Sak 4/14 vedlegg 1 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE NORD- TRØNDELAG HF

Transkript

1 Sak 4/14 vedlegg 1 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE NORD- TRØNDELAG HF Foretaksmøte 14. februar

2 2

3 Innhold 1. Overordnede føringer Eiers overordnede styringsbudskap Generelle føringer Strategi Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Hovedområder for styring og oppfølging Fokus Tildeling av midler Resultatkrav Fordeling av inntekter Investeringsramme Endringer i driftskredittrammen Aktivitet Tilgjengelighet og brukerorientering Kvalitet og pasientsikkerhet Personell, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Krav og rammer Øvrige styringskrav for Videreutvikling av nasjonalt samarbeid bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet Beredskap og sikkerhet Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Teknologiskifte i Telenor Utvikling av nødmeldetjenesten Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Ambulansetjenesten Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Kostnader på pasientnivå (KPP Laboratoriekodeverk Miljø og klima Regional utviklingsplan Styringsparametre Oppfølging og rapportering

4 1. Overordnede føringer 1.1 Eiers overordnede styringsbudskap Det er regjeringens ambisjon å skape pasientenes helsetjeneste. Helsetjenesten må bli mer brukerorientert. Pasientene skal medvirke aktivt i beslutninger som angår dem og erfaringene deres skal brukes aktivt i å forbedre tjenestene. Viktige forbedringstiltak som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet bedre oppgavedeling, utvidet åpningstid for planlagt virksomhet, øke andelen faste stillinger og etablere heltidskultur. Styret har overordnet ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetjenester, bærekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutning om offentlige helsetjenester. Styret må forholde seg til de rammene som følger av helseforetaksloven, krav fra eier og overordnede politiske vedtak. Styret må være bevisste på å ivareta interessene til hele regionen og se regionens rolle i forhold til utviklingen av spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå. Private aktører skal brukes i større grad for å redusere ventetider. Kapasitet som raskt kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, skal utnyttes. Helseforetaket må bidra til å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og bidra til mest mulig forutsigbare rammebetingelser innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Regjeringen vil følge opp den inngåtte samarbeidsavtalen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Rapporter fra Riksrevisjonen, andre tilsynsmyndigheter og interne rapporter fra sykehusene må brukes aktivt internt og på tvers mellom sykehus og regioner som grunnlag for forbedring. 1.2 Generelle føringer Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Norge RHF gi Helse Nord-Trøndelag HF et mest mulig helhetlig og samlet styringsbudskap for Dette dokumentet skal klargjøre premissene og rammene for Helse Nord-Trøndelag HF. Helse Nord-Trøndelag HF skal utføre pålagte oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og ressurser som blir stilt til rådighet. Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Helse Nord-Trøndelag HF ser oppgavene gitt i dette dokumentet i sammenheng med de mål, rammer og føringer for helsetjenesten som går fram av lov og forskrifter, Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument for 2014 til Helse Midt-Norge RHF og styringskrav formidlet i foretaksmøte 7. januar 2014 til Helse Midt-Norge RHF. Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Helse Nord-Trøndelag HF gir tjenester til befolkningen i sitt opptaksområde som en del av dette overordnede ansvaret. Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Helse Midt-Norge RHF skal sikre tilstrekkelig kompetanse i alle deler av spesialisthelsetjenesten og regelmessig øve og oppdatere sine beredskapsplaner. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Helse Nord-Trøndelag HF skal følge opp disse oppdragene og påse at de legges til grunn for tjenestene i sitt ansvarsområde. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt. I dette ligger at det skal brukes kvalifiserte tolker ved behov. Samiske pasienters rett og behov for 4

5 tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Helse Nord-Trøndelag HF skal tilpasse virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som er satt for driften i Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Helse Nord-Trøndelag HF må sørge for mer bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Helse Nord-Trøndelag HF skal raskt utnytte kapasitet innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og de private skal sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 212 S ( ) og Innst. 422 S ( )) utgjør et overordnet rammeverk og gir føringer for den videre utvikling av den samlede helse- og omsorgstjenesten. Gode pasientforløp og flere tjenester nær der pasientene bor er sentrale mål. Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Viktige virkemidler er samarbeidsavtalene og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere. Det forutsetter et nært samarbeid mellom regionale helseforetak/foretak og kommunene, samt brukerne og deres organisasjoner. Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nært pasientens bosted. Det er et mål at poliklinisk oppbygging innen rusbehandling ikke går på bekostning av døgnbehandling der det trengs. 1.3 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Norge og legger føringer for utvikling av pasienttilbudet innen spesialisthelsetjenesten for regionen. For å nå hovedmålene i Strategi 2020 skal foretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiene: «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiene skal realiseres gjennom ü Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger ü Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet ü Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten ü Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer ü Ta i bruk pasientens egne ressurser Strategi 2020 skal legges til grunn for de videre omstillingsprosessene i helseforetaket. 1.4 Andre strategier, planer og føringer som skal legges til grunn Følgende nye strategier og handlingsplaner fra Helse- og omsorgsdepartementet skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet: 5

6 Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle, Nasjonal strategi om innvandreres helse NCD-strategi, For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikkesmittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Følgende nye strategier, planer og føringer for Helse Midt-Norge RHF skal legges til grunn i utvikling av tjenestetilbudet: Helse Midt-Norge Langtidsplan og budsjett (styresak 52/13) IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan (styresak 53/13) Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge (styresak 55/13) Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge (styresak 85/13) Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge (styresak 98/13) Det må påregnes at det i løpet av 2014 vil komme supplerende eller nye styringsbudskap. Disse vil bli gitt helseforetakene i foretaksmøter, styrevedtak eller i form av egne brev, men vil ikke medføre at dette dokumentet blir revidert. Det er likevel helseforetakets ansvar å påse at disse integreres i styrings- og rapporteringssystemene. 1.5 Hovedområder for styring og oppfølging Fokus 2014 Basert på eiers overordna styringsbudskap og Helse Midt-Norges prioriteringer er det særskilt fem områder som vil kreve et særskilt gjennomgående ledelsesfokus i 2014 fokus 2014; Pasientsikkerhet færre pasientskader o Reduksjon i alvorlige pasientskader med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) Ingen pasienter skal oppleve fristbrudd Ventetiden skal ned o Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager Reduksjon i avvik på arbeidstidsbestemmelsene Bærekraftig økonomi o Årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Arbeidet med å bedre kvaliteten generelt og pasientsikkerhet spesielt skal ha et høyt fokus. Helse Midt-Norge RHF vil igangsette er femårig regionalt program for kvalitetsforbedring med utgangspunkt i vedtatte kvalitetsstrategi. Områdene kunnskap, samhandling, pasientsikkerhet, HMS og ledelse er viktige dimensjoner som inngår i kvalitetsstrategien. I første fase av programmet skal området pasientsikkerhet prioriteres. Arbeidet med dette skal integreres tett med det nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet må skapes gjennom endring i ledelse, systemer og kultur. Tenkning om risiko og forbedring må være betydelig større del av den daglige virksomheten. Helse Nord-Trøndelag HF skal redusere tallet på alvorlige pasientskader med 10 pst. i løpet av året. Det har over tid vært et klart styringsmål å unngå fristbrudd og redusere ventetidene. Selv om det er registrert en positiv utvikling er målene likevel ikke nådd. Helse Nord-Trøndelag HF har særskilte tilgjengelighetsutfordringer innen fagområdene: 6

7 revmatiske sykdommer, rus, øre-nese-halssykdommer, gastroenterologisk kirurgi, ortopedisk kirurgi, lungesykdommer, hjertesykdommer og barnesykdommer. Fristbrudd skal ikke forekomme og ventetidene skal ned slik at vi når målet om en gjennomsnittlig ventetid under 65 dager for spesialisthelsetjenesten samlet. Helse Nord-Trøndelag HF skal utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd. Antall avvik i forhold til arbeidstidsbestemmelser har hatt en kraftig reduksjon i Gjennom å videreføre og forsterke det systematiske forbedringsarbeidet knyttet til aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og HMS, skal Helse Nord-Trøndelag HF understøtte arbeidet med å styrke pasientsikkerheten. Økonomisk bærekraft er viktig for en stabil og forutsigbar drift, utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. God økonomistyring og økonomioppfølging vil være en forutsetning for å nå fastsatte mål, og dette vil derfor fortsatt være en prioritert oppgave. Helseforetakenes årsresultat og investeringer skal samlet ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Tildeling av midler 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedtatt et budsjett (sak 83/13 og 96/13) med krav om resultatmessig overskudd for å få midler til fremtidige investeringer i bygg, MTU og IKT. Overskuddskravet er på 474,8 mill. kroner i 2014 for regionen. Det er fortsatt behov for omstilling og tiltak for å frigjøre midler fra drift til investering. Helse Nord-Trøndelag HF må ha kontinuerlig fokus på styring av egen likviditet og sørge for at behovet for kassekreditt til enhver tid blir så lite som mulig. Helse Nord-Trøndelag HF skal i 2014 gå med overskudd på 48,1 mill. kroner. 2.2 Fordeling av inntekter 2014 Tildelingen som er angitt nedenfor gir rammer for den virksomheten foretaket skal gjennomføre i Det forutsettes at beløpet skal ta høyde for samlet lønns- og prisvekst i Tabell 1 - Inntektsramme budsjett 2014 (Tall i tusen) Helse Nord- Trøndelag Særfinansiering Særfinansiering TSB Basisramme somatikk og PH Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basis, særfinansiering og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt finansiering Tilskudd til turnustjeneste Tilskudd barn som pårørende Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. Tillegg I tillegg til midlene i tabellen ovenfor vil HNT få overført ytterligere 2,29 mill. kroner i kvalitetsbasert finansiering fra HMN RHF som er fordelt mellom helseforetakene ut fra ressursbehovsandeler i Magnussen-modellen. Det forutsettes at disse midlene benyttes til pasientsikkerhetstiltak. 7

8 Tilskudd til barn som pårørende Helse Midt-Norge RHF er tildelt 6,4 millioner til arbeid med barn som pårørende i Helse Nord- Trøndelag HF tildeles mill. kroner som forutsettes brukt til Familieambulatoriet og til å forankre arbeidet med barneansvarlig. Når Familieambulatoriet i Helse Nord-Trøndelag HF nå er gjort permanent, må det påregnes at driften fra 2015 vil finansieres gjennom rammebevilgningen. De eventuelle øremerkede midlene som tildeles temaet Barn som pårørende i Statsbudsjettet, vil fra 2015 bli fordelt mellom helseforetakene etter behovskriteriene i finansieringsmodellen. Nukleærmedisin Nukleærmedisin organiseres og bemannes som en regional enhet/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Enheten skal gjennom ambulant tjeneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttjenesten ved de øvrige foretak i regionen på en forsvarlig måte. Enheten viderefører arbeidet for dette i samarbeid med de respektive ansvarlige avdelinger i de øvrige foretak. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sykehusene i Ålesund og Levanger, ved siden av eget sykehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til hver av de 2 andre helseforetakene. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårlig pr og Helse Møre og Romsdal HF har fratrekk grunnet egen legedekning. Tabell 2 -Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2014 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1%) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,43 % St. Olavs Hospital 41,80 % Helse Nord-Trøndelag 20,77 % Sum kostnad 100,00 % Kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud Helse Nord-Trøndelag HF skal sette av minst 12,1 mill. kroner av basisrammen til finansiering av etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Dersom behovet for finansiering i 2014 blir mindre kan ubrukte midler disponeres til annen basisvirksomhet. Elementer i særfinansieringen I 2014 har Helse Nord-Trøndelag HF fått følgende elementer finansiert særskilt over basisrammen: Tabell 3 - Særfinansiering Helse Nord- Særfinansiering 2014 (1 000 kr) Trøndelag Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift FoU HMN satsning Særfinansiering TSB Pasienttransport Pasientreiser Rentekostnader langsiktige lån 640 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling Nettverk for spiseforstyrrelser 810 SUM

9 Særfinansiering TSB I tillegg til beløpet 15,358 mill. kroner i tabell 3 skal HMN RHF overføre 7,1 mill. kroner til HNT til etablering av et avrusningstilbud i Forskning og utdanning Helse Midt-Norges vedtatte regionale forskningsstrategi styrer mot 3,0 pst. av rammen avsatt til forskning. For å nå denne rammen har Helse Midt-Norge påbegynt en opptrapping som synliggjøres i særfinansieringen. Midlene stilles til disposisjon gjennom årlig opptrapping og det forventes at foretakene innretter seg slik at forskningsaktiviteten er på forventet nivå. Helse Nord-Trøndelag HF har fått tildelt følgende til forskning og utdanning: 9,165 mill. kroner Helse Nord-Trøndelag HF skal innenfor økning av FoU-midler ivareta forskningsprosjekter som gjenspeiler prioriteringene i Strategi Evt. inntekter fra andre finansieringskilder som skal brukes til FoU skal komme i tillegg til dette. Det er videre satt av forskningsmidler under Helse Midt-Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseforetaket tildelt midler for utbetaling til transportører og pasienter iht. forskrift og gjeldende kontrakter. Drift av pasientreisekontor Helse Nord -Trøndelag HF tildeles særfinansiering for drift av pasientreisekontoret. Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner Helse Midt-Norge RHF har etablert regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner lokalisert til sykehuset Levanger. Henvisningsmottaket skal motta henvisning fra alle private rehabiliteringsinstitusjoner regionen har avtale med og skal samtidig være info telefon for habilitering og rehabilitering. HMN RHF skal dekke kostnader til drift av mottaket med inntil 4,068 mill. kr i Omfordeling rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn en omfordeling av 30 pst. av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 138 mill. kroner. Dette medfører en reduksjon av rammen til Helse Nord-Trøndelag HF på totalt 5,068 mill. kroner. RKSF regional funksjon spiseforstyrrelse I inntektsfordelingen for 2014 er det korrigert for pasientstrømmer mellom helseforetakene også for psykisk helsevern med 100 pst. virkning. Tidligere særfinansiert beløp er derfor tatt bort i Raskere tilbake Ordningen Raskere tilbake skal redusere sykefravær enten ved at diagnostikk og/eller behandling hindrer sykefravær eller at personen blir raskere helt eller delvis friskmeldt. Aktivitet som kommer inn under denne ordningen dekkes særskilt og finansieres ikke av inntektsfordelingen. Helse Nord-Trøndelag HF tildeles mill. kroner. Reell aktivitet vil avgjøre endelige inntekter innenfor rammen. Rapportering skjer på samme måte som tidligere og regionalt helseforetak samt ordningen fritt sykehusvalg skal ha beskjed om innholdet i tilbudet. 9

10 2.3 Investeringsramme 2014 For tildeling av investeringsramme for 2014 vises det til sak 5/2014 Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme 2014 (tall i tusen) Helse Nord- Trøndelag Bygg/HMS MTU EK-innskudd KLP Sum investeringsramme I tillegg kan helseforetaket få tildelt investeringsmidler til særskilte ENØK-tiltak. 2.4 Endringer i driftskredittrammen I Prop. 1 S ( ) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 510 mill. kroner høyere enn pensjonskostnaden i Basert på disse anslagene blir samlet ramme for driftskreditt økt med 510 mill. kroner fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Helse Midt-Norge RHF sin andel av denne justeringen utgjør 73 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Norge RHF få sin driftskredittramme nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidligere vedtak om fordeling av driftskredittrammen i henhold til ordinær inntektsfordeling. Samlet vil Helse Midt-Norge RHF sin ramme for driftskreditt bli nedjustert med 167 mill. kroner i 2014, fra mill. kroner til mill. kroner ved utgangen av Driftskredittrammen blir justert månedlig. Driftskredittrammen vil bli endelig vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2014 er kjent. Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF skal drive sin virksomhet innenfor en driftskredittramme på mill. kroner pr. 31. desember Foretakenes driftskredittrammer beregnes med bakgrunn i inngående saldo på driftskreditt, likviditet fra resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringer, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og salgsinntekter. Tildelt ramme vil derfor forutsette at drift og investeringer holdes innenfor budsjetterte rammer i Det vil selv om foretaket ikke har behov for driftskreditt være behov for å holde seg innenfor rammen av tildelte midler til drift og investeringer. Dette for å sikre at regionens vedtatte planer på kort og lang sikt skal kunne realiseres. 3 Aktivitet Ressursrammene som samlet blir stilt til rådighet i dette dokumentet legger til rette for den aktiviteten i pasientbehandling ved Helse Nord-Trøndelag HF som er forventet, jf. tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Nord-Trøndelag HF består av tjenester til Helse Midt-Norges befolkning, samt tjenester til pasienter bosatt i de andre helseregionene. I 2014 skal denne aktiviteten utgjøre totalt DRG-poeng. I tillegg vil befolkningen i Helse Midt-Norge delvis få dekket sine tjenester ved helseforetak i andre RHF. For pasienter bosatt i Helse Nord-Trøndelag HFs opptaksområde er tjenester som tilbys fra andre RHF estimert til DRG-poeng i

11 Tabell 5 Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord- Trøndelag HF Psykisk helsevern For psykisk helsevern brukes samlemålet PH-aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår det forventede aktivitetsnivå for helseforetaket i I styresak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, ble det presentert aktivitetsforventing for psykisk helsevern for voksne og barn og unge (VP og BUP). Denne forventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet Det legges til grunn at de reelle behovene for aktivitetsvekst varierer i de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor psykisk helsevern vil variere. Det må samtidig tas hensyn til at ambulant virksomhet øker. Det er behov for en revisjon av beregningsgrunnlaget for målet «PH-aktivitet», og det vil derfor bli iverksatt et revisjonsarbeid i Det forutsettes at alle helseforetakene bidrar i dette arbeidet. Tabell 6 PH-aktivitet Psykisk helsevern Forventet nivå 2014 St. Olavs Hospital HF Private/ andre RHF Bestilling sørge for aktivitet HMN Bestilling sørge for aktivitet HMN Endring bestilling Prosentvis endring bestilling % 4 % 2 % 16 % 2 % Prognose sørge for aktivitet Endring prognose 2013-bestilling Prosentvis endring prognose 2013-bestilling % -1 % 3 % 16 % 3 % SUM Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykke aktivitetsforventingen for Vektingen mellom utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske v-konsultasjoner fremgår av ØBAK. I tabellen nedenfor fremgår det forventede aktivitetsnivå for helseforetaket i I styresak 83/13 Inntektsfordeling og aktivitet 2014, ble det presentert aktivitetsforventing for TSB. Denne forventningen er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet Det legges til grunn at de reelle behovene for aktivitetsvekst kan variere mellom de ulike helseforetakene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB kan være ulik. En revisjon av grunnlaget for måltallene vil bli startet opp i 2014 som en del av tilsvarende arbeid for psykisk helsevern. Tabell 7 TSB-aktivitet Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Forventet nivå 2014 Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sum Helse Midt-Norge

12 4 Tilgjengelighet og brukerorientering Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter og brukere opplever god kvalitet og service. Pasienter og brukere medvirker aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud Pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet Mål 2014: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. o Benytte inngåtte avtaler med private leverandører for å redusere ventetidene o Tilrettelegge for samarbeid med avtalespesialister om ventetider, pasientforløp og faglig utvikling o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetidene og unngå fristbrudd innen 1. mars 2014 Ingen fristbrudd. Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig. 80 pst. av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten. Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er etablert og implementert flere standardiserte pasientforløp i henhold til nasjonale retningslinjer for de ulike fagområder og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehov skal beskrives og en bedre oppgavedeling skal vurderes i dette arbeidet. St. Olavs tar en aktiv ledende rolle i utviklingen av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagledernettverk gitt i brev fra HMN RHF Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. 5 Kvalitet og pasientsikkerhet Langsiktige mål: Bedre behandlingstilbud, økt overlevelse og mindre variasjon i resultat mellom sykehusene. Helseforetakene har bidratt til å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Helseforetakene har implementert sentrale anbefalinger i relevante nasjonale faglige retningslinjer. Andel forebyggbare pasientskader er redusert med 50 prosent innen fem år, målt ut fra GTTundersøkelsen for For å levere gode legemiddeltjenester og dermed bidra til å forbedre kvaliteten på legemiddelbehandlingen i pasientforløpene, skal sykehusforetakene i samarbeid med sykehusapotekene gjennomføre og videreutvikle klinisk farmasi med hovedmodulene: legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. Sykehusene ivaretar oppgaver innen psykisk helsevern som bare kan utføres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Riktig og redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern. Økt kapasitet i tilbudet til personer med rusmiddelavhengighet. 12

13 Mål 2014 Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene følges opp i ledelseslinjen. Herunder også videre bruk av GTT og pasientsikkerhetskulturmålinger. Deltakelse i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. Redusere alvorlige pasientskader med 10 pst, målt gjennom GTT resultater (alvorlighetsgrad F-I) ift GTT resultater, meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3 meldinger), varsel til Helsetilsynet, NPE saker med medhold, komplikasjonsdata fra relevante kvalitetsregistre, resultater fra egne gjennomførte hendelsesanalyser, internrevisjoner og risikoanalyser benyttes for å identifisere pasientsikkerhetsmessige problemområder, samt for å identifisere tiltak som kan hindre gjentakelser av uønskede hendelser med alvorlig pasientskade. Pasientsikkerhet inngår som fast punkt på agendaen i styremøter og ledermøter på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved økt bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sykehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal benyttes som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasienter og samarbeidende helsepersonell. Bidra til en samordnet utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke muligheten for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Helseforetakene skal bidra til å lære av hverandre ved å dele erfaringer og kunnskap fra utviklings- og forbedringsarbeid. Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. Levere data til alle medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning. Det er lagt til rette for en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Der det er naturlig skal dette skje i samarbeid med kommunene. Støtte opp om kommunenes arbeid med å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er lagt fram en styresak som belyser konsekvenser av samhandlingsreformens innvirkning på foretakets organisering og drift. Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant annet gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering på måloppnåelse kan det tas hensyn til lokale forhold vedrørende formålstjenlig organisering av tjenestene. Ambulante tjenester innen rusfeltet styrkes og prosedyrer etableres for å redusere antall dropouts for rusmiddelavhengige i HMN. Etablere henvisningsadresse for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus. Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 pst. sammenliknet med Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål Tilstrekkelig kvalifisert kompetanse og bedre utnyttelse av de samlede personellressursene. Utdanningsoppgaver er godt ivaretatt. 13

14 Rekruttere, beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere i spesialisthelsetjenesten og sikre bærekraftig utvikling. Mål 2014 Gjennomføre analyser og utarbeide planer for rekruttering og videreutvikling av medarbeidere og ledere i tråd med behovene på kort og lang sikt. Særlig innsats må rettes mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tjenestetilbud. Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin som ventes godkjent i Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene. Arbeidsprosesser knyttet til personalforvaltning skal standardiseres og effektiviseres. 7 Forskning og innovasjon Langsiktige mål: Økt omfang av og implementering av klinisk pasientrettet forskning, helsetjenesteforskning og innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet og mer helhetlige pasientforløp. Økt innovasjonseffekt av anskaffelser. Økt brukermedvirkning i innovasjon og i forskningens ulike faser. Økt antall pasienter som får tilbud om deltakelse i kliniske studier. Mål 2014: De regionale helseforetakene har i samarbeid initiert minst 3 nye kliniske multisenterstudier på biotilsvarende legemidler, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN nettverket eller Nordic Trial Alliance i Helseforetak som har relevante pasientgrupper skal delta i studiene. 8 Krav og rammer 2014 Nedleggelse av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget. Foretaket skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi). Foretakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg om at ansatte hos leverandører - også i andre land - har forsvarlige vilkår. Tidligere krav om intern kontroll og risikostyring, herunder krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet, skal videreføres. God ledelse som kan representere foretaket utad i offentligheten og overfor andre interessenter, er en viktig forutsetning for å nå resultatkravene. Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for helseforetakene i løpet av stortingsperioden. Foretakene må ta hensyn til dette når de planlegger og beslutter investeringer og innkjøp. 9 Øvrige styringskrav for Videreutvikling av nasjonalt samarbeid bedre samordning på tvers av regionene innen eiendomsvirksomhet De regionale helseforetakene er bedt om å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av I påvente av et nasjonalt helseforetak er det besluttet at 14

15 Helsebygg Midt-Norge skal videreføres som en felles kompetanseenhet for foretakene i Helse Midt- Norge. Det vises til foretaksprotokoll av 19. juni 2013 sak 7.2 Øvrige styringskrav eiendom. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet før etableringen av det nasjonale helseforetaket benytte den regionale kompetanseenheten Helsebygg Midt-Norge i planlegging og gjennomføring av byggetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krever særlig spisskompetanse. Når det nasjonale helseforetaket er etablert skal dette foretaket benyttes. 9.2 Beredskap og sikkerhet Helseforetakene skal ha oppdaterte beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser, og systemer for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planene og systemene skal være koordinert mellom berørte parter og skal øves regelmessig. Helse Nord-Trøndelag HF skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objektsikkerhetsforskriften ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Det vises til vedtak om endringer i lov om pasient- og brukerrettigheter, jf. Prop 118 L ( ) og Innst. S. 388 L ( ). Hovedformålet med endringene er å forenkle og forbedre regelverket, bedre understøtte forsvarlige pasientforløp, samt sikre tilgang til spesialisthelsetjenesten for de pasientene som har behov for det. Helse Nord-Trøndelag HF skal bidra i arbeidet med å utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer, herunder elektroniske henvisninger mellom helseforetak. 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tjenester (ehelse) Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges vekt på å fullføre igangsatte tiltak. bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følger av vedtatt IKT-strategi (sak 82/12) og vedtatt handlingsplan (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, bl.a. med å avgi nødvendig personell. 9.5 Teknologiskifte i Telenor I forbindelse med forestående teknologiskifte i Telenor med overgang fra analog til digital teknologi, er de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre en felles risiko- og sårbarhetsanalyse. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for å forberede mulig standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Norge. 15

16 9.6 Utvikling av nødmeldetjenesten Det vises til tidligere krav om utvikling av nødmeldetjenesten og innføring av Nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbyggingen fortsette for det nye digitale nødsambandet. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra til videre utbygging av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november Logistikk og økonomiløsning (HMN LØ) og innkjøp Langsiktige mål: Helse Midt-Norge har besluttet å implementere en integrert logistikk- og økonomiløsning i foretakene. Løsningen skal dekke alle oppgaver, funksjoner og prosesser innenfor økonomi og logistikk. Prosessene skal standardiseres på tvers av alle foretakene, og det skal etableres en felles forvaltning av nytt system. En suksessfylt implementering av en integrert logistikkog økonomiløsning krever gode forberedelser av organisasjonen i forkant av at implementeringen tar til. Helse Nord-Trøndelag HF skal: etablere lokale innføringsprosjekt med tilstrekkelige kvalifiserte ressurser. Oppgavene til de lokale innføringsprosjektene er relatert til implementering og idriftsetting av nytt LØ-system, samt realisering av gevinster som følge av dette. En konkretisering av oppgavene vil bli gitt i eget brev. bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i anskaffelsesprosesser registrere avtaler i regional innkjøpsportal sørge for at innkjøp skjer i henhold til inngåtte avtaler. 9.8 Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten skal f.o.m integreres i regionens tre sykehusforetak, jf. styrevedtak 99/13 Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene. Helse Nord-Trøndelag HF skal: (vil spesifiseres fram til foretaksmøtet) 9.9 Deltakelse i nasjonale og regionale utredninger og prosjekter Helse Nord-Trøndelag HF skal: Delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utredninger og prosjekter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for at deltakelse og avgivelse av ressurser i slike tilfeller blir fordelt på de ulike helseforetak ut fra størrelse og faglig kompetanse. Frikjøp skjer iht. regional policy Kostnader på pasientnivå (KPP) Bedre og mer presis informasjon om KPP vil et være et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenligning mellom ulike organisatoriske enheter. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar Strategien skal legges fram for departementet innen utgangen av første halvår De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er nødvendig for å sikre implementering av KPP i alle helseforetak i tråd med tidsplanen. 16

17 Helse Nord-Trøndelag HF skal: delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eget foretak Laboratoriekodeverk Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre et nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å øke kvaliteten på styringsdata samt innføre nasjonalt laboratoriekodeverk innen 1. oktober Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra med nødvendige ressurser og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringen blir gjennomført innen fristen Miljø og klima Styret i Helse Midt-Norge RHF behandlet i møte sak 88/13 Det nasjonale miljø- og klimaprosjektet - delprosjekt bygg og miljø. I vedtaket slutter styret seg til vurderingene og anbefalingene fra prosjektgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og ber om at tiltakene som er foreslått i delrapport 2 «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten» med de justeringer som den nasjonale prosjektgruppen foreslår, blir lagt til grunn for og iverksatt i byggeprosjektene til helseforetakene. Helse Nord-Trøndelag HF skal: gjøre seg kjent med rapporten fra delprosjektet «Bygg og miljø» samt styresak 88/13 og legger til grunn de føringer og tiltak som følger av delrapporten og styresaken i arbeidet med eiendomsforvaltning Regional utviklingsplan Sykehusforetakene har utarbeidet egne utviklingsplaner etter oppdrag gitt i tidligere foretaksmøter. Slik disse planene i dag foreligger er de bl.a. bygd på ulike forutsetninger, ulik metode og ulike prosesser. Felles for planene sett i et regionalt perspektiv er at de er utarbeidet med blikk på optimalisering i eget foretak og ikke i forhold til en regional optimalisering av et kvalitativt og faglig godt tjenestetilbud og logistikk. Helse Midt-Norge RHF vil i samarbeid med sykehusforetakene utarbeide en regional utviklingsplan. Helse Nord-Trøndelag HF skal: bidra i arbeidet med å etablere en regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge. 10 Styringsparametre 2014 Styringsparametrene skal gi et mest mulig samlet bilde av kvalitet, pasientsikkerhet og brukerorientering i tjenesten. Helse Nord-Trøndelag HF skal med bakgrunn i alle kvalitetsindikatorene varsle Helse Midt-Norge RHF dersom indikatorene gir holdepunkter for kvalitetsbrist eller uønsket variasjon i kvalitet. Tabell 8 - Styringsparametre Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens Tilgjengelighet og brukerorientering Nasjonal kvalitetsindikator Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten Under 65 dager Helsedirektoratet Månedlig Nei 17

18 Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens Andel fristbrudd for rettighetspasienter Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får behandling i somatiske sykehus Kvalitet og pasientsikkerhet 0 % Helsedirektoratet Månedlig Nei 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja 80 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig Ja Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i helseregionen) Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter Andel pasienter år innlagt med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Antall alvorlige pasientskader GTT (alvorlighetsgrad F I) Redusert med 5 % sammenlig net med 2013 Årlig Nasjonal kvalitetsindikator 30 dagers totaloverlevelse Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykehusinfeksjoner Folkehelse- 2 ganger årlig Ja instituttet Helsedirektoratet Årlig Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig 20 % Helsedirektoratet Tertialvis Ja Redusert med 10 % ift Egne GTT resultater på foretaksnivå Tertialvis Ja Ja Nei Antall hendelsesanalyser/årsaksanalyser utført ved alvorlige pasientskader 5 analyser årlig Egne analyser Årlig Nei Antall beslutninger i samarbeid mellom de regionale helseforetakene om å innføre eller ikke innføre en ny metode, jf. nasjonale metodevurderinger i system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Regionale helseforetak Årlig Nei 18

19 Styringsparametre Mål Datakilde Rapporteringsfrekvens Antall gjennomførte mini metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenterets database Andel årsverk i psykisk helsevern for voksne fordelt på henholdsvis DPS og sykehus Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Helsedirektoratet (SSB) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Årlig Årlig Årlig Årlig Nasjonal kvalitetsindikator Nei Nei Nei Nei 11 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Norge vil ha en tett dialog med helseforetakene om utviklingen Fokus 2014 gjennom året. Langsiktige mål er satt av Helse- og omsorgsdepartementet for kategoriene tilgjengelighet og brukerorientering, kvalitet og pasientsikkerhet, personell, utdanning og kompetanse og forskning og innovasjon. Helse Nord-Trøndelag HF må sørge for at arbeidet de gjør understøtter de langsiktige målene. Helse Nord-Trøndelag HF må gjennomgå sine strategiske planer og sørge for at de er i tråd med de langsiktige målsettingene. Helse Midt-Norge RHF vil i dialogmøtene med helseforetaket følge opp dette. Helse-Midt Norge RHF vil i dialogmøtene med Helse Nord-Trøndelag HF følge opp de valgte styringsparametrene samt andre kvalitetsindikatorer ved behov. Styret og ledelsen i Helse Nord- Trøndelag HF har et ansvar for å følge med på kvalitetsindikatorene som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Helse Nord-Trøndelag HF har ansvar for at avvik fra gitte oppgaver og styringsparametre meldes Helse Midt-Norge RHF når slike avvik blir kjent. Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gi informasjon om måloppnåelse på helsepolitiske mål. Rapportering på mål og krav 2014 Oppfølging av at tiltak utarbeides og grad av måloppnåelse gjøres gjennom året via egen matrise i virksomhetsportalen. Pr 1. tertial skal tiltak knyttet til oppgavene være registrert i matrisen og risiko være vurdert og styrebehandlet. Parameteren konsekvens i risikovurderingen settes av Helse Midt-Norge RHF i sin matrise i virksomhetsportalen. Helseforetakene skal benytte samme konsekvens som er satt av Helse Midt-Norge RHF. Pr 2. tertial skal en rapportere hvorvidt tiltakene fører til måloppnåelse og ev. hvilke nye tiltak som iverksettes for å sikre måloppnåelse. Pr skal rammen Tekst til årlig melding være oppdatert og kvalitetssikret. Rapportering på styringsparametre Det fremgår av kapittel 10 hvilke styringsparametre det skal rapporteres på i 2014 samt rapporteringsfrekvens. Samtlige styringsparametre skal rapporteres i henhold til rapporteringsmal 19

20 (ØBAK) og mal for årlig melding. Det legges til grunn at helseforetaket bruker de datakilder som er angitt i kapittel 10 som grunnlag for rapporteringen. Helse Midt-Norge RHF kan be om ytterligere informasjon dersom det er uklarheter om enkelte styringsparametre. Rapportering i årlig melding I årlig melding skal det rapporteres på hvordan helseforetaket har fulgt opp mål, krav og styringsparametre for Det skal ikke rapporteres på langsiktige mål. Frist for innsendelse av styrets årlige melding er 31. januar Det forutsettes brukermedvirkning i utarbeidelsen av årlig melding. Dette skal komme tydelig frem i meldingen gjennom en beskrivelse av hvordan brukermedvirkningen er ivaretatt og at eventuelle synspunkter brukerrepresentantene ønsker å gi tas inn i meldingen på hensiktsmessig måte Det vises til vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 14. februar 2014 til Helse Nord-Trøndelag HF for nærmere informasjon på hva som skal rapporteres til Helse Midt-Norge RHF. 20

21 Vedlegg 1 Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfatter studier ved videregående skoler, høgskoler og universiteter hvor elevene/lærlingene/studentene har helseforetakene som praksisarena. Fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene og for å sikre den enkeltes rett til slik utdanning. I de fleste fylker er det et opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplasser i de yrkesfaglige utdanningene. VIDEREUTDANNING omfatter legespesialistutdanningen og studier ved fagskoler, høgskoler og universiteter hvor studentene har helseforetakene som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskoler som tilbyr videreutdanning, skal i forkant inngå avtaler med helseforetak om praksisplasser. Evt uenighet skal søkes løst i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidligere fastsatt årlige aktivitetskrav for enkelte studier ved utdanningsinstitusjonene. For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Nedenfor gjengis Kunnskapsdepartementets forslag til kandidatmåltall for Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. Endelige tall vil foreligge i KDs tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2014 til utdanningsinstitusjonene og kan formidles fra institusjonene i de regionale samarbeidsorganene. Helse region Helse Midt- Norge Høgskole Obligatorisk praksis Ikke obligatorisk praksis ABIOKsykepleie Universitet Syke Radio Bio Fysio Ergo Verne pleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde Nord-Trøndelag Jordmor Sør-Trøndelag Ålesund Audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør Trøndelag har kandidatmåltall 29. Følgende kandidatmåltall er fastsatt for hhv medisin, psykologi og farmasi ved universitetene: Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen NTNU Universitet i Tromsø TURNUSTJENESTE er for noen yrkesgrupper et vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (SAK) fastsetter hvor mange turnusplasser for leger og fysioterapeuter det skal legges til rette for og formidler dette i brev til hvert av RHFene. Turnustjenesten for leger ble endret med virkning fra Antallet turnusplasser for leger videreføres i Antallet turnusplasser for fysioterapeuter videreføres i tråd med økningen i FORDELING AV NYE LEGESTILLINGER Sentral fordeling av nye legestillinger opphørte 1. juli Oppretting av legestillinger skal fortsatt skje i tråd med behovene innen helseregionenes sørge-for ansvar, det helsepolitiske styringsbudskapet og de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for RHFenes fordeling av leger til HFene og mellom spesialiteter. RHFene skal særlig vurdere behovet for legestillinger til spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav og spesialiteter der behovet for legespesialister vil endre seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i helseforetakene. Stillinger i onkologi, patologi og radiologi skal prioriteres. 21