Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter. Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege



Like dokumenter
Strukturerte elektroniske journaler. Kjell Krüger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasihos eldre

Det komplette sykehjem

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Geriatrisk farmakoterapi

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

START- og STOPP-kriteriene

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Depresjonsbehandling i sykehjem

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Den gamle hjertepasienten

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Når diabetes ikke er det eneste...

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Farmakologisk behandling ved demens

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx

Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl.

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Refusjon og generisk bytte

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Behandling når livet nærmer seg slutten

Farmakologiske intervensjoner

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Drammen 15/1-14 Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

hos barn og unge, voksne og eldre

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Smertebehandling hos eldre

Strategier ved polyfarmasi i sykehjem

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Medikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby

Slik har vi gjort det

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Transkript:

Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege

Forutsetninger for kvalitet Oppfølging og tilbakemelding Medisinsk forskningsresultater Medisinske og praktiske prosedyrer System for implement -ering Implementerte behandlingsregimer Gjennomførte prosedyrer Kultur med ønske om å gjøre det beste

En fungerende organisasjon KULTUR STRUKTUR

Struktur Rutiner Kontroll

Primære kvalitetsteam Primærkontakt Pasient Lege Sykepleier

Strukturelle forutsetninger Nok leger og sykepleiere med kompetanse Adekvate arbeidsforhold, f.eks. legekontor Brukbart elektronisk journalsystem Nok PC-er på hver avdeling Adekvat medisinsk utstyr for us. og behandling Kunnskap om behandling av sykdommene Medisinske rutineundersøkelser og blodprøver Relevant avvikssystem

Medikamentell behandling

Sykehjemspasientens stadier

Sykehjemspasientens livsfaser Årevis 6 1 mnd 3 dager Hjertesvikt Slagforebygging Insulin Levaxin Full behandling Livsforlengende hensikt Redusert behandling Palliativ hensikt Palliativ behandling Lindre smerte og angst

Konsekvenser av stadieinndeling Ved full behandling gjelder alle kriterier. Både underbehandling og overbehandling Ved redusert behandling gjelder ikke underbehandlingskriteriene" Ved avsluttet behandling gjelder ikke underbehandlingskriteriene Hos palliative pasienter gjelder ingen av kriteriene

ALDRING- Hva skjer i kroppen Aldring påvirker kroppsfunksjonene: Endret kroppssammensetning, mindre vann og mer fett Organenes reservekapasitet går ned, kreftene minsker Nedgang i kroppens automatiske reguleringsmekanisme Væske, BT, temp, balansekontroll, kognisjon Sansepsykologiske forandringer Hudens følsomhet svekkes Stillingssansen svekkes Syn og hørsel svekkes Lukt og smak svekkes Svekkelse av psykomotorisk tempo (Normalt? Sykdom?) Alt går langsommere

ALDRING og legemidler Legemidler omsettes annerledes i kroppen hos eldre enn hos yngre. Noen legemidler får sterkere effekt, andre virker svakere hos eldre Nedsatt nyrefunksjon kan føre til at legemiddelet utskilles langsommere fra kroppen og personen får bivirkninger fordi konsentrasjonen i blodet blir for høy.

ALDRING og legemidler forts. Eldre bruker flere typer legemidler enn yngre, tåler de dårligere og forteller sjeldnere om hvilken effekt de har hatt av legemidlene tidligere Bivirkningene kan ligne på symptomer og man kan forveksle dette med sykdom En del legemidler er ikke tilstrekkelig utprøvd på eldre. Mange eldre bruker flere forskjellige legemidler samtidig og de kan virke innbyrdes på hverandre, de interagerer. Noen forsterker virkningen av et annet legemiddel, andre reduserer virkningen. Se: www.interaksjoner.no

Geriatrisk farmakokinetikk Ann Intern Med 1995;123:195-204 Redusert lever-/nyrefunksjon Endring fett-/muskelfordeling Økt sensitivitet for noen medisiner Redusert sensitivitet for andre

Timer 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Halveringstiden øker J Clin Invest 1975;55:347 20 40 60 80 Diazepam Alder

Legemiddelbruk (NOK/seng) i 35 kommunale og private sykehjem i Bergen 2010 ATC hovedgrupper Min Max Mean Totalt A, FORDØYELSESORGANER OG STOFFSKIFTE 311.11 2358.56 818.36 1914129.85 B, BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER 319.15 1609.53 615.71 1474650.54 C, HJERTE OG KRETSLØP 243.79 1041.48 491.98 1075284.23 D, DERMATOLOGISKE MIDLER 7.49 309.87 101.48 219658.12 G, UROGENITALSYSTEM OG KJØNNSHORMONER 31.83 394.08 120.26 250467.04 H, HORMONER TIL SYSTEMISK BRUK, EKSKL. KJØNNSHORMONER OG INSULIN 4.58 159.93 37.25 84331.69 J, ANTIINFEKTIVA TIL SYSTEMISK BRUK 25.75 824.88 289.92 749661.86 L, ANTINEOPLASTISKE MIDLER 3,65 827,95 248,68 473654.24 M, MUSKLER OG SKJELETT 1.6 212.07 70.69 174309.11 N, NERVESYSTEMET 1403.66 4786.11 2917.09 7188786.19 P, ANTIPARASITÆRE MIDLER, INSEKTICIDER OG INSEKTMIDLER 0 18.08 4.62 12832.96 R, RESPIRASJONSORGANER 34.56 1064.59 462.09 1028291.17 S, SANSEORGANER 55.68 526.58 195.05 400298.29 V, VARIA 0 219.59 29.5 72517.11 Totalt 15118872.4 5/15/2011 17

Privat/kommunal, ikke signifikant 5/15/2011 18

Andel korttidsplasser/totalutgifter, signifikant p = 0,0362 5/15/2011 19

Hvilke ATC-grupper påvirkes av andel korttidsplasser? A Fordøyelse 0.2617 A02A antacida 0.8851 A02B ulcus 0.1267 B Blod < 0.0001 B01A Antitromb < 0.0001 Marevan 0.0737 Albyl 0.3397 C Hjerte 0.0004 C01A Digitalis 0.9381 C03A Low-ceiling 0.2590 C03C High-ceiling 0.2939 C03D Kaliumspar 0.0564 C07 Betabl < 0.0001 C08 Kalsiuma 0.0564 C09 Reninangio 0.0081 C10 Lipid 0.0002 D Dermatol 0.2260 G Urogen 0.5465 H Hormon 0.0161 H02 Steroider systemisk 0.8454 H03 Thyroidea 0.7344 H04 Pancreas 0.4993 J Antibiotika 0.0022 J 01A Tetrac 0.3816 J01C Beta-lactam (penicill) < 0.0001 P J01D Andre betalaktam.. 0.1138 J01E sulfon/trimeto 0.0627 J01F Abbott/Dalacin 0.0004 J01M Kinoloner (Cipro) 0.5835 J01X D01 Flagyl 0.0006 J01XE01 Furadantin 0.5848 J01XX05 Hiprex 0.5205 L Antineoplastiske 0.4770 M Muskler/skjelett 0.3006 M01 Antiinflamm 0.8247 N Nervesystemet 0.6412 N02A1-01-55 (Morfin) 0.6412 N02AA59 (Paralgin Forte) 0.1351 N02B (Ketorax,Petidin, Durogesic) 0.3634 N02AE (Norspan/temgesic) 0.2406 N02AX (Nobligan, Tramagetic) 0.6412 N03 Antiepileptika 0.3612 N04 Antiparkinson 0.9763 N05A (antipsykotika) 0.8090 N05B (anxiolytika) 0.3792 N05C (Hypnotika) 0.9655 P Antiparasitære < 0.0001 R Respirasjonsorganer 0.0061 S Sanseorganer 0.3117 V Varia 0.0061 Totalt 0.0362 P 5/15/2011 20

NOK/seng totalt legemiddelbruk 2010 Antiparkinson midler utelatt fra analysen grunnet Duodopa 12000,00 10000,00 10032,89 8000,00 6000,00 6258,20 4000,00 2700,14 2000,00 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 21

2500,00 A Førdøyelse, NOK/seng 2358,56 2000,00 1500,00 1000,00 818,36 500,00 311,11 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 22

1800,00 B Blod, NOK/seng 1600,00 1609,53 1400,00 1200,00 1000,00 800,00 600,00 615,71 400,00 319,15 200,00 0,00 5/15/2011 Rød stolpe er gjennomsnittet 23

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang NorGep, START og STOPP tilpasset sykehjemspasienter Kjell Krüger

Definisjon legemiddelrelaterte problemer Main DRP group DRP subgroups Number DRP s 1. Drug choice 1a Need for additional drug 2 1b Unnecessary drug 231 1c Inappropriate drug choice 56 2 Dosing 2a Too high dose 42 2b Too low dose 20 2c Sub-optimal dosing scheme 14 2d Sub-optimal formulation 7 3 Adverse drug reaction (ADR) 13 4. Interaction 5. Drug use 5a Drugs administered by health personnel 1 5b Drugs administered by the patient 1 6. Other 6a Need for/lack of monitoring of effect and toxicity of drugs. 18 6b Lack of or unclear documentation of the drug chart/prescription 16 6c Other 13 Total 434 Drug related problems classified ad modum Ruths in 224 patient in 4 nursing homes in Bergen, Norway 2011.

Vurderingsparametere for diagnostisering av legemiddelrelaterte problemer (LRP) Interaksjoner - Oppdatert diagnoseliste Laboratorie - tester Vitale kliniske parametre Kli nisk stadium Konsekvenser av klinisk stadium Pasientens Legemiddelkort Liste over Interaksjoner etter DRUID.scan Diagnoser omfattet av NORGEP, START og STOPP: Alvorlig reflukssykdom Arrytmier Artritis temporalis Atrieflimmer Brystkreft Demens Diabetes II med proteinuri men egfr>60 ml/min Diabetes med hypoglycemitendens Diabetes med normalt blodtrykk, men kardiovaskulære risikofaktorer DVT eller lungeemboli siste året Epilepsi Gastrointestinal blødning Glaukom Hjerteinfarkt siste året Hjertesvikt Hypertensjon (>160) hypotensjon (<110) KOLS Nyresvikt Obstipasjon Osteoporose Parkinsonisme Polymyalgi Rhabdomyolyse Rheumatoid artritt Ulcussykdom Urinsyregikt Øsofagus striktur Åresykdom rheumatica Hb EPK TPK MCV HbA1c SR CRP Kobalamin Folat Na K Urat Karbamid Kreatinin egfr TSH ft4 ProBNP S - digitoxin (når aktuelt) o Alder og kjønn o BT, o Puls (EKG dersom urm ) o Vekt o Tungpusthet (score 0-2) o Ødemer (score 0-2) o Falltendens (score: 0-2) o Dagtidstretthet (score 0-2) o Smerte (score 0-2) Supplerende kliniske undersøkelser: o KDV o Barthel Full behandling (for eksempel en yngre, stabil slagpasient) Redusert behandling (vekttap siste mnd., lav vekt, hyppige sykdoms - episoder ) Avsluttet aktiv behandling/ palliasjon (svært redusert over lengre tid, men ikke terminal) Terminal pasient (< 3 d forventet levetid) Ved full behandling gjelder alle kriterier; NORGEP, START og STOPP Ved redusert behandling gjelder ikke underbehandlings kriteriene Ved avsluttet behandling gjelder ikke underbehandlings kriteriene For terminal pasient gjelder ingen av kriteriene

Vurderingsgrunnlag LRP Legemiddelliste m/doser og fast/behov/kur Oppdatert diagnoseliste Standard blodprøvesett Vitale kliniske parametere: Vekt, BT, Puls (EKG dersom uregelmessig) Score: Falltendens 0-3 Score: Somnolens på dagtid 0-3 Score: Smerter 0-3 Score: Ødemer 0-3 Score: Tungpustethet 0-3 Tester: KDV og Barthel i hovedsak med tanke på oppfølging Bestemme klinisk stadium: Full behandling (for eksempel en yngre, stabil slagpasient) Redusert behandling (vekttap siste mnd., lav vekt, hyppige sykdomsepisoder) Avsluttet aktiv behandling (svært redusert over lengre tid, men ikke terminal) Palliativ pasient (< 3 d forventet levetid)

FALL - ANTIHYPERTENSIVA - DIURETIKA - ANALGETIKA - DIGITALIS - NITROGLYCERIN - HYPNOTIKA/SEDATIVA - ANTIDIABETIKA INKONTINENS - DIURETIKA - HYPNOTIKA/BEROLIGENDE - ALFA-BLOKKERE - ANTIPSYKOTIKA DEN GERIATRISKE TRIADE MENTAL SVIKT - ANTIDEPRESSIVA - SEDATIVA/HYPNOTIKA - ANALGETIKA - ANTIPSYKOTIKA - ANTIPARKINSONPREP. - KORTIKOSTEROIDER - NSAID - DIGITALIS - CIMETIDIN - BETABLOKKER

Viktige diagnoser ved LRP Kroniske og tidligere sykdommer Sykdom/symptom Kryss Kontraindikasjoner Indikasjoner Diagnostisering ICD-10 Parkinsonisme Parkinsons sykdom Demens Alle nevroleptika (minst uhensiktsmessig er Seroquel) kan forårsake parkinsonistiske symptomer. Tricycliske antidepressive midler (Sarotex, Sinequan, Anafranl, Surmontil) kan forverre kognitiv funksjon. Likeledes: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer. Pasientene skal behandles med L-dopa. Pasientene kan ha somatisk sykdom; B-12- mangel, lavt/høyt stoffskifte, hjernetumor. Anamnese, journalgjennomgang, komparent, tannhjulsrigiditet armer, manglende medsving av armer ved selvstendig gange. Anamnese, journal, komparent, KDV, MMS<23 G20 G21 (sekundær) F03 G30 (Alzheimer) F01 (vaskulær) Epilepsi Høydose nevroleptika (Nozinan, Trilafon, Stemetil) kan senke krampeterskelen. Anamnese, journal, komparent. G40 Åresykdom (hjerte, hjerne, ekstremiteter) Skal ha ASA eller Clopidogrel dersom det ikke er kontraindisert Skal ha statiner dersom de har en forventet levetid på flere år (5 år). Anamnese, journal, komparent. I251 (hjerte) I63 (hjerneinfarkt ) I702 (ekstremitet) Atrieflimmer Pasientene skal ha blodfortynning med warfarin. Anamnese, journal, komparent + uregelmessig puls + EKG I48

Viktige diagnoser ved LRP AV-blokk/tachycardier Theofyllin er kontraindisert (Nuelin, TheoDur). Sotalol (Sotalol, Sotacor) kan forårsake Torsade de Pointes). Betablokkere sammen med kardioselektiv kalsiumantagonist (Isoptin, Veracard ) øker fare for AV-blokk. Digitoxin kan forverre hjerteblokk. Serumkonsentrasjon bør måles regelmessig. Anamnese, journal, komparent, lav puls, EKG. I440 (grad 1) I441 (grad 1) I442 (grad 3) R000 (takykardi) Hjerteinfarkt siste året Pasienten skal ha clopidogrel i 3-9 mnd etter hjerteinfarktet dersom ikke kontraindisert. Pasienten skal ha varig ASA om ikke kontraindisert. Pasienten skal ha statin etter hjerteinfarktet. Langtidsbehandling dersom lang forventet levetid (5 år). Pasienten skal ha ACEI etter hjerteinfarktet dersom ikke kontraindisert (aortastenose, hypotensjon, egfr< 50). Anamnese, journal, komparent I21

Viktige diagnoser ved LRP Hjertesvikt NSAIDs er kontraindisert. Pasienten skal ha ACEI eller A2-blokker dersom ikke kontraindisert (aortastenose, hypotensjon, egfr<35). Pasienten skal ha kardioselektiv betablokker dersom ikke kontraindisert (hypotensjon, hjerteblokk, (KOLS). Pasienten skal ha ASA om ikke kontraindisert. Anamnese, journal, komparent + ProBNP>230 pmol/l I500 DVT eller lungeemboli siste året Ved første gangs DVT skal warfarin ikke brukes mer enn 6 mnd Ved første gangs ukomplisert lungeemboli skal warfarin ikke brukes mer enn ett år. Anamnese, journal, komparent I802 (DVT) I26 (lungeem boli) Nyresvikt NSAID + ACEI/A2B kan utløse medikamentell nyresvikt. NSAID + glucocorticoider kan øke væskeretensjon. NSAID må ikke brukes til pasienter over 80 grunnet faren for nyresvikt. ACEI/A2B kan være kontraindisert ved lav egfr (< 25 ml/min). Ved høy Urat og nyresvikt, må man behandle urinsyregikten. Initialt med Kolkisin 0,5 mg x 2 (3) i opp til 30 dager, deretter med Allopurinol om det ikke er kontraindisert. Anamnese, journal, komparent + egfr<60 ml/min N19 Hypertensjon (>160) NSAIDs er kontraindisert ved hypertensjon hos sykehjemspasienter. Pasienter med vedvarende systolisk blodtrykk over 160 skal behandles. Anamnese, journal, komparent + systolisk BT ved 3 målinger > 160. I10

Viktige diagnoser ved LRP hypotensjon (<110) KOLS Diabetes II med proteinuri men egfr>60 ml/min Diabetes med normalt blodtrykk, men kardiovaskulære risikofaktorer Blodtrykksmedisiner må reduseres eller seponeres. Lavt systolisk blodtrykk kan forårsake svimmelhet, fall og delir. Vedvarende behandling med systemiske glucocorticoider er kontraindisert. Uselektive betablokkere kan være kontraindisert grunnet faren for øket obstruksjon. Teofyllamin (Nuelin, Theodur) er kontraindisert grunnet arytmifare. Pasienten bør ha regelmessig forskrevet beta2-stimulator som inhalasjonspreparat. Pasienten bør kanskje ha regelmessig inhalasjon med steroidpreparat. Pasienter med respirasjonssvikt type ½ (po2<8 og pco2<6,5) skal evt. ha hjemmeoksygen. Ved eksaserbasjoner behandler man med 10 dagers steroidekurer uten nedtrapping (20 40 mg prednisolon) i tilleg til antibioticum og antiobstruktiv behandling. Pasientene skal ha ACEI eller A2B om ikke andre kontraindikasjoner (aortastenose). Pasientene skal ha langtidsbehandling med ASA. Pasientene skal ha statin om totalkolestrol er > 5 og forventet levetid er 5 år eller mer. Ortostatisme, delir, svimmel + BT tre målinger < 110. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, HbAnC > 8 + urin stix prot +egfr>60 ml/min Anamnese, journal, komparent, HbAnC > 8 + urin stix prot +egfr>60 ml/min I95 J449 E11 E10 (type 1) E11 (type 2)

Viktige diagnoser ved LRP Diabetes med hypoglycemitendens Betablokkere kan forårsake hypoglykemitendens hos diabetikere. Anamnese, journal, komparent, E10 (type 1) E11 (type 2) Ulcussykdom Gastrointestinal blødning Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GI-blødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. Full dosering med PPI skal bare foregå inntil 8 uker, deretter halvering av dosen som vedlikeholdsbehandling. Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GI-blødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose Pasienter med ASA og clopidogrel (Plavix) skal stå på PPI. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, K25 K922

Viktige diagnoser ved LRP Alvorlig reflukssykdom Øsofagus striktur Obstipasjon Warfarin og NSAID sammen er kontraindisert til sykehjemspasienter da det kan forårsake alvorlig GIblødning. Warfarin og ciprofloxacin (Ciproxin) eller ofloxacin (Tarivid) øker blødningsfaren. SSRI og warfarin øker blødningsfaren uten at INR påvirkes. ASA i doser over 150 mg/døgn øker blødningsfaren. Bruk bare 75 mg. ASA og clopidogrel (Plavix) øker blødningsfaren og pasienten bør få PPI. Tricyklisk antidepressiva kan forverre obstipasjon. Opiat kan forårsake obstipasjon og bør ha obstipasjonsforebyggende tiltak. Kodeinfosfat (i Paralgin Forte) kan føre til obstipasjon. Kalsiumantagonist sammen med opiat kan forverre obstipasjonstendens. Man må være observant mht. obstipasjonsdiare og evt. bruk av loperamid. Jernbehandling kan forårsake obstipasjon. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose. PPI bør forskrives til pasienter med kronisk GERD eller øsofagusstenose Pasienter som bruker opiater fast bør ha laxantia. Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, svelgproblemer uten hjerneslag. Klinikk K21 K222 K590 Rheumatoid artritt Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter som trenger lantidsbehandling med mer enn 5 mg prednisolon skal vurderes for behandling med methotrexat. Anamnese, journal, komparent, M05

Viktige diagnoser ved LRP Polymyalgi rheumatica Artritis temporalis Rhabdomyolyse muskelsmerter Urinsyregikt Pasienter som bruker statiner kan få rhabdomyolyse og muskelsvakhet. Statiner (lovastatin, simvastatin Mevacor og Zocor) + diltiazem (Cardizem) øker risiko for rhabdomyolyse. Dette gjelder også blandingen statiner pluss erytromycin og clarithromycin (Erymax, Klacid). Urinsyregikt kan forverres av både thiazider og loop-diuretika. Urinsyregikt følger ofte hjertesvikt (ProBNP>230) og nyresvikt (egfr<50) og kan være en del av årsaken til forverret nyresvikt. Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter med SR>100 uten annen årsak kan ha polymyalgi. Urinsyregikt (Urat>450 mmol/l) bør behandles. Akutt anfall med urinsyregikt skal behandles med Kolkisin 0,5 mg x 3 (2) i 14 dager. Forhøyet urat skal behandles, særlig hos pasienter med hjertesvikt og nyresvikt. Initialt med Kolkisin 0,5 mg x 1-2 (< 4 uker), deretter med Allopur, om ikke kontraindisert. Intensiv behandling forbedrer overlevelsen. Anamnese, journal, komparent, evt SR > 100 uten andre forklaringer Klinikk Anamnese, journal, komparent, Urat>450 mmol/l M353 M315 M628 M10

Viktige diagnoser ved LRP Osteoporose Glaukom Brystkreft Langtidsbehandling med prednisolon kan forårsake osteoporose. Tricykliske antidepressiver kan forverre glaucom. Blærespesifikke antimuskarine legemidler (Detrusitol, Vesicare) er kontraindisert ved glaucom. Atrovent kan forverre glaucom. Østrogener er kontraindisert til pasienter med brystkreft. Pasienter som står på langtidsbehandling med prednisolon skal ha alendronat. Pasienter med verifisert osteoporose skal ha D-vitamin og kalsium (Kalsigran Forte). Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, Anamnese, journal, komparent, M80 H40 C50

Viktige symptomer/funn ved LRP Laboratorieverdier og symptomer Hyperkalemi Ved hyperkalemi må man redusere eller seponere ACEI/A2B. ACEI/A2B og Kaliumtilskudd kan være kontraindusert Kalium > 5 mmol/l Hyponatremi SSRI kan forårsake hyponatremi. Natrium < 130 Kognitiv reduksjon Tricycliske antidepressive midler (Sarotex, Sinequan, Anafranl, Surmontil) kan forverre kognitiv funksjon Anamnese, journal, komparent, + KDV (evt MMS) konfusjon/delir Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Man bør forsøke memantin som førstehåndspreparat. Anamnese, journal, komparent, klinikk, CAM (Confusion Assessment Score) Sedasjon på dagtid Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Klinikk

Viktige symptomer/funn ved LRP Muskelsvakhet Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer. statiner (rhabdomyolyse) Klinikk falltendens Falltendens Kan forårsakes av: Nevroleptika, benzodiazepiner, opiater, antihypertensiva, førstegenerasjons antihistaminer Klinikk Urinretensjon Blærespesifikke antimuskarine legemidler (Detrusitol, Vesicare) kan forårsake prostatisme og urinretensjon. Klinikk Ankelødemer SSRI kan forårsake hyponatremi som kan gi ødemtendens. Kalsiumantagonister kan gi pretibiale ødemer. Diuretika mot ødemer uten verifisert hjertesvikt er ikke regnet som indisert Ankelødemer kan være tegn på hjertesvikt og man bør teste dette ved å ta ProBNP. Klinikk

Viktige symptomer/funn ved LRP Tungpust Ekstrapyramidale symptomer Nevroleptika kan forårsake ekstrapyramidale symptomer og kan kreve doseendring eller seponering. Tungpust kan indikere hjertesvikt (ProBNP>230) eller KOLS som skal behandles. Klinikk Klinikk Urinkateter Alfa-1-reseptorantagonister (Xatral, Carduran, Cepalux, Omnic, Sinalfa) er ikke indisert ved langtidskatetrisering. Klinikk Urininkontinens Alfa-1-reseptorantagonister (Xatral, Carduran, Cepalux, Omnic, Sinalfa) kan forårsake inkontinensplager.

Å tenke på ved medisinbruk hos eldre Sjekk om tilstanden skyldes bivirkning av et legemiddel pasienten bruker Skal tilstanden behandles med medisin? Fysisk aktivitet er et universalmiddel! Ved oppstart med nytt legemiddel ha en plan for vurdering av effekt og bivirkninger Gi raskt informasjon om endring i medisinering til alle som trenger å vite det

Målet er: Rett medisin gitt på Riktig måte til Rett pasient på Korrekt indikasjon - for å hjelpe pasienten