Felles eierstrategisk plattform i EB 25. mai 2012
2 av 8 INNHOLD 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN...3 2 FORMÅL MED EIERSKAPET...4 3 FØRINGER FOR FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING AV EB...6 4 FORVENTNINGER TIL AVKASTNING, UTBYTTE OG KAPITALISERING7 4.1 Verdivurdering og avkastningskrav...7 4.2 Direkte avkastning (utbyttepolitikk)...8 4.3 Kapitalisering av EB...8
3 av 8 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Energiselskapet Buskerud AS (EB) er et vertikalintegrert kraftkonsern med hovedvekten av virksomhet innen energiproduksjon (primært i Drammen- og Numedalsvassdraget) og energidistribusjon i Buskerud-regionen. Selskapets normalproduksjon utgjør i størrelsesorden 2,5 TWh. For regnskapsårene 2010 og 2011 utgjorde kraftproduksjonsvirksomheten mellom 80 og 90 % av driftsresultatet i konsernet. Selskapet eies av Vardar AS (Vardar) og Drammen kommune, hver med 50 % av aksjene. Vardar har to aksjeklasser der Buskerud fylkeskommune eier samtlige A-aksjer, mens B-aksjene eies av kommunene i Buskerud. Vardar er fylkeskommunens redskap for forvaltning av eierskapet innen kraftbransjen (ekskl Ramfoss). Dette inkluderer deleierskapet i EB, deleierskap i kraftverkene Uste og Nes, samt eierskap til vindkraft og fjernvarmevirksomhet drevet av Vardar. Eierne i EB innledet våren 2010 en felles prosess med sikte på å oppdatere eierstrategien for EB.
4 av 8 2 FORMÅL MED EIERSKAPET Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS og Drammen kommune er aktive og langsiktige eiere i EB. Tidsperspektiv på eierskap (kortsiktig vs. langsiktig): Begge eiere har et langsiktig tidsperspektiv på eierskapet, hvilket innebærer et ønske om å bevare verdier (vedlikehold og oppgradering), samt utvikle vekstopsjoner basert på eksisterende kompetanse/ressurser innen kjernevirksomheten i EB. Eiernes tidsperspektiv samsvarer godt med virksomhetens art, hvor investeringer som gjøres har svært lange levetider. Grad av eierinvolvering (aktiv vs. passiv): Begge eiere ønsker å ha en aktiv oppfølging av av eierskapet i EB, og har valgt ulike måter å organisere utførelsen av dette på. Buskerud fylkeskommune har etablert Vardar som et redskap for å forvalte blant annet sitt eierskap i EB. Drammen har ikke etablert et eget kompetanseorgan, men har valgt å følge opp sitt eierskap aktivt ved bruk av eksterne rådgivere ved behov. Rådgiverne bidrar med analyser og strategiske råd som Drammen kan benytte som underlag for sine egne vurderinger knyttet til både utbyttepolitikk og den videre utviklingen av selskapet. Begge eiere følger også aktivt opp eierskapet gjennom valg av kompetente styremedlemmer. Begge eiere har et forretningsmessig mål for forvaltning av eierskapet i EB, hvilket innebærer tydelige krav til avkastning på investert kapital. Kommunikasjon mellom eierne og selskapet Eierne ønsker å avholde to årlige eiermøter (hhv. vår og høst). Formålet med møtene er todelt: 1. Koordinere og avklare eiermessige problemstillinger eierne imellom 2. Etablere en løpende styringsdialog med selskapet (representert ved styret) Årets første eiermøte skal avholdes kort tid etter at selskapets regnskap for fjerde kvartal i foregående år foreligger. Eiermøtene skal være et fora hvor selskapet skal informere eierne om løpende utvikling knyttet til strategi, økonomi, investerings- og finansieringsplaner og generelle utviklingstrekk i bransjen. Eiermøtene skal også avklare eiernes posisjon på aktuelle overordnede saker og gi styringssignaler til selskapet. Saker som naturlig vil være aktuelle for behandling i eiermøtene er: Eiernes syn på overordnet strategisk retning for selskapet Eiernes avkastnings- og utbytteforventninger
5 av 8 Eiernes syn på eventuelle kapitalbehov i selskapet, f.eks. knyttet til realisering av større utviklingsprosjekter Eiernes syn på eventuelle felles investeringer mellom Vardar og EB Eiernes forvetninger til selskapets samfunnsansvar og omdømme Eiernes valg av styremedlemmer Eiernes representanter på eiermøtene skal ha nødvendige fullmakter til å foreta realitetsavklaringer om eiernes innspill til styret på de sakene som behandles i eiermøtene. Det skrives referat fra eiermøtene, og anbefalingene fra møtene blir førende for vedtak i generalforsamlingen.
6 av 8 3 FØRINGER FOR FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING AV EB Hovedandelen av verdiskapingen i EB og dagens markedsverdier er relatert til kjernevirksomheten innen energiproduksjon, energidistribusjon og energiomsetning (80-90 %). Eierne ønsker at selskapet skal videreføre fokus på kjernevirksomheten og de utviklingsmuligheter som ligger innenfor disse forretningsområdene. Etablering av og/eller engasjement i virksomheter utenfor kjernevirksomheten skal avklares med eierne i forkant. Føringer for fremtidig vekst og utvikling av EBs industrielle portefølje: 1. EBs fokus skal være på modernisering, effektivisering og vekst innenfor kjernevirksomheten, definert som energiproduksjon, energidistribusjon og energiomsetning. Utvikling av forretningsmuligheter/investeringsprosjekter innenfor kjernevirksomheten er ønskelig. 2. Eierne forventer at selskapet avklarer investeringspotensialet (minimum 10 års perspektiv) innen de gitte satsningsområder, og at styret løpende vurderer hvordan potensialet endres som følge av markedsutviklingen og endrede rammebetingelser. 3. Eierne er åpne for at EB deltar i strukturelle prosesser (oppkjøp, fusjoner) innenfor kjernevirksomheten, men forutsetter at dette baseres på forretningsmessige prinsipper om avkastning og lønnsomhet. Alle vesentlige strukturelle endringer avklares med eierne før prosessene initieres, eller umiddelbart etter henvendelse fra andre. 4. Om gjennomføring av større kapitalkrevende utviklingsprosjekter skal foregå i egen regi eller i samarbeid med andre aktører avklares med eierne. Eierne forventer at EB i slike tilfeller utforsker hensiktsmessige alternativer i lys av selskapets finansielle og industrielle styrke, i tillegg skal det kontinuerlig tas hensyn til eiernes krav til løpende direkte avkastning (utbytte). 5. Virksomhet som grenser opp til kjernevirksomheten, som for eksempel entreprenørvirksomheten, forventes å skape lønnsom vekst med basis i konsernets kjernekompetanse. Eierne er også åpne for at denne type virksomhet innlemmes i større konstellasjoner for å utnytte synergier og skape merverdier for eierne. 6. EB har pr 01. 01. 2012 en betydelig risikoeksponering utenfor kjernevirksomheten, og denne skal reduseres. Styret har ansvar for å sikre at fremgangsmåte og fremdrift for risikoreduksjon, sikrer eierne best mulig avkastning på investert kapital. Eventuelle nye initiativ skal avklares med eierne før igangsettelse. 7. Styret må tilpasse ambisjoner og prioritere satsningsområder innenfor rammen av eiernes overordnede føringer i eierstrategien om f.eks. tilførsel av risikokapital. Eierne ønsker en løpende og god dialog med selskapet om den langsiktige utviklingen av EB, blant annet gjennom eiermøtene. 8. Alle investeringer forutsettes å være basert på forretningsmessige prinsipper. Dette innebærer at tilhørende krav til avkastning/lønnsomhet tilfredsstiller alternativ avkastning i investeringsobjekter med tilsvarende risiko, og at kapitalen prioriteres til de forventningsmessig mest lønnsomme prosjektene.
7 av 8 4 FORVENTNINGER TIL AVKASTNING, UTBYTTE OG KAPITALISERING Forventninger til avkastning må relateres til to forhold; indirekte avkastning reflektert ved de underliggende aktivas verdistigning og direkte avkastning i form av utbytte og/eller renter på ansvarlige lån. 4.1 Verdivurdering og avkastningskrav Verdivurdering: Det er enighet blant eierne om at dagens markedsverdi målt i 2012-kroner skal være et referansepunkt for fremtidig verdiutvikling. Verdivurderinger som er gjennomført i 2010/2011 danner grunnlaget for estimert markedsverdi av egenkapitalen. 1. Avkastningen vil bli målt ved fremtidig verdivurdering etter tilsvarende metode. Eierne ønsker at EB maksimerer verdien av investert kapital over tid. Eierne er innforstått med at større avvik i underliggende forutsetninger i verdifastsettelsen som er utenfor EB s kontroll, kan medføre endringer i markedsverdien. Eksempel på slike avvik er endringer i forventninger rundt den fremtidige kraftprisutviklingen. Avkastningskrav: Virksomheten skal gi aksjonærene en avkastning, reflektert ved årlig utbytte og verdiøkning på selskapets aksjer, som er minst like god som alternative plasseringer med tilsvarende risiko. Dette innebærer i praksis at avkastningen på investert kapital i EB skal måles i forhold til en forventet normalavkastning for virksomheter som er dominert av vannkraftproduksjon. Eiernes langsiktige krav til totalkapitalavkastning må gjenspeile konsernets virksomhetssammensetning og eventuelle endringer i denne over tid. Kravet bør relateres til virkelig verdi på investert kapital. Gitt dagens sammensetning av virksomhet i EB vil trolig konsernets avkastningskrav være omtrent på nivå med det som legges til grunn i vannkraftvirksomhet. Det vil si at et totalkapitalkrav i konsernet med gitte forutsetninger vil kunne ligge i intervallet 7-8 % nominelt etter skatt 2. Krav til avkastning på egenkapitalen vil kunne avledes av dette, og vil med gitte forutsetninger kunne ligge i intervallet 9 11 % etter skatt. Endelig nivå avklares med styret og justeres over tid i takt med fundamentale endringer i underliggende forutsetninger. Realisert avkastning skal årlig måles i forhold til verdijustert egenkapital og sammenlignes med avkastning hos lignende selskaper over tid. Realisert avkastning siste 5 år skal årlig rapporteres til eierne på årets første eiermøte. 1 Kilde er TBR s analyse for Drammen kommune. 2 Gitt følgende forutsetninger til langsiktig rentenivå (5%), inflasjon (2,5%), gjeldspremie (1,5%), markedspremie (4%) og selskapsbeta (0,7).
8 av 8 4.2 Direkte avkastning (utbyttepolitikk) Eierne er enige om at det skal legges til grunn en dynamisk utbyttepolitikk i EB. Dersom eierne ikke blir enige om annet, er utgangspunktet at eiernes utbytteforventning er 50 % av årets konsernresultat etter skatt (majoritetens andel). Utbyttepolitikken må over tid sees i sammenheng med selskapets behov for oppbygging av kapital (jamfør kap. 4.3). Eiernes utbytteforventning avklares årlig i eiermøtet, og kommuniseres til styret. Styret innstiller på utbytte til generalforsamlingen. 4.3 Kapitalisering av EB Eierne forutsetter at styret sikrer en fortsatt forsvarlig langsiktig kapitalisering av selskapet, herunder en optimalisering av kapitalstruktur med sikte på å gi eierne en god egenkapitalavkastning. Behovet for oppbygging av kapital i selskapet må vurderes i forhold til selskapets forventninger til løpende inntjening, kapitalbehov knyttet til bevaring av eksisterende anlegg (rehabilitering/oppgradering) og kapitalbehov knyttet til nye investeringsmuligheter innen kjernevirksomheten. Det forventes at styret synliggjør et eventuelt kapitalbehov for eierne på de årlige eiermøtene (eller ved behov). Eierne forventer at det vil være stor grad av forutsigbarhet knyttet til langsiktige investeringsplaner for denne type virksomhet. Dersom EB utvikler attraktive investeringsmuligheter innen kjernevirksomheten som krever mer kapital enn selskapet har midler til, forventer eierne at styret gjør vurderinger av mulige finansieringstiltak som for eksempel kapitalfrigjøring gjennom salg av virksomhet, tilførsel av ansvarlige lån og/eller ny egenkapital eller inngåelse av partnerskap med andre. Styret avklarer slike spørsmål med eierne. Eierne er enige om å videreføre 50/50 eierskap i EB. Endringer forutsetter enighet mellom eierne. Det forventes at styret løpende vurderer både kapitalbehov og kapitalkilder, slik at EB til enhver tid har flere muligheter for tilførsel av kapital ved behov.