Årlig melding 2011 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Transkript

1 Årlig melding 2011 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Versjon 1. 2

2 Innhold 1 INNLEDNING Visjon, virksomhetside og verdigrunnlag Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i Positive resultater Uløste utfordringer 4 2 RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT Særskilte satsningsområder Farmasøytiske tjenester - IMM i Midt-Norge Automatisk legemiddelforsyning (ALF) Samhandlingsreformen/Strategi Andre områder Vareleveranse Økonomi Organisering og ledelse Pasientsikkerhet Forskning og utvikling Innovasjon 8 3 RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL Økonomiske krav og rammebetingelser for Organisatoriske krav og rammebetingelser for Øvrige styringskrav for Miljøledelse Nasjonalt profilprogram H-reseptordningen 11 4 STYRETS PLANDOKUMENT Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet Økonomiske rammeforutsetninger Personell og kompetanse Sykehusapotekene i Midt-Norge HF sine strategier og planer 13 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetside og verdigrunnlag Sykehusapotekene i Midt-Norge har visjonen: På lag med deg for helsa di. Denne visjonen skal hjelpe oss til handle slik at våre kunder oppfatter at vi spiller på lag med dem, og at legemidlene og den faglige informasjonen de får fra oss er bra for deres helse. Våre kunder skal oppleve at Sykehusapoteket er litt mer enn et vanlig apotek. Formålet med virksomheten går fram av foretakets vedtekter: Sykehusapotekene i Midt-Norge skal drive effektivt og rasjonelt salg av legemidler til alle som trenger det når de trenger det. Foretaket skal bidra til å sikre andre helseforetak i regionen en god legemiddelforsyning, bidra til å sikre befolkningen tilgang på spesialiserte legemidler og tilby farmasøytiske tjenester som kan bidra til rasjonell og sikker legemiddelbruk i helsetjenesten. Styringsdokumentet fra eier gir Sykehusapotekene i Midt-Norge HF to hovedoppgaver: Å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk Å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon. Hovedmål Riktig legemiddelbruk. Vi bidrar aktivt til riktig legemiddelbruk for å sikre pasienten god behandling. Verdier God kvalitet på varer og tjenester skaper trygghet for den enkelte pasient, våre kunder og medarbeidere. Vi viser respekt i møte med mennesker. Med utgangspunkt i foretakets hovedmål og utfordringer beskrevet i Strategi 2020 og Samhandlingsreformen, har Sykehusapotekene i Midt-Norge utarbeidet Strategi som beskriver retning for utviklingen av Sykehusapotekene i perioden Gjennomføring av strategien krever et tett samarbeid med helseforetakene, og skal medvirke til at kompetansen og ressursene i foretaksgruppen brukes på en god måte. Sykehusapotekene skal gjennomgående sikre brukermedvirkning, kommunikasjon og kvalitet. 1.2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2011 I 2011 har Sykehusapotekene i Midt-Norge HF hatt fokus på pasientsikkerhet og effektiv drift Positive resultater I 2011 er Integrated Medicine Management (IMM) som er en standardisert, forskningsbasert modell for klinisk farmasi, implementert som en tjenesteleveranse fra Sykehusapotekene til alle sykehusforetak i Helse Midt-Norge. Det er levert klinisk farmasi tilsvarende 9,5 farmasøytstillinger i Aktiviteten og avvik registreres og vil brukes som grunnlag for evaluering av tjenesten i Prosjekter med IMM gjennomføres også i flere kommuner. IMM er foreslått, og delvis implementert, som metode i Pasientsikkerhetskampanjen innenfor satsningsområdene legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger i sykehjem. I Samarbeidsavtalen som er inngått mellom Helse Midt-Norge og KS Midt-Norge er samarbeid om riktig legemiddelbruk tatt inn. Sykehusapotekene i Midt-Norge har inngått samarbeidsavtale med SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) som består av 13 kommuner, og er i dialog 3

4 om samarbeid med kommunegrupperingene: Værnes, Innherred og Steinkjer med til sammen 11 kommuner. Sykehusapotekene har i 2011 gjennomført sin del av prosjektet automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital. Endosemaskinen ble tatt i bruk for leveranser av endoser til lokale legemiddellagre i juli avdelinger ved St. Olavs Hospital mottar endoser ved utgangen av året, og i løpet av skal alle 90 avdelinger ved St. Olavs Hospital motta endoseleveranser fra Sykehusapoteket i Trondheim. Økonomistyringen har i 2011 vært god, og resultatkravet er innfridd.. kostnadsindikatorer som styringsverktøy. Det er innført Uløste utfordringer Fremover er det viktig å få implementert IMM ved flere sykehusavdelinger og iverksette et arbeid for å prioritere hvilke pasienter som har størst nytte av tjenesten. Det må også utvikles kvalitetsindikatorer for klinisk farmasi. Registrering av avvik må etter hvert skje i sykehusenes egne kvalitetssystemer for å sikre læringseffekten blant de som ordinerer og håndterer legemidlene. Farmasøyter fra sykehusapotekene utarbeidet i 2009 på oppdrag fra fagsjefene, en implementeringshåndbok knyttet til legemiddelhåndteringsforskriften. Forskriften er fortsatt ikke implementert ved alle helseforetakene, og dette arbeidet må prioriteres. Produksjon av legemidler er strengt regulert. Sykehusapotekene må i samarbeid med Helse Midt- Norge sørge for at all produksjon av legemidler til pasienter utføres i henhold til lovkrav og i kvalitetssikrede produksjonslokaler. Fullstendige kvalitetsgevinster ved innføring av automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital HF, vil først kunne tas ut når pasientmerket legemiddelleveranse er implementert. For at dette skal være mulig, må elektronisk kurve (e-kurve) være implementert. Stadige forsinkelser i innføring av e-kurve, medfører forsinket gevinstrealisering av automatisk legemiddelforsyning. Sykefraværsmålet for 2011 ble ikke nådd. Aktiv bruk av IA-avtalen og tett oppfølging av sykefraværet må videreføres i Krav om redusert andel deltidsstillinger i 2011 er ikke innfridd og dette arbeidet må videreføres i Aktører i apotekbransjen i Norge har innklaget Helse og Omsorgsdepartementet til ESA. Klagen hevder at sykehusapotekenes publikumsavdelinger mottar ulovlig statsstøtte, begrunnet i at det ikke er dokumentert at det betales markedsleie, at det ikke stilles krav om overskudd og at det ikke betales skatt av virksomheten. ESA sine foreløpige vurderinger vil kunne medføre endringer i sykehusapotekenes formål og i organiseringen av leveranser av legemidler til utskrevne pasienter i sykehusene. ESA-saken er fremdeles uløst ved utgangen av

5 2 RAPPORTERING PÅ KRAV I STYRINGSDOKUMENT Særskilte satsningsområder Farmasøytiske tjenester - IMM i Midt-Norge I 2011 er 8,3 farmasøytårsverk benyttet til klinisk farmasi ved Helse Møre og Romsdal, St. Olavs Hospital og i Helse Nord-Trøndelag, mens 1,3 årsverk er benyttet til utvikling av tjenesten. Klinisk farmasi finansieres av helseforetakene og Sykehusapotekene mottar 1 mill kroner i tilskudd fra det regionale helseforetaket. Klinisk farmasi skal evalueres i løpet av høsten IMM innebærer å bruke farmasøyter på en ny måte i klinikken. Modellen innebærer legemiddelavstemming ved innleggelse, strukturert legemiddelgjennomgang og pasientopplæring, og betinger et tverrfaglig samarbeid mellom farmasøyter, leger, sykepleiere og annet helsepersonell for å fremme sikker og effektiv bruk av legemidler. Innføring av IMM i samarbeid med helseforetakene og kommunehelsetjenesten er et godt verktøy for å sikre et helhetlig pasientforløp mellom omsorgsnivåene. Sykehusapotekene i Midt-Norge har i 2011, deltatt i noen standardiserte pasientforløp, men blir ikke automatisk invitert i alle nye pasientforløpsprosjekter. Farmasøyter fra sykehusapotekene utarbeidet i 2009 på oppdrag fra fagsjefene, en implementeringshåndbok knyttet til legemiddelhåndteringsforskriften. Forskriften er fortsatt ikke implementert ved alle helseforetakene, og dette arbeidet må videreføres i Sykehusapoteket deltar i EPJ- og e-kurve-prosjektet i Helse Midt-Norge og har hatt et særskilt fokus på utvikling av legemiddelgangen som en del av e-kurven i EPJ. Å sikre en standardisert prosess for legemiddelbehandling vil være avgjørende for en vellykket innføring av elektroniske kurve i 2012 og Det er ikke utarbeidet kvalitets- og produktivitetsindikatorer innen klinisk farmasi i Det vil gjøres som en del av evalueringen i Automatisk legemiddelforsyning (ALF) Sykehusapotekene har i 2011 gjennomført sin del av prosjektet automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital. Endosemaskinen ble tatt i bruk for leveranser av endoser til lokale legemiddellagre i juli avdelinger ved St. Olavs Hospital mottar endoser ved utgangen av året, og i løpet av skal alle 90 avdelinger ved St. Olavs Hospital motta endoseleveranser fra Sykehusapoteket i Trondheim. En av forutsetningene for å kunne levere pasientmerkete endoser i automatisert legemiddelforsyning, er at elektronisk kurve (e-kurve) i Elektronisk Pasientjournal (EPJ) er implementert. Etter planen skulle e-kurve vært implementert i 2010, men er forsinket og pilot er planlagt høsten Dette medfører at leveransen av pasientmerkete endoser fra sykehusapoteket er utsatt til Samhandlingsreformen/Strategi 2020 Sykehusapotekene har deltatt i prosjekter i Helse Midt-Norge knyttet til strategi 2020 og har utarbeidet en samlet plan for gjennomføring av strategi 2020 og samhandlingsreformen. Sykehusapoteket er pålagt å etablere et samarbeid med kommunehelsetjenesten. 5

6 I Samarbeidsavtalen som er inngått mellom Helse Midt-Norge og KS Midt-Norge er samarbeid om riktig legemiddelbruk tatt inn. Partene i denne avtalen forventer god flyt og utveksling av kompetanse mellom nivåene, blant annet for å sikre et helhetlig behandlingsforløp, inklusive riktig legemiddelbruk. Sykehusapotekene i Midt-Norge har inngått samarbeidsavtale med SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) som består av 13 kommuner, og er i dialog om samarbeid med kommunegrupperingene: Værnes, Innherred og Steinkjer med til sammen 11 kommuner. 2.2 Andre områder Vareleveranse I henhold til styringsdokumentet skal Sykehusapotekene i samarbeid med helseforetakene utarbeide strategier for legemiddeldistribusjon og for publikumsavdelingene. Dette skal gjøres for sikre riktig legemiddelbruk. Det er ikke utarbeidet egne strategier innen områdene i 2011, men gjennom målrettet kommunikasjon er samarbeidet styrket. Sykehusapotekene leverer statistikker til helseforetakene for å følge opp utviklingen av legemiddelbruken. Det er etablert flere apotekstyrte legemiddellagre for å forbedre kontrollen på helseforetakenes legemiddellager. LIS-avtalene er samordnet i regionen i Kostnadsindikatorer er implementert som oppfølgingsverktøy for produktivitet på vareleveransene i Følgende 6 kostnadsindikatorer er implementert: Lønn pr levert pakning i sykehus- og i publikumsavdeling, lønn pr ekspedert ordre i publikumsavdelingen, lønnsandel av omsetningen i sykehus- og i publikumsavdeling, og lønn pr pasientrettet produksjon. Måltall på alle indikatorene unntatt lønn pr pakning i sykehus ble innfridd i Forslag til kvalitetsindikatorer på vareleveranser er utarbeidet i Metode for datafangst og måltall til indikatorene skal fastsettes i Sykehusapotekene deltar i Program for legemiddelkjeden, både i prosjektgruppen og i styringsgruppen. Sykehusapotekene i Midt-Norge har i samarbeid med Sykehusapotekene HF (Sør-Øst) utviklet Delta som er et felles dataverktøy for kommunikasjon mellom helseforetakene og sykehusapotekene. Delta ble implementert i Sykehusapoteket i Trondheim i Delta er implementert ved 11 legemiddellagre ved St. Olavs Hospital i Økonomi Foretakets samlede ressursbruk til drift og investeringer og bruk av driftskreditter i 2011 er innenfor de rammer som følger av styringsdokumentet for Budsjett for 2011 ble vedtatt med en omsetning på 636 mill kroner og et ordinært resultat på 1 mill kroner. Regnskapet for 2011 viser en samlet omsetning på kr 634 mill kroner og et resultat på 5,1 mill kr. Den økonomiske situasjonen i 2011 har vært stabil og forutsigbar, og de forutsetninger som har vært lagt til grunn for utarbeidelse av prognose har vist seg å bli en realitet. 6

7 Rapportering til Helse Midt-Norge RHF har i 2011 blitt utført i henhold til gjeldende maler og retningslinjer. Status innenfor økonomi har vært en del av administrerende direktørs løpende rapportering til styret. Kostnadsindikatorer ble etablert i 2010, og i 2011 har resultatoppnåelse på måltall vært en del av den løpende rapporteringen til styret. Kostnadsindikatorene har bidratt til gode diskusjoner og målrettet styring av ressursene i 2011, og vil også i det videre være et sentralt verktøy for effektiv ressursutnyttelse i foretaket Organisering og ledelse De største lederutfordringene i 2011 har, i tillegg til oppfølging av økonomi, vært arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging, samt styring av endringsprosesser knyttet til ALF og implementering av klinisk farmasi. Sykehusapotekene i Midt-Norge hadde i 2011 et sykefraværsmål på 7,2%, en nedgang på 10% fra I 2011 endte sykefraværet på 7,7 % og målet ble dermed ikke innfridd. IA-avtalen er brukt som virkemiddel for å redusere sykefraværet i 2011 og i 2.halvår har det vært en meget positiv utikling. Arbeidet videreføres i HMS er i 2011 inkludert i foretakets plan for internrevisjon og to enheter ble revidert med implementering av retningslinjer og oppfølging av tidligere internrevisjoner som tema. Tradisjonelle vernerunder ble i 2011 erstattet av et system for løpende HMS-meldinger. Systemet er under utprøving, og evalueres innen utgangen av Det er forbedringer på de fleste områder i Arbeidsmiljøundersøkelsen 2011 i forhold til undersøkelsen i Det er bl.a. bedring innen mobbing/trakassering. Vi skårer noe dårligere på arbeidsglede, men det er usikkert om resultatene er direkte sammenlignbare. I 2011 er prosjektet Bygge Stolthet i egen organisasjon etablert. Dette prosjektet er en oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen og en gjennomføring av krav fra det regionale prosjektet Kompetanse og kapasitet Pasientsikkerhet Sykehusapotekene i Midt-Norge har i 2011 hatt sterkt fokus på pasientsikkerhet, med mange aktiviteter, hvorav klinisk farmasi, automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital og innføring av e-kurve i Helse Midt-Norge er beskrevet tidligere. I henhold til krav i styringsdokumentet skal en metode for å måle helhetlig kvalitetsforbedring implementeres. Sykehusapotekene har valgt flere metoder for å måle og dokumentere kvalitetsforbedring. Metoder som det per i dag jobbes med er: egenbedømmelse, spørreskjemaer/ kundeundersøkelser, kvalitetsindikatorer, indikatorsett (balanced sheets). I tillegg vil lukking av tiltak etter internrevisjoner og meldte avvik i drift indikerer kvalitetsforbedring. Arbeid med å dokumentere kvalitet gjøres gjennom å måle generell kvalitetsforbedring og måle kvalitet i kjerneprosessene. Metoden er under utarbeidelse og skal gjennomføres i For å sikre at pasienter har med seg de legemidlene de trenger ved utreise, er det et mål å øke antall kunder og resepter i publikumsavdelingene. Det har i 2011 vært en svak økning. I 2011 er det ekspedert kunder med resepter, som er 600 flere kunder og 1500 flere resepter enn i Andel H-resepter er på samme nivå som i Det er fortsatt et potensiale for å øke denne delen av omsetningen. 7

8 Sykehusapotekene har deltatt i aktiviteter knyttet til legemiddelområdet i pasientsikkerhetskampanjen. Sykehusapotekene er aktivt med i de 2 teamene (St.Olav og Ålesund) som er med i det nasjonale læringsnettverket på området legemiddelsamstemming. IMM modellen er definert som nasjonal pilot for legemiddelavstemming. Satsingsområdet legemiddelgjennomgang i sykehjem er ikke breddet nasjonalt ennå. IMMmodellen er foreslått som en av flere metoder for legemiddelgjennomganger i sykehjem Forskning og utvikling Sykehusapotekene har prioritert forskning og utvikling i 2011 og det gjennomføres mange utviklingsprosjekter i organisasjonen. Det er ikke utarbeidet en samlet handlingsplan for FoU. Utvikling av IMM-modellen og implementering av automatisk legemiddelforsyning har vært hovedsatsingsområdene i Det er 3 masteroppgaver under arbeid og en PHD knyttet til IMM modellen. Forskningssamarbeidet med Sjukehuset i Lund er videreført. 8 farmasøyter fra virksomheten gjennomfører master i klinisk farmasi. Forberedelse av pilotering av ALF med oppstart i september 2011 har medført mye utviklingsarbeid knyttet til endosepakkemaskinen og dataprogrammet Delta. Det er 2 masteroppgaver knyttet til innføring av endoseleveranse til St. Olavs Hospital. Det ble i 2011 tildelt post.doc. midler fra samarbeidsorganet knyttet til følgeforskning på e-kurve og IMM. En medarbeider er i sluttfase av en PHD med innføring av multidose som tema. I 2011 er det publisert 1 vitenskaplig artikkel, 1 er godkjent for publisering og to artikler er under skriving. I tillegg er det publisert ikke-vitenskaplige artikler 1 i et internasjonalt tidskrift og 3 i nasjonale tidsskrift. Sykehusapotekene har deltatt med 8 postere på konferanser, hvorav 2 internasjonalt. Det er holdt 3 muntlige presentasjoner på konferanser. Gjennom det regionale prosjektet: Kompetanse og kapasitet defineres fremtidens kompetansebehov. Kompetanseutvikling er en del av medarbeidersamtalen og foretaket har overordnet kompetanseplan som danner grunnlaget for apotekenes kompetanseplaner Innovasjon Sykehusapotekene har ikke bidratt innen innovasjon, bortsett fra å melde inn IMM som metode for å sikre riktig legemiddelbruk. 3 RAPPORTERING PÅ KRAV I FORETAKSPROTOKOLL 3.1 Økonomiske krav og rammebetingelser for 2011 Budsjett for 2011 ble vedtatt med en omsetning på 636 mill kroner og et ordinært resultat på 1 mill kroner. Regnskapet for 2011 viser en samlet omsetning på kr 634 mill kroner og et resultat på 5,1 mill kr. 8

9 Den største utfordringen økonomisk er å ha tilstrekkelig omsetning til å dekke prisstigning knyttet til lønns- og driftskostnader, i og med at vår lønns- og prisstigning må dekkes av avansen på salg av legemidler. I 2011 har det vært fokus på bruttofortjeneste pr apotek og på kvaliteten på de periodiske regnskapsrapportene. Det er utarbeidet kostnadsindikatorer for vareomsetning og produksjon. Kostnadsindikatorene er målsatt og er benyttet til virksomhetsstyring i I 2010 ble det i samarbeid med helseforetakene utarbeidet ny finansieringsmodell for Sykehusapoteket, for å sikre videre satsing på klinisk farmasi i Helse Midt-Norge. 3.2 Organisatoriske krav og rammebetingelser for Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan Sykehusapotekene har deltatt i prosjekter i Helse Midt-Norge knyttet til strategi 2020 og har utarbeidet en samlet plan for gjennomføring av strategi 2020 og samhandlingsreformen. Sykehusapoteket er pålagt å etablere et samarbeid med kommunehelsetjenesten. Sykehusapotekene deltar aktivt i prosesser knyttet til samhandlingsreformen for å sikre rutiner og oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. I Samarbeidsavtalen som er inngått mellom Helse Midt-Norge og KS Midt-Norge er samarbeid om riktig legemiddelbruk tatt inn. Partene i denne avtalen forventer god flyt og utveksling av kompetanse mellom nivåene, blant annet for å sikre et helhetlig behandlingsforløp, inklusive riktig legemiddelbruk. Sykehusapotekene i Midt-Norge har inngått samarbeidsavtale med SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) som består av 13 kommuner, og er i dialog om samarbeid med kommunegrupperingene: Værnes, Innherred og Steinkjer med til sammen 11 kommuner Veileder for styrearbeid og fastsetting av instrukser Ny veileder for styrearbeid er presentert for styret. Ny instruks for styret og for administrerende direktør ble vedtatt i februar Regjeringens eierskapspolitikk Styret er inneforstått med at sykehusapotekene som en del av spesialisthelsetjenesten har et samfunnsansvar. Styret gjennomførte i november en evaluering av egen virksomhet. Resultat av evalueringen er videreformidlet til eier. Sykehusapotekenes styre har etterlevd retningslinjene for lederlønn Tiltak på personalområdet Oppfølging av regionalt prosjekt Kompetanse og kapasitet I 2011 er prosjektet Bygge Stolthet i egen organisasjon etablert. Dette prosjektet er en oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen og en gjennomføring av krav fra det regionale prosjektet Kompetanse og kapasitet. Bygge stolthet i egen organisasjon inneholder både lederutvikling og faglig og personlig utvikling, samt bruk av virksomhetsportalen, hjemmeside og sosiale medier. Lederutvikling skal resultere i mål og tiltaksplan for lederutvikling på alle nivå i organisasjonen, og faglig og personlig utvikling som skal resultere i tiltaksplan og revidert kompetanseplan for medarbeiderne. 9

10 Utdanning, etisk rekruttering og gode tilsettingsrutiner Foretaket rekrutterer p.t. ikke helsefagsarbeidere, men apotekteknikere med 3-årig utdanning fra videregående skole. Foretaket har i samarbeid med de øvrige sykehusapotekforetakene rettet en henvendelse til Spekter for bl.a. å få endret utdanningsløpet for apotekteknikere til fagopplæring med 2 års læretid i apotek. Foretaket følger rutiner for rekruttering beskrevet i regional Personalweb (elektronsik personalhåndbok). Sykehusapoteket har i hovedsak faste ansatte og bruker midlertidig ansatte og vikariater i svært liten grad. Målet om 20 % reduksjon av deltid er ikke nådd i Dette fordi en vesentlig andel av deltiden i foretaket er rettighetsbasert. Foretaket har i samarbeid med tillitsvalgte utarbeidet retningslinjer for arbeidet med å redusere deltiden i foretaket med 20 %. Retningslinjene omfatter mål og tiltak for reduksjon av deltid, samt utøvelse av fortrinnsrett for deltidsansatte. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær Foretaket har i 2011 fulgt opp sykmeldte i henhold til IA-avtalen. Foretakets mål for IA-arbeidet i 2011 med tilhørende tiltaksplan er fulgt opp, og har resultert i nedgang i sykefraværet. I 2011 endte sykefraværet på 7,7 %, målet var 7,2 % (10% reduksjon fra 2010). Selv om målet ikke ble nådd, er foretaket i positiv utvikling. Sykefraværet varierer fortsatt mellom enhetene, men enheten som de siste årene har hatt det høyeste sykefraværet har i 2011 hatt en markant nedgang i sykefravær. Det vil fortsatt være sterkt fokus på IA-arbeid og sykefraværsoppfølging i Konsulentbruk Foretaket har et begrenset omfang av bruk av eksterne konsulenter, og følger til enhver tid gjeldende retningslinjer. Nasjonal lederplattform Det er ikke prioritert å utarbeide tiltaksplan for lederrekruttering i Dette vil gjennomføres som et ledd i kompetanse og kapasitet prosjektet i Internt lederutviklingsprogram er igangsatt i Permisjonspraksis Gjeldene permisjonsreglement ivaretar hensiktsmessig permisjonspraksis når det gjelder ansattes deltakelse i internasjonalt solidaritetsarbeid. Internkontroll og risikostyring Bruk av risikovurderinger som grunnlag for beslutninger, både på arbeidsprosess-, prosjekt- og virksomhetsnivå har medført at kvalitetsstyring er mer gjennomgående i foretaket. Dette har hatt positiv effekt på mål- og resultatoppnåelse. Risikovurderinger knyttet til måloppnåelse er utarbeidet av ledelsen og behandlet i styret. Ledelsens gjennomgang er en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaket med hensyn på kvalitetsstyring, risikovurdering, oppfølging av internkontroll og tiltak for å følge opp avvik. Ledelsens gjennomgang ble utført i november 2011 og oppsummering med tiltaksplan er styrebehandlet. 10

11 For å sikre læring på tvers av enhetene etter tilsyn fra myndigheter, benytter sykehusapotekene virksomhetsportalen (vårt intranett) som oppfølgingsverktøy. Resultater fra eksterne tilsyn publiseres på virksomhetsportalen og alle apotekere må ta stilling til de avvik som avdekkes i egen enhet samt i øvrige enheter i foretaket. Foretaket har i 2011 videreutviklet metoder for å dokumentere kvalitet og medarbeidernes kompetanse og bruk av kvalitetssystemet har økt i Implementering av kjerneprosesser og fokus på avviksmelding og -håndtering har bidratt til dette. Gjennom internrevisjoner utført i 2011 ble det avdekket at bruk av elektroniske verktøy, som e- post og virksomhetsportal, noen steder er mangelfull. Dette skaper utfordringer med hensyn til informasjonsflyt Kvalitet i anskaffelsesprosessene Sykehusapotekene gjennomfører sine innkjøp i henhold til lov om offentlig anskaffelse og har styrket ressursene knyttet til innkjøp og økonomi i Utvikling på IKT-området Sykehusapoteket har prioritert nødvendige ressurser til IKT og sørget for forankring av regionale prosjekter i Sykehusapotekene. Det er i 2011 jobbet særskilt med kvalitetsforbedringer knyttet til IKT-området. 3.3 Øvrige styringskrav for Miljøledelse Sykehusapotekene i Midt-Norge deltar i de regionale og nasjonale prosessene som er iverksatt knyttet til å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem i helseforetakene og påfølgende sertifisering av styringssystemet i henhold til ISO standarden. Sykehusapotekene har et særskilt engasjement i det nasjonale delprosjekt legemidler og miljø Nasjonalt profilprogram Sykehusapoteket vil forholde seg til dette når det foreligger H-reseptordningen Sykehusapoteket har deltatt i nasjonale arbeidsgrupper for å forbedre H-reseptordningen 11

12 4 STYRETS PLANDOKUMENT 4.1 Utviklingstrender og rammebetingelser Utviklingen innenfor opptaksområdet Pr er det ca 680 apotek i Norge. De fleste er helt eller delvis eid av 3 internasjonale apotekkjeder, noen få apotek er privat eid og 33 sykehusapotek er eid av de regionale helseforetakene. Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten samtidig som de er en del av det frie apotekmarkedet. Dette gir en del utfordringer knyttet til blant annet konkurranselovgivningen. I 2011 ble det omsatt legemidler for 18 milliarder kroner i Norge, av dette utgjorde ca 4,5 milliarder kroner salg fra sykehusapotek. Omsetningen av varer og tjenester i Sykehusapotekene i Midt-Norge i 2011 var på 634 mill kroner, som er en økning på 30 millioner i forhold til Av totalsalget utgjorde salg til helseforetakene 403 millioner. Myndighetene fastsetter maksimalpris på reseptpliktige legemidler, mens det er fri prissetting på reseptfrie legemidler, egenproduksjon og på handelsvarer. Prisene på legemidler har vært relativt stabile de siste årene, med en liten nedgang i pris på reseptpliktige legemidler og en svak økning i pris på reseptfrie legemidler. Avanse på reseptpliktige legemidler er fastsatt av myndighetene. Apotekavansen er degressiv og har følgende satser fra : 7 % av de første 200 kroner AIP (AIP: apotekets innkjøpspris) 4 % av beløpet over 200 kroner AIP Kronetillegg 22 kroner per pakning Tillegg for A-/B-preparater 10 kroner per pakning I 2006 bestemte myndighetene at sykehusapotekenes salg av ikke-reseptpliktige varer og reseptomsetning til pasienter som ikke er tilknyttet sykehusene, skal utgjøre mindre enn 20 % av sykehusapotekenes totale omsetning. Dette betyr at sykehusapotekene må begrense eksternt salg, og mulighetene for inntjening ved salg til eksterne kunder. Salg av legemidler og handelsvarer med fri prissetting er derfor svært begrenset. ESA-saken er fremdeles uløst ved utgangen av Det er Helse og Omsorgsdepartementet som fører saken mot ESA Økonomiske rammeforutsetninger Sykehusapotekene i Midt-Norge sin drift finansieres via avansen på salg av legemidler og farmasøytiske tjenester. I 2010 ble det i samarbeid med helseforetakene utviklet en ny finansieringsmodell knyttet til salg av legemidler til helseforetakene. Klinisk farmasi ble samtidig etablert som en tjeneste finansiert av helseforetakene kombinert med et tilskudd fra det regionale helseforetaket. Til tross for en faktisk omsetningsøkning de siste årene, har gjennomsnittlig avanse i Sykehusapotekene gått ned. Dette skyldes at omsetningsøkningen i hovedsak er knyttet til salg av dyre legemidler, som kan ha en avanse helt ned mot 4 %. En økning i omsetning av slike dyre legemidler med 5 % (ca 30 mill kroner), bidrar med ca 1,2 millioner kroner i avanse. 5 % økning i totale lønnskostnader gir til sammenligning en økt kostnad på 3,5 millioner kroner. 12

13 Den største utfordringen økonomisk er å ha tilstrekkelig omsetning til å dekke prisstigning knyttet til lønns- og driftskostnader, Personell og kompetanse Sykehusapotekene har i hovedsak to yrkeskategorier; farmasøyter og apotekteknikere. Pr er det relativt god tilgang på begge yrkeskategoriene. Farmasøytenes arbeidsoppgaver er under endring, med et økende behov for klinisk kompetanse for å delta i tverrfaglige team rundt pasienten. Det er mangel på farmasøyter med klinisk kompetanse. Universitetet i Oslo etablerte i 2009 et erfaringsbasert masterstudium i klinisk farmasi for å bedre dette. 8 farmasøyter fra Sykehusapotekene i Midt-Norge er studenter ved mastergradsstudiet. Innføring av automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital medfører en stor endring i arbeidsoppgaver og behov for endret kompetanse knyttet til IT og teknologi. Sykefraværet ved Sykehusapotekene i Midt-Norge var i 2011 på 7,7 %. Eksisterende tiltak og samarbeidstiltak med NAV vil videreføres i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF sine strategier og planer I henhold til styringsdokumentet er Sykehusapoteket sine hovedoppgaver: * Å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk * Å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon I 2005 ble Stortingsmelding nr. 18: Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk (Legemiddelmeldingen) vedtatt i Stortinget. Meldingen gir en samlet fremstilling av hele legemiddelområdet og gir følgende oppsummering rundt legemiddelbruk: 20 % av alle legemidler brukes feil Feilaktig og ineffektiv bruk av legemidler koster samfunnet ca 5 milliarder kroner i året 5-10 % av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus, skyldes feilaktig legemiddelbruk Dette medfører millioner kroner i direkte kostnader for sykehusene Det kasseres legemidler i norske sykehus for 90 millioner kroner i året Med føringene fra eier og utfordringsbildet fra Legemiddelmeldingen har styret for Sykehusapotekene i Midt-Norge vedtatt et strategidokument for å sikre at sykehusapotekene skal kunne gjennomføre sine hovedoppgaver og nå sine mål. Hovedmål Riktig legemiddelbruk. Vi bidrar aktivt til riktig legemiddelbruk for å sikre pasienten god behandling. Verdier God kvalitet på varer og tjenester skaper trygghet for den enkelte pasient, våre kunder og medarbeidere. Vi viser respekt i møte med mennesker. 13

14 I strategiperioden skal vi ha særlig oppmerksomhet på: Klinisk farmasi Mål: Klinisk farmasi er implementert ved alle sykehusene i regionen. Alle pasienter med komplisert legemiddelbehandling vurderes for legemiddelsamtale og/eller legemiddelgjennomgang. Strategi: Vi skal utvikle klinisk farmasi som en nasjonal modell med hoved-modulene: - Legemiddelintervju - Legemiddelgjennomganger - Legemiddelsamtaler Vi skal gjennomføre evaluering av klinisk farmasi i Vi skal arbeide for at klinisk farmasi finansieres på samme måte som annen pasientbehandling. Vi skal jobbe for at Helse Midt- Norge blir et nasjonalt kompetansesenter for klinisk farmasi. Vi skal bidra aktivt i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Legemiddelkjeden Mål: Elektronisk legemiddelkjede er innført og medfører forbedret kvalitet på legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Strategi: Vi skal sikre at automatisert legemiddelforsyning (ALF) implementeres i sin helhet og at effektiviseringsgevinstene realiseres. Vi skal delta aktivt i utvikling av IT-systemer knyttet til legemiddelhåndtering og -bruk i sykehusene. Vi skal gjennom implementering av legemiddelhåndteringsforskriften sikre kvaliteten på systemnivå. Vi skal gjennom automatisering sikre en effektiv distribusjon av legemidler Publikumsavdelingene Mål: Sykehusapotekene er en integrert del av utskrivningsprosessen i sykehusene og er foretrukket apotek for polikliniske pasienter. Strategi: Vi skal styrke tjenestetilbudet til den utskrevne pasienten og polikliniske pasienter. Vi skal i samarbeid med helseforetakene, utvikle modeller som styrker helhetlig pasientforløp gjennom deltakelse i utskrivnings-prosessen i sykehusene og i prosessen ved poliklinikkene. Vi skal gjøre pasienter og ansatte i sykehusene kjent med hva sykehusapotekene kan bidra med. Vi skal øke tilgjengeligheten og attraktiviteten i publikumsavdelingene Vi skal utrede muligheten for å oppnå status som Lærings- og mestringssenter. Kommunehelsetjenesten Mål: Legemiddelbruk på tvers av omsorgsnivåene er samordnet og koordinert. Strategi: Vi skal videreutvikle samarbeidet med kommunehelsetjenesten gjennom å styrke systemer og kompetanse knyttet til legemiddelbehandlingen. Vi skal sikre riktig legemiddelbruk gjennom gode pasientforløp og helhetlig legemiddelbehandling 14

15 Vi skal arbeide for en optimal finansiering av legemidler på alle nivå Økonomi, organisasjon og ledelse Mål: Vi har effektive arbeidsprosesser og bruker tilgjengelig kompetanse kostnadseffektivt. Vi har kvalitetskultur og stolthet i organisasjonen. Strategi: Vi skal utvikle medarbeidere og ledere. Vi skal ha riktig kompetanse på riktig sted Vi skal ha hensiktsmessig organisering i forhold til Strategi 2020 Vi skal øke tilgjengeligheten. 15