Styresak 4/14 Vedlegg 5. Styringskrav og rammer for Sykehusapotekene i Midt- Norge HF 2014

Transkript

1 Styresak 4/14 Vedlegg 5 Styringskrav og rammer for Sykehusapotekene i Midt- Norge HF 2014 Foretaksmøte 14. februar 2014

2 Innhold 1. Overordnede føringer Eiers overordnede styringsbudskap Generelle føringer Strategi Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Hovedområder for styring og oppfølging Fokus Økonomi, investeringsramme og likviditet Økonomi Investeringsramme Endringer i driftskredittrammen Aktivitet Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Krav og rammer Øvrige styringskrav for Beredskap og sikkerhet Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Teknologiskifte i Telenor Utvikling av nødmeldetjenesten Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Styringsparametre Oppfølging og rapportering... 12

3 1. Overordnede føringer 1.1 Eiers overordnede styringsbudskap Det er regjeringens ambisjon å skape pasientenes helsetjeneste. Helsetjenesten må bli mer brukerorientert. Pasientene skal medvirke aktivt i beslutninger som angår dem og erfaringene deres skal brukes aktivt i å forbedre tjenestene. Viktige forbedringstiltak som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet bedre oppgavedeling, utvidet åpningstid for planlagt virksomhet, øke andelen faste stillinger og etablere heltidskultur. Styret har overordnet ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetjenester, bærekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutning om offentlige helsetjenester. Styret må forholde seg til de rammene som følger av helseforetaksloven, krav fra eier og overordnede politiske vedtak. Styret må være bevisste på å ivareta interessene til hele regionen og se regionens rolle i forhold til utviklingen av spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå. Private aktører skal brukes i større grad for å redusere ventetider. Kapasitet som raskt kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, skal utnyttes. Helseforetakene må bidra til å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og bidra til mest mulig forutsigbare rammebetingelser innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Rapporter fra Riksrevisjonen, andre tilsynsmyndigheter og interne rapporter fra helseforetakene må brukes aktivt internt og på tvers mellom helseforetak og regioner som grunnlag for forbedring. 1.2 Generelle føringer Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Norge RHF gi Sykehusapotekene i Midt-Norge HF et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Dette dokumentet skal klargjøre premissene og rammene for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Sykehusapotekene i Midt-Norge HF ser oppgavene gitt i dette dokumentet i sammenheng med de mål, rammer og føringer for helsetjenesten som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument for 2014 til Helse Midt-Norge RHF og styringskrav formidlet i foretaksmøte til Helse Midt-Norge RHF. Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF gir tjenester til befolkningen i sitt opptaksområde som en del av dette overordnede ansvaret. Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Helse Midt-Norge RHF skal sikre tilstrekkelig kompetanse i alle deler av spesialisthelsetjenesten og regelmessig øve og oppdatere sine beredskapsplaner. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Sykehusapoteket HF skal følge opp disse oppdragene og påse at de legges til grunn for tjenestene i sitt ansvarsområde. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt. I dette ligger at det skal brukes kvalifiserte tolker ved behov. Samiske pasienters rett og behov for

4 tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Sykehusapoteket HF skal tilpasse virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som er satt for driften i Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 212 S ( ) og Innst. 422 S ( )) utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse- og omsorgstjenesten. Gode pasientforløp og flere tjenester nær der pasientene bor er sentrale mål. Sykehusapoteket HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 1.3 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom ü Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger ü Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet ü Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten ü Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer ü Ta i bruk pasientens egne ressurser Strategi 2020 skal legges til grunn for de videre omstillingsprosessene i helseforetaket. 1.4 Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Følgende nye strategier og handlingsplaner fra Helse- og omsorgsdepartementet skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet: Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle, Nasjonal strategi om innvandreres helse NCD-strategi, For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikkesmittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Følgende nye strategier, planer og føringer for Helse Midt-Norge RHF skal legges til grunn i utvikling av tjenestetilbudet: Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett (styresak 52/13) IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan (styresak 53/13) Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge (styresak 55/13) Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge (styresak 85/13) Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge (styresak 98/13) Det må påregnes at det i løpet av 2014 vil komme supplerende eller nye styringsbudskap. Disse vil bli gitt helseforetakene i foretaksmøter eller i form av egne brev, men vil ikke medføre at dette

5 dokumentet blir revidert. Det er likevel helseforetakets ansvar å påse at disse integreres i styrings- og rapporteringssystemene. 1.5 Hovedområder for styring og oppfølging Fokus 2014 Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det særskilt fem områder som vil kreve et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i 2014 fokus 2014; Pasientsikkerhet færre pasientskader o Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned o Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi o Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Arbeidet med å bedre kvaliteten generelt og pasientsikkerhet spesielt skal ha et høyt fokus. Helse Midt-Norge RHF vil igangsette er femårig regionalt program for kvalitetsforbedring med utgangspunkt i vedtatte kvalitetsstrategi. Områdene kunnskap, samhandling, pasientsikkerhet, HMS og ledelse er viktige dimensjoner som inngår i kvalitetsstrategien. I første fase av programmet skal området pasientsikkerhet prioriteres. Arbeidet med dette skal integreres tett med det nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet må skapes gjennom endring i ledelse, systemer og kultur. Tenkning om risiko og forbedring må være betydelig større del av den daglige virksomheten. Det har over tid vært et klart styringsmål å unngå fristbrudd og redusere ventetidene. Selv om det er registrert en positiv utvikling er målene likevel ikke nådd. Fristbrudd skal ikke forekomme og ventetidene skal ned slik at vi når målet om en gjennomsnittlig ventetid under 65 dager for spesialisthelsetjenesten samlet. Sykehusforetakene skal utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd. Antall avvik i forhold til arbeidstidsbestemmelser har hatt en kraftig reduksjon i Gjennom å videreføre og forsterke det systematiske forbedringsarbeidet knyttet til aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og HMS, skal Sykehusapotekene i Midt-Norge HF understøtte arbeidet med å styrke pasientsikkerheten. Økonomisk bærekraft er viktig for en stabil og forutsigbar drift, utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. God økonomistyring og økonomioppfølging vil være en forutsetning for å nå fastsatte mål, og dette vil derfor fortsatt være en prioritert oppgave. Helseforetakenes årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Økonomi, investeringsramme og likviditet 2.1 Økonomi Helse Midt-Norge RHF har et krav fra eier om økonomisk balanse i 2014, og må gå i overskudd for å dekke planlagte investeringer. Det er fortsatt behov for at omstillingsprosesser og tiltak for å redusere kostnader. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF må ha kontinuerlig fokus på styring av egen

6 likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal i 2014 gå i økonomisk balanse eller med overskudd. Tabell 1 - Inntektsrammer 2014 (Tall i tusen) APO Basisramme - Særfinansiering - klinisk farmasi Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. Tillegg Investeringsramme For tildeling av investeringsramme for 2014 vises det til sak 5/2014 Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett Tabell 2 - Investeringsramme Investeringsramme 2014 (tall i tusen) APO Ombygging laboratorier Utvikling bestilling/logistikksystem, Delta Ombygging Sykehusapotek Trondheim Verktøy for temperaturkontroll 500 Elektronisk plukkverktøy, Datamann 750 EK-innskudd KLP 110 Sum investeringsplaner I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK-tiltak. 2.3 Endringer i driftskredittrammen I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 510 mill. kroner høyere enn pensjonskostnaden i Basert på disse anslagene blir samlet ramme for driftskreditt økt med 510 mill. kroner fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt-Norge RHF sin andel av denne justeringen utgjør 73 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Norge RHF få sin driftskredittramme nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidligere vedtak om fordeling av driftskredittrammen i henhold til ordinær inntektsfordeling. Samlet vil Helse Midt-Norge RHF sin ramme for driftskreditt bli nedjustert med 167 mill. kroner i 2014, fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Driftskredittrammen blir justert månedlig. Driftskredittrammen vil bli endelig vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2014 er kjent. Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF skal drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på mill. kroner pr. 31. desember Foretakenes driftskredittrammer beregnes med bakgrunn i inngående saldo på driftskreditt, likviditet fra resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringer, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og salgsinntekter. Tildelt ramme vil derfor forutsette at drift og investeringer holdes innenfor budsjetterte rammer i Det vil selv om foretaket ikke har behov for driftskreditt være behov for å holde seg innenfor rammen av tildelte midler til drift og investeringer. Dette for å sikre at regionens vedtatte planer på kort og lang sikt skal kunne realiseres.

7 Sykehusapotekene Midt-Norge HF skal: drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på 10 mill. kroner pr 31. desember Aktivitet Langsiktige mål: En av to hovedoppgaver til Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk. Sykehusapotekene skal bidra med farmasøytisk kompetanse på systemnivå i helseforetakene. Sykehusapotekene skal bidra til å sikre en helhetlig legemiddelbehandling i et standardisert pasientforløp på tvers av omsorgsnivåene. Den andre av to hovedoppgaver for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF er å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon til helseforetakene i Helse Midt-Norge. Sykehusapotekene skal sikre helseforetakene legemiddelforsyning av høy kvalitet og til riktig pris. Dette skal gjøres gjennom effektive arbeidsprosesser hvor tilgjengelig kompetanse skal brukes kostnadseffektivt i foretaksgruppen; noe som krever et etablert samarbeid mellom sykehusapotekforetaket og de øvrige helseforetakene. Sykehusapotekene skal levere forbruksstatistikker og trendanalyser som foretaksgruppen kan bruke til planlegging og prioritering. Mål 2014 Sykehusapotekene skal levere klinisk farmasi til helseforetakene. Sykehusapotekene skal utvikle samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Sykehusapotekene skal regelmessig levere statistikker til helseforetakene for å følge utviklingen av legemiddelbruken i sykehusene. Sykehusapotekene skal utarbeide og målsette kvalitetsindikatorer for legemiddelforsyning. 4. Tilgjengelighet og brukerorientering Langsiktige mål: Sykehusapotekene skal bidra til at pasienter har med seg nødvendige legemidler og utstyr når de forlater sykehuset og at de vet hvordan de skal bruke legemidlene/utstyret. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter og brukere opplever god kvalitet og service. Pasienter og brukere medvirker aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud. Pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet. Apotekpersonellet har god kompetanse på kommunikasjon. Mål 2014: Bidra til at det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområder og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagledernettverk gitt i brev fra HMN RHF Det er gjennomført brukerundersøkelser på alle apotek og resultatene er aktivt fulgt opp i tjenesten.

8 5. Kvalitet og pasientsikkerhet Langsiktige mål: For å levere gode farmasøytiske tjenester og dermed bidra til å forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen i pasientforløpene, skal sykehusapotekene i samarbeid med sykehusforetakene gjennomføre og videreutvikle klinisk farmasi med hovedmodulene: legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. Helseforetakene har bidratt til å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Helseforetakene har implementert sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Sykehusapotekene skal ha en god kvalitetskultur og en stolthet i organisasjonen. Gode rutiner og dokumentert kvalitet skal være grunnleggende i foretaket. Sykehusapoteket har en særskilt viktig rolle for å sikre riktig legemiddelbruk slik at foretaksgruppen skal nå målene om kunnskapsbasert pasientbehandling og gode pasientforløp. For å sikre at farmasøytiske tjenester er under kontinuerlig forbedring, skal kvalitetsindikatorer defineres og benyttes som et verktøy for å overvåke og dokumentere kvalitet både internt i Sykehusapotekene og med hensyn til kvalitet på legemiddelbruk i helseforetakene. Mål 2014 Pasientsikkerhetsprogrammets relevante tiltakspakker inngår som en del av foretakets ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen Herunder også videre bruk av GTT og pasientsikkerhetskulturmålinger. Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, NPE saker med medhold, komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser, internrevisjoner og risikoanalyser benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med helseforetakene. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Sykehusapotekene skal sammen med sykehusene sikre at samstemming av legemiddellister inn og ut fra sykehus blir gjennomført på en god måte. Sykehusapotekene skal sikre kompetanse på klinisk farmasi i HMN som bidrag i det regionale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal dette skje i samarbeid med kommunene. Sykehusapotekene skal utvikle og målsette interne kvalitetsindikatorer.

9 6. Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål Tilstrekkelig kvalifisert kompetanse og bedre utnyttelse av de samlede personellressursene. Utdanningsoppgaver er godt ivaretatt. Rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere i spesialisthelsetjenesten og sikre bærekraftig utvikling. Mål 2014: Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere og ledere i tråd med behovene på kort og lang sikt. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. Øke kompetansen innen klinisk farmasi. Øke foretakets kompetanse innen IT. Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. 7. Forskning og innovasjon Langsiktige mål: Økt omfang av og implementering av klinisk pasientrettet forskning, helsetjenesteforskning og innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og mer helhetlige pasientforløp. Økt innovasjonseffekt av anskaffelser. Økt brukermedvirkning i innovasjon og i forskningens ulike faser. Mål 2014: Resultater fra gjennomførte prosjekter skal gjøres kjent gjennom publisering av artikler i fagtidsskrifter. Forskningsprosjekter/masteroppgaver innen legemiddelbehandling. Forskningsprosjekter/masteroppgaver innen legemiddellogistikk. 8. Krav og rammer 2014 Foretakene skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi). Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører - også i andre land - har forsvarlige vilkår. Tidligere krav om intern kontroll og risikostyring, herunder krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet, skal videreføres. God ledelse som kan representere foretaket utad i offentligheten og overfor andre interessenter, er en viktig forutsetning for å nå resultatkravene. Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for helseforetakene i løpet av stortingsperioden. Foretakene må ta hensyn til dette når de planlegger og beslutter investeringer og innkjøp. 9. Øvrige styringskrav for Beredskap og sikkerhet Helseforetakene skal ha oppdaterte beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser, og systemer for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planene og systemene skal være koordinert mellom berørte parter og skal øves regelmessig.

10 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Det vises til vedtak om endringer i lov om pasient- og brukerrettigheter, jf. Prop 118 L ( ) og Innst. S. 388 L ( ). Hovedformålet med endringene er å forenkle og forbedre regelverket, bedre understøtte forsvarlige pasientforløp, samt sikre tilgang til spesialisthelsetjenesten for de pasientene som har behov for det. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer, herunder elektroniske henvisninger mellom helseforetak. 9.3 Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges vekt på å fullføre igangsatte tiltak bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følger av vedtatt IKT-strategi (sak 82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, bl.a. med å avgi ev nødvendig personell. 9.4 Teknologiskifte i Telenor I forbindelse med forestående teknologiskifte i Telenor med overgang fra analog til digital teknologi, er de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre en felles risiko- og sårbarhetsanalyse. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal: bidra i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for å forberede mulig standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Norge. 9.5 Utvikling av nødmeldetjenesten Det vises til tidligere krav om utvikling av nødmeldetjenesten og innføring av Nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbyggingen fortsette for det nye digitale nødsambandet. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal: bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Langsiktige mål: Helse Midt-Norge har besluttet å implementere en integrert logistikk- og økonomiløsning i foretakene. Løsningen skal dekke alle oppgaver, funksjoner og prosesser innenfor økonomi og logistikk. Prosessene skal standardiseres på tvers av alle foretakene, og det skal etableres en felles forvaltning av nytt system. En suksessfylt implementering av en integrert logistikkog økonomiløsning krever gode forberedelser av organisasjonen i forkant av at implementeringen tar til.

11 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal: etablere lokale innføringsprosjekt med ressurser med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Oppgavene til de lokale innføringsprosjektene er relatert til implementering og idriftsetting av nytt LØ-system, samt realisering av gevinster som følge av dette. En konkretisering av oppgavene vil bli gitt i eget brev. bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i anskaffelsesprosesser. registrere avtaler i regional innkjøpsportal. sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. bidra til gode innkjøpsavtaler gjennom LIS. 9.7 Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal: Delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy. 10 Styringsparametre 2014 Styringsparametrene skal gi et mest mulig samlet bilde av kvalitet, pasientsikkerhet og brukerorientering i tjenesten. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal med bakgrunn i alle kvalitetsindikatorene varsle Helse Midt-Norge RHF dersom indikatorene gir holdepunkter for kvalitetsbrist eller uønsket variasjon i kvalitet. Tabell 3 Styringsparametre Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens Leveranse av klinisk farmasi i forhold til avtaler. Årlig Nasjonal kvalitetsindikator Antall samarbeidsavtaler som er inngått med kommunegrupperinger i regionen Forbruksstatistikk med tilbakemeldinger til HFene er levert kvartalsvis. Rapportering på kostnadsindikatorer for legemiddelforsyning Antall hendelsesanalyser/årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader Rapportering på kvalitetsindikatorer for legemiddelforsyningen 5 analyser årlig Årlig Tertialvis Tertialvis Egne analyser Årlig Nei Tertialvis Antall gjennomførte mini Nasjonalt Årlig Nei

12 Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonal kvalitetsindikator 11 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Norge vil ha en tett dialog med helseforetakene om utviklingen av Fokus 2014 gjennom året. Helse-Midt Norge RHF vil i dialogmøtene med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF følge opp de valgte styringsparametrene samt andre kvalitetsindikatorer ved behov. Styret og ledelsen i Sykehusapotekene HF har et ansvar for å følge med på kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gi informasjon om måloppnåelse på helsepolitiske mål. Rapportering på mål og krav 2014 Oppfølging av at tiltak utarbeides og grad av måloppnåelse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen og risiko være vurdert og styrebehandlet. Parameteren konsekvens i risikovurderingen settes av Helse Midt-Norge RHF i sin matrise i virksomhetsportalen. Helseforetakene skal benytte samme konsekvens som er satt av Helse Midt-Norge RHF. Pr 2. tertial skal en rapportere hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og ev. hvilke nye tiltak som iverksettes for å sikre måloppnåelse. Pr skal rammen Tekst til årlig melding være oppdatert og kvalitetssikret. Rapportering på styringsparametre Det fremgår av kapittel 10 hvilke styringsparametre det skal rapporteres på i 2014 samt rapporteringsfrekvens. Samtlige styringsparametre skal rapporteres i henhold til rapporteringsmal (ØBAK) og mal for årlig melding. Det legges til grunn at helseforetaket bruker de datakilder som er angitt i kapittel 10 som grunnlag for rapporteringen. Helse Midt-Norge RHF kan be om ytterligere informasjon dersom det er uklarheter om enkelte styringsparametre. Rapportering i årlig melding I årlig melding skal det rapporteres på hvordan helseforetaket har fulgt opp mål, krav og styringsparametre for Det skal ikke rapporteres på langsiktige mål. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er 31. januar Det forutsettes brukermedvirkning i utarbeidelsen av årlig melding. Dette skal komme tydelig frem i meldingen gjennom en beskrivelse av hvordan brukermedvirkningen er ivaretatt og at eventuelle synspunkter brukerrepresentantene ønsker å gi tas inn i meldingen på hensiktsmessig måte Det vises til vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 14. februar 2014 til Sykehusapotekene Midt-Norge HF for nærmere informasjon på hva som skal rapporteres til Helse Midt-Norge RHF.