Årlig melding 2010 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Transkript

1 Årlig melding 2010 for Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Versjon 1.0 1

2 DEL I INNLEDNING 1 Visjon, overordnet målsetting og verdigrunnlag Sykehusapotekene i Midt-Norge har visjonen: På lag med deg for helsa di. Denne visjonen skal hjelpe oss til handle slik at våre kunder oppfatter at vi spiller på lag med dem, og at legemidlene og den faglige informasjonen de får fra oss er bra for deres helse. Våre kunder skal ha en følelse av: Sykehusapoteket, litt MER enn et vanlig apotek. Sykehusapoteket sine hovedoppgaver er: * Å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk * Å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon Foretakets hovedmål er å bidra aktivt til riktig legemiddelbruk for å sikre pasienten god behandling. Dette innebærer å sikre Riktig legemiddel til Riktig pasient til Riktig tid og i Riktig mengde og på Riktig måte med Riktig informasjon til Riktig pris og med Riktig dokumentasjon. Foretaket har følgende delmål innen verdiøkende tjenester og i forhold til støttetjenester: Verdiøkende tjenester Farmasøytiske tjenester Sykehusapotekene i Midt-Norge skal arbeide tett sammen med helseforetakene om riktig bruk av legemidler under oppholdet, ved skifte av omsorgsnivå og for at pasienten skal mestre legemiddelterapien etter utskriving. Sykehusapotekene i Midt-Norge skal levere forbruksstatistikker og trendanalyser som foretaksgruppen trenger til planlegging og prioritering. Sykehusapotekene i Midt-Norge skal gjennomføre undervisning til helsepersonell, pasienter og pårørende Legemidler og utstyr Sykehusapotekene i Midt-Norge skal sikre helseforetakene en legemiddelforsyning av høy kvalitet til riktig pris. Pasienter skal ha med seg nødvendige legemidler og utstyr og ha fått informasjon om riktig bruk når de forlater sykehuset. Produksjon av legemidler Sykehusapotekene i Midt-Norge skal produsere nødvendige legemidler til den enkelte pasient når legemidlet ikke kan skaffes på annen måte. 2

3 Forskning og utvikling Sykehusapotekene i Midt-Norge skal være et farmasifaglig kompetansesenter og drive forskning og fagutvikling for å yte bedre tjenester. Støttetjenester Økonomi Sykehusapotekene i Midt-Norge skal ha effektive arbeidsprosesser og bruke tilgjengelig kompetanse kostnadseffektivt i foretaksgruppen. Organisasjon og ledelse Sykehusapotekene i Midt-Norge skal være en lærende organisasjon med kompetente medarbeidere og gode ledere i et god og helsefremmende arbeidsmiljø. Sykehusapotekene i Midt- Norge skal måle kvalitet og er villige til endringer for å bli bedre. Foretakets verdier Sykehusapotekene i Midt-Norge baseres på samme verdigrunnlag som Helsevesenet for øvrig - trygghet, respekt, kvalitet. For Sykehusapotekene i Midt-Norge betyr dette: God kvalitet på varer og tjenester som skaper trygghet for den enkelte pasient, våre kunder og medarbeidere. Vi viser respekt i møte med mennesker. Ledelse Sykehusapotekene i Midt-Norge har følgende ledelsesprinsipper som gjelder på alle nivå i organisasjonen. Vi skal ha en ledelse som er opptatt av kvalitet, verdier, økonomi og utvikling. For å fremme våre målsettinger, kreves det at lederne: Deltar aktivt i endringsprosesser, og skaper endringsvilje hos medarbeiderne Delegerer ansvar og myndighet Synliggjør, utnytter og videreutvikler organisasjonens kompetanse Utøver inkluderende ledelse som skaper fornøyde medarbeidere i et helsefremmende arbeidsmiljø 2 Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2010 Økonomi Budsjett for 2010 ble vedtatt med en omsetning på 588 mill kroner og et ordinært resultat på 2,2 mill kroner. Regnskapet for 2010 viser en samlet omsetning på kr 603 mill kroner og et resultat på 0,5 mill kr. (oppdateres med endelig tall). Resultatkravet er ikke oppnådd. Årsaken til at resultatet ikke nås er lavere fortjeneste enn forutsatt i budsjettet. Fortjenesten ender omtrent 1 % lavere enn budsjettert, noe som utgjør mye på bunnlinjen med en omsetning på 603 mill kroner (6,03 mill kr lavere fortjeneste). Det er utfordrende å forutsi gjennomsnittlig fortjeneste i budsjettarbeidet, da denne er avhengig av omsetningsprofil. Avanse på reseptpliktige legemidler er fastsatt av myndighetene. Dyre legemidler gir en prosentvis lavere fortjeneste enn billigere legemidler, og forbruket har en klar 3

4 dreining mot dyrere legemidler. Sykehusapotekene har liten mulighet til å påvirke omsetningsprofilen knyttet til reseptpliktig legemiddelkjøp. Omsetningen i publikumsavdelingene er det mulig å påvirke. Ved å sørge for at utskrevne pasienter velger å hente ut sin resept på Sykehusapoteket før hjemreise, vil omsetningen øke. I 2010 er det ekspedert færre kunder enn i 2009, noe som indikerer et potensial til å øke denne delen av omsetningen. Den største utfordringen økonomisk er derfor å ha tilstrekkelig omsetning til å dekke prisstigning knyttet til lønns- og driftskostnader, i og med at vår lønns- og prisstigning må dekkes av avansen på salg av legemidler. I 2010 har det vært fokus på bruttofortjeneste pr apotek og på kvaliteten på de periodiske regnskapsrapportene. Det er utarbeidet kostnadsindikatorer for vareomsetning og produksjon. Kostnadsindikatorene er målsatt og skal benyttes til virksomhetsstyring i I 2011 skal det også utvikles kvalitetsindikatorer både knyttet til drift og farmasøytiske tjenester. Det er i samarbeid med helseforetakene utarbeidet ny finansieringsmodell for Sykehusapoteket, som sikrer videre satsing på Klinisk farmasi i Helse Midt-Norge. I tillegg til en basisfinansiering på kr 1 mill, vil Klinisk farmasi fra 2011 direktefaktureres helseforetakene. Organisasjon og ledelse De største lederutfordringene i 2010 har i tillegg til oppfølging av økonomi, vært arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging, samt styring av endringsprosesser knyttet til ALF og implementering av klinisk farmasi. Sykehusapotekene i Midt-Norge hadde i 2009 et sykefravær på 9,2 %. I 2010 endte sykefraværet på 8 % som også var målet for Sykefraværet varierer mellom enhetene og det høye sykefraværet er i hovedsak forårsaket av en enhet. Det vil fortsatt være sterkt fokus på sykefraværsoppfølging i Som ledd i den økonomiske oppfølgingen har det vært tett oppfølging av bemanningsutviklingen i apotekene. Risikostyring er innført som metode for å følge opp aktiviteter og sikre måloppnåelse. I 2010 er det gjennomført utvikling og forbedringer i Sykehusapotekenes kvalitetssystem. Fellesprosedyrer for kjerneprosesser er utarbeidet og er under implementering. Elektronisk avvikshåndtering, inklusive prosedyrer for oppfølging og forbedring er implementert. Brukermedvirkning har ikke fungert optimalt i Dette skyldes blant annet at det har vært vanskelig å samle alle brukerutvalgets medlemmer, da de samme personene også er medlemmer av de andre helseforetakenes brukerutvalg. Organiseringen av Sykehusapotekenes brukerutvalg skal i 2011 vurderes på nytt, for å sikre bedre brukermedvirkning. Det er ikke gjennomført kundetilfredshetsundersøkelse i

5 Utvikling /Prosjekter Delta/ALF resultater og utfordringer Sykehusapotekene i Midt-Norge har i samarbeid med Sykehusapotekene HF (Sør-Øst) utarbeidet Delta som er et felles dataverktøy for kommunikasjon mellom helseforetakene og sykehusapotekene. Delta ble implementert i Sykehusapoteket i Trondheim i Pilotprosjekt med leveranse til St. Olavs Hospital er gjennomført med godt resultat i Delta skal implementeres ved flere avdelingen ved St. Olavs Hospital i ALF-prosjektet (automatisk legemiddelforsyning) har vært en hovedoppgave i Våren 2010 ble det gjennomført en risikovurdering knyttet til kontraktsovertakelse i ALFprosjektet. Den største risikoen ble knyttet til manglende koordinering av tilgrensende prosjekter som ALF-prosjektet er avhengig av. Som et risikoreduserende tiltak er Program for legemiddelkjeden etablert. Endosepakkemaskinen ble overlevert fra Swisslogg til Sykehusapotekene i Midt-Norge den Status ALF-prosjektet pr : Endosepakkemaskinen ble overlevert fra Swisslogg til Sykehusapotekene i Midt-Norge den Ved kontraktsovertakelse gjenstod noe validering og testing. Det er etablert godt samarbeid med St. Olavs mottaksprosjekt og organiseringsprosjektet internt i Sykehusapoteket er etablert. En av forutsetningene for å kunne levere pasientmerkete endoser i ALF-prosjektet, er at Kurve-Medisinering-Forordningsmodul (KMF) i Elektronisk Pasientjournal (EPJ) er implementert. Etter planen skulle KMF vært implementert i 2010, men er forsinket til Dette medfører at leveransen av pasientmerkete endoser må utsettes til Det vil leveres endoser til lokale medisinlagre fra Leveranse til lokalt lager gir en kvalitetsgevinst, men ikke i samme størrelse som ved pasientmerket leveranse. Gjennom leveranse til lokale medisinlagre oppnår både Sykehusapoteket og St. Olavs Hospital verdifull erfaring før implementering av hele kjeden. Sykehusapotekenes rolle og finansiering fremover I 2010 har Sykehusapotekene hatt fokus på pasientsikkerhet og sikring av riktig legemiddelbruk. Som oppfølging av styresak 13/09 Sykehusapotekenes rolle og finansiering, er klinisk farmasi implementert som verktøy for å sikre riktig legemiddelbruk. 6,5 farmasøytårsverk er benyttet til å gjennomføre klinisk farmasi i Helse Sunnmøre, St. Olavs Hospital og i Helse Nord-Trøndelag. Klinisk farmasi ble ikke startet opp i Helse Nordmøre og Romsdal i Det er nedlagt et betydelig arbeid for å sikre finansiering av denne virksomheten fremover, og det er i samarbeid med helseforetakene utarbeidet en ny finansieringsmodell for sykehusapotekene. I 2011 og 2012 skal klinisk farmasi faktureres til det enkelte helseforetak. I tillegg tildeles Sykehusapotekene 1 mill kroner i basistilskudd fra det regionale helseforetaket. Klinisk farmasi leveres til alle helseforetak i regionen i Klinisk farmasi skal evalueres i løpet av høsten Legemiddelhåndteringsforskriften Farmasøyter fra sykehusapotekene utarbeidet i 2009 på oppdrag fra fagsjefene, en implementeringshåndbok knyttet til den nye legemiddelhåndteringsforskriften. Helseforetakene har i samarbeid med Sykehusapotekene jobbet med implementering av håndboken i Alle helseforetakene er i gang med arbeidet som videreføres og ferdigstilles i

6 God praktisering av den nye forskriften er forventet å gi betydelige forbedringer innen legemiddelhåndtering i helseforetakene. Regional legemiddelkomité Det er i 2010 etablert en regional legemiddelkomité. Fagsjefene har godkjent et mandat for komiteen som er sammensatt av representanter fra de lokale legemiddelkomiteene. Komiteen skal ha sitt første møte i mars Forskning og Utvikling (FoU) Foretaket har i 2010 etablert stilling som FoU-sjef. FoU-sjefen har hatt sterkt fokus på utvikling og implementering av klinisk farmasi etter en modell fra Universitetssjukehuset i Lund. Det er etablert et samarbeid med Universitetet i Lund om implementering, videreutvikling og forskning innen klinisk farmasi. Det er etablert samarbeid med NTNU og med farmasiutdanningene ved UiO, UiB og UNN. Det er også etablert et forskningssamarbeid med de andre sykehusapotekene. For å styrke den kliniske kompetansen har 2 nye farmasøyter startet på en 3-årig erfaringsbasert master i klinisk farmasi i En cand.pharm. er i gang med dr. grads arbeid knyttet til klinisk farmasi. 6

7 DEL II RAPPORT FOR 2010 OPPFØLGING AV STYRINGSDOKUMENT OG PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE 3 Internkontroll og styrets arbeid i Internkontroll Ledelsen utfører årlig en gjennomgang av kvalitet i Sykehusapotekene. Ledelsens gjennomgang ble gjennomført 4. kvartal 2010 og styrebehandlet før årlig melding. Hovedpunktene fra gjennomgangen er inkludert i årlig melding.. Internkontroll og oppfølging - Kvalitet Det elektroniske verktøyet EQS (Extend Quality System) benyttes som verktøy for internkontroll i virksomheten. Det er i 2010 utført et omfattende arbeid i å videreutvikle kjerneprosessene i EQS og innføre system for prosesseierskap. Dette omfatter de tidligere definerte kjerneprosessene varehåndtering, varesalg til publikum, varesalg til sykehus og tilvirkning (produksjon) av legemidler. I tillegg ble klinisk farmasi etablert som ny kjerneprosess i foretaket i EQS ble i 2010 også benyttet for å styre prosedyrer, maler og prosesser knyttet til sikring av kvalitet (validering) av endoseanlegget ved Sykehusapoteket i Trondheim. Dette er en del av forberedelsene til innføring av automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved St. Olavs Hospital. Erfaringen med bruk av EQS i prosjekt har vært positiv. Avviksregistrering Registrering og oppfølging av avvik er en del av Sykehusapotekenes internkontroll. Elektronisk avvikshåndtering ble i 2010 tatt i bruk ved alle apotek i foretaket. Bruken i 2010 ses på som en prøveperiode. Det er gjennomført en evaluering av både verktøy og prosess for avvikshåndtering, og resultatet tas med i det videre forbedringsarbeidet. Legemiddelverket ble i 2010 varslet om ett tilfelle av kvalitetsmangel på apotektilvirket legemiddel. Saken gjaldt ustabilitet av virkestoff i mikstur med påfølgende utfelling og unøyaktig dosering av legemidlet. Legemidlet benyttes kun i sykehus og ble tilbakekalt fra kundene. Alternativt medikament anskaffes via grossist. Foretaket har ikke meldt øvrige avvik, feil eller kvalitetsmangler til Legemiddelverket i løpet av Internrevisjoner og tilsyn fra myndigheter Internrevisjonen i Helse Midt-Norge RHF gjennomførte juni 2010 revisjon ved Sykehusapoteket i Trondheim som del av oppfølging av den regionale arbeidsmiljøkartleggingen i Endelig rapport er per d.d. ikke mottatt. Legemiddelverket gjennomførte to tilsyn ved Sykehusapotekene i Midt-Norge i 2010, ved henholdsvis Sykehusapoteket i Levanger og Sjukehusapoteket i Ålesund. Begge var 7

8 rutinemessige tilsyn og omfattet sentrale områder av apotekets faglige virksomhet med unntak av tilvirkning. Det ble ikke meldt om alvorlige avvik ved noen av tilsynene. Avvik og anmerkninger mottatt i tilsyn følges opp både i gjeldende apotek og på tvers av apotekene i foretaket. Iht. Årsplan for internrevisjon 2010 skulle det fokuseres på oppfølging av åpne tiltak etter internrevisjoner utført i , fremfor å gjennomføre nye internrevisjoner med gjentagende avvik. Flere åpne avvik fra tidligere internrevisjoner gjelder internkontroll. De fleste av disse avvikene kan lukkes med apotekenes implementering av foretakets kjerneprosesser og tilhørende prosedyrer. Alle tiltaksplaner etter gjennomførte revisjoner skal gjennomgås av kvalitetssjef innen første kvartal 2011 for å avgjøre om revisjonene kan lukkes. Det er i 2010 utført følgende revisjoner/egenkontroller utenom årsplanen: Internrevisjon av validering ALF (automatisert legemiddelforsyning): Kontroll av etterlevelse av interne prosesser/prosedyrer. Evaluering av prosess for elektronisk avvikshåndtering. Deltakelse i audit av leverandør av endoseanlegg. Dokumentere kvalitet Det er i 2010 igangsatt arbeid med etablering av kvalitetsindikatorer for virksomhetens kjerneprosesser. Det er også valgt metoder for måling av generell kvalitetsforbedring. Sykehusapotekene mener oppfølging innen følgende områder vil gi en indikasjon på helhetlig kvalitetsforbedring i foretaket: Modenhet av kvalitetsstyringssystemet Foretaket har, med utgangspunkt i ISO 9004:2000, valgt egenbedømmelse som metode for å se på grad av modenhet av systemet for kvalitetsstyring. Egenbedømmelsen skal utføres periodisk. Resultatet benyttes som indikator på modenheten til systemet for kvalitetsstyring, og som verktøy for å fastsette muligheter for forbedring. Modenhet av prosess for avvikshåndtering Avvikshåndtering er en prosess som, dersom den håndteres godt, vil bidra til kontinuerlig forbedring og læring. Følgende metoder er valgt for å vurdere kvaliteten på prosessen: Periodisk evaluering av prosess og verktøy for avvikshåndtering. Sammenligning av resultater skal benyttes som indikator på om tiltakene etter undersøkelse 2010 har medført forbedring. Vurdere kvaliteten på tiltaksdefinering og fullføring for meldte avvik. 8

9 Internkontroll og oppfølging HMS Status HMS er en del av administrerende direktørs løpende rapportering til styret. Virksomhetens internkontroll innen HMS er i 2010 videreutviklet til et mer helhetlig system som skal forbedre overvåking og oppfølging innen området samt sikre at internkontrollen fungerer som forutsatt. En av endringene er inkludering av HMS i foretakets prosess for internrevisjon. Dette iverksettes i Det er gjennomført vernerunder i alle enhetene i 2010, hvor både fysiske og psykososiale forhold er kartlagt og det er utarbeidet tiltaksplaner som følges opp både av ledelsen og i arbeidsmiljøutvalget. Det er ikke gjennomført Arbeidsmiljøundersøkelse i 2010, da planlagt regional undersøkelse er utsatt til Sykehusapotekene i Midt-Norge er en IA-bedrift. Det er løpende registrering og oppfølging av sykefravær. Sykefraværet rapporteres til styret månedlig. Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler med alle ansatte. Kompetanseutvikling er en del av medarbeidersamtalen. Det er ikke registrert alvorlige avvik innen HMS i Internkontroll og oppfølging økonomi Status innen økonomi er en del av administrerende direktørs løpende rapportering til styret. Kostnadsindikatorer er etablert i Aktivitetstall registreres månedlig for hver enkelt enhet i foretaket. Enkelte aktivitetstall sammenstilles med regnskapstall og indikerer grad av effektivitet. For 2011 er det satt måltall til de vedtatte kostnadsindikatorene som skal brukes til virksomhetsstyring. Det er arbeidet med rutiner i 2010, men økonomihåndbok er ikke utarbeidet grunnet ressursmangel. Det er ikke gjennomført internrevisjon på økonomiområdet i Sentrale styresaker i 2010 Det er gjennomført 8 styremøter i 2010, hvorav 1 telefonmøte, og det er behandlet 56 saker. Administrerende direktør rapporterer i hvert styremøte økonomi, aktivitet, bemanning og sykefravær. Styret har i 2010 hatt et sterkt fokus på økonomi, arbeidsmiljø, sykefravær, automatisk legemiddelforsyning og klinisk farmasi. 9

10 ALF (Automatisk legemiddelforsyning) Prosjektplan ALF med milepæler ble vedtatt i styret i Fremdrift og økonomi i prosjektet er rapportert løpende til styret i I styresak 25/10 ble Risikovurdering ALF behandlet, med påfølgende statusrapportering på tiltak i styresak 33/10. Overordnet mål med risikovurderingen var å kartlegge risiko for ikke å kunne overta endoseanlegget 31. august 2010 i henhold til kontrakt. Den største risikoen ble knyttet til manglende koordinering av tilgrensende prosjekter som ALFprosjektet er avhengig av. Som et risikoreduserende tiltak er Program for legemiddelkjeden etablert. Klinisk farmasi Styret har vært tydelig på målet med sykehusapotekene: Riktig legemiddelbruk. Som en oppfølging av styresak 13/09 Sykehusapotekenes rolle og finansiering, har styret hatt fokus på klinisk farmasi som verktøy for å sikre riktig legemiddelbruk. Finansiering av klinisk farmasi har vært tema på flere styremøter. Økonomi Sykehusapotekets resultatkrav i budsjett 2010, oppnås ikke. Dette skyldes at vareforbruket er høyere enn budsjetter.. Det er i verksatt tiltak for å redusere kostnadene knyttet til personal og annen drift og det er god kontroll på personalkostnadene og driftskostnader for øvrig. Ny finansieringsmodell for sykehusapotekene er vedtatt fra Budsjett 2011 Budsjett for 2011 er vedtatt med en omsetning på 636 millioner kroner og et årsresultat på 1 millioner kroner. Den budsjetterte omsetningen legger til grunn at en betydelig større andel av de HF-finansierte legemidlene hentes ut fra Sykehusapotekene i Midt-Norge fremfor andre apotek i Omtrent 7 millioner kroner av budsjettert omsetning er knyttet til leveranse av klinisk farmasi til de øvrige helseforetakene. 10

11 4. Rapportering i forhold til styringsdokument og foretaksmøteprotokoller 2010 Tittel Krav Oppfylt Tiltak Kommentarer 1.1. Resultatkrav Oppnå resultatkrav iflg. budsjett på 2 mill eller bedre Løpende oppfølging av drift. Kvalitetssikre rutiner og dokumentere kontroll. Bruttofortjenesten på vareomsetningen har i hele 2010 vært lavere enn budsjettert, og er årsaken til at budsjettert resultat ikke oppnås. Kostnadsreduserende tiltak ble iverksatt på tidlig tidspunkt, men det har lenge vært kjent at målet om 2 mill i overskudd ikke ble oppnåelig i år. For 2011 har vi sikret direkte finansiering av klinisk farmasi fra helseforetakene, samt en basisfinansiering av aktiviteten med kr 1 mill. Det var avgjørende å få dette på plass for å kunne levere overskudd i Investeringer Begrensning i investeringsramme til kr 30,86 mill i 2010, iht. godkjent budsjett av HMN RHF 1.3 Likviditet Skal i løpet av 2010 ikke ha en driftskreditt som overstiger 10 mill kroner Sykefravær Sykefraværet skal reduseres til 8 % i foretaket Løpende rapportering og oppfølging av investeringsprosjektene. Løpende oppfølging av likviditet. Løpende oppfølging av tiltaksplan for reduksjon av sykefravær. Månedlige rapporter til ledergruppen. Rapporteres på hvert styremøte Inkluderende arbeidsliv Aktivt bruk av IAavtalen for å redusere sykefraværet Informasjonsmøter med ledere og ansatte på hvert sykehusapotek. Følges opp i AMU og på 11

12 2.3 HMS - avvik Utarbeide og implementere et HMSavvikssystem i foretaket. ledermøter. Etablert nært samarbeid med NAV. Utarbeidelse og implementering av HMSavvikssystem. Følges opp i AMU og i ledergruppen. Foretaket har etablert helhetlig system for HMS som forebygger, avdekker (overvåker) og retter opp avvik. Systemet iverksettes i Medarbeidertilfreds het Oppnå høyere score på medarbeidertilfredshet i AMUS 2010 enn ved forrige AMUS. HMS er et fast punkt i AMU, SAMU og ledermøter. Vernerunder og medarbeidersamtaler gjennomført. Arbeidsreglement og etikkreglement utarbeidet i løpet av Medarbeidertilfredshet ikke målt, da AMUS 2010 er flyttet til Metode for å måle kvalitetsforbedring Etablere en metode for å avgjøre om sentrale interne prosesser medfører kvalitetsforbedring. 1. Valgt egenbedømmelse som metode for måling av modning av foretakets kvalitetssystem over tid. Ref. ISO 9004: Valgt 2 metoder for vurdering av kvalitet på prosess for avvikshåndtering. a - Regelmessig evaluering, ved spørreskjema som sendes behandlere/meldingsans varlige. b - Måle antall avvik der tiltakshåndteringen er tilstrekkelig. Utføres Måltall settes ALF-prosjektet Gjennomføre prosjekt Automatisert Legemiddelforsyning Løpende oppfølging av leverandør via prosjektanavsrlig, Helsebygg. Igangsette ledelsesinitierte prosesser knyttet til: 1) Organisasjonsendringe r og 2) IT-endringer - i eget foretak og i St. Olavs Hospital. Status ALF-prosjektet pr Endosepakkemaskinen ble overlevert fra Swisslogg til Sykehusapotekene i Midt-Norge den Ved kontraktsovertakelse gjenstod noe validering og testing. Det er etablert godt samarbeid med St. Olavs mottaksprosjekt og organiseringsprosjektet internt i 12

13 Sykehusapoteket er etablert Strategi for legemiddelforsyning Det skal i samarbeid med helseforetakene utarbeides strategi for fremtidig legemiddelforsyning ved helseforetakene for å sikre kvalitet og effektivitet i fremtidig legemiddeldistribusjon Legge en plan for å komme i dialog med helseforetakene om arbeidet med strategi. ALF-prosjektet har krevd større ressurser enn beregnet. Utarbeidelse av strategi for legemiddelforsyning er ikke tidskritisk og oppgaven ble nedprioritert og utsatt til Strategi for publikumsavdelinge ne 3.3 Produktivitetsmål for legemiddelforsyning en Det skal sammen med helseforetakene utarbeides strategi for publikumsavdelingene for å sikre at flere pasienter har med seg nødvendige legemidler og utstyr når de forlater sykehuset For å sikre effektiv distribusjon, skal det utarbeides produktivitetsmål for legemiddelforsyningen Det er gjennomført et internt kommunikasjonsprosjekt våren Utarbeide produktivitetsmål for legemiddelforsyningen Det er ikke utarbeidet en egen strategi, men det er utarbeidet en intern kommunikasjonsplan for hvordan vi skal styrke samarbeidet med helseforetakene og gjennom det utvikle publikumsavdelingene. Oppgaven anses som løst Kostnadsindikatorer er utviklet og målfestes i forbindelse med strategiog budsjettprosess Brukes til styring i Kvalitetsparametere - legemiddelforsyning 3.5 Regionale LISavtaler Utarbeide kvalitetsparametere for legemiddelforsyningen For å effektivisere prosessen og gi bedre sikkerhet i legemiddelforløpene skal det inngås regionale LIS-avtaler gjeldende fra 2011 Arbeid med indikatorsett for vareleveranser er igangsatt. Pilot planlagt første halvår Avtalene for 2011 er koordinert, men det er ikke regionale avtaler. Indikatorer bør utvikles i tråd med Legemiddelverkets og Apotekforeningens arbeid med apotekvise kvalitetsindikatorer. Regional legemiddelkomite vedtatt etablert i fagdirektørmøtet i juni. Regionale avtaler prioritet oppgave for komiteen, men vil ikke kunne bli en realitet før avtalene for F Tiltak for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosesse ne Regelverket for offentlige anskaffelser er ikke alene tilstrekkelig for å sikre at offentlige innkjøp blir faglig gode og har høy kvalitet. Tiltak knyttet til organisering, ledelse og kompetanse er avgjørende for å få Mål og strategi for anskaffelser, etiske retningslinjer og bestemmelser for anskaffelser behandlet i styret i april. Lagt ut på virksomhetsportal og gjennomgått med ledere i 13

14 til korrekte og gode innkjøp, jf. St.meld. nr. 36 ( ) Det gode innkjøp. Tidligere krav om god internkontroll og etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser må fortsatt ha oppmerksomhet i styret og i ledelsen for helseforetaket. september F Etisk handel Følge opp Handlingsplan Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Et sentralt element i planen er å fremme sosiale og etiske krav ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Tatt inn i bestemmelsene for anskaffelsene at Sykehusapotekene skal bruke det som innkjøpsnettverket i Helse Midt-Norge bestemmer. 3.6 Statistikk til helseforetakene Sykehusapotekene skal regelmessig levere statistikker til helseforetakene for å følge utviklingen av legemiddelbruken i sykehusene. Legemiddelforbruksstatis tikken og dets muligheter er presentert for fagsjefene. Det er enighet om hvilke statistikker som skal sendes ut. 3.7 Flere apotekstyrte lager på sykehus Det skal etableres flere apotekstyrte legemiddellagre for å forbedre kontrollen på helseforetakenes legemiddellager Egen aktivitet mot Sykehusapotekerne for å få opp flere apotekstyrte lager hvor Delta er mulig å bruke som verktøy. 3.8 Utvikling og implementering KMF 3.9 Implementering av Delta Sykehusapotekene skal delta i utviklingen og implementering av KMF for å sikre kvalitet på dokumentasjon av pasientenes legemiddelbruk DELTA skal implementeres for å sikre elektronisk bestilling av legemidler Deltatt aktivt i KMF prosjektet og bidratt til utviklingen av nye funksjonaliteter for overføring av legemiddelinformasjon i Doculive. Ved enkelte sykehus har SA bidratt i de lokale pilotene for implementering av KMF Eget prosjekt for regional installasjon av Delta med pilot på St. Olav. SA deltar også i Medikasjonstjenestepros jektet nasjonalt. Har dermed mulighet til å påvirke utviklingen i ønsket retning. Regional installasjon av Delta gjennomført. Det er gjennomført pilotprosjekt med 14

15 fra sykehusene. Uttrulling for St. Olav i forbindelse med ALFprosjektet. Utarbeide planer for utrulling i resten av regionen og få plass på plass finansiering av det sammen med Hemit/RHF i løpet av 2010 Regional installasjon av Delta er på plass (mai) og pilot på 2 lager på St. Olav leveranse på Kvinnebarnklinikken ved St. Olavs Videre utrulling ved St. Olavs vil skje i 2011 i forbindelse med automatisk legemiddelforsyning. Regional utrulling vil skje i 2011 og F Elektroniske resepter Sykehusapotekene i Midt-Norge HF bidrar i regionalt prosjekt for etablering av løsning for elektronisk reseptformidling. Foretaksmøtet ba Sykehusapotekene i Midt-Norge HF om å planlegge for etablering av elektronisk resept med sikte på at elektroniske resepter kan sendes og mottas i Tidsplan vil bli avklart innen 1. mai 2010 i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehusapotekene deltar i arbeidet med kortsiktig løsning for eresept og i nasjonalt Medikasjonsprosjekt som sikrer en langsiktig løsning 4.1 Mal for forbedring av pasientsikkerhet Det utarbeides en mal for hvordan pasientsikkerheten i tilknytning til legemiddelbruk skal forbedres. Innføring av klinisk farmasi i HFene er en viktig komponent i en modell ( mal ) for riktig legemiddelbruk. Videreutvikling av KMF med fokus på overføring av legemiddelinformasjon vil være en annen viktig komponent i en slik modell. Implementeringen av regionale tolkninger av LMH forskriften fra 2008 er også en forutsetning for riktig legemiddelbruk og SA bidrar aktiv til dette i alle Det er ikke utarbeidet en "mal", men det arbeides meget aktivt med området pasientsikkerhet knyttet til legemiddelbruk. Arbeidet videreføres i 2011 som en del av standardisering og implementering av klinisk farmasi og i Program for legemiddelkjeden Implementering av legemiddelforskriften ferdigstilles i

16 HF. 4.2 Standardiserte forløp Sykehusapotekene skal utvikle og beskrive et standardisert forløp knyttet til legemiddelbehandling. Innføring av klinisk farmasi i HFene er en viktig komponent i en modell ( mal ) for riktig legemiddelbruk. Videreutvikling av KMF med fokus på overføring av legemiddelinformasjon vil være en annen viktig komponent i en slik modell. Implementeringen av regionale tolkninger av LMH forskriften fra 2008 er også en forutsetning for riktig legemiddelbruk og SA bidrar aktiv til dette i alle HF. Det er ikke utarbeidet en "mal", men det arbeides meget aktivt med området pasientsikkerhet knyttet til legemiddelbruk. Arbeidet videreføres i 2011 som en del av standardisering og implementering av klinisk farmasi og i Program for legemiddelkjeden Implementering av legemiddelforskriften ferdigstilles i Standardiserte pasientforløp Sykehusapotekene skal delta i alle "Standardiserte pasientforløp" i HFene og på RHF-nivå hvor legemidler inngår. Det har ikke vært oppstart av nye pasientforløp hvor det har vært aktuelt med vår deltakelse. Oppgaven inkluderes i arbeidet som foregår med implementering av klinisk farmasi. 4.4 Regional legemiddelkomite Sykehusapotekene skal være pådriver for å etablere regional legemiddelkomite i Helse Midt-Norge. Vedtatt i fagsjefmøtet til Helse Midt-Norge i juni å etablere av regional legemiddelkomite (RLMK). Regional LMK skal rapportere til fagsjefnettverket. Første møte i RLMK januar Implementering av omforent tolkning av ny legemiddelhåndteringsforskrift Sykehusapotekene skal bidra til implementering av håndbok for omforent tolkning av ny legemiddelhåndteringsf orskrift i alle HFene. Opprette kontaktpunkter og samarbeidspartnere i alle HF Sikre forståelsen i HF og RHF for at dette er et viktig verktøy for økt pasientsikkerhet Alle HF har i samarbeid med lokale sykehusapotek utarbeidet planer for implementering av forskriften lokalt. Implementering av legemiddelforskriften ferdigstilles i Pasientrettet tjenester i sykehuset Sykehusapotekene skal benytte 2-4 farmasøytstillinger i tillegg til det som benyttes i dag til Klinisk farmasi er implementert. Det benyttes p.t. 6,5 farmasøytstillinger 16

17 pasientrettet tjenester i sykehusene for å sikre riktig legemiddelbruk 4.7 Produktivitetsindika torer -pasientrettede tjenester Utarbeide produktivitetsindikator er for pasientrettede tjenester Tjenesten er under utvikling. Det er for tidlig å utvikle indikatorer. Tjenesten er under utvikling. Det er for tidlig å utvikle indikatorer. Arbeidsgrup pen som har ansvar for utvikling av klinisk farmasi skal utvikle indikatorer for drift av klinisk farmasi. Indikatorene utvikles i løpet av Kvalitetsindikatorer -farmasøytiske tjenester Utarbeide kvalitetsindikatorer for farmasøytiske tjenester Tjenesten er under utvikling. Det er for tidlig å utvikle indikatorer. Tjenesten er under utvikling. Det er for tidlig å utvikle indikatorer. Arbeidsgrup pen som har ansvar for utvikling av klinisk farmasi skal utvikle indikatorer for drift av klinisk farmasi. Indikatorene utvikles i løpet av Deltakelse i EPJ- og KMF-prosjektet 5.1 Publisering av prosjekter Deltakelse i EPJ- og KMF-prosjektet for å sikre kvaliteten på systemene knyttet til legemiddelterapi Resultater fra gjennomførte prosjekter skal søkes publisert Deltatt aktivt i KMF prosjektet og bidratt til utviklingen av nye funksjonaliteter for overføring av legemiddelinformasjon i Doculive. Ved enkelte sykehus har SA bidratt i de lokale pilotene for implementering av KMF Resultater fra prosjektene presenteres i form av posterts og innlegg på nasjonale møter/konferanser. SA deltar også i Medikasjonstjenestepros jektet nasjonalt. Har dermed mulighet til å påvirke utviklingen i ønsket retning.. 1 vitenskaplig artikkel publisert. 1 vitenskaplig artikkel submitted. Flere postere med resultater fra mindre prosjekter. Det skrives på en artikkel basert på resultater fra de første prosjektene. Det skrives på en artikkel 17

18 5.1.1-F Arbeidsmiljø F Handlingsplan HR Et godt arbeidsmiljø og reduksjon av sykefravær Oppfølging av regional handlingsplan HR fra et større prosjekt ved SA i Levanger Kartlegging av årsaker til sykefraværet, tiltak for å redusere sykefraværet og evaluering av tiltakene. Særskilte tiltak ovenfor seniorene. Kontinuerlig oppfølging fra ledelsen. Kompetanseutvikling og ferieplanlegging er gjennomført F Intern kontroll og risikostyring -tilsynsoppfølging Øke systematikk i foretakets oppfølging av rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av de gjennomførte tilsynene Utarbeidet foretaksprosedyrer for tilsyn fra eksterne. Tilgjengelig som overordnet kvalitetsprosess i foretakets EQS. Oversiktsliste over observasjoner og oppfølging tilgjengelig for alle apotekere og stab på virksomhetsportalen. Automatisk mailvarsling når nye elementer legges inn i listen. Alle apotek kommenterer sin status for observasjoner gjort i øvrige enheter. 5.2 Handlingsplan for forskning og utvikling Det skal utarbeides en samlet handlingsplan for forskning og utvikling Ressursene er prioritert benyttet til utvikling og implementering av klinisk farmasi som har hatt høyest prioritering. Utarbeidelse av handlingsplanen er nedprioritert og utsatt til Kompetanseplan Kompetanseplaner for Sykehusapotekene skal implementeres. Kompetanseplan ajourføres iht. måldokument Kompetanseplaner på foretaksnivå er utarbeidet og tatt i bruk 18

19 DEL III STYRETS PLANDOKUMENT 5 Utviklingstrender og rammebetingelser Pr er det 682 apotek i Norge. De fleste er helt eller delvis eid av 3 internasjonale apotekkjeder, noen få apotek er privat eid og 34 sykehusapotek er eid av de regionale helseforetakene. Sykehusapotekene er en del av spesialisthelsetjenesten samtidig som de er en del av det frie apotekmarkedet. Dette gir en del utfordringer knyttet til blant annet konkurranselovgivningen. I 2010 ble det omsatt legemidler for 17,5 milliarder kroner i Norge, av dette utgjorde ca 4,5 milliarder kroner salg fra sykehusapotek. Omsetningen av varer og tjenester i Sykehusapotekene i Midt-Norge i 2010 var på 575 mill kroner, hvorav 352 millioner var salg til helseforetakene. Dette er en økning på 25 millioner i forhold til Myndighetene fastsetter maksimalpris på reseptpliktige legemidler, mens det er fri prissetting på reseptfrie legemidler, egenproduksjon og delvis på handelsvarer. Prisene på legemidler har vært relativt stabile de siste årene, med en liten nedgang i pris på reseptpliktige legemidler og en svak økning i pris på reseptfrie legemidler. Nye, dyre legemidler som introduseres i markedet fører imidlertid til økning i legemiddelkostnadene totalt. Overføring av finansieringsansvar fra NAV til de regionale helseforetakene for biologiske legemidler til bruk ved revmatiske lidelser og MS, har medført store økninger i kostnader på legemidler i spesialisthelsetjenesten de siste årene. I årene som kommer forventes det at utgiftene til legemidler i spesialisthelsetjenesten vil fortsette å øke på grunn av nye, kostbare legemidler som vil tas i bruk, men veksten vil være lavere enn de forgående år. I 2006 bestemte myndighetene at sykehusapotekenes salg av ikke-reseptpliktige varer og reseptomsetning til pasienter som ikke er tilknyttet sykehusene, skal utgjøre mindre enn 20 % av sykehusapotekenes totale omsetning. Dette betyr at sykehusapotekene må begrense eksternt salg, og mulighetene for inntjening ved salg til eksterne kunder. Salg av legemidler og handelsvarer med fri prissetting er derfor svært begrenset. I 2005 ble Stortingsmelding nr. 18: Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk (Legemiddelmeldingen) vedtatt i Stortinget. Meldingen gir en samlet fremstilling av hele legemiddelområdet, inklusiv en evaluering av Apotekloven av Meldingen har sterkt fokus på riktig legemiddelbruk og det foreslås mange tiltak og prøveprosjekter som skal bidra til riktigere legemiddelbruk. I forslag til ny Nasjonal Helse- og Omsorgsplan som er ute til høring, er mange av forslagene i Legemiddelmeldingen videreført som forbedringstiltak innen legemiddelområdet. Sykehusapotekene har i etterkant av Legemiddelmeldingen gjennomført flere prosjekter med temaet riktig legemiddelbruk og har i 2010 implementert klinisk farmasi som et samlet tiltak. Aktører i apotekbransjen i Norge leverte i 2005 ESA-klage rettet mot de regionale helseforetakenes legemiddelforsyning, som innklager hevder ikke anbudsutsettes, og at det 19

20 dermed er brudd på Lov om offentlig anskaffelse. Denne klagen er under behandling i ESA.Det forventes at denne saken avgjøres i Økonomiske rammeforutsetninger Sykehusapotekene i Midt-Norge sin drift finansieres av avansen på salg av legemidler og farmasøytiske tjenester. Sykehusapotekene har frem til og med 2010 ikke mottatt tilskudd til sin virksomhet fra eier. Stramme økonomiske rammebetingelser er en utfordring i forhold til sykehusapotekenes rolle. Utover varedistribusjon, skal Sykehusapotekene være et kompetansesenter og sikre kvalitet i legemiddelbruken i spesialisthelsetjenesten. Da avansen på salg av legemidler kun dekker kostnadene med varedistribusjon, er vi avhengig av at andre aktiviteter finansieres særskilt. I 2010 har vi jobbet for å sikre finansiering av klinisk farmasi, og har fått på plass en avtale om leveranse av klinisk farmasi til alle helseforetakene fra og med januar Dette skal faktureres hvert enkelt foretak. I tillegg er det vedtatt en basisfinansiering av aktiviteten med 1 million kroner i Dette gjør det mulig å fortsette arbeidet med klinisk farmasi i Helse Midt-Norge. Avanse på reseptpliktige legemidler er fastsatt av myndighetene. Apotekavansen er degressiv og har følgende satser fra : 7 % av de første 200 kroner AIP (AIP: apotekets innkjøpspris) 4 % av beløpet over 200 kroner AIP Kronetillegg 22 kroner per pakning Tillegg for A-/B-preparater 10 kroner per pakning Til tross for en faktisk omsetningsøkning de siste årene, har gjennomsnittlig avanse i Sykehusapotekene gått ned. Dette skyldes at omsetningsøkningen i hovedsak er knyttet til salg av dyre legemidler, som kan ha en avanse helt ned mot 4 %. En økning i omsetning av slike dyre legemidler med 5 % (ca 30 mill kroner), bidrar med ca 1,2 millioner kroner i avanse. 5 % økning i totale lønnskostnader gir til sammenligning en økt kostnad på 3,5 millioner kroner. Den største utfordringen økonomisk er derfor å ha tilstrekkelig omsetning til å dekke prisstigning knyttet til lønns- og driftskostnader, i og med at vår lønns- og prisstigning må dekkes av avansen på salg av legemidler. I 2010 ble det i samarbeid med helseforetakene utviklet en ny finansieringsmodell basert på en gevinstdelingsmodell knyttet til salg av legemidler til helseforetakene. 5.2 Personell og kompetanse Sykehusapotekene har i hovedsak to yrkeskategorier; farmasøyter og apotekteknikere. Pr er det relativt god tilgang på begge yrkeskategoriene. Farmasøytenes arbeidsoppgaver er under endring, med et økende behov for klinisk kompetanse for å delta i tverrfaglige team rundt pasienten. Det er mangel på farmasøyter med klinisk kompetanse. Universitetet i Oslo etablerte i 2009 et erfaringsbasert masterstudium i klinisk farmasi for å bedre dette. 4 farmasøyter fra Sykehusapotekene i Midt-Norge er studenter ved mastergradsstudiet. 20

21 Innføring av automatisk legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital medfører en stor endring i arbeidsoppgaver og behov for ny kompetanse. Sykefraværet ved Sykehusapotekene i Midt-Norge var i 2010 på 8 % til tross for aktiv jobbing med tiltak i flere år.. Eksisterende tiltak og samarbeidstiltak med NAV vil videreføres i Andre utfordringsområder Klinisk farmasi Etablere og implementere aktiviteten. Sikre tilstrekkelig kompetanse og dokumentere virksomheten slik at det er mulig å evaluere høsten Samhandlingsreformen I juni 2009 ble Stortingsmelding nr 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen, fremlagt. Målet med Samhandlingsreformen er å forbedre samhandlingen mellom nivåene i helsevesenet og dermed benytte ressursene på en bedre måte enn i dag. Det er dokumentert at det er svikt i informasjonsoverføringen ad pasienters legemiddelbruk når pasienter skifter omsorgsnivå. Det er viktig at sykehusapotekene deltar aktivt i prosesser knyttet til samhandlingsreformen for å sikre at rutiner og oppfølging av pasientenes legemiddelbruk forbedres. Tiltakene som beskrives i Nasjonal Helse- og omsorgsplan må følges opp. Dette vil kreve et samarbeid med helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Organisatoriske utfordringer Sykehusapotekene er i dag organisert som helseforetak eid av de regionale helseforetakene, og omfattes av helseforetakslovgivningen og er gjennom det en del av spesialisthelsetjenesten. Sykehusapotekene omfattes derimot ikke av lov om spesialisthelsetjeneste og sykehusapotekenes stilling i spesialisthelsetjenesten er derfor uklar. Sykehusapotekenes drift omfattes av lov om apotek på lik linje med annen apotekvirksomhet i Norge og dette gir utfordringer knyttet til konkurranselovgivning. En evt. avklaring i ESA-saken kan gjøre det nødvendig å omorganisere virksomheten. 6 Helseforetakets strategier og planer I henhold til styringsdokumentet er Sykehusapoteket sine hovedoppgaver: * Å levere farmasøytiske tjenester for å kvalitetssikre legemiddelbruk * Å sørge for en sikker og kostnadseffektiv legemiddeldistribusjon I 2005 ble Stortingsmelding nr. 18: Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk (Legemiddelmeldingen) vedtatt i Stortinget. Meldingen gir en samlet fremstilling av hele legemiddelområdet og gir følgende oppsummering rundt legemiddelbruk: 20 % av alle legemidler brukes feil Feilaktig og ineffektiv bruk av legemidler koster samfunnet ca 5 milliarder kroner i året 21

22 5-10 % av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus, skyldes feilaktig legemiddelbruk Dette medfører millioner kroner i direkte kostnader for sykehusene Det kasseres legemidler i norske sykehus for 90 millioner kroner i året Med føringene fra eier og utfordringsbildet fra Legemiddelmeldingen har styret for Sykehusapotekene i Midt-Norge vedtatt et måldokument for å sikre at sykehusapotekene skal kunne gjennomføre sine hovedoppgaver og nå sine mål. Hovedmål: Riktig legemiddelbruk. Vi bidrar aktivt til riktig legemiddelbruk for å sikre pasienten god behandling. For å sikre riktig legemiddelbruk, skal vi i strategiperioden ha særlig oppmerksomhet på følgende områder: Klinisk farmasi, legemiddelkjeden, publikumsavdelingene, Samhandlingsreformen/Strategi 2020, økonomi og organisasjon og ledelse. Vi skal gjennomgående sikre brukermedvirkning, kommunikasjon og kvalitet. Klinisk farmasi Mål: Klinisk farmasi er implementert ved alle sykehusene i regionen. Alle pasienter med komplisert legemiddelbehandling vurderes for legemiddelsamtale og/eller legemiddelgjennomgang. Strategi: Vi skal utvikle klinisk farmasi som en regional modell med hoved-modulene: - Legemiddelintervju - Legemiddelgjennomganger - Legemiddelsamtaler Vi skal gjennomføre evaluering av klinisk farmasi i Vi skal arbeide for at klinisk farmasi finansieres på samme måte som annen pasientbehandling. Vi skal jobbe for at Helse Midt- Norge blir et nasjonalt kompetansesenter for klinisk farmasi. Vi skal bidra aktivt i den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Legemiddelkjeden Mål: Elektronisk legemiddelkjede er innført og medfører forbedret kvalitet på legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Strategi: Vi skal sikre at automatisert legemiddelforsyning (ALF) implementeres i sin helhet og at effektiviseringsgevinstene realiseres. Vi skal delta aktivt i utvikling av IT-systemer knyttet til legemiddelhåndtering og -bruk i sykehusene. 22

23 Vi skal gjennom implementering av legemiddelhåndteringsforskriften sikre kvaliteten på systemnivå. Publikumsavdelingene Mål: Sykehusapotekene er en integrert del av utskrivningsprosessen i sykehusene og er foretrukket apotek for polikliniske pasienter. Strategi: Vi skal gjøre pasienter og ansatte i sykehusene kjent med hva sykehusapotekene kan bidra med. Vi skal utvikle modeller for deltakelse i utskrivningsprosessen i sykehusene. Vi skal øke tilgjengeligheten og attraktiviteten i publikumsavdelingene. Vi skal utrede muligheten for å oppnå status som Lærings- og mestringssenter. Kommunehelsetjenesten Mål: Legemiddelbruk på tvers av omsorgsnivåene er samordnet og koordinert. Strategi: Vi skal videreutvikle samarbeidet med kommunehelsetjenesten gjennom å styrke systemer og kompetanse knyttet til legemiddelbehandlingen. Økonomi, organisasjon og ledelse Mål: Vi har økt omsetningen i publikumsavdelingene. Vi har effektive arbeidsprosesser og bruker tilgjengelig kompetanse kostnadseffektivt. Vi har kvalitetskultur og stolthet i organisasjonen. Strategi: Vi skal gjennomføre markedsføringsprosjekt. Vi skal utvikle medarbeidere og ledere. Vi skal ha hensiktsmessig organisering i forhold til Strategi