Planprogram for Regional transportplan

Like dokumenter
Planprogram for Regional transportplan

Regional transportplan - høringsutkast

Forslag til planprogram for Regional transportplan - Høringsuttalelse fra

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional transportplan - uttalelse

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Regional transportplan Agder

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Saksutredning for høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og varsling av oppstart av planarbeidet.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Høringsuttalelse - Regional transportplan for Vestfold

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

NTP og Bymiljøavtaler Sett med Vestfoldøyne

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /18 Kommunestyret

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

PLANPROGRAM Høringsutkast datert 27. august 2012 (revidert 19. sept. 2012)

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Planprogram

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Nasjonal transportplan NTP Innspill om hovedutfordringer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Grunnlagsdokument Bystrategier Vestfoldbyen (1) PROSJEKTBESKRIVELSE BYSTRATEGI VESTFOLDBYEN KUNNSKAP FORMIDLING NETTVERK SAMARBEID

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

REGIONAL PLAN FOR SAMFERDSEL ; - OVERORDNEDE MÅLSETTINGER

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

IC TØNSBERG-LARVIK. Orientering for Plattform Vestfold. Tønsberg 25. mai 2016

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

80/10 Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD

Planprogram for Regional transportplan

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Forslag til Regional transportplan (RTP) - uttalelse

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Regional Transportplan for Troms

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Kommuneplan for Færder kommune

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Oppstart av arbeidet med areal- og transportplan for Buskerudbyen - utarbeidelse av planprogram. Saksordfører: Inger Solberg

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

NTP : Rammer, oppdrag og status

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 13 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/

Regional planstrategi for Hedmark

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for revidering av Regional plan for folkehelse - uttalelse

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Buskerud fylkeskommune

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Trøndelagsplanen

Samlet saksframstilling

Drammen kommune 17. april 2012

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Lebesby kommune. Høringsforslag planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Faglig referansegruppe for revisjon av RPBA

Planprogram. Hovedplan trafikksikkerhet Kommunedelplan

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) revisjon. Regional transportplan (RTP)

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Transkript:

www.vfk.no Høringsforslag

Innhold 1 Innledning Side 4 2Formål med planarbeidet Side 6 3 Aktuelle prosesser og tiltak som kan påvirke planarbeidet Side 8 4 Utfordringsbildet Side 10 6 Organisering og framdrift Side 20 7 Medvirkning, dialog og kommunikasjon Side 24 8 Formell ramme og føringer Side 26 9 Framdriftsplan Side 30 5 Gjennomføring av planarbeidet Side 16

1 Innledning Dette er forslag til planprogram for Regional transportplan for Vestfold I Vestfold er oppdraget om å utarbeide en regional transportplan gitt i fylkestingsak 85/15, og i regional planstrategi, vedtatt av Fylkestinget 15. september 2016 (fylkes tingssak 60/16). Regional planstrategi er tilgjengelig på www.vfk.no. Fylkeskommunen vil være ansvarlig for prosessen som må gjennomføres i tett samarbeid med transportetatene, kommunene, infrastruktureiere og en lang rekke interesseorganisasjoner. Planen vil følge prosess og krav til medvirkning etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. I Plan- og bygningsloven er det bestemmelser om at det for alle regionale planer skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegget for medvirkning Vurdering av alternativer Behovet for utredninger Hensikten med planprogrammet er å redegjøre for de ovenstående punktene og for berede alle aktuelle aktører på den kommende planprosessen. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Fylkestinget har delegert myndig heten til å sende planprogram på høring til fylkesutvalget, jf. Reglement for folkevalgte organer mv. i Vestfold fylkes kommune 2015 2019 19. Fylkestinget skal, som ansvarlig planmyndighet, fastsette det endelige planprogrammet etter hørings periodens utløp. En regional plan utvikles i flere faser. Dette er hovedfasene: Forprosjektfasen: Utarbeide prosjektplan samt oppstart og utarbeidelse av planprogram som beskriver innhold i planen og innretning av planprosessen. Hovedprosjektfasen: Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag og planforslag. Vedtaksfasen: Vedtatt høringsforslag og endelig vedtak av ferdig plan. Iverksetting av handlingsprogram. 4

(RTP) er forventet vedtatt i fylkestinget høsten 2018. Fylkestinget er planmyndighet for regionale planer. Regionale planer er likevel ikke «fylkeskommunens plan», men et felles strategisk verktøy for hele regionen. Stat og berørte kommuner har ifølge loven både rett og plikt til å delta i utarbeidelsen av regionale planer. Andre aktører inviteres med. Også i utarbeidelsen av dette plan programmet har mange aktører vært involvert. Sak i Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) 6. september 2016 Referatsak i Hovedutvalg for klima, energi og næring (HKEN) 7. september 2016 Innspillskonferanse 21. september 2016 Orientering for Plattform Vestfold i møte 19. oktober 2016 Felles politisk verksted for HSA og HKEN 25. januar 2017 Alle berørte parter får dette planprogrammet på høring, og uttalelsene til planprogrammet er viktige bidrag til å gi retning og kraft i planprosessen. Vestfold fylkeskommune håper på mange og konstruktive innspill til planprogrammet. Spørsmål om plan arbeidet kan rettes til Vestfold fylkes kommune på epost: firmapost@vfk.no. Merk gjerne henvendelsen for Vestfold. Plan- og bygningsloven 8-1 Regional plan Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Kongen kan gi pålegg om å utarbeide regional plan for bestemte virksomhets felt, tema eller geografiske områder og gjennom forskrift fast sette nærmere bestemmelser om innhold, organisering og om planen skal godkjennes av Kongen. Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlings programmet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Høringsuttalelser sendes til: Vestfold fylkeskommune Postboks 2163, 3103 Tønsberg eller til firmapost@vfk.no 5

2 Formål med planarbeidet En helhetlig transportplan skal avklare målsettinger, virkemidler og tiltak i ulike geografiske områder. Formålet med planen er å: Vurdere effekten av anvendte strategier og tiltak. Vurdere om målene løser transport utfordringene i regionen. Konkretisere målene i konkrete delmål. Foreslå aktuelle strategier og virkemidler for å nå målene. Planarbeidet skal gjennomføres med utgangspunkt i samfunnsmålet for transport som er vedtatt i Regional plan for bære kraftig arealpolitikk (RPBA): Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. Vestfold fylkeskommune eier 1357 km fylkesvei, inkludert gang- og sykkelveier, og er ansvarlig for regional kollektivtrafikk innenfor fylkets grenser. Fylkeskommunen og Statens vegvesen har et tett samarbeid om drift av, og investeringer i fylkesveinettet. Det fylkeskommunale selskapet Vestfold kollektiv trafikk as leverer årlig ca. 10 millioner rutekilometer til ca. 10 millioner reisende passasjerer. Fylkeskommunene er også en av de største eierne i Sandefjord Torp Lufthavn. Flyplassen har en svært viktig betydning for næringsliv og befolkning i Vestfold og Telemark. Fylkes kommunen samarbeider aktivt med kommunene, private utbyggere, transportselskaper og statlige transport etater om å utvikle et miljøvennlig, sikkert og effektivt transportsystem i hele fylket. Gjennomføring av en regional planprosess har en verdi i seg selv ved at planprosessen skal bidra til å utvikle felles kunnskap og forståelse for hvordan transportsystemet skal utvikles for å være miljøvennlig og effektivt. Planen skal også bidra til å styrke regionens konkurransekraft og attraktivitet for bosetting, bedrifter og besøkende. Det betyr blant annet at planen skal være et virke middel for at Vestfold blir omfattet av den statlige ordningen med bymiljøavtaler. Det betyr også at planen og handlingsprogrammet spisser innsatsen mot å endre folks reisemiddelvalg slik at flere sykler, går og reiser kollektivt. En regional transportplan vil ha felles fagområder og tilstøtende utfordringer med andre regionale planer. Det er særlig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), Regional plan for folkehelse (RPFH), Interregional plan for intermodal gods transport i Telemark og Vestfold (RPIG) og Regional plan for klima og energi (RPKE) hvor det er mange felles berørings punkter med samferdselsområdet. Det er naturlig at grensesnittet mellom transport planen og RPBA diskuteres og 6

Kart over Vestfold pr. 01.01.17 avklares i forbindelse med at RPBA skal revideres parallelt med RTP. Når det gjelder de over lappende områdene må avklaringene gjøres fort løpende, men arbeidet tar utgangspunkt i at det enkelte utfordringsområdet bare behandles i én regional plan. Dette gjelder ikke minst på områder hvor det er behov for retningslinjer og bestemmelser. Geografiske avgrensninger Planen har i utgangspunktet hele Vestfold som sitt planområde. Der det er relevant kan det gis føringer i strategier og tiltak som er rettet mot geografisk begrensede områder. Det skal aktivt søkes etter koblingspunkter til strategiutvikling og satsinger i nabofylkene der dette er relevant. De tilgrensende områdene i Vestfolds nabofylker påvirker transport og samferdsel i Vestfold. Planarbeidet vil derfor også utrede samarbeidsmuligheter og transportutfordringer som Vestfold har med Grenland, Drammen og Mossregionen. I tillegg vil transport løsningene til Sverige og Danmark omfattes av planen, særlig med vekt på utenlands korridor 3 (Oslo Kristiansand) og Jyllandskorridorens betydning for person- og godstransport til/fra kontinentet. Stortinget skal våren 2017 vedta ny regioninndeling. Nye regioner gjør det naturlig at regionale planer omfatter hele den nye regionen. Telemark fylkeskommune har en gjeldende plan for samordnet areal- og transport politikk for 2015 2025, som ble vedtatt 10.12.2014. Buskerud fylkeskommune har Regional areal- og transportplan for Buskerud 2016 2030 til utarbeidelse, og planprogrammet ble vedtatt i mars 2015. Vestfold fylkeskommune har våren 2016 forespurt nabofylkene om et mulig sam arbeid om en felles transportplan, men så langt har det ikke vært vurdert som hensiktsmessig. Det anbefales at spørsmålet vurderes på nytt etter at Stortinget har vedtatt ny regioninndeling våren 2017. 7

3 Aktuelle prosesser og tiltak som kan påvirke planarbeidet skal utarbeides i tett samhandling med prosjektlederne som har ansvar for revisjon av Regional plan for folkehelse (RPFH) og Regional plan for bære kraftig arealpolitikk (RPBA). Det er tema og fag områder som overlapper hverandre i de tre nevnte planene. Det legges opp til løpende og tett dialog slik at det kun ut formes bestemmelser, retningslinjer og tiltak i handlingsplaner til det enkelte tema i én av planene. Så langt som mulig bør eventuelle retningslinjer bestemmelser som gjelder arealpolitikk formuleres i RPBA. legger føringer for hvor dan fylkeskommunen skal opptre som veieier og som ansvarlig for kollektivtrafikk. Kommunene oppfordres til å følge opp transport planen i sin rolle som eiere av kommunale veier og annen kommunal infrastruktur. Statlige etater oppfordres til å legge målene i den regionale transport planen til grunn for sin virksomhet som berører Vestfoldsamfunnet. skal ta hensyn til de overordnede målene i Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI), Regional plan for klima og energi (RPKE) og Regional plan for vannforvaltning. Tiltakene i Inter regional plan for intermodal godstransport (RPIG) som gjelder Vestfold skal implementeres i transportplanen. Statlige reformer som kommunereformen, region reformen og jernbanereformen vil endre Vestfold fylkeskommunes rolle i framtiden. Foreløpig er det uvisst hva som blir de direkte konsekvensene for samferdsels området, men planarbeidet må ta høyde for at reformene kan gi betydelige endringer i rammebetingelsene som en regional transport plan skal virke innenfor. 8

Krav til konsekvens utredning Forskrift om konsekvensutredning 2 definerer hvilke planer som krever konse kvens utredning etter plan- og bygnings lovens 4-2. Kravet om konsekvens utredning er avgrenset til planer for utnyttelse av areal som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Den regionale transportplanen skal ikke vurdere konkrete arealer for ut bygging. Planen skal utrede framtidig fylkes veistruktur og gang/sykkelveistruktur på et overordnet, konseptuelt nivå, og det er derfor konkludert med at krav til konsekvens utredning ikke inntrer. Andre pågående prosjekter som kan påvirke plan arbeidet Det er en rekke prosjekter under planlegging og utbygging som påvirker Vestfold. De viktigste er: Bypakke Tønsberg-regionen Mulighetsanalyse Larvik IC planlegging Tønsberg Skien IC utbygging Nykirke Barkåker IC utbygging Drammen stasjon Kobbervikdalen KVU Grenlandsbanen KVU Oslo-Navet Revisjon av RPBA Revisjon av RPFH IC-utbyggingen vil ha spesielt stor påvirkning på innholdet i transportplanen fordi ny trasé, nye stasjoner og et forbedret reisetilbud påvirker både arealutvikling i byene og tettstedene som blir berørt, og det øvrige kollektiv tilbudet. 9

4 Utfordringsbildet Fylkestinget ønsker en samfunnsutvikling som går i retning av reduserte klimagass utslipp, en bærekraftig bruk av arealverdiene og en framtids rettet by- og næringsutvikling. Fylkestinget vedtok derfor den 10.12.2015 resultatmål om nullvekst i biltrafikken og å sette i gang arbeidet med en regional transport plan. Et framtidig transportsystem skal også ha god fremkommelighet og være sikkert for alle trafikantgruppene. Ambisjonene kan neppe nås uten en vesentlig sterkere satsing på kollektiv, sykkel og gange. Dette innebærer at transport middel fordelingen i Vestfold må endres. Selv om det i RPBA er viktige føringer for det framtidige transportsystemet i Vestfold, er ikke tiltakene som er beskrevet der tilstrekkelige for at målene om endret transport middelfordeling kan nås i planperioden 2018 2029. Det er behov for å se ulike transport former og virke midler i sammenheng slik at transportsystemet og by utviklingen styrker hverandre gjensidig. Etter at Stokke, Andebu og Sandefjord slo seg sammen til nye Sandefjord kommune 1.1.2017 bor det til sammen 175 000 mennesker i bykommunene i Vestfold, noe som gjør Vestfold byen til Norges 5. største byområde. For å nå målet om nullvekst i biltrafikken og reduserte klimagassutslipp gjennom endret transport middelfordeling, må Vestfold ha tilgang til statlige virkemidler. Fylkeskommunen og kommunene Larvik, Sandefjord og Tønsberg arbeider aktivt for at Vestfoldbyen skal bli omfattet av ordningen med belønningsmidler/bymiljøavtaler. Ordningen med bymljøavtaler er i dag for beholdt 9 byområder. Vestfoldbyene er ikke inkludert. Regjeringen har også iverksatt arbeidet med byutviklingsavtaler for de samme 9 by områdene. Innretningen av de statlige ordningene innebærer at byområdene som omfattes av ordningene nyter godt av betydelige statlige midler, mens byområdene som står utenfor ikke har tilgang til disse 10

midlene. Det er derfor avgjørende for Vestfoldbyene å bli omfattet av de statlige ordningene dersom ambisjonene skal nås. For å bli inkludert forutsettes det ambisiøse mål og strategier for utvikling av kollektivtransporttilbudet, og at arealbruk og transport ses i sammenheng. Det er stort behov for næringsutvikling og flere arbeidsplasser i Vestfold. En ønsket utvikling kan samtidig legge press på transport systemet, kapasitet, utslippsmål og transportsikkerhet. skal beskrive hvordan noen samfunnsmål utfyller hverandre og andre står i motsetning til hverandre, og hvilke valg som må tas for at ambisjonene om reduserte klimagassutslipp, sikre bærekraftig bruk av arealverdiene og en framtidsrettet by- og næringsutvikling skal oppnås. Det skal utarbeides et kunnskaps grunnlag som gir et faglig grunnlag for anbefalingene. Bymiljøavtalen har som overordnet mål å sikre at veksten i person transport skal tas med kollektiv transport, sykling og gange. Løsningene som blir valgt må bidra til bedre framkommelighet samlet sett, særlig ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil. (Samferdselsdepartementet, 2015) 11

Tema som skal omfattes av planen Mobilitet er en plan for mobilitet for alle transportbrukere samtidig som personbiltrafikken ikke skal vokse og klima gassutslippene fra transportsektoren skal reduseres. En rekke statlige og regionale mål trekker i samme retning for å bidra til mindre bruk av personbil og økt bruk av kollektiv trafikk, sykkel og gange til daglige reiser. Samtidig er et effektivt transport system en viktig forut setning for nærings utvikling, mobilitet i arbeids livet og generell deltakelse i samfunnslivet for alle grupper. Hensynet til forbedret mobilitet skal derfor være et gjennom gående hensyn i. Fremtidens transportløsninger Samferdselsområdet er i sterk utvikling, ikke minst mot mer miljøvennlige og effektive reisemåter. Miljøvennlige energiløsninger som el og biogass er tatt i bruk, og kollektiv systemet blir stadig mer digitalisert og individuelt tilpasset. skal utarbeide forslag til hvordan fremtidige løsninger som intelligent trafikkstyring (ITS), digitale plattformer, autonome kjøretøy, bildelingsløsninger og andre kollektiv konsepter kan gjøre det enklere å reise uten privatbil. Det skal også vurderes hvordan arbeidet med utprøving av nye løsninger skal organiseres og hvordan løsningene skal driftes. Utvikling av fremtidige transportløsninger og konsepter er ressurskrevende, ikke minst for en region som Vestfold som har et forholdsvis lite antall brukere sammenlignet med Oslo og de store byregionene i Europa. Regional transportplan skal utarbeide strategi og tiltak for hvordan utvikling av fremtidige transportløsninger og konsepter kan gjøres i sam arbeid med andre, sammenlign bare regioner. Jernbaneutbygging Utbygging av dobbeltspor og nye stasjoner på Vestfoldbanen gjennom Vestfold til Skien er det viktigste samferdselstiltaket for Vestfoldsamfunnet. Jernbanen er ryggraden i transportsystemet og plassering av stasjonene påvirker i stor grad fremtidig by- og stedsutvikling. En framtidig Grenlandsbane, som kobler sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, er et viktig tiltak for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen sørover. skal utarbeide strategi for hvordan arbeidet med å sikre snarest mulig utbygging av strekningene skal foregå. Strategien må tilpasses utfallet av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) for 2018 2029. Stortinget behandler NTP forslaget våren 2017. Klima og energi Regional plan for klima og energi har mål for hvordan transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Det er også behov for å forberede transportinfra strukturen på et våtere og varmere klima. skal vurdere om til takene i RPKE er tilstrekkelige, og eventuelt foreslå ytterligere tiltak for å sikre at transport systemet er miljøvennlig og fremtidsrettet. Trafikksikkerhet og tilgjengelighet Det er Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) som har ansvar for å utarbeide fylkets trafikksikkerhets plan. Den nåværende planen gjelder for perioden 2014 2017, og det er hensiktsmessig at dette arbeidet fortsatt følges opp gjennom FTU og en egen trafikksikkerhets plan. 12

Knutepunktutvikling Knutepunktutvikling i form av flere boliger, arbeidsplasser, handel og kulturtilbud i nærheten av de store kollektivknutepunktene i byene er et virkemiddel for å redusere behovet for privatbil til daglige reiser. Fylkeskommunen har vedtatt strategier i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) som legger til rette for effektive kollektivknutepunkt. Det er også vedtatt en egen Strategi for knutepunktutvikling i Vestfold. skal utarbeide forslag til hvordan den regionale og lokale transport infrastrukturen kan forsterke utvikling rundt kollektivknutepunktene i byer og tettsteder. Fylkesveinettet Fylkesveinettet er i dag på 1367 km, inkludert fylkeskommunale gang- og sykkelveier. Det er god fremkommelighet, særlig på aksene som strekker seg fra sør til nord gjennom Vestfold. Fylkesveiene er også en viktig del av arealet i byene, og inngår som en av flere premisser for kommunenes by- og tettstedsutvikling. skal utarbeide forslag til Hvordan drift av fylkesveiene kan bidra til redusert personbiltrafikk. En fylkesveistruktur som er hensiktsmessig for fremtidens bolig- og næringsutvikling. Avklare eventuelle behov for investeringer i nye fylkesveistrekninger. Riksveinettet I Vestfold er det først og fremst E18 med forbindelser til Horten havn, Torp Sandefjord lufthavn og Larvik havn som utgjør riksvei nettet. Når strekningen Bommestad Sky står ferdig i 2017 er det sammenhengende firefelts motorvei gjennom hele Vestfold. Det er stor trafikk på E18 og hendelsene i Hanekleiv tunellen (2006) og Skjeggestadbrua (2015) viser at det er nødvendig med effektive og trafikk sikre avlastningsveier når det oppstår langvarig kapasitets hindringer. I plan grunn laget til NTP 2018 2029 anbefaler transport etatene at fylkesvei strekningene Fv.40, fv.305 og fv.308 blir omklassifisert til riksveier. Infrastruktur og fasiliteter for gående og syklende En forutsetning for at flere skal gå og sykle er at det er gode, trygge gang- og sykkelveier, og at sykler/el-sykler kan parkeres trygt ved skoler, arbeidsplasser og kollektivknutepunkt. skal utarbeide forslag til hvordan infrastrukturen skal utvikles og driftes for at flere skal gå og sykle på sine daglige reiser. Finansieringsløsninger (vei, g/s-vei, sykkelparkering, kollektiv) Infrastrukturutbygging finansieres i dag enten over fylkeskommunens investeringsbudsjett alene, som spleiselag eller innenfor rammen av bypakker. Brukerfinansiering er den største finansieringskilden. skal se på hvordan finansierings løsningene fungerer og skal vurdere behovet for endringer eller justeringer av dagens finansieringsordning. Flere byområder i Norge er inkludert i ordningen med bymiljøavtaler. Et viktig mål med er at by områdene i Vestfold også skal inkluderes i bymiljøavtaleordningen. 13

Kollektivtrafikk Kollektivtrafikk er fylkeskommunens viktigste virkemiddel for å oppnå reell endring av transport middelfordelingen ved at færre benytter personbil og flere benytter andre transportmidler. Kollektiv trafikk om fatter her jernbane, bussruter, ekspress busser, ferge/ båtforbindelser og drosjer. skal ut arbeide forslag til tiltak som forbedrer kollektivtilbudet for daglige arbeidsreiser, og som bidrar til at flere kan reise uten å bruke privatbil. Skoleskyss En betydelig del av ressursene som be nyttes til kollektivtrafikk går i dag til lov pålagt skole skyss. Fylkeskommunen har utredet kostnadsutviklingen på dette området, og Regional transport plan skal foreslå retnings linjer for skoleskyss som ivaretar hensyn til effektiv drift, og et trygt og sikkert transporttilbud for skoleelever som har rett til skole skyss. Torp Sandefjord lufthavn Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av Torp Sandefjord lufthavn, og har frem til sammenslåingen av Stokke og Sandefjord vært største eier. Et effektivt flytilbud fra Torp er svært viktig for næringsliv og befolkning i Vestfold, Telemark og deler av Agder og Buskerud. Samtidig er flyreiser en betydelig kilde til klimagassutslipp. skal utarbeide forslag til hvordan fylkes kommunen skal bidra til at Torp Sandefjord lufthavn utvikles til beste for næringsliv og befolkning, samtidig som den direkte og indirekte miljøbelastningen av flyreiser skal minimeres. Godstransport og terminaler Effektiv og sikker gods- og varetransport er en forutsetning for god næringsutvikling. Larvik havn har en svært viktig betydning for transportnæringen og det øvrige nærings livet i Vestfold, ikke minst for den voksende netthandelsnæringen. Ny godsterminal på Kopstad vil styrke regionens posisjon nasjonalt. Regional transportplan skal inkludere målene i Interregional plan for intermodal godstransport som gjelder for Vestfold, og skal utarbeide forslag til nye mål som styrker effektiv og sikker gods- og varetransport i Vestfold. TT Ordningen er en frivillig fylkeskommunal oppgave, og er et tilbud fra fylkeskommunen på bakgrunn av kriterier vedtatt av fylkestinget. Formålet med ordningen er at personer som, på grunn av sin funksjons hemming, ikke kan bruke vanlige kollektivtransportmidler får et tilbud om alternativ transport. Samferdselsdepartementet er i gang med å se på et nasjonalt regelverk for brukere med «særlig behov». Frem til et nasjonalt regelverk er på plass er det åpnet for at fylkeskommunene kan søke om ekstra midler til noen prioriterte grupper. Det skal vurderes endringer når nasjonalt regelverk foreligger. 14

Transportatferd og holdninger til transportmiddelvalg Reisevaneundersøkelsen og kunde tilfredshetsundersøkelsen som VKT utfører gir grunnlag for å iverksette tiltak for at færre daglige reiser skal foretas med privatbil. Det er også ledig transportkapasitet i privatbilene som kan utnyttes bedre gjennom samkjørings ordninger og lignende. Dessuten er det potensiale for å utnytte kapasiteten i veinettet bedre ved å vurdere tiltak som hastig het i bygatene, trafikk styringssystemer og differensierte bruker avgifter. skal utarbeide forslag til hvordan fylkeskommunen, kommunene, transport etatene og andre kan påvirke befolkning og næringslivets transportatferd mot miljøvennlige løsninger. Samfunnsendringer og endret arbeidsliv Store samfunnsendringer som blant annet befolkningsvekst, flere eldre og alene boende, endringer i arbeidsmarkedet og gjennomgripende teknologiske endringer vil også endre reisevanene. I arbeidet med Regional transportplan skal det fremskaffes kunnskap om de viktigste samfunnsendringene og hvordan disse vil påvirke framtidens transport behov og transportløsninger. Trafikkregulerende tiltak Målet om redusert personbiltrafikk er knyttet til flere formål. For det første er det et ønske om å redusere klimagassutslipp og mengden veistøv. For det andre er personbiltrafikk arealkrevende når det gjelder veikapasitet og parkerings kapasitet. Særlig i byene, hvor det er konkurranse om begrensede arealer, er det hensiktsmessig at gateareal, plasser og torv benyttes til andre formål enn til parkerings areal og personbiltrafikk. For å nå målet om redusert personbiltrafikk er det nødvendig å iverksette tiltak som gjør det enkelt å velge andre transportformer og tiltak som begrenser privatbilens konkurranse fordel som fleksibelt transportmiddel. skal ut arbeide forslag til tiltak som påvirker konkurransen mellom transport midlene og som bidrar til redusert personbiltrafikk. Parkeringsstrategi Parkeringspolitikk, særlig i byene, er viktig for hvordan gatearealet brukes, og for tilgjengelig het med privatbil for næringsliv og kunder. Parkeringspolitikk har betydning for om det er mest lønnsomt å drive parkeringsplass eller bygge nytt på f.eks. branntomter og transformasjonsområder i byene. Parkeringsmuligheter ved store kollektiv knutepunkt er også en viktig forutsetning for at flere kan benytte kollektiv transport på deler av reisestrekningen. skal utarbeide forslag til parkeringspolitikk, mens eventuelle regionale retningslinjer eller bestem melser for parkering blir inkludert i RPBA. 15

5 Gjennomføring av planarbeidet Regionale planer er grunnlag for felles innsats og prioriteringer fra mange aktører. Innholdet i planen utvikles gjennom hele planprosessen, fra planprogram til høring og endelig vedtak. Prosessen med å utarbeide plan legges opp slik at alle relevante parter får anledning til å bidra, og slik legge et felles grunnlag for forpliktelsene som ligger i planen. Hovedinnholdet i planen tenkes strukturert på denne måten: Mål Analyse og utredninger Strategier knyttet til utvalgte hovedtemaer Handlingsprogram knyttet til satsingsområder Mål Nasjonale og internasjonale målsettinger berører også det regionale og lokale transportsystemet. Dokumentet «A European Strategy for Low-Emission Mobility» ble oversendt fra kommisjonen 20.7.16 og ventes å legge f øringer for EUs transport- og klima politikk. The ambition is clear: by mid-century, greenhouse gas emissions from transport will need to be at least 60% lower than in 1990 and be firmly on the path towards zero. Emissions of air pollutants from transport that harm our health need to be drastically reduced without delay. Her i Norge tar regjeringen sikte på felles gjennom føring med EU for å nå klimamålene for 2030, og det forventes at forslaget til Nasjonal transportplan (2018 2029) vil inneholde tydelige mål og konkrete tiltak for å redusere utslipp fra transportsektoren. I Vestfold foreligger det allerede flere relevante regionale mål for samferdselsområdet. Målene er formulert i eksisterende regionale planer, Regional planstrategi, fylkes kommunale strategier, i fylkestingets budsjett vedtak sak 85/15, fylkestingssak 98/16 og som en del av resultatmålene for Vestfold fylkes kommune. Det legges ikke opp til et omfattende arbeid for å utforme nye overordnede mål for områdene, men det skal vurderes om målene er tydelige, konsistente og mulig å operasjonalisere i en handlingsplan. 16

Figur 1: Samfunnsmål 6 (RPBA): Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt Effektivitet/ fremkommelighet Miljø og folkehelse Trafikksikkerhet Universell utforming Effektmål 9 (RPBA): Transportmiddelfordelingen (daglige reiser) i byområdene i Vestfold skal i 2023 være: Kollektivtransport 7 %, Sykkel 10 %, Gange 23 %, Bil/passasjerer 58 % Effektmål 10 (RPBA): Antall drepte og hardt skadde skal reduseres til maksimalt 40 pr. år i Vestfoldtrafikken innen 2020 Mål (HP universell utforming): Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Mål (HP fylkesveg): Bedret fremkommelighet for alle trafikantgrupper Øke fremførings hastigheten for kollektivtrafikk Ivareta vegkapital (HP fylkesveg) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres Effektmål 1 1 (RPBA): Klimaskadelige utslipp fra lette kjøretøy i Vestfold skal reduseres minst i tråd med nasjonale utslipp. Mål (HP fylkesveg): Fremme overgang til mer miljøvennlig transport (kollektiv, sykkel og gange) Mål (HP fylkesveg): Et mer trafikksikkert transportsystem Økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i byer og tettsted Attraktive og trygge skoleveger Ulykkeutsatte strekninger og punkter Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming Styrke kollektivtilbudet Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg Målstruktur på samferdselsområdet i Vestfold fylkeskommune, vedtatt 19.06.2014, FT-sak 49/14 17

Analyser og kunnskapsgrunnlag En stor del av planarbeidet er å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag om samferdselsområdet som gir et så riktig bilde som mulig av dagens situasjon i fylket, som viser utfordringer og som presenterer mulige løsninger. Dette kan gjerne være løsninger som har vært vel lykket i andre, sammenlignbare regioner. Fylkes kommunen har invitert til innspill om aktuelle områder som det er behov for mer kunnskap på, og det ble arrangert en konferanse 21. september 2016 hvor dette var tema. Med bakgrunn i inn spillene vil fylkeskommunen utarbeide et kunnskapsgrunnlag. Aktuelle temaer: Infrastruktur (Fylkesvei, gang/sykkelvei, Torp Sandefjord lufthavn, havner, jernbane, godsterminaler, energistasjoner, parkeringspolitikk) Fylkesveinettet. Fremkommelighet, fremtidig fylkes veistruktur og investeringer. Fylkesvei som premiss for by- og tettstedsutvikling. Finansieringsløsninger for infrastruktur. Oversikt over gang- og sykkelveinettet, (inndelt i nye kommuner) markert for det som er skolevei og kollektivknutepunkt, gradert for standard. Oversikt over kollektivsystemet i Vestfold (tog, lokalbuss, ekspressbuss, ferge/båtforbindelser, fremkommelighet for kollektivtransporten. Hvordan få bedre utnyttelse av eksisterende transportkapasitet. Fremkommelighet for godstransport, innlemme RPIG. Torp Sandefjord lufthavn og lufthavnens rolle i transportsystemet. Knutepunktutvikling og innfarts parkering. Tilbringertjeneste til jernbanestasjoner, ekspressbusser, flyplass. Etterbruk av nedlagt infrastruktur og massehåndtering. Parkeringsstrategi, kunnskap om parkering. Konsekvenser for transportsystemet av fremtidige klimaendringer og økte n edbørsmengder. Prinsipper for et inkluderende og universelt utformet transporttilbud. Sammenhengende reisekjeder og gjennom gående billettering. Hvordan legge til rette for helårssykling. Mobilitetsplanlegging i utbyggingsprosjekter. Hvordan øke tilgjengelighet til sosial infrastruktur. Fremtidens miljøvennlige transportløsninger (kollektivtilbud, sykkel, gange, by-logistikk, bildeling, digitale løsninger, intelligente trafikksystemer (ITS)) Fremtidens transportløsninger (drivstoff, ITS, transportmiddelfordeling, autonome kjøretøy, service/energisituasjoner, carpool, samkjøring, superbusser). Transportatferd og holdninger til transportmiddelvalg. Store samfunnsendringer som kan påvirke transportbehovet. 18

Statlige premisser og ambisjoner for areal politikk, transportpolitikk og klima politikk. Hva berører Vestfold direkte og/eller indirekte? Transporttilbudet lokalt, regionalt og nasjonalt. Hvordan nå 0-vekstmålet? Hva betyr det i praksis og hva kreves det av tiltak? Bymiljøavtaler. Strategier knyttet til hovedtemaer Strategidelen av planen skal beskrive og ta stilling til de veivalgene Vestfoldsamfunnet må gjøre for å oppnå målene for plan arbeidet. Enighet om et begrenset antall om forente og tydelige strategiske valg er viktig for å kunne nå de overordnede målene. Strategiene vil være grunnlag for å prioritere utvalgte satsings områder og tiltak. I plan prosessen skal alternative strategier og tilnærminger vurderes, og de strategiske valgene tydeliggjøres i sluttdokumentet. Strategiene, og tiltakene i handlingsprogrammet, skal knyttes til et knippe hovedtemaer. Følgende temaer er aktuelle i en overordnet tematisk inndeling: Infrastruktur og tilgjengelighet. Fylkesvei, gang/sykkelvei, Torp Sandefjord lufthavn, havner, jernbane, godsterminaler, energistasjoner, parkeringspolitikk. Fremtidens miljøvennlige transportløsninger. Kollektivtilbud, sykkel, gange, bylogistikk, bildeling, digitale løsninger, intelligente trafikksystemer (ITS). Handlingsprogram knyttet til satsingsområder Til regionale planer skal det lages et handlingsprogram som rulleres årlig. Handlings programmet skal tydeliggjøre ansvar for gjennom føring hos de ulike aktørene, og så langt som mulig beskrive ressurs innsats. Tiltakene vil både være kortsiktige og lang siktige. Første utgave av handlingsprogrammet lages i forbindelse med hovedprosessen for planarbeidet. Handlingsprogrammet skal bestå av tiltak for å gjennomføre planen. Tiltakene i handlingsprogrammet vil bli gruppert i satsings områder slik at de henger sammen med strategiene. Følgende virkemidler er aktuelle å vurdere i handlingsprogrammet: Tiltak som gjennomføres av den enkelte aktør eller i samarbeid mellom flere. Tiltak som skal innarbeides i andre planer, som f. eks. fremtidige rulleringer av handlingsplan for fylkesveinettet, større utviklingsprosjekter o.l. Programsatsinger e.l. Endring/utvikling av roller, ansvar, eventuelt organisasjonsutvikling. Utvikling av arenaer og nye verktøy for samhandling. Kompetanseutvikling. Kommunikasjon og påvirkningsarbeid. 19

6 Organisering og framdrift Forslaget til organisering av arbeidet tar utgangspunkt i at arbeidet skal være Effektivt Involverende og bredt forankret Kunnskap som frembringes er korrekt og etterprøvbar Virkemidlene som foreslås skal ha ønsket effekt Gjennomføring av planarbeidet skal skje i nært samarbeid med revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og revisjon av Regional plan for folkehelse, noe som gjenspeiles i måten planprosessene organiseres på. Arbeidet med transportplanen skal organiseres som følger: Styringsgruppa Styringsgruppa for RTP vil delvis være overlappende med administrativ styringsgruppe for RPBA. Styringsgruppa skal påse at prosjektet følger tidsplanen, at hoved milepælene nås og at prosjektet ledes fram innenfor vedtatt ressursramme. Styrings gruppa består av ledere fra Statens veg vesen, Jernbaneverket, Kystverket, VKT, fylkes kommunen, fylkes mannen i Vestfold, kommuner, NHO og LO. Styringsgruppa ledes av fylkes rådmannen. Prosjektgruppa Er sammensatt av arbeidsgruppeledere fra fylkeskommunen, representanter for Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kommunene, VKT og Torp Sandefjord lufthavn. Prosjektgruppa ledes av prosjektleder for plan arbeidet. Politisk referansegruppe Politisk referansegruppe er en arena for politisk forankring av det løpende plan arbeidet og ivaretas ved at Hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) og Hovedutvalg for klima, energi og næring (HKEN) får orienteringer i ordinære møter, samt i felles møter ved behov. 20

Figur 2: Organisering av tre parallelle planprosesser Politisk styringsgruppe RPBA Adm. Styringsgruppe RPBA Adm. Styringsgruppe RTP Samarbeidsråd folkehelse Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional transportplan Regional plan for folkehelse Egen prosjektorganisering Egen prosjektorganisering Egen prosjektorganisering Felles høringskonferanser for planprogram og plandokument Felles månedlige fagmøter Noen felles arbeidsgrupper i planarbeidet Ungdomsmedvirkning Felles stormøter høst 2017 og vår 2018 (folkevalgte og administrasjon) 21

Figur 3: Organisering av arbeidet med Styringsgruppe Fylkesrådmannen Politisk referansegruppe (HSA/HKEN) Prosjektansvarlig Prosjektgruppe (virkemidler, tiltak og kommunikasjon Prosjektleder + arbeidsgruppeleder Arbeidsgruppe Infrastruktur og tilgjengelighet Arbeidsgruppe Fremtidens miljøvennlige transportløsninger Leder Leder 22

Arbeidsgrupper Arbeidet med transportfaglige områder blir inn delt i to hovedområder som det etableres arbeidsgrupper for. Tema for arbeids gruppene er: Infrastruktur og tilgjengelighet Statens vegvesen, Torp Sandefjord Lufthavn, Jernbaneverket, KS Vestfold, NHO logistikk og transport, LO/ Transportarbeiderforbundet, Larvik havn og/eller Kystverket, VFK Samferdselsseksjonen (leder) Temaene klimagassutslipp fra transportsektoren og arealbruk er gjennomgående og må behandles i begge arbeidsgruppene. Det samme gjelder tiltak som legger til rette for universell utforming. Tiltak som tidligere er vedtatt i RPKE og RPBA er viktige premisser for de gjennomgående temaene. Arbeidsgruppene må ha nært samarbeid med prosjekt lederne for revisjon av RPBA og RPFH. Arbeidsgruppene har en utpekt leder og rapporterer til prosjektgruppa. Gruppene skal avklare status, avdekke behov og foreslå tiltak og virkemidler. Fremtidens miljøvennlige transportløsninger Statens vegvesen, Vestfold kollektiv trafikk, NSB, HSN, Vestfold Energiforum, KS Vestfold, VFK Næringsseksjonen, VFK Planseksjonen, VFK Samferdsels seksjonen (leder) 23

7 Medvirkning, dialog og kommunikasjon Det legges opp til omfattende medvirkning om planarbeidet. Medvirkningsarenaene vil delvis bli sammenfallende med revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) og Regional plan for folkehelse (RPFH). Det planlegges felles faglige temaverksteder og fagseminar. I tillegg vil det løpende bli informert i sosiale medier, orienteringer i fylkeselevrådet, KS fredagsmøte, rådmannsutvalget og i kommunale politiske organer. Det planlegges del takelse i Europeisk mobilitetsuke i 2017 og 2018. Det planlegges også informasjon og kampanjer for elever i videregående skoler og HSN for at elever og studenter skal benytte kollektivtransport, sykkel og gange til sine daglige reiser. Utover samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og statlige etater legges det til rette for innbyggerdialog, med en særlig innsats for å oppnå aktiv og reell ungdomsmedvirkning. Målet er å nå ungdom bredt ved å gjøre planprosessen tilgjengelig og interessant, og dyktiggjøre ungdom til å gi innspill fra sitt ståsted. Fylkeselevrådet vil bli invitert til å gi innspill. I tillegg er det ønskelig å gjennomføre aktiviteter som når flere unge. Det er etablert en referansegruppe for ungdoms medvirkning med deltakere fra kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg og Sandefjord. Bakgrunnen for disse kommunenes deltakelse er et sam arbeid som ble etablert under Erasmus + kurset «Ensuring real participation and cooperation on the local level» i august 2015. I samråd med denne gruppa vil det lages et opplegg for aktiv og reell ungdoms medvirkning. I første omgang skal ungdoms råd og elevråd forespørres om hvordan de ønsker å bli involvert i planprosessene. Aktivitetene blir koordinert med arbeidet med Regional plan for bærekraftig areal politikk og Regional plan for folkehelse. Det er også en ambisjon at aktivitene kan støtte opp om ungdoms medvirkning i kommunale planprosesser. Andre arenaer Det gjennomføres månedlige fagmøter om tema som er felles for de regionale planene. Prosjektlederne for RPBA, RPFH og RTP har ansvar for fagmøtene. Det arrangeres felles høringsmøte i mars 2017, felles fagkonferanse høsten 2018 og felles fagkonferanse våren 2018. Det blir arrangert et høringsmøte for Regional transportplan etter at planforslaget er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2018. 24

Overordnet kommunikasjonsplan Kommunikasjonsarbeidet er en vesentlig del av en kommunikativ planprosess og kommunikasjons staben i fylkeskommunen vil ha et særlig ansvar for å følge opp arbeidet med de tre regionale planene i form av å formidle omtaler og artikler på nettsider og i sosiale medier, dialog med Vestfold avisene og NRK. Kommunikasjons aktivitetene skal dekke følgende hovedformål: Informere om planarbeidet og framdriften internt og eksternt. Engasjere interne og eksterne interesser i planarbeidet. Engasjere befolkningen i hovedmålene for og bidra til å at flere reiser miljøvennlig. Informasjon om betydningen av å velge alternativ til privatbil. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for arbeidet som ser kommunikasjons arbeidet for alle tre planprosessene i en helhetlig sammenheng. 25

8 Formell ramme og føringer Regional planlegging etter plan- og bygningsloven Regionale planer har sitt formelle grunnlag i plan- og bygningsloven, kapitlene 7 9, samt i 3-4 om regionens planoppgaver og planleggings myndighet. 3-4 fastslår at regional planlegging har som formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Fylkes tinget er regional planmyndighet, med ansvar for å lede arbeidet med å utarbeide regionale planer, samt kompetanse til å vedta regional plan. 8-2 fastslår at regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 8-3 beskriver reglene for utarbeidelse av regional plan. Fylkeskommunen skal sam arbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virke område eller egne planer og vedtak. Det skal utarbeides planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, og planprogrammet skal sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Fylkestinget fastsetter planprogrammet. 8-4 fastslår fylkestingets myndighet til å vedta regional plan. Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommende ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlig innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet. Dette avklares gjennom den formelle høringen av planen. Departementet har myndighet til å gjøre endringer i planen. Departementet kan også på eget initiativ gjøre endringer i regional plan ut fra hensynet til nasjonale interesser. 26

Nasjonale forventninger til regional planlegging Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å få til bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging. I nasjonale forventninger vedtatt i 2015, er det tre prioriterte hovedområder: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Forventningene er tatt opp i den regionale planstrategien for Vestfold, og i det etterfølgende planarbeidet, som denne regionale planen er en del av. Regional planstrategi 2016 2020 I regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget 15. september 2016, er følgende hovedmål formulert: I 2020 skal Vestfold: Ha oppnådd økt verdiskaping, bredere sysselsettingstilbud og lavere frafall i videregående skole. Det skal bidra til å reduserer forskjellene i levekår og gi unge et bedre fundament for voksen livet. Være på god vei til å redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030. Ha bevart og videreutviklet viktige naturog kulturmiljøkvaliteter slik at de er et enda bedre grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og nærings virksomhet. Andre dokumenter og føringer fra regionale aktører og kommuner Fylkestinget vedtok i Fylkestingssak 85/15 en rekke tiltak som legger føringer for arbeidet med transportplanen: Vestfold Fylkeskommune er positive til et regionalt samkjøringsprosjekt (2+) og rådmannen bes innarbeide evt. kostnader ved deltagelse ved første budsjettjustering. Rådmannen bes utarbeide en Regional Transportplan. Klimanøytrale driftsavtaler for kollektivtransporten innen 2025. Mål om 7 % kollektivandel av de reisende i 2023, vedtatt som effektmål i RPBA, fastholdes. Klimanøytrale driftskontrakter for motoriserte driftsmidler innen 2020, der det er gjennomførbart. Klimanøytral skolekjøring i tillegg til buss, innen 2025. Regional plan for klima og energi, tiltak 2.2 Plan for lokalisering av energi stasjoner i Vestfold, skal det tas sikte på at alle Vestfolds innbyggere har maksimum 30 kilometer til nærmeste energistasjon/ ladestasjon for elbiler. Vestfold Kollektivtrafikk utfordres på ytterligere innsats for redusere tidsbruk knyttet til billettering. Rådmannen bes iverksette tiltak for redusere biltrafikken i fylket. Rådmannen bes å sette opp visuelle tellepunkter for syklister. Rådmannen bes iverksette tiltak for bedre og tryggere sykkelparkering på videregående skoler og kollektivknutepunkter. 27

Fylkestinget fulgte opp dette i fylkestingssak 98/16 hvor det ble vedtatt: Rådmannen bes gå i dialog med Vestfoldkommunene om muligheten for miljødifferensiering av havneavgiftene. Ved framtidige anbudsinngåelser knyttet til fylkeskommunens avtale med Vestfold Kollektivtrafikk AS skal muligheten for null utslipp være det styrende kriterium. Rådmannen tilrettelegger for et godt kunnskaps grunnlag i arbeidet med arrondering og erstatningsjord i forbindelse med utbyggingen av Vestfoldbanen. Rådmann søker inn dekning innen rammen til regional. Rådmann bes utrede innføring av Wifi på alle VKTs busser. Denne utredningen må omhandle teknisk løsning og imøtekomme de reisende behov. Resultatet av utredningen legges fram for hovedutvalg for samferdsel og areal (HSA) i første kvartal 2017 for endelig avgjørelse. Ved et positivt vedtak i HSA søkes etablering og drift i 2017 finansiert i forbindelse med behandling av første tertialregnskap neste år. Fylkesrådmannen fremmer sak om å bistå og legge til rette for samarbeid og koordinasjon om ordninger med kommunale bysykler. I sak om handlingsprogram for fylkesveinettet utredes særskilt næringslivets behov for utbedring av flaskehalser (Bredde/akseltrykk). Fylkesrådmannen bes om å legge fram en sak om hvordan gang-, sykkel- og kollektivtrafikk kan fremmes som den foretrukne transportmåten for elever og ansatte ved Horten vgs. Muligheten for samspill med prosjektet Vital Cities skal inngå i saken. Fylkesrådmannen bes om å legge fram en sak om årskort på buss for ungdom kan betales ved månedlige trekk eller tilsvarende. Sak fremmes om budsjettansvar, budsjettering, rapportering og beslutninger om planlagt periodisk vedlikehold av fylkesveier og fylkes kommunale bygninger. Økonomisk handlingsrom, fondsoppbygging, gjeldsgrad og rentesikring drøftes særlig. Rådmannen bes starte en utredning for å se på mulighetene for helt nye kollektivløsninger, f.eks. svevebane, førerløse busser e.l. Utredningen legges fram for HKEN, HSA og Fylkestinget i løpet av 2017. Rådmannen bes gjennomgå bussrutene mht. korrespondanse til tog. Rådmannen bes legge til rette for bussavganger til/fra jernbanestasjonene, også på søndager. Rådmannen bes å sette opp flere visuelle tellepunkter for syklister. Rådmannen bes fortsette arbeidet med tiltak for å redusere bilbruken i fylket. 28

Regionale planer og strategier Nasjonale planer og strategier Handlingsplaner fylkesvei (2018 2022), vedtas 2017 Knutepunktstrategi for Vestfold, vedtatt 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vestviken 2016 2021 Interregional plan for intermodal godstransport, vedtatt 2015 Regional plan for Klima og Energi (RPKE), vedtatt 2015 Regional plan for Verdiskaping og innovasjon (RPVI), vedtatt 2015 Trafikksikkerhetsplan for Vestfold, vedtatt 2014 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), vedtatt 2013 Bymiljøavtale for Vestfoldbyen byomtaler og fagnotat, 2016 Nasjonal transportplan 2018 2029 (vedtas våren 2017) Nasjonal transportplan 2014 2023 (gjeldende) Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018 2029 Bred samfunnsanalyse av godstransport, 2015 KVU for kryssing av Oslofjorden (2014) Klimameldingen (Stortingsmelding 21 (2011 2012)) KVU for terminalstruktur Oslofjorden (pågår) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Meld. St. 40 (2015 2016) Trafikk sikkerhetsarbeidet samordning og organisering. Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging, 2015 herunder: «Universell utforming skal legges til grunn i planleggingen for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og for å forhindre diskriminering av enkelte grupper» 29

9 Framdriftsplan 2017 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Forslag planprogram Høringsperiode Høringskonferanse Planprogram vedtak Månedlige fagmøter Stormøte planarbeid Forslag plan med handlingsprogram Høringsperiode Høringskonferanse Planvedtak 30

2018 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Politiske vedtak fylkeskommunen Høringsperiode Planarbeid/medvirkningsprosess

Vestfold fylkeskommune Svens Foyns gt 9N, 3126 Tønsberg Tlf: +47 33 34 40 00 firmapost@vfk.no