Skolekultur Forfektede verdier og verdier i praksis Terje Agledahl Seniorrådgiver 24.02.2015 laeringsmiljosenteret.no
Mind the gap Vi må være oppmerksomme på avstanden mellom det stedet vi faktisk står og det stedet der vi ønsker å være. Og vi må praktisere de verdiene vi anser som viktige i vår kultur. Det betyr ikke at vi må være perfekte, bare at vi er opptatt av og engasjerte om å sammenføye verdier og handling. Mind the gap-plakat som en påminnelse om å være oppmerksomme på avstanden mellom det «stedet» vi befinner oss og det «stedet» vi ønsker å være: På rektors kontor? På personalrommet I klasserommene? 2
Ambisjoner: Det vi sier (Forfektede teorier, uttalte teorier basert på uttalte/påtatte verdier) Integritetsgap? Kontinuerlig læring? Eller kløft av likegyldighet? Praksis: Det vi gjør; praksis, hvem vi er! KULTUREN PÅ SKOLEN Hvem vi er, betyr umåtelig mye mer enn hva vi vet, eller hvem vi ønsker å være. Relasjonene Rektor lærere, lærere elever, lærere foresatte. 3
Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss. Organisasjonskulturen er oftest ubevisst Organisasjonskultur omfatter de selvinnlysende reglene som aldri er blitt formulert, vaneløsningene, det som tas for gitt. Organisasjonskulturen er stabil over tid, styrer medlemmenes atferd i organisasjonen og gir organisasjonen særegne trekk som skiller den fra andre organisasjoner skoler er forskjellige. Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når menneskene handler med hverandre og omgivelsene» 4
Bruksverdier og forfektede verdier: Bruksverdiene er de verdier vi faktisk handler etter. Forfektede verdier er verdier vi påstår vi har, men som vi ikke alltid bruker i våre liv. Forfektede verdier er de verdier vi sier i taler og dokumenter, visjoner som henges opp på personalrommene - men som ikke blir levd i praksis? 5
Uttrykt teori og bruksteori. Uttrykt teori forteller hvordan vi oppfatter verden og hvilke verdier vi tror vår atferd er basert på. Brukes for å forklare våre handlinger. Hvis en lærer blir spurt om hvordan han eller hun vil reagere i en gitt situasjon, vil svaret være gitt på bakgrunn av personens uttrykte teori. Denne er personen fortrolig med (vet hva det rette svaret er) og kan formidle til andre. Jeg må undersøke hva det kan henge sammen med at hun kommer for sent? Men teorien som faktisk styrer personens handling er bruksteorien. Bruksteori er den vi faktisk bruker uten at vi er bevisst at den ligger til grunn for vår handling. Det er denne som styrer vår atferd i en gitt situasjon. Handlingen er ofte automatisk og kulturbetinget. Nå er jeg luta lei av at du stadig kommer for sent! 6
Eksempler på bruksverdier, «Sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for å ta seg av de som ødelegger undervisningen/ikke greier å følge med i klassen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i små grupper) Årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse 7
Hva kan det henge sammen med at.: «22.000 elever i Norge og 2000 i Rogaland oppgir å bli mobbet av læreren sin jevnlig». Stavanger Aftenblad 10.sep. 2012 Vanskelig å måle nøyaktig hvor mange elever som utsettes for mobbing av lærerne sine, så vær varsom mot å stole blindt på mobbetallene. Kan det tenkes at når lærerne stiller krav til elevene sine, så oppfattes dette av noen som mobbing (offentlig latterliggjøring?). I noen tilfeller kan det nok hende at læreren er saklig nok, mens eleven opplever dette som mobbing.. Men.. 8
Erling Roland sier: «Likevel er det helt opplagt at en del elever reelt sett blir trakassert av læreren sin». «Det er veldig ille å bli trakassert av en voksenperson, ikke minst fordi læreren er en autoritetsperson på skolen. Det er etisk forkastelig når læreren mobber, og svært belastende for de elevene som utsettes for dette. Ettervirkningene kan bli tøffe». E. R. tror noen lærere plager enkelte elever ubevisst, uten at de egentlig har til hensikt å skade dem det gjelder. «Kanskje befinner de seg i en presset situasjon, der de gjør og sier noe ubetenksomt. Dette går gjerne utover elever som irriterer dem». Hvilke grep kan ledelse og kollegium gjøre for å utvikle en kultur som forbygger slik voksenatferd? 9
Eksempel på verdier/kultur skolen skal tilstrebe å praktisere Påstand 1 2 3 4 5 6 Relasjoner: Jeg har god relasjon til foresatte i klassen Jeg anerkjenner alle foresatte i klassen Jeg er vennlig i samtale med foresatte Jeg viser interesse for den enkelte foresattes opplevelse av skolen Jeg arbeider aktivt for å få gode relasjoner til foresatte Jeg samarbeider og viser foresatte respekt Jeg er en lærer som foresatte har tillit til Vurdering av egen praksis 10 Individuelt arbeid vurder påstandene og sett kryss (5 min) Summing to og to. Velg en eller to påstander du opplever å være god på. Fortell den andre hva du gjør for å bli god og hva du gjør for å vedlikeholde relasjonen (5 min) Sterkt uenig (1), Generelt uenig (2), Delvis uenig (3), Delvis enig (4), Generelt enig (5), Svært enig (6)
11 Moral er ikke noe vi har i oss det er noe som skjer mellom mennesker
Er de forfektede verdiene våre bare flyktige lister over verdier som vi holder opp foran oss når vi har foreldremøter eller som vi henger opp på personalrommet? Om vi ønsker å hente utfordringene våre fram i lyset og utvikle strategier for endring, må vi holde de forfektede verdiene opp mot bruksteoriene, de praktiske verdiene. Det vil si måten vi lever, opptrer og tenker på i møte med elever og kolleger. Er det sammenfall mellom liv og lære? Kan det bli ubehagelig å svare på spørsmålet? 12
Profesjonelle samtaler Forfektede teorier Hvor stor er avstanden? Bruksteorier Hvilke normer gjelder for kommunikasjonen? Sterke vs. svake refleksjonsformer (Enkelt- og dobbeltkrets) Formen vs. innholdet (Junge, 2012, Helstad, 2014) 13
Enkel- og dobbelkretslæring Styrende verdier Handlinger Feiltilpasning eller feil Enkeltkretslæring (Sterkere lut!) Dobbelkretslæring (Ny forståelse andre tiltak) Figur 3. Dobbelkretslæring (Argyris 1994:96) 14
Hva vi gjør og hvordan vi samhandler har mye større betydning enn alt vi vet om undervisning, samarbeid og organisasjonslæring. Det som er interessant og som kan føre til god utvikling, er å analysere om handlingene våre «står seg» når de vurderes i lys av våre forfektede verdier og den forskningsbaserte kunnskapen vi hevder at vårt arbeid og vår undervisning er fundert på. 15
Eksempler: Hva vi vet og er enige om: Hva vi gjør i praksis (noen ganger!?): Virkningen av å møte en elev som viser aggresjon med sinne, er at det utløser mer aggresjon og svekker relasjonen mellom meg og eleven Den atferden som får mest oppmerksomhet får vi mer av At manglende sosiale ferdigheter forbedres ved tydelig og omsorgsfull veiledning over tid 16
Forfektede verdier Bruksteorier 1. Ingen elever påføres «merkelapper» ved vår skole 2. Alle lærere skal handle ut fra et ensidig ansvar for beskyttelse og omsorg for eleven uavhengig av hvem eleven er eller elevens bidrag i situasjonen. 17
Forfektede verdier Praksis ved vår skole Skoler med en god kollektiv kultur der lærerne samarbeider systematisk, som har en utstrakt delingskultur og en rektor som stimulerer til samarbeid, og som er tydelig i sine forventninger til den enkelte og fellesskapet, oppnår den beste faglige og sosiale utviklingen/resultatene hos elevene. 18
Forfektede verdier Bruksteorier Undersøkelser av kollegasamtaler viser at samtalene preges av utdypende beskrivelser og trekk ved eleven og hjemmeforhold heller enn utforsking av sammenhenger mellom ulike forhold rundt eleven i undervisningssammenhenger Eksempel: Lærerne snakker om motsetningen mellom elever som er passive i skolen og aktive på fritiden uten å relatere dette til egne eller skolens opplegg 19
Forfektede verdier Bruksteorier Viktigste kunnskapskilde for lærere er kollegaene Kollegasamtaler oppleves som viktig støtte i arbeid med undervisning Undersøkelser viser at slike samtaler ofte preges av fravær av analyser og relasjonell forståelse av utfordringer og at de er sterkt preget av personlige opplevelser og subjektive påstander Sjelden utfordrer lærerne hverandres ideer og forklaringsmodeller 20
Forfektede verdier Bruksteorier Når en lærer omtaler enkeltelever med negative karakteristikker vil kolleger invitere til dialog om hvilken faglig og etisk begrunnelse utsagnet er fundert på Når en lærer omtaler enkeltelever/foresatte med negative karakteristikker, utvikler samtalen seg ofte mer i retning av å være (sosialt) støttende enn å være en nysgjerrig/undrende/kritisk faglig refleksjon 21
Eksempler på verdier/grunnleggende antakelser/ - sånn gjør vi det hos oss : Det er kontaktlærers oppgave å følge opp problematferd/den enkelte elev/foreldre Det er spesialpedagogene som har ansvaret for de som ødelegger undervisningen Det er rektors oppgave å snakke vanskelige elever til rette Noen foreldre er det ikke vits i å bruke tid på/hos de foreldrene er det ikke noe å hente Det er alltid noen elever som bør ha et annet tilbud (i grupper eller utenfor skolen) Mye av årsaken til problemene i skolen skyldes manglende oppdragelse Noen kolleger legger premisser for hva som er sannheter På vår skole er det de eldste lærerne som har definisjonsmakta 22
Språket og begrepene vi bruker forteller oss selv og omgivelsene hva vi forstår Hvordan omtaler vi på vår skole elevene og foresatte? Hva slags bilde formidler vi av elever og foreldre når vi snakker med hverandre? Hva formidler vi til elevene om dem og om andre gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad har vi en språkbruk som stempler, egenskaps-definerer og skyldplasserer? I hvilken grad fritar vi oss selv for ansvar gjennom det språket vi bruker? I hvilken grad bruker vi språket til å fremheve og fastholde umulighetene? («Vi bruker alt for mye tid på samarbeid og møter») Hvilke følger kan det få å omtale elever eller foresatte på en negativ eller krenkende måte? 23
Hva sier vi i vårt kollegium? Forfektede verdier: Bruksteorier: Vanskelige relasjoner Vanskelige unger I en pedagogisk relasjon må den voksne ta et ensidig og eksklusivt ansvar for at makt, godhet, beskyttelse, omsorg og uegennyttig intensjon preger relasjonen helt uavhengig av elevens bidrag og posisjon. Særlig er dette avgjørende når forhold som elevens verdighet eller sårbarhet står på spill. 24
Visjonens betydning Teorier om endringsledelse og lærende organisasjoner trekker fram visjonsbygging som et viktig fundament. Å skape en felles visjon er en prosess hvor de ansatte deler sine bilder av hvordan de ønsker at deres arbeidsplass skal være. Gjennom dialog kommer en fram til felles bilder av en ønsket fremtid som alle kan kjenne seg igjen i og føle seg forpliktet overfor. (Senge, 1999). Ifølge Senge blir visjonen bare en levende kraft når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid. Når framtidsbildet er felles kan strategier for å nå det utvikles i fellesskap. 25
Visjonens betydning Mange skoler har skriftlige formulerte visjoner om en inkluderende skole for alle elever. For at en visjon skal gjenspeiles i handling, er det nødvendig at lærere og ledelse deler med hverandre hva de forstår at dette innebærer i praksis: Hva gjør du når du har en inkluderende praksis i klasserommet? Hva kjennetegner et inkluderende fellesskap i din klasse? Hvordan gir vi hverandre tilbakemeldinger på inkludering i praksis? Har vi en kultur for å kunne stille utfordrende spørsmål til egen og hverandres praksis? 26
Visjonens betydning Å utvikle en felles visjon som gir mening og forpliktelse for alle lærerne på en skole er ikke noe en ledergruppe eller andre kan utarbeide og henge på veggen. Visjonsbygging krever tilrettelegging for gode, og noen ganger, utfordrende prosesser. For at en visjon skal bli til praktisk virkelighet kreves at hver ansatt erkjenner hvilke individuelle og kollektive forpliktelser som er nødvendig for å skape den ønskede framtiden 27
Hva er skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, holdninger, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. Kulturen utgjør et rammeverk for den læring og utvikling som skjer i yrket som lærer. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på. Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. 28
Skolekultur har to sider (Hargreaves 1996) Form: Relasjonsmønstre, samarbeidsformer. Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk. Innhold: Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere (god/dårlig kjemi). Etablert konsensus (slik er det her hos oss). Forskjeller mellom skoler er størst i innhold. Gjennom å endre form, kan en endre innhold. 29
Skolekulturens innhold Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. Det er slik vi gjør det her hos oss (det som sitter i veggene dette er det vanskeligste å endre) Vi har fått så vanskelige elever (derfor har vi det så vanskelig) «Dagens unge eier ikke oppdragelse» «Unger og unge i dag er fantastisk kunnskapsrike» (derfor er det så inspirerende og lærerikt å være lærer) 30 Det er i innholdet mangfoldet og forskjellene i skolekulturene er størst
Skolekulturens formside Formsiden består av de karakteristiske relasjonsmønstrene, kommunikasjonsmønstrene og samværsformene mellom medlemmene i en kultur. Formen er å finne i måten relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk på. Det er gjennom kulturformen at kulturinnholdet blir realisert, reprodusert og redefinert. (Viktig begrunnelse for gruppesammensetning) Endringer i lærernes verdier og holdninger er ofte betinget av parallelle endringer i relasjonene. Forståelse av formsiden gir muligheter for endringer i innholdet. 31
Skoleledelse Rektors posisjon i personalet viser seg å ha betydning for muligheten til å påvirke gjennom sin ledelse. Men hvordan skaper rektor en posisjon som bidrar til å utvikle positive holdninger og praksis blant alle ansatte i møte med elever og foreldrene? 32
Skolekultur Godt arbeid med skolekulturen er avgjørende for å lykkes over tid Skolelederne er ansvarlige for å endre kulturen «Prosessen med kulturell endring avhenger fundamentalt av å modellere de nye verdiene og atferdsmåtene som du vil skal erstatte de eksisterende.» Tenkemåtene er sentrale Elmore, R.F. (2004) 33
En fortelling: (Torunn Tinnesand, Læringsmiljøsenteret -2014) En rektor møtte en dag en elev som satt i gangen og så trist ut. Hun var egentlig på vei til et møte, men stoppet og spurte hvordan det sto til. Noen hadde gjemt den nye lua til eleven. Han kunne ikke finne den og de han trodde hadde tatt den ville ikke si hvor den var. Gutten hadde mast om å få lua, og var redd for å komme hjem og si at han hadde mistet den. Rektor sa at dette skal vi ordne opp i og satte møtet på vent. Etter en liten tur innom klasserommet var lua tilbake hos sin rette eier. Rektor hadde ikke direkte kontakt med denne gutten før han etter halvannet år banket på døra hennes. Hun fylte femti år om kort tid og gutten ville gi henne en tegning i presang. Tegningen henger fortsatt på rektors kontor som en påminnelse om hva som er viktig å prioritere i en travel skolehverdag: 34
35
Ledelse Ledelse er knyttet til forvaltning av makt og autoritet innenfor rammene som er gitt en bestemt organisasjon (K06, forskrifterm.m.) I alle organisasjoner eksisterer ulike typer makt samtidig, og i mange skoler finnes uformelle ledere med makt og autoritet basert på mer eller mindre uttalte kriterier: Det kan være alder og ansiennitet, fagforeningsposisjoner eller faglige tradisjoner. Ofte er uformelle maktposisjoner bundet til status og tradisjon. (Realfagslærer har høyere status enn heimkunnskapslærer, lærer står over assistent). 36
Å være ungdomsskolelærer i Norge (TALIS, NIFU STEP RAPPORT 23/2009) Skolelederne er tydelige som administrative ledere Det pedagogiske lederskapet mindre klart. Svak utviklet oppfølgingskultur: Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Flertallet av skolene mangler oppfølgingsprogram for nyansatte lærere Flertallet av lærerne mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Systemet for kompetanseheving blant lærerne kan styrkes. 37
Hvorfor det er viktig å utvikle seg til å bli en lærende organisasjon/samarbeidende skolekultur 38
Begrunnelse for bred involvering I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). KNUT ROALD: Medskaping framfor medbestemming. Spørsmål framfor forslag På jakt etter samanhengar meir enn årsaker Heterogene arbeidsgrupper 39 Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)
Lærerkollektivet Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt tro på mestring og elevers faglige og sosiale læring. Velfungerende profesjonsfellesskap kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring. Goddard,R.D., Hoy, W.K. & Woolfolk Hoy, A. (2000) I skoler med høy grad av individuell og kollektivt opplevelse av mestring oppleves lite problematferd. Sørlie, M-A. og Torsheim, T. (2011) 40
Nordahl og Skarheim (2010): Skoler med lav forekomst av mobbing skårer høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effektiv forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med tiltak overfor elevene. I tillegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon. 41
En lærende organisasjon Stortingsmelding nr. 30 - Kultur for læring: En lærende organisasjon er en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. http://laringsmiljosenteret.uis.no/organisasjon-og-ledelse/enlaerende-organisasjon/profesjonelle-laeringsfellesskap-hva-er-detarticle85644-12648.html 42
Gode enkeltlærere er en nødvendighet, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape en bedre skole 43
44 GRUPPEARBEID