Newtons lover i to og tre dimensjoner

Like dokumenter
Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Arbeid og kinetisk energi

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Bevegelse i én dimensjon

Betinget bevegelse

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Arbeid og kinetisk energi

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Repetisjon

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Arbeid og kinetisk energi

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og potensiell energi

Spesiell relativitetsteori

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og kinetisk energi

Bevegelse i én dimensjon

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Kinematikk i to og tre dimensjoner

2. Bevegelse. Fysikk for ingeniører. Klassisk mekanikk. 2. Bevegelse. Side 2-1.

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Fiktive krefter

Krefter og betinget bevegelser

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Rotasjonsbevegelser

Kinematikk i to og tre dimensjoner

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

FYSIKK-OLYMPIADEN

Repetisjon

Rotasjonsbevegelser

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Newtons lover i én dimensjon (2)

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Fiktive krefter

Fiktive krefter

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse og friksjon

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Våren Ordinær eksamen

Newtons lover i én dimensjon (2)

Bevegelsesmengde Kollisjoner

Fiktive krefter

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

Arbeid og kinetisk energi

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

Betinget bevegelse og friksjon

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

Newtons lover i én dimensjon

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Stivt legemers dynamikk

Betinget bevegelse og friksjon

Repetisjon

Stivt legemers dynamikk

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i én dimensjon (2)

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Vektoranalyse TFE4120 Elektromagnetisme

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

Transkript:

Newons loer i o og re dimensjoner 3..4 Innleering: på papir på ekspedisjonskonore: bruk forsiden elekronisk på froner én pdf fil nan på førse side egenerklæring med signaur innleeringsboks på ekspedisjon en gang i løpe a semesere korrigere oppgaer leeres ilbake i en annen boks på ekspedisjon FYS-MEK 3..4

Beegelse i re dimensjoner Beegelsen er karakeriser ed posisjon, hasighe og akselerasjon. Vi må bruker ekorer: posisjon: r iˆ y z kˆ hasighe: akselerasjon: dr d dy dz iˆ kˆ iˆ y d d d d z kˆ d d d y dz a iˆ kˆ a iˆ ay a d d d d z kˆ hasighe: far: kraf akselerasjon NL inegrasjon hasighe, posisjon FYS-MEK 3..4

Fri-legeme diagram i 3 dimensjoner Tegn e fri-legeme diagram for den øerse ballen. sysem: øre ballen omgielse: nedre ballen, kare konakpunker konakkrefer: normalkraf fra egg på ball normalkraf fra nedre ball på øre ball langrekkende kraf: graiasjon sysem er i ro: Fe Nw Nb G ma N b N w G FYS-MEK 3..4 3

hp://pingo.upb.de/ access number:78 En kjede fese il bilen holder bilen i ro på den friksjonsfrie rampen inkel. Rampen uøer en normalkraf på bilen. Hor sor er normalkrafen N i forhold il eken W a bilen? N W N W sin N W cos N W an N T N T W N T W W cos sin W FYS-MEK 3..4 4

hp://pingo.upb.de/ access number:78 E slagskip skyer samidig o skudd mo fiendeskip. Iniialfaren er de samme for begge skudd, men inklene mo horison er forskjellige. Granaene følger de parabolske banene is. Hilke skip blir ruffe førs? skip A skip B skipene blir ruffe samidig FYS-MEK 3..4 5

Skrå kas E prosjekil skyes u fra bakkeniå med far og inkelen mo horisonale. sysem: prosjekil omgielse: luf koordinasysem: horisonal, y erikal iniialbeingelser: r cos iˆ sin konakkrefer: lufmosand langrekkende kraf graiasjon nyig å egne hasighesekoren i fri-legeme diagram. ikke bland ekorer for hasighe og kraf! Hasighesekoren må ikke berøre syseme. FYS-MEK 3..4 6

Forenkel modell: i ser bor fra lufmosanden: Vi inkludere lufmosanden senere. graiasjon er konsan på jordoerflaen: F D G mg y ĵ î Newons andre lo: F G mg ˆ ne j ma Fne a g m i komponener: a a y g kas uen lufmosand: ingen akselerasjon i rening FYS-MEK 3..4 7

akselerasjon: a g iniialbeingelse: cos iˆ sin hasighe: a d g ˆ j d g g cos i sin g På komponenform: y cos sin g konsan hasighe sørre for små inkel men skip A ligger mye nærmere... FYS-MEK 3..4 8

FYS-MEK 3..4 9 hasighe: r r på komponenform: sin cos g y j g ˆ iniialbeingelse: j g j i j g r r ˆ ˆ sin ˆ cos ˆ j g d j g d r r ˆ ˆ posisjon:

hp://pingo.upb.de/ access number:78 E slagskip skyer samidig o skudd mo fiendeskip. Iniialfaren er de samme for begge skudd, men inklene mo horison er forskjellige. Granaene følger de parabolske banene is. Hilke skip blir ruffe førs? skip A skip B skipene blir ruffe samidig FYS-MEK 3..4

posisjon som funksjon a iden: y cos sin g skipe skyer ed id = prosjekile reffer ed id : y sin g sin g sin g iden er korere for små inkel skip B blir ruffe førs. FYS-MEK 3..4

Vi har bruk oppskrifen: finn iniialbeingelser idenifiser krefer, løs beegelsesligninger... rygg meode, sikker å finne sare Argumenasjon som renger li erfaring: beegelsen i og y rening er koble fra herandre parabolsk bane er symmerisk: de ar like lang id å komme opp som ned jo høyere den maksimale høyden jo lengre id ar de å falle ned FYS-MEK 3..4

hp://pingo.upb.de/ access number:78 Hilken inkel bør du elge for å skye lengs mulig? Tas inn inkelen i grader. FYS-MEK 3..4 3

Vinkelen med horisonale for å skye lengs mulig: kulen reffer bakken ed iden : sin g komponen a posisjon ed id : cos sin cos g i derierer for å finne maksimum: d d cos sin g cos sin an 45 Prosjekile kommer lengs med =45. FYS-MEK 3..4 4

Vis a prosjekile beeger seg på en parabelbane. bane som funksjon a iden. r cos iˆ sin g for å se a banen er en parabel: urykk erikalkomponenen y som funksjon a horisonalkomponenen cos y sin g cos y sin cos g cos y an g cos a b FYS-MEK 3..4 5

FYS-MEK 3..4 6 Numerisk løsning fra definisjonen: a lim for små idsseg : a a i Malab: for hasighe: r r r r Euler meode Euler-Cromer meode r r i Malab:

Numerisk løsning FYS-MEK 3..4 7

[ 3 35 4 45 5 55 6 7 8] Som forene kommer prosjekile lengs når i elger 45. Prosjekile kommer like lang ed og 9 : sin cos g men iden er forskjellig FYS-MEK 3..4 8

hp://pingo.upb.de/ access number:78 Hilken inkel bør du elge for å komme lengs mulig his du kaser en ball fra ake a en bygning? Vi ser forsa bor fra lufmosand. > 45 = 45 < 45 FYS-MEK 3..4 9

Kommer prosjekile også lengs med 45 his i skyer fra en høyde h >? De er anskelig å regne u analyisk: finn id når: y h sin g sin g sin g h g cos og så må i finne maksimum... De er le å gjøre numerisk: FYS-MEK 3..4

His du skyer fra en høyde h oer bakken: r r h iniialbeingelser: y m m/s [ 3 35 4 45 5 55 6 7 8] Vi kan finne den maksimale lengden ed ariasjon a : ma ma 35.4 57.39 m FYS-MEK 3..4

Skrå kas med lufmosand Vi har allerede diskuer o modeller for iskøs kraf: lineær lufmosand: for små hasighe: F k his luf beer seg med hasighe F k w w w F F w F w FYS-MEK 3..4

kadraisk lufmosand: for sørre hasighe: F D his luf beer seg med hasighe w F D w w eksempler hor i kan bruke kadraisk lufmosand: sku a en kanonkule ballkas bil, og, fly... eksempler hor i kan bruke lineær iskøs kraf: fallskjermhopp grus i anne... FYS-MEK 3..4 3

Skrå kas med lufmosand Fri-legeme diagram: NL: F F ne ne a F D ma F m ne G D mg D m g spesialfall: r r h ˆ j endimensjonal, ball faller ned med graiasjon, bremse a lufmosanden y G F D Lufmosandskrafen øker med hasighe il den blir like sor som graiasjonskrafen: F ne D mg akselerasjonen blir null og D ballen oppnår erminalhasighe: ay T g m meode for å finne lufmosandskoeffisien: måling a erminalhasighe D mg T FYS-MEK 3..4 4

skrå kas uen lufmosand: a g komponener: a d d a y d y d g dekoble beegelse: a ahenger ikke a y eller y a y ahenger ikke a eller D skrå kas med lufmosand: a g hor m y komponener: a d d D m y a y d y d D m y y g koble beegelse: a a, a a, y y y y i kan ikke løse beegelsesligningen for her komponen separa, i må løse beegelsesligninger for og y rening samidig de gjører i bes numerisk FYS-MEK 3..4 5

Numerisk løsning for skrå kas med lufmosand F ne F ne F D ma G D mg funksjon norma beregner lengden il ekoren A norma = sqrdoa,a FYS-MEK 3..4 6

Numerisk løsning for skrå kas med lufmosand FYS-MEK 3..4 7

Resula D =.49 kg/m D = kg/m iniialbeingelser: h m m/s 35 prosjekile beeger seg ikke lenger på en parabolsk bane ikke anskelig å implemenere lufmosanden numerisk, men analyisk løsning blir mege kompliser. ha beyr lufmosand for den bese inkelen? FYS-MEK 3..4 8

[5 5 3 35 4 45 5 55] ma ma 6.5 34.4 m obs: Vi har funne bese inkelen for gi iniialbeingelser og parameer: h,, D! FYS-MEK 3..4 9

Hilken inkel burde jeg bruke for å kase lengs fra Prekesolen? Samme iniialhasighe og lufmosand, men h = 6 m. [ 3] ma ma.4 47.98 m His høyden er sor må du bruke en mindre inkel for å komme lengs. På sluen faller ballen ned erikal oer en iss høyde er ma konsan. Den enese måe å kase lenger er å øke. FYS-MEK 3..4 3