk jobber målrettet mot relevante fagmiljøer og direkte overfor potensielle søkere. Det skal utarbeides en markedsplan som sikrer systematisk og målrettet markedsføringsaktivitet mot de ulike målgruppene. Denne skal være dynamisk, slik at den til enhver tid speiler fagskolen studieportefølje. Markedsplanen skal ivareta all markedsføringsaktivitet i virksomheten. 5.7 Økonomi og finansiering Endringer i finansieringsmodell vil være en vesentlig faktor, spesielt dersom finansieringen knyttes til studentgjennomstrømning. Med tanke på dagens antall studenter på fagskolenivå, vil det være en vesentlig suksessfaktor å få en økning i studentrekrutteringen. Fagskolens økonomistyring skal være tuftet på en god kobling mellom strategisk plan, føringer gitt i tildelingsbrev og virksomhetens mål. Årlig tildelingsbrev gir stabilitet og forutsigbarhet for den ordinære daglige drift av eksisterende studieportefølje. Fagskolens utviklingsplan skal ivareta en tett kobling og sporbarhet mellom målsettinger og tildeling gitt av departementet og fagskolens daglige drift og aktiviteter. Avdelingslederne er tildelt ansvar for at de økonomiske midlene brukes i henhold til utviklingsplanen og underliggende tiltaksplan. Gjennom dette sikres en god kobling mellom institusjonsnivået og den enkelte avdeling og mellom leder og medarbeider. For å sikre best mulig måloppnåelse, er det avgjørende at det videreutvikles gode rutiner, prosesser og rapporter som ivaretar god økonomistyring. Fagskolens ambisjoner om å etablere en robust studieportefølje krever stort fokus på faglig utviklingsarbeid. Dette er kostnadskrevende og fordrer at virksomheten til enhver tid har tilstrekkelig merinntekter utover årlig rammetildeling. Vi må øke fokuset på inntjeningskrav i framtida for å sikre merinntekter, og gjennom dette skape nødvendig fleksibilitet og økonomisk handlingsrom. Det er derfor avgjørende at alle avdelinger i virksomheten har egne årlige inntjeningskrav. 5.8 Utvikling av eiendomsmasse Fagskolen skal til enhver tid være utrustet og kapasitetsmessig innrettet til å kunne håndtere studieporteføljen med kvalitet.

Strategisk plan Side 11 Fagskolen må til enhver tid kapasitetsmessig være tilpasset fagskolens studieportefølje for å kunne bidra til utdanning av høg kvalitet. Fagskolen har ambisjon om å tilby flere fagskolestudier. Dagens eiendomsmasse har ledig kapasitet til å håndtere flere studier. Dette krever imidlertid at eksisterende eiendomsmasse videreutvikles og oppgraderes slik at den til enhver tid er tilpasset gjeldende studieportefølje. Parallelt skal det utarbeides en områdeanalyse av fagskolens totale infrastruktur og eiendomsmasse, som tar innover seg fagskolens framtidsperspektiver. Målet med denne analysen er å peke på eventuelle framtidige utviklingsbehov av eiendomsmassen og infrastruktur. 5.9 Organisasjon Det er et mål å ha en aktivt lærende organisasjon som innehar endringsvilje og endringskompetanse, og som evner, med kvalitet, å balansere mellom daglig drift og kontinuerlig utviklingsarbeid. Det å levere utdanning med høy kvalitet parallelt med å jobbe utviklingsrelatert er krevende både for enkeltindividet og organisasjonen som helhet. En organisasjon i endring og utvikling vil alltid måtte balansere disse to perspektivene. Det er derfor viktig å gi gode rammebetingelser for å levere kvalitet på begge områder. Med fagskolens ambisjoner om en robust fagskole med flere fagskolestudier er det viktig med stor grad av fleksibilitet og endringsvilje. Dagens organisasjonsstruktur er tilpasset nåværende studieportefølje, men enhver organisasjon i utvikling må innrette organisasjonen som følge av endring og vekst. 6 Mål Fagskolen mottar hvert år sitt tildelingsbrev fra skoleeier. Målbildet har ikke endret seg vesentlig de siste 5 årene, men det gis tydelige føringer mellom mål og finansiering. Følgende overordnede målsettinger er gitt: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet Øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg Heve kompetansen hos de ansatte Ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Med bakgrunn i disse overordnede målsettingene er det utviklet en egen utviklingsplan for Vea, med tilhørende delmål, tiltak for måloppnåelse og avdelingsvise handlingsplaner. Styringsparametrene i planen er satt av skoleeier og fagskolen rapporterer på disse gjennom årsrapport og kvalitetsrapport. Fagskolestyret behandler og vedtar utviklingsplanen.

Strategisk plan Side 12 7 Kobling mellom strategisk plan og sentrale dokumenter Strategiplanen til Vea gir grunnlaget for langsiktig styring og utvikling av fagskolen. Det er utarbeidet en modell som gir god kobling mellom strategisk plan, føringer fra KD og øvrige sentrale dokumenter som underbygger strategien. Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev Veas Kvalitetsrapport Veas Kompetanserådsrapport Veas strategiske plan Personalplan IKT-plan Kommunikasjonsplan Markedsplan Fagprofil Veas utviklingsplan Avdelingsvise handlingsplaner Mål Rapportering Planer Budsjett Figur 1: Dokumentkart hvor linjene er påvirkningsveiene. De grønne boksene er underliggende dokumenter til hoveddokumentet som er i blått