2003 på godt og vondt - hvordan blir 2004? Hans Henrik Ramm

2003 på godt og vondt - hvordan blir 2004? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Offshore Strategikonferansen 2004 9. februar 2004

KonKraft-utredningene Skatt Kostnader (under arbeid) Aktivitet inkl. Arealtilgang Verdiskaping Best Practise Omdømme

Motstand på tre fronter: Teoretisk fundamentalisme Målretting Returball om kostnader

Karine Nyborg, Frisch-instituttet, Dagsavisen 3. februar 2004:

Karine Nyborg, Frisch-instituttet, Dagsavisen 3. februar 2004:

SSBs regnskapsstatistikk:

Fra Kapitals 500 største - egenkapitalavkastning 2002

En TV er ikke en TV (Fra Forbrukerrapporten)

Vertslandene betaler forskjellig (Fra WoodMackenzie/KonKraft) S a m m e n lig n i n g a v s ta te n s a n d e l a v v e rd i s k a p i n g i u lik e la n d * * F o r o lj e fe lt, a nta tt se lska p e r i ska tte p o sisj o n Kild e : W o o d M a cke nzie 39

Noen steder finnes enorme reserver gjemt i ørkensan den...

...andre steder kan små forekomster produseres med enkel teknologi...

Det blir litt mer krevende her i Norge ( Teknologitrappen )

Nyeste trinn er Ormen Lange (Hydro)

Det er nesten ikke grenser for teknologi utviklet i Norge (Bilder Statoil, Hydro, Simrad)

Norge har alltid vært blant de mest krevende provinsene i verden. Det meste av grunnrenten finnes andre steder.

Verdier skapes av naturressurser, kapital og kunnskap = Markedspris Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 17

Kreves mer kapital, blir grunnrenten til ressursen mindre + = Markedspris Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 18

Og enda mindre hvis det også kreves mer kunnskap og teknologi + = Markedspris Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 19

Hver av kapitaltypene skaper og krever sin egen avkastning + Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 20 Kon-Kraft Grunnrente Finansrente Kunnskapsrente

Den norske klyngen har 80% av IC-nivået til Houston-klyngen (Fra benchmarkingstudie AFF ved NHH) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Benchmark total IC-verdiskapningsevne Total IC Struktur Human Relasjon Houston Norge UK Libya

Kunnskapsavkastningen må komme fra det som blir igjen etter skatt Staten dekker i prinsippet 78% av investeringene men bidrar ikke med noen del av kunnskapskapitalen.

Materialitet tapes når SDØE og skatt krymper prosjektøkonomien men ikke innsatsen av kunnskap, organisasjon og risiko. 89% 100% SDØE 50% Både ved SDØE og skattesystemet deler staten og selskapene alle inntekter og utgifter noenlunde likt, men bare de som kan finnes i regnskapene. IC-investeringen og ekstra risiko blir derfor ikke delt i det hele tatt

Så lenge prosjektene var store og rike ble det nok tilbake til å dekke kunnskap etc. Kunnskapsinvestering

Et prosjekt som er like stort, men ikke like rikt, gir for lite avkastning til en minst like stor investering av kunnskap og organisasjon. Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men blir ikke bygget ut uten bedre materialitet. Kunnskapsinvestering

Hvis prosjektet blir mindre, men relativ lønnsomhet (internrente) er den samme, blir betalingen for kunnskap og organisasjon redusert tilsvarende, men behovet for kunnskap og organisasjon blir langt fra redusert like mye. Dette er også et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt som ikke blir realisert. Kunnskapsinvestering

Når sokkelen modnes, må store prosjekter erstattes av mange små 10 X Kunnskapsinvestering Kunnskapsinvestering

MATERIALITET = Forventet gjennomsnittlig feltstørrelse - Statsdeltakelse - Skatt

MATERIALITET = Går forventet størrelse ned - Forventet gjennomsnittlig feltstørrelse - - må statsdeltakelse vike (det har allerede skjedd) - Statsdeltakelse - Skatt - og deretter må særskatteprosenten vike hvis materialiteten skal opprettholdes.

Karine Nyborg, Frisch-instituttet, Dagsavisen 3. februar 2004:

Karine Nyborg, Frisch-instituttet, Dagsavisen 3. februar 2004:

Ulike selskaper utfører ulike oppgaver Nasjonale (norske) operatorselskaper Statoil Norsk Hydro Etablert i hele verdikjeden fra utforskning og utbygning til raffinering og salg til sluttbruker Noe internasjonal eksponering, men hovedsaklig virksomhet på norsk sokkel Tradisjonelle, etablerte selskaper Internasjonale operatørselskaper / Majors ConocoPhillips Shell ExxonMobil BP Total Integrerte selskaper i hele verdikjeden Bredt, internasjonalt sammensatte porteføljer Internasjonale ikkeoperatører / Mid-sized ChevronTexaco Agip/Eni Amerada Hess RWE Dea Etablert i store deler av verdikjeden Internasjonalt eller regionalt sammensatte porteføljer Aktørbildet på norsk sokkel Internasjonale Independents selskaper Talisman Marathon Paladin Mærsk DONG I all vesentlig eksponert mot oppstrøms petroleumsvirksomhet Hovedskalig fokus på modne felt - ikke utforskning eller utbygging Nyetablerte, utradisjonelle selskaper Norsk, ny-etablerte selskaper Europeiske midtstrøms gass/ energiselskaper Aker Energy OER Pertra/PGS DNO Revus GdF Ruhrgas BG Sammensatt bilde av nye aktører med ulike motivasjon Selskaper som ønsker direkte/typisk eierskap til gass-reserves for å sikre verdikjeden Tilgang til reserver verdsettes høyt av strategiske, forretningsmessige eller fiskale grunner Statens direkte eierskapsinteresser Petoro Ikke-operatørselskap som forvalter statens direkte eierskap i lisenser på norsk sokkel Kilde: McKinsey-analyse

Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 33 Kon-Kraft Noen (store) selskaper arbeider i alle faser Seismisk tolkning m v Konsesjonssøknad Mer seismisk tolkning Leteboring Avgrensning Reservoarstudier Teknologiutvikling Konseptstudier Leverandøradministrasjon HMS Utbygging Drift IOR Haleproduksjon Fjerning

Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 34 Kon-Kraft Noen går inn først i en svært sen fase Seismisk tolkning m v Konsesjonssøknad Mer seismisk tolkning Leteboring Avgrensning Reservoarstudier Teknologiutvikling Konseptstudier Leverandøradministrasjon HMS Utbygging Drift IOR Haleproduksjon Fjerning

Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 35 Kon-Kraft Noen tar over funn som er lagt til side av større selskaper Seismisk tolkning m v Konsesjonssøknad Mer seismisk tolkning Leteboring Avgrensning Reservoarstudier Teknologiutvikling Konseptstudier Leverandøradministrasjon HMS Utbygging Drift IOR Haleproduksjon Fjerning

leteboring. Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 36 Kon-Kraft Noen går inn helt først med seismiske studier m v og selger videre før Seismisk tolkning m v Konsesjonssøknad Mer seismisk tolkning Leteboring Avgrensning Reservoarstudier Teknologiutvikling Konseptstudier Leverandøradministrasjon HMS Utbygging Drift IOR Haleproduksjon Fjerning

Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 37 Kon-Kraft Noen med leverandørba kgrunn tar på seg utbygging og drift, men neppe alene Seismisk tolkning m v Konsesjonssøknad Mer seismisk tolkning Leteboring Avgrensning Reservoarstudier Teknologiutvikling Konseptstudier Leverandøradministrasjon HMS Utbygging Drift IOR Haleproduksjon Fjerning

Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 38 Kon-Kraft Alle typer selskaper er velkomne og nyttige, men det er galt å tro at alle kan erstatte hverandre. Nisjeselskaper er mest å oppfatte som underleverandører. Også nisjeselskaper har spesialkompetanse som de skal ha betalt for. Men typen kompetanse og nivået kan variere, og derfor kan avkastningskrav og andre beslutningskriterier også variere. Staten som oppdragsgiver må betale for de produktene den vil ha.

Overtar man sent, er allerede mye kapital og kunnskapskapital sunk cost, og mye av ekstrarisikoen er allerede historie. Seismiske studier, leting Småfelt, haleproduksjon, fjerning SUNK COST (OGSÅ IC- COST); RISIKO TATT NISJESELSKAP OVERTAR

Kan ikke små selskaper ta seg av hele virksomhetskjeden? Det begrenser seg fort på norsk sokkel. Hvis vi f. eks. regner med at en brønn koster 200 mill og funnsannsynligheten er 20%, kreves det... (Ill.: Transocean) - for å få en funnsannsynlighet opp mot 100%. Et kommersielt funn koster derfor fort en milliard kroner i penger alene + sterk oppmerksomhet fra organisasjonen, og det er før man fortsetter nedover i aktivitetsrekken.

Oljeministeren forlanger brede leteprogrammer: Det er nå helt avgjørende at selskapene følger opp med brede søknader i denne konsesjonsrunden. Det er klart at vi ikke vil nå våre mål for den langsiktige utviklingsbanen dersom sentrale aktører på norsk sokkel ikke følger opp på dette området. Jeg mener at dette er forhold som det er relevant å legge vekt på når vi skal tildele utvinningstillatelser i 18. konsesjonsrunde. Dette betyr ikke at jeg mener selskapene skal søke på blokker hvor de ikke ser lønnsomme prospekter. Poenget er imidlertid at de selskapene som skal få tildelt de viktigste områdene på sokkelen, og dermed få en sentral oppgave i å videreutvikle norsk sokkel, også må være de selskapene som på best mulig måte kan bidra til å realisere det fulle potensialet på sokkelen. Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 41 Kon-Kraft Det er da ikke helt logisk at hans kollega i Finansdepartementet (slik som Nyborg) satser alt på å bringe inn svært små selskaper og ikke vil betale hva det koster å ha selskaper som kan påta seg brede leteprogrammer og alt som følger.

Inngangsbarrièrer? Større selskaper har løst problemet ved å kjøpe seg inn i produserende felt. I 2001 mente Finansdepartementet det hadde fjernet skattemessige barrièrer ved å tillate oppskriving av underskudd og skattemessig kontinuitet Ordningen er ikke perfekt (lav oppskrivingsrente og usikkerhet om prisen ved salg av underskudd) Forslag fremmet om at staten utbetaler skatteverdien av underskuddet Forskjellen har minimal betydning for selskaper som regner med å fortsette til de får inntekter OK for å hjelpe inn kapitalfattige nisjeselskaper

Ja, det er fint å få mer konkurranse, men det krever ulike virkemidler for ulike selskaper. Mer konkurranse mellom de store er fint for leverandørindustrien. Større selskaper som kan påta seg brede leteprogrammer og utvikle ny teknologi. REDUSERT SÆRSKATT Økt konkurranse mellom nisjeselskapene berører mest et marked av underleverandører til de større selskapene. Små, kapitalsvake nisjeselskaper som ikke kan bære underskudd særlig lenge. UTBETALING AV SKATTEVERDIEN AV UNDERSKUDDET E. L.

Se hvordan fundamentalistene har lurt Høyre-utvalget på ville veier Dette illustrerer at valget kan stå mellom lavere skatt og redusert standard, herunder sikkerhet.

Målretting? * Noen vil målrette skattetiltak mot småfelt og haleproduksjon * Hvorfor er noen ressurser mer verdifulle enn andre? Bare 8% av ikke utbygde ressurser gjelder haleproduksjon og IOR. 62% er ikke funnet. * KonKrafts forslag er målrettet i den forstand at de bare gjelder nye investeringer * Målretting mot bestemte typer ressurser vil møte uoverstigelige tekniske Kon-Kraft Ver01 TF - 23.09 - * 45 problemer

Steensnæs dekker seg bak kostnader

På NPF-konferansen i Sandefjord hevdet Steensnæs at det var fem punkter som har betydning for aktiviteten: Areal Reguleringer FoU Kostnader Skatt

La oss se på hvem som har ansvaret og hva kostnadstemaet handler om:

Men kostnader handler nettopp om FoU, teknologi og annen kunnskap. Slikt kommer ikke bare ved besvergelser. Det handler om skatten skal ta kunnskapsrenten eller ikke!

Og hva venter man oljeselskapene skal gjøre med de ansattes lønn og velferd? Vi må ihvertfall akseptere det som svarer til våre nasjonale standarder og ha en produktivitetsvekst som dekker det.

Hva er status? Særskattereduksjon upopulært, mange vrir seg for å slippe unna. Men virkelighetsbeskrivelsen ser ut til å vinne frem. Mange aksepterer at noe må gjøres med skatten Hvis det skal omfatte hele sekvensen fra leting, må fundamentalismen falle Neste spørsmål er valg av system. Her har industrien og staten objektive fellesinteresser i å finne et teknisk forsvarlig system med de best mulige insentiver Siste oppgave blir å kalibrere: Hvor stort statisk provenytap vil staten risikere, og hvor er det optimale balansepunktet som gir størst overskudd når nye prosjekter teller med?

Hva betyr det at vi er en av verdens tre avanserte petroleumsklynger? (Fra benchmarkingstudie AFF ved NHH) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Benchmark total IC-verdiskapningsevne Total IC Struktur Human Relasjon Houston Norge UK Libya

Det er de tre klyngene som er drivkraften for hele verdens offshorevirksomhet.

Norske leverandører er best i verden på sin kjernekompetanse innovasjon og typisk teknologi (AFF). Benchmark -Kjernekompetanse 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Total Oljeselskap Leverandører Houston Norge UK Libya

Fundamentalistene anerkjenner ikke betydningen av klynger og antar at kunnskap vokser likt frem overalt. Norsk FoU gjør ingen forskjell! Dermed spiller det heller ingen rolle hvor oljeselskapene kjøper sine varer og tjenester eller om vi har noen leverandørindustri i det hele tatt. Det beste er å jo å være helt uavhengig av slike pressgrupper!

Hvis det synet får bestemme petroleumsskatten, får vi bare oljeselskaper som vil fjernstyre norsk sokkel utenfra. Klyngen erstattes av filialer.

De norske klyngene ØVRIG INDUSTR I PROSESS FISK OG HAVBRU K PETROLEU M FINANS En bredt definert petroleumsklynge utgjør fort 2/3 av all konkurranseutsat t virksomhet i Norge, selv uten å regne med SHIPPING grunnrentens del av verdiskapningen. KRAFT IKT

Hva skjer med de andre klyngene hvis petroleumsklyngen forvitrer vekk? ØVRIG INDUSTR I PROSESS FISK OG HAVBRU K? FINANS SHIPPING KRAFT IKT

Noen mener det er greit å vente på at norsk sokkel kan utvikles med hyllevareteknologi. Men det kan ta tid og treffe norske behov dårlig, for det blir ikke uten konsekvens for de andre om den norske klyngen blir borte. SVEKKES?

Vi vet jo heller ikke om UK-klyngen vil klare konkurransen med Houston alene. I lengden blir kanskje alt fjernstyrt derfra?

Vi vet jo godt hvem som vil glede seg over det!

Hvis vi er så gode på typisk teknologi, må det være noe annet vi er dårlige på. Her er vi hele Norge. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Visjon Strategi Dette handler nettopp om rammebetingelser og strategisk samhandling mellom industri og myndigheter. Houston Norge UK Libya

De industrielle lokomotivene er ikke flinke med klyngeprosesser 100 Benchmark - Klyngeprosesser (utvalgte) 80 60 40 20 Houston Norge UK Libya 0-20 Total F & U IKT Samh. Ind.lok. Lever. Likevel er vi ikke så verst på samhandling. Kanskje tenkes det på institusjoner som NPF, ONS, Intsok, KonKraft osv.? KonKraft er viktig!

Viktige elementer innenfor strategisk samhandling og klyngebygging tas nå opp i KonKrafts Best Practise - prosjekt. TO VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR AT DETTE BLIR VELLYKKET: 1. Benchmarking eksponering av gode og dårlige resultater. 2. Prinsippene må integreres i ordinære finansielle og andre prosesser. Vi løser heller ikke våre problemer med deklarasjoner.

Et annet hovedområde der klyngen er svak er internasjonalisering. Benchm ark - Internasjonalisering 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Internasj. Houston Norge UK Libya

Dødsloopen illustrerte hvordan det som skulle vært kunnskapsavkastning suges oppover i systemet til statskassen og aldri kommer tilbake til et svakt norsk egenkapitalmarked.

Ikke alle kjøpte teorien om skatteoverveltning fra oljeselskapene til leverandørene i flere nivåer.

Noen sa at operatørene ikke har noe insentiv, siden de bærer så lite av kostnadsøkninger. 1/25 OPERATØR 20% PARTNERE SDØE SKATT

Men se på det omvendt: Hvis operatøren trenger mer NPV for å berettige bruk av kunnskap og organisasjon: 1/25 Pris til leverandør må reduseres med det 25- dobbelte av den forbedringen operatøren trenger.

Andre sa at operatørene vil skvise maksimalt ut av leverandørene uansett. Kanskje det, men da er vi tilbake til Best Practise. Også oljeselskapenes ledere sier at det finnes endel objektive fellesinteresser i at det går bra for alle parter. Er det ikke derfor vi er her?

Men hvis vi tror det kan bli vanskelig nok med Best Practise slik som det er... Blir det da lettere av å hive ut selskapene med brede interesser og håpe på at de kan erstattes med et enormt antall små selskaper, fra seriøse nisjeselskaper til finansielle investorer og useriøse Snake Oils?

TBL, Rederiforbundet og LO Industri har alle stilt seg bak KonKrafts skatteforslag. De har gode grunner: * Sikre aktivitetsnivået * Unngå fjernstyring av sokkelen og overgang til hyllevarebruk * Redusere særskattemultiplikatoren som kan bidra til overveltning av skatt * Unngå fragmentering til mange små selskaper med løs klyngetilknytning * Unngå standardsenkning som øker risiko for ulykker og svekket kunnskapsdrive * Generelt unngå klyngesammenbrudd

Men den lave lønnsomheten i store deler av leverandørindustrien skyldes slett ikke bare indre strukturelle forhold. Med det ICnivå vi har sett ligger i leverandørindustrien burde avkastningen vært minst 20%. Den andre årsaken er selvsagt manglende internasjonalisering.

Innovasjonsteori (kunnskapsøkonomi) gir oss mange gode grunner for hvorfor kunnskapsbedrifter må internasjonalisere seg, særlig: * Behovet for teknologisk og kunnskapsmessig synergi med komplementære bedrifter. * Nødvendigheten av å ha brede og raske markedsføringsapparater.

Treet symboliserer en ideell kunnskapsbedrift. Stamme av stabil, tacit kunnskapskapita l som ikke lett kan kopieres. Markedsføring sgrener over hele verden som gjør det mulig å selge unike produkter raskt, før de blir hyllevare. Røtter i de viktigste klyngene der kunnskap og teknologi utvikles.

For mange norske leverandører har bare rot i Norge og får bare solgt til Statoil og Hydro. Men det er ikke noe galt hverken med stammen eller produktene.

I dødsloopen viste vi hvordan de ulike mekanismene slår seg sammen til billigsalg av norsk teknologi til utlandet.

Mange viktige sammenhenger ble bekreftet av KonKrafts kapitalprosjekt.

- som at lønnsomheten har vært alt for lav - 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 Avkastning på totalkapitalen i % Bygging oljeplattformer 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Norge Internasjonalt Snitt Norge 97-00 Snitt Int. 97-00

- og Norgesrabatten ved at offshoreleverandører med samme lønnsomhet prises mye lavere i Norge. Offshore US vs Norway 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 EV/CE 2.5 US Norway 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 0.00 0.05 0.10 0.15 0.20 0.25 0.30 0.35 0.40 0.45 0.50 0.55 0.60 ROCE

Men med den lave lønnsomheten må like effektive norske leverandører sammenlignes med konkurrenter med høyere lønnsomhet. Offshore US vs Norway 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 EV/CE 2.5 US Norway 2.0 1.5 1.0 Multiplikatoren blir derfor større! 0.5 0.0 0.00 0.05 0.10 0.15 0.20 0.25 0.30 0.35 0.40 0.45 0.50 0.55 0.60 ROCE

Kapitalrapporten dokumenterte også omfattende salg av kontrollerende eierandeler til utlandet:

Og en temmelig kort liste andre veien:

Det pussige er at trenden er motsatt i landet som helhet.

Forklaringen er nok at det er ulike drivkrefter

Det er derfor mange elementer i en strategi for leverandørindustrien. Dette er bare noen. * Sikre markedet * Bedre lønnsomheten * Internasjonalisere Men det er de som er på dagsorden akkurat nå! Petroleumsskatt Leteareal Petroleumsskatt (multiplikator) Bedriftsbeskatning Best Practise Internasjonalisering Lønnsomhet Norske kapitalmarkeder - Skaugeutvalget - Pensjonskommisjonen Petroleumsskatt (beholde store selskaper)

Det er et stortingsflertall som gjerne vil åpne de antatt følsomme områdene, men det er nok fiskerne som bestemmer.

I 2003 var det like før vi fikk en allianse med fiskerne. Det kan bli noe av. Se hva formannen i Fiskarlaget sa:

Ordføreren i Vågan nevner næringsfond

Hva med å lage et Tennessee Valley Authority sammen med fiskerne?

A new arena for reputation work The Reputation Project recommends that the Senior Management Forum asks industry players (LO, TBL, NR and OLF) to establish a separate reputation forum The reputation forum shall be an arena for establishing a common understanding of the industry s challenges as regards reputation coordinating measures to reinforce the industry s reputation where the need is greatest (ref. acceptance criteria) Industry players should make the necessary resources available so that the reputation forum can be established and run Industry players should take responsibility for implementing measures proposed by the forum The Senior Management Forum should appoint one of its members to be a contact person for questions relating to reputation

Det er fint med miljøbrosjyrer, men vi må ikke bli enda mer defensive.

Det er fint med miljøbrosjyrer, men vi må ikke bli enda mer defensive. Det har så lett for å høres slik ut:

Jeg synes vi skal videreutvikle KonKraft: * Gjøres permanent * Gis selvstendig stilling * Gis egne midler * Bygge opp egen stab * Seriøs utredningsinstitusjon * Seriøs informasjonsinstitusjon * Seminarer, bøker, foredrag osv * Arbeide med innovasjonsteori