Årlig melding 2015 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2015 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF til Helse Midt-Norge RHF

Innhold 1. Innledning 3 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag 3 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2015 3 2. Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2015» 5 2.1 Aktivitet 5 2.2 Pasientens helsetjeneste 5 2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet 6 2.4 Personell, utdanning og kompetanse 7 2.5 Forskning og innovasjon 8 2.6 Øvrige styringskrav for 2015 9 3. Styrets plandokument 10 3.1 Utviklingstrender og rammebetingelser 10 3.1.2 Utviklingen innenfor opptaksområdet 10 3.1.3 Økonomiske rammeforutsetninger 10 3.1.4 Personell og kompetanse 11 3.1.5 Bygningskapital status og utfordringer 11 3.2 Helseforetakets strategier og planer 12 2

1. Innledning 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Vår visjon er «På lag med deg for helsa di» Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er ett av flere helseforetak som jobber for å sikre befolkningen helsetjenester av høy kvalitet på en kostnadseffektiv måte. Vårt helseforetak er opprettet med dette formål: Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal drive effektivt og rasjonelt salg av legemidler til alle som trenger det når de trenger det og uavhengig av alder, kjønn eller etnisk bakgrunn. Foretaket skal bidra til å sikre andre helseforetak i regionen en god legemiddelforsyning, bidra til å sikre befolkningen tilgang på spesialiserte legemidler og tilby farmasøytiske tjenester som kan bidra til rasjonell og sikker legemiddelbruk i helsetjenesten. Vårt hovedmål er «Riktig legemiddelbruk» Verdier Sykehusapotekene i Midt-Norge HF sine verdier er: Kvalitet Trygghet Respekt. Kvalitet i prosess og resultat Trygghet for tilgjengelighet og omsorg Respekt i møtet med pasienten Verdiene kvalitet, trygghet og respekt er utformet primært med tanke på pasientens opplevelse av helsetjenesten. I tillegg er dette verdier som er sentrale i den enkelte leders og medarbeiders rolleutøvelse for å skape tillit blant medarbeidere og i befolkningen. At spesialisthelsetjenesten i befolkningens øyne skal kjennetegnes av disse grunnleggende verdiene, er avhengig av et lederskap med personlig integritet og handlinger som er i tråd med etiske grunnprinsipper. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2015 I 2015 har alle apotek i foretaket økt og stabilisert leveransen av klinisk farmasi til sykehusene, i tråd med Helse Midt-Norge sitt vedtak i 2014. Godt samarbeid mellom lokalt apotek og sykehusforetak har vært en kritisk suksessfaktor. Arbeid med å implementere ny legemiddelgrossist fra 1.1.2015 preget særlig første halvdel av året, og vi anser dette som et vellykket samarbeidsprosjekt mellom de 4 sykehusapotekene i Norge. Legemiddelforsyningen til sykehusene i regionen har vært god og stabil i 2015, og vi har hatt fokus på god håndtering av utskrevne pasienter i våre apotekutsalg. Foretaket leverer et positivt økonomisk resultat i 2015 ut over forventningene. Dette skyldes i hovedsak en omsetningsvekst høyere enn budsjettert samtidig som kostnadsnivået er holdt nede. Høsten 2015 har vært preget av større endringsprosesser i flere apotek knyttet til ombygging av lokaler og implementering av ny teknologi. Produksjonsrommene ved Sykehusapoteket i Molde er oppgrader iht. krav, og ved Sjukehusapoteket i Ålesund og Sykehusapoteket i 3

Levanger er det installert og tatt i bruk automatisk vareautomat. Gjennomføringen av prosjektene har vært vellykket. IKT støtte i legemiddelkjeden Det er mange pågående prosjekter nasjonalt og regionalt som skal sørge for realisering av digitale løsninger som skal forbedre og forenkle helse- og omsorgssektoren. Apotekforeningen i Norge jobber med «Digital fornying av apotek», og har et mål om at dagens apoteksystem Farmapro skal erstattes av ny og forbedret bransjeløsning. Helse Midt- Norge vil i løpet av 2016 implementere SAP som nytt økonomi og logistikksystem, og regionen jobber mot en anskaffelse av nytt pasientadministrativt system. Det er viktig at vi bidrar med vår kompetanse innenfor legemiddelkjeden, for å sikre de beste løsningene for fremtiden. Utvikling, implementering og realisering av nye digitale løsninger vil bli en av de største utfordringene for Sykehusapotekene i Midt-Norge de nærmeste årene. Vi har bidratt til etablering av et regionalt forprosjekt «IKT støtte i legemiddelkjeden» som skal kartlegge dagens arbeidsprosesser og foreslå nye digitale løsninger koordinert med de tre store pågående prosjektene nevnt ovenfor. Forprosjektet løper til 1.9.2016. Produksjon av legemidler - kvalitetskrav til produksjonslokaler Produksjon av legemidler krever tilvirkertillatelse fra Statens legemiddelverk. Tillatelsen utstedes på grunnlag av at tilvirker (produsent) har vist å ha tilstrekkelige rutiner til bl.a. å sikre produktets kvalitet. Sykehusapotekene produserer ulike typer sterile legemidler til den enkelte pasient, eksempelvis cytostatika (kreftmedisin), total parenteral ernæring (TPN), antibiotika og smertekassetter. For å sikre at preparatene er sterile kreves det at de produseres i rom av kontrollert kvalitet, og i henhold til strenge produksjonsrutiner. For cytostatikaproduksjon kreves det dedikerte rom. Krav til produksjon i sykehusapotek er i hovedsak regulert gjennom FOR 2001-06-26: Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. I tillegg kan Legemiddelverket legge deler av europeiske EU Good Manufacturing Practice (EU GMP) til grunn ved tilsyn. Etterlevelse av ovennevnte retningslinjer er å forstå som en innskjerping av krav, og medfører et behov for oppgradering av både rom og produksjonsbenker i flere av foretakets sykehusapotek. Produksjonslokalene ved Sykehusapoteket i Levanger og Sykehusapoteket i Namsos skal oppgraderes i 2016. 4

2. Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2015» 2.1 Aktivitet Sykehusapotekene HF skal bidra med 25 kliniske farmasøyter i sykehusene ved utgangen av 2015. Sykehusapotekene HF skal opprettholde samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Sykehusapotekene skal regelmessig levere statistikker til helseforetakene for å følge utviklingen av legemiddelbruken i sykehusene. Sykehusapotekene HF skal sikre legemiddelleveransen fra legemiddelgrossist tilsvarende krav i avtale med grossist (G2015). Sykehusapotekene HF skal delta i nasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF bidrar med 25 kliniske farmasøyter til sykehusene ved utgangen av 2015, og tjenestenivået vil øke noe inn i 2016. Samhandling med hvert enkelt sykehusforetak har vært en kritisk suksessfaktor i implementeringen, og vi ser mange muligheter for ytterligere utvikling av tjenesten til det beste for pasientene i regionen. Samarbeidet med kommunehelsetjenesten er opprettholdt gjennom leveranse av tjenester i henhold til avtaler lokalt mellom sykehusapotek og kommune, og overordnet gjennom intensjonsavtaler med kommunegrupperinger. Sykehusapotekene har levert tjenester innen bl.a. revisjon, undervisning og legemiddelgjennomgang. Vi har levert følgende statistikk i 2015: RHF-nivå: omsetnings- og fagfokusrapport, fra stab til RHF HF-rapport: omsetningsrapport fra apotek til HF Klinikk-rapporter: omsetningsrapport fra apotek til HF Mot slutten av året opplevde vi sterk økende interesse for legemiddelstatistikken, noe vi ser på som svært positivt med tanke på videre utvikling av god legemiddelstatistikk. De fire sykehusapotekforetakene i Norge samarbeider om oppfølging av grossistavtalen. Det er Sykehusapotekene i Sør/Øst som har direktekontakt og oppfølging på overordnet nivå, på vegne av alle fire regioner. På lokalt nivå har alle apotek direktekontakt med grossist, og jobber med kontinuerlig forbedring av samarbeidet. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF deltok med en representant inn i den nasjonale arbeidsgruppen knyttet til legemiddelberedskap som leverte sin rapport til HOD 1.7.2015. 2.2 Pasientens helsetjeneste Mål 2015: Alle sykehusapotek skal sørge for at vareutvalget i publikumsavdelingene er faglig forankret med spesielt fokus på den utskrevne pasienten og polikliniske pasienter. Bruke pasient-/brukererfaringer i systematisk forbedringsarbeid. Det er gjennomført brukerundersøkelser på alle apotek og resultatene er aktivt fulgt opp i tjenesten. Det er gjennomført brukerundersøkelser knyttet til klinisk farmasi, både blant pasienter og helsepersonell. 5

Etablere og implementere flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer og en felles regional metodikk. Arbeidet skal ledes av St. Olavs Hospital HF og utføres i tett samarbeid med øvrige helseforetak. Sykehusapotekene skal, når det er behov, bidra med farmasøytisk kompetanse i arbeid med standardiserte pasientforløp. Følgende regionale standardiserte pasientforløp skal etableres og implementeres (prioriteres): o Psykose o Rusakutt o Truende for tidlig fødsel (forløpsansvarlig obstetriker) o For tidlig fødte barn (forløpsansvarlig neonatolog) Vi deltar i et nasjonalt samarbeid omkring utforming av grossistens markedsaktiviteter. Apotekene følger opp aktivitetene løpende, og har fokus på å vurdere om aktivitetene er faglig forankret og i tråd med sykehusapotekenes publikumsstrategi. I 2015 er det gjennomført brukerundersøkelser innen klinisk farmasi til både kliniske farmasøyter (egenevaluering av tjenesten) og samarbeidende helsepersonell, basert på etablerte og tidligere gjennomførte Questbacks. Resultatene av undersøkelsen vil bli brukt i vider utviklingsarbeid, både til forbedring og bevaring. Undersøkelsen til pasientene er planlagt og tenkes gjennomført primo 2016. Kundeundersøkelse i våre apotekutsalg er planlagt gjennomfør primo 2016. Vi har ikke fått forespørsel om å bidra i arbeidet med standardiserte pasientforløp. 2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet Mål 2015: Sykehusapotekene skal sammen med sykehusene sikre at samstemming av legemiddellister inn og ut fra sykehus blir gjennomført på en god måte. Sykehusapotekene HF skal bidra med farmasøytisk kompetanse i det regionale pasientsikkerhetsprogrammet. Sykehusapotekene HF skal kvalitetssikre legemiddelbehandlingen ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med helseforetakene. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. Sykehusapotekene HF skal utvikle og målsette interne kvalitetsindikatorer. Sykehusapotekene HF skal bidra til å etablere og gjennomføre prosjekt «IKT støtte i Legemiddelkjeden». Sykehusapotekene HF skal dokumentere at det arbeides systematisk med HMS i foretaket. Sykehusapotekene samarbeider med sykehusene om samstemming av legemiddellister inn og ut fra sykehus gjennom undervisning av samarbeidende helsepersonell, eller ved at kliniske farmasøyter står for selve jobbutførelsen. Sykehusapotekene bistår med kompetanse ved innføring av e-resept fase II. 6

Sykehusapotekene har bidratt med farmasøytisk kompetanse i det regionale pasientsikkerhetsprogrammet gjennom deltagelse i regionalt nettverk. Det har vært en betydelig økning i antall kliniske farmasøyter på avdelinger på sykehusene ila 2016, og Integrated Medicines Management benyttes som metode for det pasientrettede arbeidet. Metoden sikrer kompetanseoverføring ved at den utføres i tverrfaglig team og ved informasjon direkte til pasient for å involvere denne til å forstå egen legemiddelbehandling. Følgende kvalitetsindikatorer er definert i foretaket: Legemiddelforsyningen: o opprettholdelse av produktkvalitet o servicegrad o kundetilfredshet Publikumsavdelingen: o Kundetilfredshet o Feilekspedisjoner Produksjon: o Egenbedømmelse o avvik i produksjonsprosessen Klinisk farmasi: o opplevd kvalitet hos pasient, helsepersonell og kliniske farmasøytersystemetterlevelse Forprosjektet «IKT-støtte i legemiddelkjeden» skal sikre koordinert arbeid med IKT-støtte innen legemiddelkjeden som treffer dagens systemportefølje. Forprosjektet startet med etablering av regionalt forprosjekt våren 2015, og ble raskt supplert med et nasjonalt forprosjekt i regi av NIKT (Nasjonal IKT HF) da Helse Midt-Norge sitt behov var sammenfallende med de andre helseregionene. Forprosjekt både regionalt og nasjonalt pågår med egne styringsgrupper og prosjektgrupper med mål om sluttrapport høsten 2016. Foretaket har fastsatt handlingsplan for de lokale verneombudene. Årets tiltak, vernerunde, brannøvelse og førstehjelpskurs, er gjennomført ved alle apotek og i foretaksadministrasjonen. Sentralt arbeidsmiljøutvalg har fastsatt IA-mål for foretaket, og følger disse opp med halvårlig aktivitetsrapportering. Det er etablert samarbeidsorgan for vernearbeidet i alle apotek. 2.4 Personell, utdanning og kompetanse Mål 2015: Gjennomføre prosjekt «kapasitet og kompetanse» for å sikre godt tjenestetilbud på pasientnivå og systemnivå. Alle ansatte er involvert i oppfølgingen av Medarbeiderundersøkelsen 2014 og ledere benytter medarbeiderundersøkelsen som verktøy for resultatforbedring og virksomhetsutvikling. Standardisert registrering av personskader og arbeidsrelatert sykefravær for ansatte skal tas i bruk. Videreutvikle aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. Bedre metodikk og arbeidsprosesser dokumenteres med konkrete eksempler. Følge statens eierskapspolitikk med særlig vekt på lønnspolitikken. 7

Prosjekt «kapasitet og kompetanse» ser vi nå i sammenheng med HMN sitt prosjekt knyttet til kompetanseledelse. Vi har utarbeidet bemanningsstatus og forslag til optimal bemanning ved apotekene i foretaket, og vil bruke dette grunnlaget i videre arbeid med aktivitetsplanlegging. Kompetanseutvikling jobber vi kontinuerlig med i våre hovedprosesser, og ser frem til å systematisere dette i nytt verktøy som HMN RHF har anskaffet i 2016. Medarbeiderundersøkelsen 2014 følges opp gjennom lokale tiltaksplaner som dels er gjennomført, dels pågår fortløpende. System for standardisert registrering av personskader og arbeidsrelatert skade er utarbeidet og tas i bruk fra 1. januar 2016. Arbeidsrelatert sykefravær meldes via egenmeldingsskjema eller sykemelding. Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging er igangsatt men ikke fullt ut gjennomført. Dels skyldes dette krevende endringer i arbeidsmetoder og holdninger, men også ytre faktorer som kundetilstrømming er utfordrende. Foretaket vil intensivere arbeidet med dette i 2016, herunder også dokumentere bedre metodikk og arbeidsprosesser med konkrete eksempler. Foretaket følger statens eierpolitikk, herunder rammene for lønnspolitikk og lederlønn. Styret har i tråd med dette fastsatt retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse for ledende ansatte. 2.5 Forskning og innovasjon Mål 2015: Resultater fra gjennomførte prosjekter skal gjøres kjent gjennom publisering av artikler i fagtidsskrifter. Forskningsprosjekter/masteroppgaver innen legemiddelbehandling. Forskningsprosjekter/masteroppgaver innen legemiddellogistikk Det pågår veiledning av flere masteroppgaver samt to PhD-prosjekt innen legemiddelbehandling i organisasjonen. Det pågår også en masteroppgave innen legemiddellogistikk. Gjennomførte prosjekt av tilstrekkelig vitenskapelig tyngde er gjort kjent gjennom publisering i anerkjente fagtidsskrift. Sykehusapotekene har deltatt i prosjektgruppe for et forprosjekt om Legemiddelgjennomgang i Sykehjem, et tjenesteinnovasjonsprosjekt som ble gjennomført av InnoMed. I forlengelsen av dette, samt gjennom etablert samarbeid med NTNU/IDI og SINTEF har sykehusapotekene deltatt i tre søknadsprosesser til Forskningsrådet i 2015 med tema beslutningsstøtte i legemiddelkjeden. Brukerutvalget har i brev til relevante utdanningsinstitusjoner, foreslått oppgaver med tema innen legemiddelbehandling. I høst startet fire bachelorstudenter fra sykepleierutdanningen ved Hist på oppgaver med utgangspunkt i dette initiativet. 8

2.6 Øvrige styringskrav for 2015 Økonomisk resultatkrav Investeringer Endringer i driftskredittrammen Samordning på tvers av regionene Felles retningslinjer for brukermedvirkning Informasjonsteknologi og digitale tjenester Miljø- og klimaarbeid Beredskap Internkontroll og risikostyring Finansiering av offentlig eide sykehusapotek Sykehusapoteket forventer å levere et resultat på ca. 9 mill. før skatt i 2015. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har positiv egenkapital ved utgangen av 2015, og denne har økt tilsvarende årets resultat. Gode resultater i 2015 bedrer likviditetsbeholdningen i løpet av året. Driftskredittrammen er ikke benyttet i 2015. Endelig kontantstrøm vil bli utarbeidet i forbindelse med årsavslutningen. Vi har i løpet av året installert automatiske vareautomater i Levanger og Ålesund samt oppgradert produksjonsrom i Molde. Dette er iht. oppsatt plan og langtidsbudsjett. De gjennomførte investeringene er tiltak som vil bidra positivt i foretakets verdikjede både økonomisk, i forhold til pasientsikkerhet og for ansatte i forhold til HMS. Brukerutvalget for Sykehusapotekene i Midt-Norge har deltatt i regionalt arbeid med innspill til forslag til "Nasjonale retningslinjer for brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten". Arbeidet er oversendt til Helse-Nord, som koordinerer videre dialog med Helse- og Omsorgsdepartementet. Foretaket har deltatt i arbeidet med å bytte ut dagens nettsted til fordel for Helsenorge.no plattformen. Det har gjennom 2015 vært gjennomført tiltak både i eget foretak, Helse Midt- Norge og nasjonalt for å sørge for en god overgang til nytt nettsted. Foretaket har rekruttert en prosjektleder/kommunikasjonsrådgiver til dette arbeidet. Foretaket har egen styringsgruppe, innføringsleder og prosjektdeltakere for mottaksprosjektet HMN-LØ. Vi forholder oss løpende til det regionale prosjektet i Helse Midt-Norge. For programmet PAS/EPJ (Helseplattformen) er vi påkoblet via prosjektorganiseringen av programmet og via nettverk og fora som er interessenter inn mot Helseplattformen. Foretaket har både gjort utleie av ressurser til programmet og meldt inn personell i ulike arbeidsgrupper som er forespurt. Det blir stilt miljøkrav i våre anskaffelser. Vi har ikke fått forespørsel om å bidra i arbeidet med å utvikle konkrete miljøindikatorer. Skattemessig åpningsbalanse vil være ferdig utarbeidet til årsoppgjøret 2015, i tråd med føringer fra ESA. 9

3. Styrets plandokument Denne delen av meldingen viser utviklingstrender som vil kunne få betydning for helseforetaket. 3.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Legemiddelmeldingen «Riktig bruk bedre helse» (Meld. St. 28) ble fremmet i statsråd 22.5.2015, er nå til komitébehandling og er planlagt behandlet i stortinget 4.2.2016. Legemiddelmeldingen gir en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge. I Legemiddelmeldingen foreslås det å oppdatere de legemiddelpolitiske målsettingene, slik at de blir mer i tråd med de generelle helsepolitiske målene. Det foreslås at legemiddpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon. Legemiddelmeldingen er bygget opp rundt de legemiddelpolitiske målsettingene, og beskriver eksisterende og nye virkemidler for å nå målsettingene. Legemiddelmeldingen er et viktig apotekpolitisk dokument og oppfølging av foreslåtte tiltak i meldingen vil påvirke vår utvikling i kommende periode. Legemiddelmangel er et globalt problem som krever nasjonale løsninger. Statens legemiddelverk rapporterer om stadig økende antall mangelsituasjoner, og antall mangler i 2015 blir trolig høyere enn noensinne. Vi må delta i diskusjoner omkring hvordan situasjoner kan forebygges, og jobbe systematisk med hvordan vi skal håndtere situasjoner som oppstår. Ved utgangen av 2015 er det 833 apotek i Norge. De fleste er helt eller delvis eid av 3 internasjonale apotekkjeder, noen få apotek er privat eid og 32 sykehusapotek er eid av de regionale helseforetakene. Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten samtidig som vi er en del av det frie apotekmarkedet. 3.1.2 Utviklingen innenfor opptaksområdet Sykehusapotekene i Midt-Norge HF består av 6 Sykehusapotek: Sjukehusapoteket i Ålesund o Egen avdeling i Volda Sjukehusapoteket i Molde Sykehusapoteket i Kristiansund Sykehusapoteket i Trondheim o Legemiddelforsyning også til Orkdal sykehus Sykehusapoteket i Levanger Sykehusapoteket i Namsos Nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal (HMR) vil påvirke utviklingen i foretaket i kommende periode, og da særlig ved Sykehusapoteket i Kristiansund og Molde. Vi vil delta i planarbeid sammen med HMR. 3.1.3 Økonomiske rammeforutsetninger Det er et legemiddel politisk mål at legemidler skal ha lavest mulig pris, for å sikre at pasienter og det offentlige ikke betaler unødvendig mye for legemidlene. Målet skal balanseres mot en sikker tilgang. Prisene må derfor ikke være så lave at industrien ikke ønsker å selge i Norge, og at apotek ikke har rammevilkår til å ivareta sin oppgave. 10

Statens legemiddelverk fastsetter maksimalpris for alle reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse. Denne prisen fastsettes som gjennomsnittet av de tre laveste markedsprisene på legemidlet i følgende land: Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Irland, Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland. Legemiddelverket gjennomfører jevnlige prisrevisjoner for at de norske prisene skal ta hensyn til endringer i det europeiske prisbildet og valutaendringer. Det er fri prissetting på reseptfrie legemidler, egenproduksjon og på handelsvarer. I legemiddelmeldingen er det varslet en gjennomgang av pris- og avansesystemene. Apotekforeningen ønsker en ny modell hvor apotekene i større grad får betalt for de tjenestene de utfører. Videre ønsker Apotekforeningen en dreining mot økt kronetillegg og redusert prosentpåslag, som vil kunne gi en struktur på avansen som bedre gjenspeiler apotekenes faktiske kostnader ved utlevering og salg av legemidler. Dersom avansen reduseres for de dyreste legemidlene vil dette særlig få betydning for sykehusapotek, som selger en relativt høy andel dyre legemidler. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF sin drift finansieres av avansen på salg av legemidler til sykehusene og til utskrevne pasienter, salg av farmasøytiske tjenester til sykehusene og til kommunehelsetjenesten og en særfinansiering til drift og videreutvikling av klinisk farmasi fra HMN RHF. Vår rolle er å samarbeide med sykehusforetakene for å holde de totale legemiddelkostnadene i regionen så lave som mulig. Et eventuelt nytt pris- og avansesystem vil ha stor betydning for oss. De skjerpede kravene til kvalitet på produksjonsrom vil medføre store investeringer og økte avskrivningskostander i langtidsperioden. Ombygging av produksjonsrom må utføres i samarbeid med tilhørende sykehusforetak. 3.1.4 Personell og kompetanse Sykehusapotekene har i hovedsak to yrkeskategorier; farmasøyter og apotekteknikere. Det er relativt god tilgang på apotekteknikere, men noe mer utfordrende å rekruttere farmasøyter. Å rekruttere, beholde og utvikle tilstrekkelig godt kvalifiserte medarbeidere innen farmasi og andre relevante fagområder og støttefunksjoner, vil i likhet med spesialisthelsetjenesten for øvrig bli en stadig økende utfordring for Sykehusapotekene. En ledelsesutøvelse som sikrer god kapasitetsutnyttelse, god personalforvaltning med medvirkning og medbestemmelse for egne ansatte, vil være avgjørende. Det iverksettes derfor målrettet og kontinuerlig lederutvikling som skal gi Sykehusapotekenes ledere innsikt, motivasjon og inspirasjon til å utøve et lederskap som videreutvikler Sykehusapotekene som en utfordrende og attraktiv arbeidsplass som lever opp til eiers krav og forventninger. 3.1.5 Bygningskapital status og utfordringer Vi driver vår virksomhet i leide lokaler, lokalisert på sykehusene. Effektiv utnyttelse av areal er nødvendig, med tanke på den stadig økende aktiviteten ved alle apotekene. Nytt sykehus i HMR innebærer også nytt sykehusapotek, og at vi må bidra med vår kompetanse for å finne de beste løsningene for legemiddelforsyningen i nytt sykehus. Det er planlagt en dialog for å avklare forventninger rundt deltakelse i planleggingen, og for å avgjøre hvordan planleggingen av selve apoteket skal organiseres og gjennomføres. 11

I tråd med tidligere strategier i foretaket jobber vi med automatisering av deler av våre verdikjeder, som skal bidra til bedre arealutnyttelse i tillegg til mer effektiv drift. Det er behov for ombygging av produksjonsrom ved flere av våre apotek (ref.kap.1.2). 3.2 Helseforetakets strategier og planer Verdikjeder Pasientens behov for riktig legemiddelbruk danner utgangspunktet for alt Sykehusapotekene i Midt-Norge HF gjør. Vi skaper verdi i flere prosesser som er avhengig av hverandre i et legemiddelforløp. Den verdien vi skaper i våre prosesser er: Pasienten har mottatt riktig legemiddel og nødvendig informasjon om videre legemiddelbruk. Våre verdikjeder er: Klinisk Farmasi Ekspedering av resept Legemiddelforsyning Produksjon av legemidler Tjenester på systemnivå Strategiske målsettinger Helhetlig kvalitetsstyring skal ligge til grunn i vår virksomhet. Fokusområder i strategiperioden er: Økonomi Kompetanse og kunnskap Organisasjon Økonomi Helse Midt-Norge har ambisiøse mål for den tjenesten vi skal tilby våre pasienter og det er viktig at foretaksgruppen har tilstrekkelig kraft til omstilling og fornyelse. Dette betyr at vi må effektivisere for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. Uten effektivisering vil vi ikke være i stand til å tilby den helsetjenesten vi bør ha ambisjon om å gi til våre pasienter. Vi må forvalte de økonomiske ressursene vi har til rådighet på en slik måte at vi i tillegg til å levere gode helsetjenester i 2015 også er i stand til å løse de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring skal være et naturlig fokus i alle deler av vår virksomhet. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er et selvfinansierende helseforetak, og skal selv skape handlingsrom for nødvendige investeringer og utvikling av kompetanse og virksomhet. I tillegg skal vi bidra til at sykehusenes kostnader forbudet med legemiddelanskaffelse, - distribusjon, -produksjon og -bruk holdes så lave som mulig. Økonomi er derfor et område som skal ha strategisk fokus i vårt foretak. Vi skal fokusere på økonomien i alle våre verdikjeder, for å sikre et bedre økonomisk resultat enn eiers krav. Dette er nødvendig for å sikre handlingsrom for videre utvikling av vår virksomhet. 12

Kompetanse og kunnskap «Rett kompetanse på rett sted til rett tid» er en av målsettingene i Helse Midt-Norge sin Strategi 2020. Dette handler om strategisk kompetansestyring (planlegging, rekruttering og utvikling av rett kompetanse) og ressursstyring/arbeidsplanlegging for å sikre gode forløp med riktig kompetanse. Vi har behov for å beskrive kompetansebehovet på kort og lang sikt, samt utvikle verktøy som muliggjør god styring av dette området. Ansatte i foretaket er kunnskapsrike og selvstendige, og er avhengige av gode kompetanseplaner og faglig utvikling for å kunne bidra til at vi oppfyller vårt overordnede mål. Kompetanse og kunnskap er derfor et område som skal ha strategisk fokus i vårt foretak. Vi skal videreutvikle kompetanse og ta i bruk ny kunnskap basert på helsetjenestens behov. Dette krever gode interessentanalyser og forventningsavklaringer i tett dialog med sykehusforetakene og regionen samlet. Målet skal sikre riktig kompetanse på rett sted, og effekt av den forskning og innovasjon som skjer i virksomheten. Organisasjon Hovedelementene i utfordringsbildet til helsesektoren er: - Å levere en tjeneste med god kvalitet innen gitte rammer - Å forme en helhetlig tjeneste ut fra pasientens behov - Å skape tillit i befolkningen For å sikre pasientene et likeverdig tilbud med høy kvalitet må tjenesten utvikles basert på dokumentert kunnskap, og med et større innslag av standardisering enn i dag. Dette krever at lederne står i spissen for et kontinuerlig forbedringsarbeid og evner å skape bevegelse og utvikling sammen med sine medarbeidere. Mange pasienter beskriver at de opplever spesialisthelsetjenesten som fragmentert. De etterlyser større grad av kontinuitet og en bedre helhetsopplevelse. Kartlegging av pasientforløp avdekker hva som skjer i og mellom de ulike tjenesteytende enhetene, og bidrar til å identifisere forbedringspunkter. For at ledere skal kunne nyttiggjøre seg dette arbeidet, kreves evne til systematisk tilnærming og god forståelse for helheten så vel som for pasientens behov. En forutsetning for å lykkes er at ledere har endrings- og samhandlingskompetanse. Tillit i befolkningen vil kunne oppnås ved å skape en helhetlig tjeneste med dokumentert kvalitet. Helseforetakene sysselsetter mange arbeidstakere i et lokalsamfunn. Involvering og utvikling av ansvarlige og engasjerte medarbeidere som identifiserer seg med virksomhetens mål, er en avgjørende faktor for å spre tillit. Organisasjon er derfor et område som skal ha strategisk fokus i vårt foretak. Målsettingen innenfor området er konsentrert om ledelse, med bakgrunn i at det er et klart lederansvar at organisasjonen og organiseringen tilpasses den virksomheten som drives. Ledere og ansatte i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal være: Ansvarlig og helhetstenkende Endringsvillig og handlekraftig Kommuniserende og inspirerende Målet sikrere høy kvalitet i hele organisasjonen. 13

Brukermedvirkning Brukerutvalget i Sykehusapotekene har bidratt med nyttige innspill og gode diskusjoner også i 2015. Brukerutvalget er løpende oppdatert på status i virksomheten, gjennom deltakelse på styremøter og brukerutvalgsmøter gjennom året. 13.1.16 Turid V. Riset 14