1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan

1

Innholdsfortegnelse Side 1.0 Miljø og Solidaritet..3 1.1 Læreplan 1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag 4 1.3 Valg av lærestoff 1.4 Valg av læringsarena..5 1.5 GrønnPlan 2.0 Mandat.6 2.1 Oppgave 2.2 Sammensetning 2.3 Møtevirksomhet 2.4 Informasjon 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2011/12 3.0 Mål...7 3.1 GrønnPlan 3.2 Grønt flagg 3.3 Skolehagen 3.4 Hvorfor gjør vi det? 4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm..8 5.0 Grønt flagg 9 5.1 Young Reporters for the Environment (YRE) 5.2 International kontakt 5.3 FEE Norway 6.0 Arbeidsbeskrivelse...10 6.1 Kompostering 6.2 Kildesortering(tema, grønt flagg 2012) 6.3 Skjøtsel av skoleområdet..11 6.4 Skogområdene 6.5 Biologisk mangfold.12 7.0 Pilotprosjekt 2012: Skolehagen...13 7.1 Mål 7.2 Delmål 7.3 Motiv 7.4 Sansene..14 7.5 Arbeidsbeskrivelse for skolehage 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Vedlegg SKAL listen..vedlegg I Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen.vedlegg II Klassekalender/gartner underviser.vedlegg III Sesongkalender/veiledning..vedlegg IIII Plan kildesortering(tema, grønt flagg 2012). vedlegg V 2

1.0 Miljø og Solidaritet Miljø og solidaritet utgjør en viktig del av skolens verdigrunnlag. Elevene skal oppleve bevisste valg av lærestoff og læringsarenaer som er farget av dette. Skolen som organisasjon skal ta ansvar for miljøet og menneskene gjennom sine valg i den daglige drift. Vi forutsetter en aktiv deltagelse fra den enkelte ansatte i skolen for at dette skal bli virkelighet. Miljø og solidaritet må bli begreper som blir tatt med i beregningen ved planlegging og gjennomføring av all virksomhet i skolen. Når dette skjer er vi overbevist om at det vil bli til inspirasjon og glede for både våre elever, deres foresatte og oss ansatte. For undervisningens del er Steinerskolenes læreplan forpliktende og sentral. Den angir rammer og retningslinjer for: Fagenes formål og perspektiver Kompetansemål Evaluering Veiledende fag og timefordeling 1.1 Læreplan I læreplanen er det satt kompetansemål for elevene i de enkelte fag etter 4, 7 og 10 klasse. Hvordan denne kompetansen skal oppnås er ikke angitt i læreplanen. Skolene må selv gjennom valg av lærestoff og pedagogisk praksis arbeide for at målene nås. Vi forutsetter at vår eksisterende praksis faktisk er dekkende for oppnåelse av kompetansemålene. Samtidig er det her vår mulighet til å gi undervisningen en markert retning ligger. Dette vil vi oppnå gjennom: Fordeling av målene for hvert fag på de enkelte trinn Bevisst valg av lærestoff / innholdet i undervisningen Bevisst valg av læringsarenaer 3

1.2 Mål for det enkelte trinn i de enkelte fag Vi tenker oss en veiledende fordeling av kompetansemålene for hvert fag på hvert klassetrinn. Det elevene skal kunne etter for eksempel 4 trinn splittes opp og fordeles utover de 4 første skoleårene. Slik fremkommer hvilke tema det skal arbeides med det enkelte år. Dette blir igjen styrende for periodeplanen for det enkelte trinn. Vi tenker oss i den forbindelse at enkelte perioder i noen fag bindes til bestemte klassetrinn. (Se vedlegg I og II) 1.3 Valg av lærestoff Vi tenker oss at det i størst mulig grad bevisst velges lærestoff i undervisningen som knytter an mot begrepene miljø og solidaritet. Stikkord kan være: dyr, planter, naturgrunnlaget, vårt ytre miljø, menneskene rundt oss. Den enkelte lærer er selv ansvarlig for å finne lærestoff til undervisningen. Vi tenker at hvert trinn har faste temaer/oppgaver knyttet opp GrønnPlan, slik at elevene har noe å se frem imot. (Se vedlegg I og II) 4

1.4 Valg av læringsarena Med læringsarena mener vi hvor undervisningen skal foregå, for eksempel: Klasserommet Skolehagen Skoletomten Nærområdet Ekskursjoner / skoleturer / gårdsbesøk Ved siden av klasserommet tenker vi oss at skolehagen og skoletomten skal være en sentral læringsarena. Her har vi store muligheter til å se teori omsatt i praksis, studere planter og dyr og prøve kultivering av naturen. I nærområdet har vi også både unike naturområder og kulturminner som kan brukes i undervisningen. Gjennom beviste valg av tema og mål for ekskursjoner og skoleturer gjøres den røde tråden i undervisningen synlig også på dette området. Vi har lagt særlig vekt på muligheten for gårdsbesøk og landbrukspraksis. Videre tenker vi oss at avsluttningsturen i videregående trinn skal være knyttet opp mot et miljø /solidaritetsarbeid. Igjen tenker vi oss at noen turer/ temaer skal være faste som en del av den røde tråden gjennom klassetrinnene. 1.5 GrønnPlan GrønnPlan er en plan som skal ivareta en samlet forvaltning av utearealene på skolen. Formålet med GrønnPlan, er å sørge for en synliggjøring, samordning og prioritering av tidligere og nytt arbeid. Det er dannet et GrøntRåd, som utarbeider og samordner planer for hvordan skolen kan bli mer miljøbevisst, og aktivt bruke utearealene som pedagogisk arena. Eks: gjennom skjøtsel, skogsturer, hagebruk, utekjøkken, stimulering til økt biologisk mangfold, kildesortering og kompostering. Planen er i tråd med skolens lærerplan og miljø & solidaritetsplan, der en grønn profil står sentralt for skolens videre utvikling. Den har som målsetning å konkretisere dette arbeidet. I dette inngår, grønt flagg, sertifiseringen som en del av en fremtidig strategi, som revideres i løpet av skoleåret 2013/14. Hvert år velger vi ett nytt tema som skolen aktivt jobber med gjennom skoleåret. 5

2.0 Mandat for GrøntRåd 2.1 Oppgave: GrøntRåds oppgave er å se til at alle mål nedfelt i GrønnPlan blir utført, og at klassene får den hjelp og støtte de trenger for å gjennomføre disse. Gruppen plikter å melde fra til ledelsen hvis de strukturelle og økonomiske rammene ikke understøtter dette arbeidet. GrøntRåd har ansvar for at kriteriene for grønt flagg oppfylles. 2.2 Sammensetning: Rådet er todelt: Skolehage og grønt flagg. Skolehagegruppen består av en representant fra hvert trinn samt gartner. Grønt flagg består av to representanter utpekt av GrøntRåd. 2.3 Møtevirksomhet: Rådet møtes etter behov, minimum en gang i måneden. I sesong må rådet koordinere møtene i henhold til særlige behov (for eksempel: dugnader). 2.4 Informasjon: Rådet sørger for at den nødvendige informasjon tilflyter de aktuelle trinnene, og at referat blir sendt til ledelsen. Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. 2.5 GrøntRåd/Medlemmer 2011/12: Leder GrøntRåd: Kenneth Thomassen (Arborist & Gartner) Skolehagegruppen: Trygve Mjøen (vg-trinn), Mai-Britt Unger (ungdomstrinn), Cornelia Vogt (barnetrinn) og Hallfrid Fure (rådgiver). Grønt flagg: Jens Nitter og Brit-Irene Kilen. Tilknyttet begge grupper: Kenneth Thomassen (gartner). 6

3.0 Mål 3.1 GrønnPlan Utarbeide en ny plan for kompostering av organisk materiale i samarbeid med elever og lærere. Informere og holde kurs for lærere og elever. Organisere skjøtselen av skoleområdene Stimulere til bruk av utearealene som pedagogisk arena Opprettholde regelmessig kontakt med media og politikere. 3.2 Grønt flagg Utarbeide plan for kildesortering sammen med lærere og elever Hvert år velge et nytt tema som skolen jobber med gjennom hele året. Utarbeide en rapport som sendes inn til, FFE Norway, hvert år. Få skolen, grønt flagg sertifisert, innen 2012 3.3 Skolehagen Utvikle, konkretisere og tidfeste en plan for skolehagen. 3.4 Hvorfor gjør vi det For å øke trivselen på skolen. Utnytte utearealene som pedagogisk arena. Rette fokus på kretsløp og biologisk mangfold. Bredere kunnskap innen matkunnskap og jordbruk. Vi ønsker å være en klimavennlig skole. Med dette ønsker vi å forsterke og tydeliggjøre vår miljø og solidaritetsprofil innad på skolen. Og utad mot fremtidige elever. 7

4.0 Ansvar/Kommunikasjonsstrøm Trinnrepresentantene har ansvar for å holde trinnene informert. Trinnlederne blir ansvarlige for at klasselærere er informert. Gartner har ansvar for informasjon til den enkelte klasselærer i henhold til pedagogiske oppgaver, praktisk arbeid og veiledning. GrøntRåd/Gartner Trinnledere klasselærere Gartner møter på trinnledermøter etter behov, og leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden, og gartner veileder klasselærer etter behov. GrønnPlan Trinnledere Klasselærere Trygve Mjøen Arne Ødegaard Camilla Hornø Jens Nitter Francesca Ødegaard Jeanette Fenre GrønnPlan Jeanette Fenre Tom Kjemperud Andreas Isberg Mai-Britt Unger Anne B. Ulfsrud Jørgen Brun Ledelsen godkjenning Jørgen Brun Eli Lindberg Tone Sølberg Cornelia Vogt 8

5.0 Grønt flagg Jens Nitter og Britt-Irene Kilen har utarbeidet en ny plan for kildesorteringen på skolen. Kildesortering er årets tema under grønt flagg. En prosjektrapport skal dokumentere gjennomførte tiltak og resultater i tekst og bilder. Rapporten skal beskrive det pedagogiske, og inneholde den informasjon som ble brukt på skolen internt/eksternt iht tema. Det skal lages miljøregler i samarbeid med elever og lærere. Rapporten skal også inneholde presseomtale og en evaluering. Les om grønt flagg og Foundation for Environmental Education på www.fee.no. 5.1 Young Reporters for the Environment (YRE) FEE har utviklet en miljøjournalist ordning som kalles Young Reporters for the Environment (YRE) for elever i den videregående skole. Deltakelse i YRE kan også kvalifisere til Grønt Flagg sertifisering. Se www.youngreporters.org 5.2 Internasjonal kontakt Det er enkelt for Grønt Flagg skoler og barnehager i Norge å knytte kontakter i andre land. Det er nå om lag 40 land med 40.000 skoler og barnehager med i Eco-Schools nettverket (www.eco-schools.org). Gå til vårt internettsted www.fee.no og les hvordan registrering i Eco-Schools linking system foregår. 5.3 FEE Norway Stiftelsen FEE Norway administrerer Grønt Flagg i Norge. De kan kontaktes slik: Adresse: Postboks 4502, 4673 Kristiansand, telefon 38 12 13 14, faks 38 02 52 55, e-post: post@fee.no. 9

6.0 Arbeidsbeskrivelse Skal vi forsterke vår miljøprofil utad, må vi først gjøre noen grep innad i skolen. Vi må alle være med. Om alle gjør litt, kan vi på sikt skape en klar og tydelig miljø- og solidaritetsprofil. Deler av skjøtselen av skoleområde blir lagt inn i undervisningen. Beskjæring og felling av trær, kompostering, ugressbekjempelse, stimulering til økt biologisk mangfold, planting,etc. 6.1 Kompostering 10. klasse blir ansvarlig for kompostbingen(matavfall). Gartner holder kurs og veileder i samarbeid med klasselærer. Kompostbingen plasseres utenfor klassen under tak. Klassen har ansvar for å hente matavfall, kompostere, blande, strø etc. Makulert papir kan komposteres i kompostbeholderen vinterhalvåret. 6.2 Kildesortering (tema, grønt flagg 2012) Fremdriftsplan (plan for kildesortering, vedlegg V) Alle beholdere og dunker settes ut i klasserom, ganger og hus. Elevene lager fine skilt som viser hva som skal i hvilken beholder. Dette skjer innen utgangen av januar 2012. Før ordningen starter, skal læreren ha en time med klassen hvor det informeres om det forestående. Her er det særlig viktig å motivere elevene og at de forstår betydningen av dette. De må også forstå at dette ikke kan fungere uten at de er aktivt med. Det blir foretatt stikkontroller i klasserom og ganger utover vinteren/våren. Den klasse/gang som har best sortering får en utmerkelse på skoleavslutningen før sommeren. Ordningen blir evaluert til sommeren og eventuelle endringer innføres fra høsten 2012. 10

6.3 Skjøtsel av skoleområdet. Bedene sentralt på øya midt i skoleområdet hvor klokken står. Planen her er å utbedre bedene. De må graves, gjødsles og dekkes til på høsten slik at ugresset ikke kommer opp på våren. Det skal plantes/settes flere løk(høst)/stauder(vår) med samt flere markdekkere(tidlig vår). Visuelt sett skal det se frodigere ut. Det trengs noe rydding av kratt, men dette er ingen hast. Viktig at gartner blir kjent med området før større inngrep utføres. På sikt vil det bli plantet mer busker og trær med frukt og bær. De plantes på de deler av skoleområde det faller naturlig for den bestemte art å vokse. Innkjørselen skal utbedres. Den skal ønske oss velkommen, og gi kraft til å gi det lille ekstra. Og velkommen igjen. 6.4 Skogområdene På skoletomten har vi en praktfull skog med et rikt mangfold av arter og biotoper. Det er det tatt spesielle hensyn helt siden utformingen av tomten. Biotop brukes i økologien om lokalitetstyper med karakteristiske plante- og dyresamfunn. På samme måte som habitat er stedet der en art fins, er biotop stedet der et spesielt samfunn av arter fins. Eksempler på biotoper på vår skole er: Dam, barskog med røsslyng og blåbær, kalkrik skog(lind), edelløvskog. Noen trær skygger ut lind og eik. Når trær står tett, konkurrerer de om lyset og blir høye og tynne. Om det tynnes for sent, vil de tynne trærne brekke, evt rotvelte. Ønsker vi store gamle solitære trær(monument trær) som sier noe om vår historie, må vi velge å ta ut trær. Det er også viktig å ha med seg at treslagsfordelingen på et areal endrer seg over tid hvilket trinn i suksesjonen(naturgitte utviklingstrinn) arealet befinner seg på er avgjørende. Eksempelvis vil en gammel granskog tidligere ha vært en blandingsskog i sin ungdom. Ta et beite som gror igjen: her vil pionerarter som bjørk, rogn og selje være de første som etablerer seg vi har en lauvblandingsskog. Etter hvert vil det skyggetålende treslaget gran etablere seg under skjermen av lauv og utvikle seg til en annen type blandingsskog. Videre i suksesjonen vil langdistanseløperen gran utkonkurrere sprinterne dvs. lauvtrærne og vi får en skog hvor grana dominerer. I Norge dominerer gran 47%, furu 32% og lauvtrær 21%. (Bernt Håvar Øyen og Fredrik Bøhler, Skog og landskap) Det vokser også godt rundt skolehagen. I skolehagen er det viktig med lys. Hogst kan gjøres om vinteren(des-feb). 11

6.5 Biologisk mangfold Et tema vi kan jobbe med er biologisk mangfold. På vår skoletomt, er det helt fra begynnelsen av utformingen av tomten, tatt spesielle hensyn for å bevare mangfoldet av arter. Det passer meget godt på vår skoletomt og utvikle dette arbeidet videre. Stimulere til et enda bredere og rikere mangfold av arter, og bruke dette i undervisningen. Eks: Fuglekasser, trekirkegårder, insektshotell og planting av blomster som tiltrekker seg insekter. Naturens mangfold av liv er grunnlaget for hele vår eksistens, det sørger for livsbærende prosesser og økologiske tjenester: Planter produserer mat, meitemark lager jord, skoger renser luft, bremser vind og holder på jord, myrer og våtmarker samler vann og demper flom, og mikroorganismer bidrar til karbonets og nitrogenets kretsløp. Biologisk mangfold er også forutsetninger for verdiskapning og livskvalitet. Det biologiske mangfoldet gir oss mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk og brensel. Mangfoldig og variert natur gir grunnlag for friluftsliv, turisme, undervisning og lek. Arter utryddes imidlertid i stort tempo over hele kloden. Ifølge Verdens naturvernunion, IUCN, er nesten 16.000 av verdens arter nå truet av utryddelse. Norge har trolig 60 000 arter. Mange av disse er enda ikke beskrevet av vitenskapen, og nye arter oppdages hvert år. Av omlag 15 000 arter som ble vurdert for den norske rødlisten for truede arter i Norge (1999), ble over 3.000 arter ført opp. Av disse er 103 arter oppført som utdødd. Vi har et etisk og moralsk ansvar for å ta vare på det biologiske mangfoldet for generasjonene som kommer etter oss. Dessuten er vi avhengige av det selv hver dag.(kilde: miljøverndepartementet) 12

7.0 Pilotprosjekt 2012: Skolehagen Med skolehagens pilotprosjekt 2012 som utgangspunkt, skal vi utarbeide en undervisningsmetode og struktur, som til en hver tid imøtekommer skolehagens mål, og tiden vi lever i. 7.1 Mål Vi som jobber med skolehage skal tilrettelegge for undring, beundring og begeistring. Gjennom selverkjennelse og økologisk innsikt, skal vi la elevene få utvikle evnen til en fri og selvstendig tenkning. Motivere og skape interesse for praktisk arbeid, og gjennomføring. 7.2 Delmål Dele erfaringer og kunnskap om hvor kommer maten fra, og hvordan den blir til. Bringe til live, og møte det som hender når mennesker går sammen og deler et måltid på en strand, i en hage, rundt et bord, eller ved en sjø i skogen. Samtale om viktigheten med måltidet og maten i vår tid. Skape gode menneskemøter. Vekke appetitt og positivitet. Jobbe med elementene. Jobbe med tilhørighet og sammenhenger. Jobbe med de som har utfordringer med å spise/mat 7.3 Motiv Arbeidet i skolehagen kan hjelpe eleven til å se seg selv. Eleven kjenner på det å jobbe sammen, følelsen av tilhørighet. Forståelse for hva det vil si å sette seg langsiktige mål. Få innblikk i hagekultur og tradisjoner. Å jobbe ute forebygger astma og allergi. Eleven for oppdage spennende rom. Skape forståelse og respekt for det levende. Skape forståelse for det døde, og døden. Skape forståelse for gjennomføring fra teori til praksis. Eleven for mulighet til å utvikle miljøbevissthet. Noen elever lærer raskere i fysisk aktivitet. Arbeidet i hagen kan få eleven til å få tilbake troen på seg selv. Arbeidet ute kan få eleven i bedre fysisk form. 13

7.4 Sansene Hvordan kan vi jobbe med sansene våre? Hvordan er det sansene våre former oss som mennesker. Når vi deler et måltid bruker vi alle våre sanser. Vi sanser menneskene rundt oss. Vi nyter maten med hender, lepper, munn, vår luktesans, øyne og ører. I iakttakelsen, i sanseverden under måltidet, er vi beruset av alle våre sanseopplevelser. 7.5 Arbeidsbeskrivelse for skolehagen Gartner arbeider 1-2 dager pr. uke i sesong. Dette er hensiktsmessig i forhold til å jobbe praktisk, skape en arbeidsdag med rytme, ro og læring. Skolegartner leder undervisningen deler av periodene. Klasselærer leder undervisning deler av perioden. Skolegartner veileder klasselærer etter behov. (Se vedlegg III og IIII) Klassene får hvert sitt område som de beholder i flere år fremover. Dette for å skape tilhørighet til ett område. Punktet utarbeides fortløpende. 7.6 Spes. Ped. og tverrfaglig Alle skal med, og alle skal sees. For noen elever, kan det å være ute å jobbe med kroppen, og samtidig få muligheten til tverrfaglige undervisning være en god løsning. Vi ønsker å utvikle gode løsninger for tverrfaglig undervisning i skolehagen. GrønnPlan er godkjent av ledelsen. Dato: Rektor Vivienne Moss Kravik. Leder GrøntRåd Kenneth Thomassen. 14

SKAL listen (vedlegg I) 1 klasse: Skal ha fast turdag for opplevelser i naturen. Skal anlegge og pleie en egen liten hage 2 klasse: Skal ha vedlikeholde leirstedet ved dammen, samt pleie trærnes rotsone. 3 klasse: Skal ha ansvar for pleie av skolens frukttrær Skal sette poteter 4 klasse: Skal på gårdsbesøk og bli kjent med husdyra Skal høste poteter. Så frø (iht. læreplan) Stelle planter. Kjenne trær. Ta ansvar for livet i naturen. 5 klasse: Skal ha ansvar for dammen, og aktivt bruke nærområdet (Mosseskogen) som læringsarena. 6 klasse: Skal lære om bienes og meitemarkens betydning i økosystemet Skal pleie og fornye en biblomstbenk i skolehagen 7 klasse: Skal ha helhetlig ansvar for skolehagen. 8 klasse: Skal ha ansvaret for fuglelivet ved skolen og lære om fugler og trær. Fysiologi og helselære. Ta med grønnsakene inn på kjøkkenet, tilbrede og smake. Opplæring i matlaging fra grunnen. Kjenne til et utvalg av blomsterplanter. 9 klasse: Skal delta på samarbeidsprosjekt med de andre Steinerskolene i Østfold 2 ganger i løpet av skoleåret. Skal pleie skolens trær og busker 10 klasse: Skal ha en uke jordbrukspraksis og en periode i økologi, og ha ansvaret for kompostbingen (matavfall) og stå for innsamling og kompostering av matavfall ved skolen. 11 klasse: Skal dra på en tur tidlig i skoleåret med vekt på friluftsliv 12 klasse: Skal ha prosjekt hvor omdanning av natur til kultur står sentralt 13 klasse: Skal dra på en avslutningstur knyttet opp mot et miljø/solidaritetsarbeid 15

Eksempler på praktiske gjøremål i undervisningen (Vedlegg II) 1. klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø 2. Klasse Få utdelt et areal/bed som opparbeides fra grunnen av plante urter og busker rydde, bryte og renske for stein og røtter gjødsle plante til såing av store frø Pleie av skolens frukttrær gjødsle i rotsonen noe beskjæring(vannskudd) fjerne ugress lufte jorden legge steinene i pent mønster rundt treet 3. klasse Delta på beskjæring dra greiner til kompostering Potet sette greiner inne til driving / tidlig blomstring se forskjell på blomster- og bladknopper feire fruktblomstringen bake eplekake på høsten legge potet til groning klargjøre potetåker m/gjødsel og kompost sette poteter 16

4. klasse Potethøst ta opp poteter som ble satt i 3. klasse foredling og spising i slutten av september (potetferie) så høstkort i skolehagen Gårdsbesøk på Ås. Bli kjent med: ku kalv okse sau lam vær høne hane kaniner Måke møkk og hoppe i høyet. Klippe sau. Besøke gården igjen om våren og se på lammene. 5. klasse Ansvar for vedlikehold av området rundt dammen opprensking / søppelplukking lage nytt og reparere broer, hytter og leirplass renske opp i bekken og avløp få et nært forhold til livet i dammen 6. klasse Om våren, så blomster som tiltrekker seg bier, for eksempel belgvekster og honningurt. Meitemarkkompost, meitemarkterrarium. Grave seg skikkelig ned i jorda/komposten og se hva man finner. 7. klasse Matens vei fra jord til bord. Jordarbeiding / naturlig ugressbekjempelse / gjødsling til såing / planting. 17

Kildesortering ved Steinerskolen i Moss (Vedlegg V) Nedenfor følger først en status for avfallshåndteringen på skolen i dag. Deretter følger en detaljert plan for kildesorteringen som vi ønsker å komme i gang med så fort som mulig. Til slutt en fremdriftsplan som også innbefatter hvordan ordningen skal følges opp. 1.0 Status Skolen har i dag en viss form for kildesortering av avfallet. Mesteparten av avfallet går i en container som tømmes og sorteres av Ragnsells. I tillegg foregår en viss sortering av papir i klasserommene, men dette varierer nok en del fra klasse til klasse. Papiret blir tømt i dunker utplassert av kommunen. Matavfall blir til en viss grad lagt i beholdere utplassert i gangene. Dette blir regelmessig hentet av en forelder ved skolen som bruker det til hønemat. På fritidshjem og barnehage blir glass/metall sortert ut og lagt i dunk utplassert av kommunen. Skolen har ingen form for plastgjenvinning. Spesialavfall blir tatt hånd om av vaktmester og bragt til Solgård skog. 2.0 Plan Vi skiller i planen mellom to nivåer i avfallshåndteringen og sorteringen, nemlig de enkelte rom (for eksempel klasserommet, spesialrom osv), de ulike husene med ganger. Skolen skal sortere avfallet i følgende kategorier: Papir, plast, glass/metall, kjøkkenavfall og restavfall. Når det gjelder kjøkkenavfall/organisk avfall vil skolen selv ta hånd om dette, det øvrige hentes av Moss Kommune og Ragnsells. Spesialavfall blir samlet på eget sted og kjørt bort av vaktmesteren ved behov slik det foregår i dag. 3.0 De enkelte rom 3.1. Klasserommene I hvert klasserom står det to avfallsbeholdere, én for papir og én for restavfall. Disse tømmes av klassens ordensansvarlige på skolens avfallsstasjon ved behov, for eksempel en gang i uken. Læreren setter ut små bokser for matavfall, plast og glass/metall som mellomlagring før disse tømmes i beholdere ute på gangen. Evt. kan klassen ha ordning med at elevene kaster slikt avfall direkte i beholdere på gangen. Spesialavfall tar læreren seg av og bringer direkte til vaktmester. 3.2. Lærerværelset På lærerværelset vil det være beholdere for alle avfallskategorier. Kjøkkenansvarlige sørger for at det organiske avfallet blir bragt til varmkompostdunken på verandaen utenfor lærerværelset. Restavfallet tas hånd om av rengjøringspersonalet, det øvrige avfallet tømmes av vaktmester ved behov. 3.3. Kontorer På kontorene vil det bli utplassert beholdere for papir og plast og restavfall. Papir og plast tømmes av vaktmester, restavfallet tas hånd om av rengjøringspersonalet. 18