Investeringsbudsjett 2008 og Investeringsplan 2009-18 Innspill til Helse Nord



Like dokumenter
STYRESAK BUDSJETT HELSE NORD IKT 2006

Sak nr. Styre Møtedato. 82/10 Styret for Sørlandet sykehus HF

SØRLANDET SYKEHUS HF ØKONOMISK LANGTIDSPLAN Vedlegg til styresak 82/10 INVESTERINGSNIVÅ - OPPSUMMERING PBQ,

Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: 2010/69/110 Saksbeh/tlf: Jann-Georg Falch, Dato: budsjett 2011 nr. 2

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: /50 Jann-Georg Falch, Bodø,

Styresak 59/2011 Investering i utstyr 2011

Universitetssykehuset Nord-Norge HF, arealplan Breivika

investeringsplan, endelig vedtak

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Styresak Investeringsplan 2016/ , oppdatering

Arealplan for Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik risikoreduserende tiltak, oppfølging av styresak Sakspapirene var ettersendt.

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. mai 2012 SAK NR ORIENTERINGSSAK: OPPFØLGING AV RAPPORT OM MEDISINSK-TEKNISK UTSTYR

Styresak Budsjett 2013 justering av rammer nr. 2

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Investeringer og bærekraftsanalyse for

Styresak. Helge Jørgensen Styresak 018/12 B Justert investeringsplan 2012

Oslo universitetssykehus HF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Stavanger HF GÅR TIL: FORETAK:

1. Styret vedtar foretakets balanse-, likviditets- og investeringsbudsjett.

Styresak Byggeprosjekter i Nordlandssykehuset HF - finansiering av merkostnader, oppfølging av styresak og

Styret for Helse Finnmark HF godkjenner enstemmig innkalling og saksliste. Sak 22/2008 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 9.

Styresak 34/2010: Bærekraftsanalyse Helgelandssykehuset HF innspill til Helse Nord RHF s investeringsplan

Oslo universitetssykehus HF

Styresak. Bakgrunn. Investeringsprosjektene foreslås gruppert i 4 grupper:

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Lill-Gunn Kivijervi Hammerfest,

Styresak 13/ FIOP4 Forprosjekt DPS Øst-Finnmark

Investeringer og bærekraftsanalyse for

sak 29/14 Økonomisk langtidsplan Vedlegg 1

Sykehusapoteket i Midt- Norge STYRET

SAKSFREMLEGG. Sak 57/18 Budsjettprosess 2019

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Styresak. Prognose for 2003

Budsjettbrev 1 - Plan , inkludert rullering av investeringsplan

STYRESAK. DATO: SAKSBEHANDLER: Gunnhild Ormbostad Haslerud SAKEN GJELDER: Orientering status anleggsmidler ARKIVSAK: 2018/2 STYRESAK: 14/18

St. Olavs Hospital HF Langtidsbudsjett

Styresak 37/ Sør-Varanger samdriftskjøkken, et samarbeidsprosjekt mellom Helse Finnmark, Kirkenes og Sør-Varanger kommune.

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne.

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

Planlegging, prioritering og iverksettelse av store byggeprosjekter i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt.

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember Det fastsettes følgende krav til økonomisk resultat i 2018 (tall i millioner kroner):

FRA STATSBUDSJETT TIL VIRKELIGHET

Styresak 20/09. Regjeringens tiltakspakke Bakgrunn. Formål og føringer. Dato: Saksnr.: 2009/391. Saksbehandler: Bernt Toldnes

Styresak 43/2011: Sammenlikningsrapport 2010 (RHF)

Styresak 33/ Regnskap Helse Finnmark HF juli 2007

Styresak Virksomhetsrapport nr

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 20/02 Psykisk helsevern opptrappingsplan - investeringstiltak

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Nytt bygg for ARA poliklinikk Kristiansand. 1. Styret tar den fremlagte rapporten Nytt bygg for ARA poliklinikk

Pasientreiser i et Nord Norsk

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR INVESTERINGSBUDSJETT Forslag til VEDTAK:

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i

Investeringer og bærekraftsanalyse for

PRESSEPROTOKOLL. Styremøte i Finnmarkssykehuset HF

Fremtidens sykehusløsning for innbyggere

Oslo universitetssykehus HF

Høringssvar - Revisjon av inntektsfordeling for somatikk i Helse Nord

Helseforetakene i Helse Midt-Norge v/adm dir

Styresak 45/2006 Framtidig organisering og forvaltning av Helse Finnmarks boligmasse

Prop 1S Helse Sør-Øst budsjett Budsjettseminar. Direktørmøte

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ettersendes.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/08 Helse Midt-Norge foreløpig investeringsbudsjett 2009

Regnskapsrapport september 2006

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

Forslag til Budsjett 2005 for Helse Finnmark HF

Saksnr Utvalg Møtedato 45/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge Saksbehandler: Jorunn Lægland

investeringsregime HMN

Status pr april. Aktivitet. Finans. Avvik denne periode. Hittil i år. KPI matrise Resultat Mål Avvik

Økonomiske handlingsregler

Sentral stab Økonomiavdelingen Sentral økonomi SAKSFREMLEGG

Sykehusutbygging i Helse Fonna HF

Statsbudsjett 2007 hvilke muligheter gir det? Lars H. Vorland Adm. dir. Helse Nord

Styresak Investeringsplan , oppdatert oppfølging av styresak

Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR PSYKIATRIEN I VESTFOLD HF. NORDRE VESTFOLD DPS - ANMODNING OM OVERGANG TIL FORPROSJEKTFASE

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirer ble ettersendt.

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Oslo universitetssykehus HF

Styresak. 1. Generelle merknader fra helseforetakene

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge

BUDSJETT 2007 PREMISSER FOR DRIFT OG INVESTERING

Styresak Presisering av fullmakter til adm.dir

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/ Frode Larsen Hammerfest,

STYREMØTE 25. AUGUST 2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE

Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014

Styresak. Marit Sandve Myrland Styresak 034/11 B 5-årig investeringsplan - mars

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Budsjett 2012 og økonomiplan

Godkjenning av protokoll fra styremøtet 26. april 2017

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 19. august 2011

Budsjettprosess 2014 i Helse Finnmark HF

KORRIGERT STATISTIKK 1999 OG 2000 LANDETS PRIVATE APOTEK

Transkript:

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 29.05.07 Versjon 1.00 Saksbehandler: Økonomisjef Investeringsbudsjett 2008 og Investeringsplan 2009-18 Innspill til Helse Nord 1. Bakgrunn I brev av 27.04.07 ber Helse Nord RHF om innspill til arbeidet med investeringsbudsjett 2008 og investeringsplan 2009-2018. Det er lagt frem en fremdriftsplan for en konkret investeringsplan, med behandling i styret for Helse Nord RHF i juni 2007. Som ledd i en forberedelse til dette skal Helse Finnmark HF innen utgangen av mai styrebehandle en sak som gjelder investeringer. Det er pekt på overordnede rammebetingelser som må ivaretaes, samtidig som det må være realistiske forslag i forhold til den realkapitalen som skal forvaltes. I utgangspunktet står vi overfor en situasjon der det er store behov for investeringer mens tilgangen på midler synes å være begrenset. 2. Kapitalbehov i dagens drift Nedenfor følger en oppstilling over den kapitalen som foretaket regnskapsmessig har hatt til disposisjon. Eiendelsgruppe Kapitalvolum i Anbefalt årlig Nye forhold åpningsbalanse* gjenanskaffelse Bygg: oppgradering og tilpasn. 750 mill.kr.* 15 mill.kr. Holde igjen til stor renovering Psykiatribygg 99 mill.kr. 2 mill.kr. Opptrappingsplan har foregått 03-07 på bygg Øvrig /div. inventar/utstyr** 35 mill.kr. 4 mill.kr. HN IKT tar 75% Medisin-teknisk utstyr*** 140 mill.kr. 15 mill.kr. Ambulanser 36 mill.kr. 6 mill.kr. Obs: 6 års levetid IT 20 mill.kr. 4 mill.kr. Sum 1 080 mill.kr. 46 mill.kr. *: tomteverdi og boliger holdt utenom **: Posten inneholder også reserve for de kapitalbehov som ikke er klart innenfor grupper; vaskemaskiner, ny lagerinnredning osv ***: Åpningsbalanse inneholdt utstyr verdt 110 mill.kr. To MR er lagt inn i grunnlaget som vi får videre. Dersom bygningsmessige investeringer tas ut, er det årlig behov for små-investeringer på ca. 29 mill.kr. Anslaget på IKT er problematisk, fordi det ikke er helt klart hvilke investeringer som vil falle på foretaket, og hvilke som vil falle på Helse Nord IKT. Det forutsettes at Helse Nord IKT tar det meste av disse investeringene. Det må imidlertid settes av en liten pott på investeringer også innenfor HF, anslagsvis 1 mill.pr år, som legges inn i div utstyr. I tillegg blir investeringer til en del systemer håndtert på Helse Nord nivå, noe som gjør at vi ikke trenger investeringsramme til dette, men må betale alle årlige kostnader.

Behovsanslaget etter endring på IT er dermed 43 mill.kr. Dette tallet er et gjennomsnittstall, som viser et jevnt årlig behov. Beløpet kan være lavere et år, hvis det blir tilsvarende høyere et annet. Til disse forholdene har vi for 2007 fått 22,5 mill.kr. i ramme, inkludert til bygningsmessige forhold. Ramme til ambulanseanskaffelser kom i tillegg. Dersom det korrigeres for dette forhold, kom det 28,5 mill.kr. som investeringsramme for 2007, mens behov ihht. våre oversikter fra tidligere og oppgitt oversikt her, var beregnet til 43 mill.kr. Tilsvarende analyse i 2005 konkluderte med et årlig behov på ca. 40 mill.kr. I tillegg har foretaket nå ansvar for reanskaffelse av ambulanser, som her er anslått til 6 mill.kr. årlig. Det virker som om det er et rimelig stabilt anslag for kapitalbehovet. Et avvik fra denne anbefalingen for ett enkelt år, innebærer ikke noen stor risiko. Men et slikt avvik har vært trenden i hele foretakets historie. Dette innebærer en risiko for at det er langsiktige investeringer som ikke gjøres. Det opereres med urealistiske investeringsrammer i forhold til det som skal opprettholdes av virksomhet. Det er heller ikke så langt kommet noen løsning på hvordan foretakene skal bygge ned sin kapital tilsvarende det disse investeringsrammene forutsetter. Når det gjelder anskaffelser av diverse utstyr, er det i tillegg slik at grensen for å definere noe som investering ble flyttet fra kr. 50.000 til kr. 100.000. Dette betyr at noen mindre ting er flyttet fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett. En del utstyr er ikke registrert med verdi i åpningsbalansen dette utstyret skal også gjenanskaffes, det gjelder maskiner og utstyr som var nedskrevet ved overtagelsen, men fortsatt var i bruk som produktive eiendeler. Disse forholdene antas å balansere hverandre, slik at kapitalbehovet utfra åpningsbalansen fortsatt gir en god pekepinn på det langsiktige behovet. Det er to forhold som trekker opp kapitalbehovet. Det ene er bestillingen til Helse Finnmark om å gjøre tilbud tilgjengelige på flere plasser i Finnmark, der utstyr er en vesentlig virkemiddel i desentralisert tilbud. Dette krever noe høyere investering i utstyr. Det andre er at tallene i åpningsbalansen ikke er blitt prisjustert, dette har betydning når det er lange tidshorisonter. Kapitalbehovet for å gjenanskaffe åpningsbalanseverdiene vil kunne ha steget med 30% fra 2002 til 2012. Dette argumenteres for at prisene på utstyr går ned. Erfaringsmessig blir dette mer enn oppveiet ved at kvalitetskrav fra tilsynsmyndigheter og bransjenormer øker anskaffelseskostnadene. 3. Om medisinsk-teknisk utstyr(mtu) Behovet svinger betydelig mellom år, fordi det er store anskaffelser som gjøres i blant. Samlet anskaffelseskost av de eiendelene som utgjør MTU pr.01.01.08 vil være ca. 140 mill.kr. Dette er fordelt med ca. 80 mill.kr. på div. store røntgenlaber, og 60 mill.kr. på øvrig medisinsk-teknisk utstyr. Tabell: Investeringer 2005-2010, gjennomført og planlagt MTU 2005-2010 2005 2006 2 007 2008 2 009 2 009 Røntgenlab. Hammerfest 10 000 000 7 000 000 13 000 000 5 000 000 5 000 000 Røntgenlab. Kirkenes 11 000 000 5 000 000 10 000 000 5 000 000 MTU Kirkenes 3 000 000 2 000 000 2 800 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 MTU Hammerfest 4 000 000 2 600 000 4 200 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 SUM 18 000 000 19 600 000 14 000 000 30 000 000 12 000 000 17 000 000

Dette er årlige vedtatte investeringer i bevilgningsfasen. Anskaffelsene skjer over året, og kan noen ganger bli levert ferdig i drift først året etter, slik at regnskapsmessig investering kan svinge noe mellom årene. Oppsummert kan vi gi følgende oversikt over investeringer i MTU: Tabell: Gjennomsnittlig investering 2005-10, kapital og antatt årlig behov MTU 2005-2018 Snitt anskaffelse 2005-2010 Total kapital i MTU Beregnet årlig gjenanskaff Røntgenlaber Hammerfest 6 833 333 47 000 000 4 700 000 Røntgenlaber Kirkenes 5 166 667 33 000 000 3 300 000 MTU Hammerfest 3 050 000 36 000 000 4 500 000 MTU Kirkenes 3 550 000 24 000 000 3 000 000 SUM 18 600 000 140 000 000 15 500 000 Det er et årlig behov på ca. 15,5 mill.kr for å opprettholde det utstyret vi har. Dette er basert på følgende forutsetninger; 10 års levetid på røntgenutstyret, 8 års levetid på annet MTU. Dette er nok kanskje å strekke levetiden noe langt, slik at behovet på 15,5 mill.kr. årlig er i nedre sjikt av anslag. For 2008 anbefales et relativt stort beløp, mens det er noe mindre de andre årene. Grunnen er at det i 2008 er 3 store behov. Det er både delvis MR-anskaffelse i Hammerfest og en CT i Kirkenes i samme år, samt ny lab i Karasjok. Årlig avskrivning pr. 2006 var 13,9 mill.kr. Med noe økning i den sysselsatte kapitalen ser det ut som godt samsvar mellom det anslåtte behovet og de historiske avskrivningskostnadene. 4. Om investeringer i bygg og anlegg Åpningsbalanse Verdi åpn.bal. Avskrivn pr år Verdi 31.12.06 Kirkenes sykehus 366 857 193 23 169 937 251 160 069 DPS Tana 59 628 000 4 500 228 37 119 274 Seidajok 6 254 000 507 081 3 721 837 DPS Lakselv 15 807 794 537 375 13 120 453 Hammerfest sykehus 282 938 857 18 254 106 191 569 450 Jansnes 31 465 600 2 420 432 19 352 736 Polikl. Alta helsesenter 13 500 000 397 059 11 514 600 Sum uten boliger og barnehager 776 451 444 49 786 218 527 558 419 Anskaffelser 2002-2006 Ansk. Verdi Avskrivn pr år Verdi 31.12.06* Familieenheten i Karasjok (2003) 16 081 548 804 078 13 602 308 Finnmarksklinikken (2004) 16 190 000 757 601 13 917 197 Sum anskaffelser 2002-2006 32 271 548 1 561 679 27 519 505 Anlegg under utførelse 2006 Ansk. Verdi Avskrivn pr år Verdi 31.12.06* Psykiatriutbygging: Karasjok 33 000 000 602 296 33 000 000 Psykiatriutbygging: Lakselv 15 000 000 475 995 15 000 000

Psykiatriutbygging: Alta 31 000 000 872 770 31 000 000 Psykiatriutbygging: Tana 15 000 000 613 675 15 000 000 Sum psykiatriutbygging 2007 94 000 000 2 564 735 94 000 000 SUM totalt 902 722 992 53 912 632 649 077 924 *psykiatriutbygging ferdigstilles 2007/2008 - totale rammer er lagt inn; forutsetning om at ramme holder Den bokførte verdien av våre institusjonsbygg ved overtakelsen var ca. 800 mill.kr. Gjenanskaffelsesverdi med mid scenario beregnet av Helse Nord tidligere, antas å være ca. 1 308 mill.kr. (Total gjenanskaffelse 1,846 mrd. fordeling institusjonsbygg/boliger var 71/29% på bokført verdi.) Bygningsmassen innenfor psykisk helsevern er stort sett ivaretatt gjennom byggeprosjektene innen Opptrappingsplanen. Det anlegget som gjenstår uten noen stor renovering er Jansnes. Det er behov for en større oppgradering av sykehusene våre fra 2008. En slik oppgradering kan forsøksvis anslås til 600-1000 mill.kr. I analysen er 750 mill.kr. brukt. Med en ombyggingskostnad på kr. 21.000 pr kvm, vil dette kunne omfatte 35.000 kvm. Totalt areal på de to sykehusene er ca. 40.000 kvm, ca. likt fordelt på de to enhetene. Arealkartlegging som er foretatt viser at vi burde bruke noe mindre areal i Kirkenes, mens arealanvendelsen stort sett er i tråd med normtall i Hammerfest. Estimatet på 750 mill.kr. kan derfor tjene som et representativt tall i analysen. Et slikt prosjekt er også strategisk viktig ved at sykehusene gjøres attraktive for pasientene ved å fornye seg rent fysisk. I tillegg er det muligheter for å få mer hensiktsmessige løsninger ved ombygging/nybygg Dette kan øke vår evne til effektivisering og derigjennom Helse Nords totale effektivisering. En omfattende oppgradering av sykehusene vil dermed kunne ha 3 finansieringskilder; gjenanskaffelse av bygningen utfra åpningsbalansen, effektiviseringsgevinster, og økt rammetilskudd fordi samfunnet ønsker en standardheving av tilbudet. I tillegg er rusinstitusjonen vår, Finnmarksklinikken i stort behov av en større oppgradering. Dette har så langt ikke blitt tallfestet, men det må det innledes et arbeid for å beskrive. Utfra erfaringstall for diverse utbygginger vil et anslag kunne være 30 mill. Litt nærmere om avskrivningene av kapital For å vurdere årlige behov for reinvesteringer, er avskrivningene et nyttig utgangspunkt. Avskrivningene på institusjonsbygg er beregnet til i overkant av 54 mill.kr. pr år. De tekniske sjefers gjennomgang av behov tyder på behov for mindre oppgraderinger med minimum 10 mill.kr. pr år. Fordi det i flere år er brukt for lite, trengs sannsynligvis 15-20 mill.kr. en periode, eller alternativt en større oppgradering på et tidspunkt. En større oppgradering/fornyelse medfører lavere behov for investeringer i endel etterfølgende år. Det er denne fordelingen over tid som avskrivningene muliggjør. For å kunne ta vare på eiendelene, har foretaket fått et rammetilskudd for å betjene åpningsbalansen, og i tillegg rammeinntekter til å betjene de planlagte utvidelsene av kapitalbasen knyttet til Finnmarksklinikken og Opptrappingsplan psykiatri. Den totale verdien av dette er årlig rundt 70 mill.kr. Imidlertid er foretaket bare kompensert med ca 2/3 av det åpningsbalansen krever. I dette siste punktet foreligger det en inndragning av foretakenes kapitalgodtgjørelse. En slik godtgjørelse er opp til å eier å fastsette, og det registreres at eier velger å betale for mindre kapital enn foretaket er satt opp med. På sikt må dette få konsekvenser i form av underskudd

eller at kapitalbasen reduseres til lavere nivå. Det er så langt ikke noe som tyder på at eier har ønske om at Helse Finnmark skal redusere sine driftsenheter eller tilbud vesentlig. Sykehusene utgjør den største delen av avskrivningskostnaden. Disse vil langt på vei være avskrevet i 2016. En renovering av sykehusene i størrelsesorden 750 mill.kr. ligger innenfor den kapitalen foretaket overtok ved opprettelsen av Helse Finnmark. 5. Oppsummering av kapitalbehov Investeringer 2 007 Forslag 2008 Årlig behov, i snitt Modernisering sykehusene 15 000 000 Røntgenlaber Hammerfest 7 000 000 13 000 000 4 900 000 Røntgenlaber Kirkenes 10 000 000 3 100 000 MTU Kirkenes 2 800 000 2 000 000 3 000 000 MTU Hammerfest 4 200 000 3 000 000 4 000 000 Bygningsmessige oppgrad 11 400 000 4 500 000 15 000 000 Ambulanser 24 500 000 6 000 000 Diverse inventar /utstyr 3 600 000 3 500 000 5 000 000 Psyk utbyggingen 25 100 000 4 000 000 2 000 000 78 600 000 55 000 000 43 000 000 Tabellen viser at årlig behov er ca. 43 mill.kr. For 2008 foreslås det 40 mill.kr. + 15 mill.kr. til renovering Kirkenes sykehus. Grunnen til dette er store røntgenanskaffelser; MR, CT og ny lab i Karasjok. Siden det allerede er gitt en ekstra ramme på ambulanse for perioden 2007- vil det ikke være behov for investeringer utover det de første årene når det gjelder disse. I forhold til behovet er det foretatt en reduksjon på deler av MTU og bygningsmessige oppgraderinger. Siden vi bruker såvidt mye på røntgenlabene, er annen MTU redusert i 2008. Tillitsvalgte har i drøftingsmøte understreket at utstyr til pasientnær behandling må gis prioritet, slik at pasientbehandlingen opprettholdes. Dette er forsøkt ivaretatt i forslaget. Tillitsvalgte og ledelse er også enige om betydningen av at sykehusene i Finnmark får en betydelig oppgradering. Dersom det legges inn en oppstart i Kirkenes i 2008 og oppstart i Hammerfest i 2012, kan følgende langsiktige behov skisseres: Investeringsplan 2007-2018: Investeringer 2007 2008 2009 2010 2011-17 2018 Bygningsmessige oppgraderinger 11 400 7 500 7 500 7 500 52 500 15 000 Kirkenes sykehus 15 000 100 000 50 000 - Hammerfest sykehus 600 000 Psykiatriutbygging 25 100 4 000 2 000 2 000 14 000 4 000 MTU 14 000 25 000 15 000 15 000 105 000 16 000 Diverse investeringer 3 600 3 500 5 000 5 000 35 000 5 000 Ambulanser 24 500 6 000 6 000 42 000 6 000 Sum investeringer 78 600 55 000 135 500 85 500 848 500 46 000

Dersom dette investeringsprogrammet skulle følges, ville det resultere i følgende avskrivninger: Avskrivninger 2007 2008 2009 2010 2011-17 2018 Bygg (årlige avskr. inkl. åpn.bal og psyk.utbygging) 53 913 53 913 53 913 53 913 289 526 5 569 Kirkenes sykehus 38 500 5 500 Hammerfest sykehus 80 000 20 000 Psykiatriutbygg - oppgrad. 200 300 400 5 600 1 200 Bygningsmessige oppgrad. (gj.snitt pr. år) 375 750 1 125 1 500 21 000 4 500 MTU (gj.snitt pr. år) 15 556 16 667 16 667 16 667 116 667 16 556 Diverse investeringer (gj.snitt pr. år) 5 000 5 000 5 000 5 000 35 000 5 000 Ambulanser 4 900 4 900 6 100 7 300 44 500 6 000 Sum avskrivninger 79 744 81 430 83 105 84 780 630 793 64 325 Oversikten viser at kostnadene til kapital i Helse Finnmark ikke vil øke vesentlig med det foreslåtte investeringsprogram. Det skjer et nivåskifte rundt 2007 på grunn av at ambulansene kommer inn og fordi psykiatriutbyggingene skal avskrives fullt ut. I 2018 vil avskrivningene være kraftig redusert hvis alle forutsetningene slår til. Det skyldes primært at det meste av åpningsbalansen da er ferdig avskrevet. Men nivået på investeringer er ikke faretruende høyt, og det er ikke investeringene som vil utgjøre et stort økonomisk problem. Tvert imot er det grunn til å tro at en del av investeringene vil være et middel for å løse økonomiske problemer. Fremtidig og langsiktig løsning av kapitalbehov Det grunnleggende kravet til Helse Finnmark er at foretaket har inntekter til å betjene sin kapital. Dette skjer enten ved den godtgjørelsen som Helse Nord har lagt til kapitalen ved etableringen av foretaket, eller gjennom innsparinger i drift som følge av investeringer. Åpningsbalanseavskrivningene var ca. 70 mill.kr. Av dette har foretaket fått ca 2/3 kompensert. Helse Finnmark fikk refundert kostnadene til den kapitalen som lå i åpningsbalansen, og investeringsrammer i tråd med dette, ville foretaket kunne håndtere sitt fremtidige kapitalbehov. Departementet har varslet en opptrapping av kapitalgodtgjørelsen til de regionale foretakene frem til 2011. Dersom Helse Nord RHF lar foretakene få tilbake denne innstrammingen som ble foretatt ved etableringen av foretakene, vil foretaket med en slik delvis kompensasjon langt på vei ha inntekter som sikrer et forsvarlig kapitalfundament. I denne sammenhengen er køordningen innad i Helse Nord en utfordring. Dersom det vedtas å bruke store beløp i andre foretak, og at godtgjørelsen for kapital styres etter det, vil Helse Finnmark kunne komme i den situasjon at foretaket ikke får investere. Dette selv om foretaket isolert sett har vært meget nøktern med investeringer og i realiteten bare foreslår investeringer til erstatning for det som forsvinner ut. 8. Konklusjoner - Oppsummering Foretaket trenger ca. 43 mill.kr. årlig til mindre gjenanskaffelser for å opprettholde dagens anlegg og tilbud. Dette beløpet kan reduseres noe dersom det kommer en større oppgradering av sykehusene.

Investeringsbudsjett i 2008 foreslås til 40 mill.kr. I tillegg bes det om 15 mill.kr. til oppstart renovering Kirkenes Foretaket trenger en større oppgradering av sykehusene fra 2008. Det er viktig at Helse Finnmark får anledning til å reanskaffe sin kapital, dette har så langt blitt skutt ut i tid. Styret ber om at renovering i Kirkenes kan starte opp i 2008, og at planlegging av oppgradering i Hammerfest startes opp med tanke på oppstart i 2012. Det bes også om at renovering av Finnmarksklinikken legges inn i Helse Nords langsiktige investeringsplan Kompensasjonen til foretakene for kapital til åpningsbalansen og gjenanskaffelsen av den, må økes ut til foretakene i tråd med departementets plan for opptrapping av kapitalgodtgjørelsen Investeringsrammene for sektoren må økes for å gjøre foretaket i stand til å bevare funksjonalitet i anleggene og gi pasientene et tidsmessig oppgradert tilbud