Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Dekar Utviklingen i kornarealet i Norge i perioden 1937-2015 Kornarealet i Norge 4000 000 3500 000 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000 -
Kanaliseringspolitikken av 1950 I årene før 1950 var kornpris undergitt flere ulike regimer I mellomkrigstiden; overpris på norsk korn og korntrygd til eget bruk Fra 1945; norsk kornpris ble regulert under verdensmarkedsprisen og korndyrkinga havnet på et minimumsnivå i 1948 1949; Rasjonering av matmel ble opphevet etterspørselen økte Import av matkorn krevde valuta Regjeringen ønsket derfor å øke norsk kornproduksjon I prisforhandlingene i 1950 ble enige om Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gj.sn. literpris for melk Dette var innledningen til kanaliseringspolitikken Kornprisen ble deretter nyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det
Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) 200 150 100 50 0 1967 1977 1987 1997 2007-50 Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda
Olje- og energikrisa i 1974 ga en politisk oppvåkning og førte til nye politiske prioriteringer Areal i dekar 4000 000 3500 000 Kornareal i ernæringsmeldinga 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000-1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 Kornareal Mål for areal Arealutviklingen
St.meld. nr. 32 (1975-76) Ernæringsmeldinga s 62: «Kornproduksjonen spiller en sentral rolle i vår matforsyning. Kornarealet var i 1975 3,0 millioner dekar. Hovedtyngden av produksjonen ble brukt til fôr. Det bør tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. dekar i 1990. En betydelig del av den økte kornproduksjon bør nyttes til matkorn slik at matkorndyrkingen i normale avlingsår kommer opp i 125000 tonn (350-400 000 dekar). Hovedtyngden av matkorndyrkingen vil være hvete, men forbruk av andre kornslag til mat bør stimuleres.»
Kornarealet redusert med 875 000 dekar daa - 23,7% 150 000 Areal med korn og oljevekstar, årleg endring 100 000 D e k a r 50 000 0-50 000-100 000 190 000 daa -150 000 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Matkornforbruket i Norge 2011-2015
100,0 % Matkveite - Utvikling i klassefordeling 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Idealfordeling 4-5 Idealfordeling 3 Idealfordeling 1-2 Haustkveite Klasse 5 Haustkveite Klasse 4 Vårkveite Klasse 3 Vårkveite Klasse 2 Vårkveite Klasse 1 0,0 % 10
Overskudd av matrug og mathvete i 2015 / 2016 Siste sesongs overskudd av mathvete og matrug er 39 000 tonn. Av dette: omdisponeres 29 500 tonn overlagres 9 500 tonn Møllene kjøper i år alt av klasse 1, 2 og 3. I tillegg bruker de opp et ekstra innkjøp av 2014- avlinga (vel 20 000 tonn) Overskuddet i år fordeles på 24 000 tonn klasse 4 4 400 tonn klasse 5 11 000 tonn matrug 11
Balansen for fôrkorn pr. mars For 2015/2016- sesongen har vi tildelt større importkvote enn det er plass til dersom forutsetningen er at det norske kornet skulle brukes opp først 45 000 tonn av 2015 avlinga vil bli overlagret til neste sesong Tildelt kvote vil gi industrien tilgang til en importandel på 21 % karbohydrat inneværende sesong Minimumsbehovet for import har tidligere vært normert til 15 % (dvs. 85 % norsk karbo)
Utviklingen i import av essensielle karbohydratråvarer 300 000 20 % 18 % 250 000 16 % T o n n 200 000 150 000 100 000 50 000 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % A n d e l Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 15 % essensiell karboimport 0 0 % 13
En husdyrproduksjon med stadig høyere krav til effektivitet stiller nye krav til kraftfôrråvarer Spørsmålet er; klarer ikke kraftforindustrien lenger å produsere et tilfredsstillende kraftfôr med en norskandel på 85 % i karbohydrat i fôret? Økt ytelse pr. ku har økt behovet for nye karbohydratråvarer, mellom annet roesnitter Forbruket har økt fra ca. 20 000 tonn før 2011 til over 100 000 tonn i 2015 Økt produksjon av fjørfekjøtt drar også opp behovet for import FKA mener industrien denne sesongen minimum må ha den importandelen som ble gitt gjennom august- kvoten for å produsere det kraftfôret markedet etterspør Det betyr at da måtte vi uansett ha åpnet for en importkvote på ca. 200 000 tonn og overlagret 40 000 tonn
Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)
Norge har forpliktet seg til 40% utslippsreduksjon Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.
Landbruket står for om lag 9% av utslippene av klimagasser i Norge
Hva betyr de ulike matvarene i kostholdet vårt? Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet, 2015
Effekt av omprioritering av jordbruksareal fra korn til grovfôrproduksjon Produkt Nettoavling kg/daa Kg kraftfôr/ kg kjøtt Kg kjøtt/daa Matenergi MJ/kg vare Matenergi MJ/daa Korn 379 14,2 5 380 Melk 333 6,1 2 031 Fjørfekjøtt 333 2,4 139 6,5 904 Svinekjøtt 333 3,7 90 9,0 810 CO 2 -eq, kg/mj matvare Hvetebrød Helmelk Svinekjøtt Kyllingkjøtt 0,1 0,4 0,3 0,4
Matkornproduksjonen er jokeren i norsk sjølforsyning Matkornkonsumet i norsk matforsyning utgjør 450.000 tonn Av dette er mellom 90.000 og 300.000 tonn produsert i Norge Korn og kornprodukter utgjør 28 % av vårt energiinntak Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av 90 000 tonn Av vårt energiinntak: ~ 6% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 12% Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av 300 000 tonn Av vårt energiinntak: ~ 18% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 36% Matkornproduksjon er jokeren i norsk sjølforsyning
Selvforsyningsgraden varier med kornproduksjon og er nøkkelen til økt matberedskap 100 % Fôrkorn Matkorn 1 600 000 90 % Produsert i Norsk jordbruk på norsk fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 1 400 000 80 % 70 % 1 200 000 60 % 1 000 000 50 % 800 000 40 % 600 000 30 % 20 % 400 000 10 % 200 000 0 % 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2016
Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen i Vestfold, Norges Bondelag og Norske Felleskjøp
Stordriftsfordelene i kornproduksjonen er i stor grad tatt ut De minste driftsgranskingsbrukene har de høyeste faste kostnadene, men kostnadene er fallende Kornbrukene på 200-300 dekar har lavest kostnader eks. avskrivninger pr. dekar Kostnaden ved å skaffe tilveie areal utlikner i stor grad de økonomiske fordelene av å være stor Gjennomgangen av tallgrunnlaget fra driftsgranskingsbrukene viser at det i praksis er få eller ingen stordriftsfordeler knyttet til kostnader for bruk fra 200 dekar og oppover K r / d a a 800 750 700 650 600 550 500 450 400 350 300 Faste kostnader per dekar, driftsgranskingsbrukene (faste 2014 kroner) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100-200 200-300 300-500 > 500 Konklusjon: Bedret lønnsomhet for kornprodusentene kan i liten grad hentes gjennom strukturendringer
Økt lønnsomhet er avgjørende for rekruttering og videreutvikling av jordbruket
Kroner Rekordavlinger i 2014 og 2015 bidrar til å løfte inntektene for kornprodusentene det enkelte år 350 000 300 000 250 000 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, TOTALKALKYLE OG DRIFTSGRANSKINGSBRUK Ca. 60 000 kr skyldes utbetaling av avlingsskade - erstatning for 2013, resten er resultat av rekordavling 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Jordbruket - totalkalkylen for jordbruket Kornbruk driftsgranskingene
NFKs innspill før årets JF: styrke kornøkonomien, både gjennom pris og arealtilskudd sikre tilstrekkelige midler til prisnedskrivning av korn styrke fraktordningen for kraftfôr sikre nok midler til å oppgradere produktiviteten på jordbruksarealet virkemidler for å sikre økonomien i distriktsjordbruket og mulighetene for produksjonsvekst Det er behov i markedet for økt produksjon av korn, storfekjøtt og grønt. 26
Jordbruksforhandlingene 2016 Positivt at Staten er tydelige på viktigheten av å videreføre kanaliseringspolitikken Sitat fra Statens tilbud: «Kornproduksjonen er viktig både for det samlede produksjonsvolumet, for selvforsynings-graden og for bruken av jordbruksarealer over hele landet.» «.. vil bidra til å opprettholde den geografiske produksjonsfordelingen som er viktig for å øke samlet produksjonsvolum i jordbruket.» Frakt: Uten økt satsing på fraktordningen for kraftfôr vil kostnadene til bøndene i distriktene øke. FKA kan ikke bære kostnadene alene. Drenering: Satsen i kr/daa er fortsatt for lav
Markedsordningen for korn
Hvorfor markedsbalansering i kornsektoren? Pris til produsent: Sikre at det norske kornet finner avsetning i samsvar med målpris Avsetning fra produsent: Sikre at bonden får solgt kornet Gir, sammen med importvernet, stabile priser i engrosmarkedet. Forutsigbarhet gir bedre ressursbruk og mer kostnadseffektiv videreforedling! Reduserer kostnadene i jordbruket med ca. 150 mill kr fordi nødvendig import kan tas inn med sterkt redusert toll Sikker forsyning til foredlingsindustrien Sikrer industrien over hele landet tilgang til råvarer til noenlunde ens priser Markedsordningen for korn er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde en stor matkornproduksjon 29
Uten regulering økte kostnader for alle Hjelmengutvalget drøfter risiko og mener at bonden har godt av større risiko blir mer kostnadseffektive Risiko er en naturlig side ved all aktivitet Men det er like naturlig å søke å kontrollere og redusere risiko! Uten muligheter til å redusere risiko, må produksjon også dekke kostnader ved forventet risiko God risikohåndtering reduserer samfunnskostnader Markedsreguleringen er bondens forsikring mot risiko 30
Endringer i dagens markedsregulering for korn - ut over Forenklingsalternativet - vil gi negative konsekvenser 1. Markedsreguleringen opphører Markedskreftene overtar styringen av markedet Kornbonden vil ikke kunne ta ut framforhandlet produktpris Ingen sikrer leveranse for alle kornprodusenter Midlertidige overskudd vil bli en tung økonomisk belastning for kornprodusentene 2. Staten forvalter ansvaret for å håndtere overskudd Bonden mister retten til å håndtere eget overskudd Praktiske virkemidler er ikke avklart Forhold som krever avklaring er blant annet; Kan det kreves omsetningsavgift fra bonden som i dag? Kan målpris tas ut? Staten kan ikke diktere en løpende markedspris Staten kan bare måle prisuttak i forhold til målpris 31
Virkninger av å fjerne balanseringen av korn Målpris blir borte staten må fastsette en referansepris som skal gjelde for å kunne utøve tollvernet Risikoen for overskudd blir i første omgang liggende hos kornhandelen Kornhandlerne må overleve og dekke sine kostnader Ta høyde for både påløpte og påregnelige kostnader Kostnadene blir neppe ført videre i verdikjeden, men vil måtte redusere inntektene til kornbonden Markedsreguleringen slik den utøves i dag minimerer risiko og kostnad for kornbonden i motsetning til i et avregulert marked der også potensielle kostnader må tas høyde for og dekkes inn av markedsaktørene 32
Takk for oppmerksomheten!