Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020

ØØSTRE TOTEN KOMMUNE Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020 Vedtatt i Kommunestyret 20.11.08 1

Innhold Forord 3 Innledning 4 1. Planens profil 6 1.1 Ny utviklingsretning 7 2. Utviklingstrekk og utfordringer 9 3. Rammebetingelser for planen 11 3.1 Lovverk 11 3.2 Nasjonale føringer 11 3.3 Regionale planer 12 3.4 Kommunale planer 12 4. Visjon og verdigrunnlag 14 4.1 Visjon 14 4.2 Verdigrunnlag 14 5. Samfunnsområdene 16 5.1 Befolkningsutvikling 17 5.2 Arbeidsplasser og næringsutvikling 19 5.3 Boligpolitikk 23 5.4 Læring og kompetanse 25 5.5 Profilering 26 5.6 Veg og infrastruktur 27 5.7 Barn og unge 29 5.8 Miljø og bærekraft 31 5.9 Folkehelse 32 5.10 Samfunnssikkerhet og beredskap 34 5.11 Livskvalitet og velferd 35 5.12 Våre forpliktelser som enkeltmennesker og lokalsamfunn 36 6. Innsatsområder 2009-2012 39 2

Forord fra ordfører Lynne En sogning og en totning var naboer. - Nå fløtt je gjærdet, sa sogningen en dag. - Gjør dæ du, svara totningen. Da vart sogningen aggresiv: - Je fløtt gjærdet! true`n. - Ja. Men itte for langt, smilte totningen. Stuttprosa frå Toten av Svein Erik Brodal Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret 12.09.96. Det året ble ei jente som heter Mari født og hun går i dag i 6. klasse. Den nye planen ser fram mot 2020 og da er Mari 24 år og for lengst ferdig med videregående skole. Hun er i ferd med å avslutte sin doktorgrad ved Universitetet Innlandet gjennom fjernundervisning fra universitetet i Cape Town hvor hun har vært de siste 2 årene. Velger hun så å komme tilbake til Toten og har vi noen mulighet til å påvirke hennes valg? Jeg mener bestemt JA. Vi blir alle mer globale, verden er lengre enn til hovedstaden og inntrykkene blir flere. Behovet for egen identitet og et ankerpunkt gjennom å høre heme en stann vil få enda større betydning. Det vil være behov for å flytte noen gjærder som Brodal skriver. Nye næringer kommer fordi unge mennesker ser verdier som kan skapes og forenes ut fra framtidens behov. Forskningsmiljøet på Bioforsk Apelsvoll er en av flere aktører som bidrar til dette. Forvalterrollen er godt kjent på Toten. Vi skal forene de verdier som ligger i kulturlandskapet, humankapitalen, offentlige goder og privat kapital. Vi ønsker gjennom dette planarbeidet å bidra til å nå viktige nasjonale mål for å begrense nedbygging av dyrket mark. Nye næringsareal som er etterspurt, skal skape flere arbeidsplasser i egen kommune og bidra til å dempe veksten av transport. Jeg ser at dette kan føre til konflikter der målet for utvikling utfordrer viktige nasjonale målsettinger. Videre skal vi tilrettelegge for nye boområder i kommunen, som kan være attraktive for unge mennesker, og som dermed er med på å bidra til en mer positiv befolkningsutvikling. Vi har under arbeidet med kommuneplanen fått mange innspill til planarbeidet. Gjennom prosessen har ulike temaer som infrastruktur, bolig og næringsutvikling m.m. vært oppe til diskusjon i ulike fora. Det er vanskelig, men likevel nødvendig å se planens ulike samfunnsområder i sammenheng. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel håper vi å ha fått et dokument egnet for politisk styring, samtidig som de perspektiver den berører kan danne grunnlag for en åpen og deltagende debatt om utviklingen av lokalsamfunnet på mange arenaer. Hans Seierstad ordfører 3

Innledning Kommuneplanen gir langsiktige, overordnede mål og strategier for kommunen, dens utvikling, aktivitetsområder og prioritering av ressurser. Den er retningsgivende for arbeidet med årlig rullering av handlingsprogram/økonomiplan, resultatenhetenes årlige planlegging og den gir en juridisk bindende disponering av kommunens areal- og naturressurser (kommuneplanens arealdel). Kommuneplanens samfunnsdel skal gi et bilde av hvordan vi kan skape et best mulig samfunn både for oss og de som kommer etter oss. Dette er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, som skal trekke opp mål og visjoner for utviklingen av Østre Toten kommune. Planen tar utgangspunkt i de viktigste utfordringene vi står overfor, både i et lokalt og i et større perspektiv. Den skal gi føringer for hvordan vi kan ha beredskap for å møte utviklingen på en best mulig måte. Samfunnsdelen gjelder oss alle, både som kommunesamfunn og kommuneorganisasjon. Bygda Østre Toten er rik på natur og kultur. Mjøsa, bygda og Totenåsen gir oss et mangfold i fri natur og kulturlandskap. Mange av innbyggernes fellesskapsverdier er knyttet opp til naturog kulturopplevelser, bl.a. gjennom frivillige lag og organisasjoner som arbeider innenfor dette temaet. Fellesskapet og dugnadsånden preger fremdeles dette arbeidet på en god måte, selv om også den mer uorganiserte interessen og bruken har økt i de seinere åra. Tilrettelegging av stiog løypenett har åpnet opp for mer bruk av naturen og landskapet. Disse forholdene til lokal natur og kultur er en viktig del av verdigrunnlaget for innbyggerne på Østre Toten. Folk som kommer hit på besøk ser dette kanskje bedre enn vi som bor her og har dette som en del av livet vårt. Dette er en viktig faktor for livskvaliteten vår og også for å trekke flere tilflyttere til kommunen. Med dette som grunnlag skal vi legge til rette for vekst og verdiskapning, og skape et livskraftig lokalsamfunn som preges av en sunn befolkningsutvikling og et aktivt næringsliv. For å sikre at planarbeidet får en god styringseffekt og blir brukt i praksis, er det viktig at ulike politiske organer og administrative enheter får et eierforhold til planen. Ved at den politiske og administrative organisasjon speiler hverandre på en god måte, bør det ligge til rette for dette. Kommunestyret på politisk side og rådmannen på administrativ side skal ivareta helhetsperspektivet. Sektorene, med sine utvalg, tjenesteområder og resultatenheter skal styre og gjennomføre den løpende tjenesteproduksjon. Nettverkene skal, rent administrativt, ivareta koordineringsbehovene. Det pågår arbeid for å styrke denne siden av det administrative arbeidet. Kommuneplanens utpekte samfunnsområder vil kunne være et godt utgangspunkt for temamøter i kommunestyret om områder der politiske prioriteringer bør drøftes ut fra et bredere perspektiv enn det sektormodellen legger til rette for. Om ønskelig kan det i denne forbindelse nedsettes bredt sammensatte komitèer som medvirker til utredninger og grunnlagsmateriale for slike temadiskusjoner. Rappporter, med påfølgende offentlige prosesser, kan om ønskelig brukes i slike saker (jfr. Stortingets NOU-er). Det som kommer ut av slike debatter kan så tas inn som forutsetninger i tilknytning til det årlige plan- og budsjettarbeidet. 4

Det kommunale plansystemet: Kommunal planstrategi etter hvert kommunevalg vedtak om planaktiviteten Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Tematisk kommune -delplan Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett Områder uten plankrav bl.a. LNF Områdeplan (reg.plan) og/eller detaljplan Gjennomføring av tiltak 5

1. Planens profil Kommunens plansystem er svært viktig som styringsverktøy, og gjennom kommuneplanen fattes politiske vedtak om langsiktige føringer for utviklingen av lokalsamfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020 er utarbeidet med basis i den politiske diskusjon som har foregått gjennom det siste halvannet år og prøver å fange opp de utviklingstrender som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet. Planforslaget omtaler samfunnsmessige utviklingstrekk og rammebetingelser som er lagt til grunn for planarbeidet. Viktige enkeltområder for samfunnsutviklingen presenteres i eget kapittel (kap.5) med forslag til langsiktige mål og strategier. Når det gjelder de kommunale tjenester og kommunen som organisasjon, blir dette nærmere behandlet i handlingsprogram og sektorplaner. I arbeidet med kommuneplanen har det vært viktig å ha fokus på kommunens visjon og verdigrunnlag i lys av de endringer som har skjedd i samfunnet siden forrige planrevisjon i 1996. Visjon og verdigrunnlag skal angi retning for kommunens utvikling inn i framtida og være et felles uttrykk for kommunen og andre aktører som er med på å forme lokalsamfunnet. Viktige tema i planen I det etterfølgende presenteres utfordringer, mål og strategier for viktige temaer som får konsekvenser for mange samfunnsområder. Disse kan sammenfattes til følgende hovedpunkter : o befolkningsutvikling og bosetting o næring og arbeidsliv o helse og velferd o læring og kompetanse o bærekraft, klima og ressursforvaltning Sammenheng i plansystemet Dersom kommuneplanens samfunnsdel skal kunne bli et godt overordnet styringsverktøy, er det en forutsetning at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. Det er spesielt viktig å skape en god sammenheng mellom de langsiktige mål og strategier i kommuneplanen og de mer konkretiserte målene i de årlige handlingsprogrammer. Derfor er det viktig at den årlige plan- og budsjettprosessen blir god, slik at denne koblingen skal sikres. Det legges derfor opp til å innarbeide fireårsperspektivet på en mer helhetlig måte. Dette skal bidra til at omstillinger og tiltak som krever prioriteringer og ressurser ut over nærmeste budsjettår får økt fokus i plan- og budsjettarbeidet. Det er lagt vekt på å skape god sammenheng mellom overordnede målsettinger og de målsettinger og strategivalg som presenteres i de enkelte temaer. Kommuneplanens samfunnsdel skal være et langsiktig styringsverktøy som legger grunnleggende premisser for prioriteringer innenfor kommunens mangfoldige virksomhet. 6

1.1 Ny utviklingsretning Det har skjedd en markert utvikling i samfunnet siden forrige kommuneplan ble vedtatt i 1996. Det er derfor behov for å foreta en justering av utviklingsretningen for Østre Toten kommune på flere områder både når det gjelder samfunns- og tjenesteperspektivet. Østre Toten kjennetegnes samfunnsmessig ved den sterke posisjonen jordbruket har hatt, sammen med nyere trekk som lav egendekning på arbeidsplasser, stor utpendling (hovedsakelig innen regionen), relativt lavt utdanningsnivå og i de siste 3-4 årene markert befolkningsnedgang. Som positive faktorer framstår imidlertid stabilitet, trygghet, rik tilgang på naturkvaliteter, gode oppvekstvilkår, et rikt kulturliv og generelt gode rammer for livskvalitet. I et kommuneplanperspektiv er det viktig å ha en mulighetsorientering, og som sentral utfordring står da å skape positiv befolknings- og arbeidsplassutvikling. Med sin sentrale beliggenhet og relative styrke bør Østre Toten ha store muligheter bl.a. innenfor vinklingen Tett nok ved og langt nok unna. De tre elementene Mjøsa, bygda og Totenåsen inneholder alle potensiale for en positiv utvikling, dersom vi forvalter og tar i bruk kvalitetene på en fornuftig måte. Ved å tenke nytt på aktuelle områder, utnytte eget ressursgrunnlag, og skape innovative miljøer og offensive holdninger, bør Østre Toten kunne framstå som en utviklingskommune, slik dette scenariet er beskrevet i dokumentet Vi og væla fra 1999. Det kan være nyttig å foreta en evaluering av dette arbeidet, for å finne nærmere ut av utviklingstrekkene fra 1999 til 2007. Ut fra dette vil Østre Totens utviklingsretning måtte bestå i å ta noen nye grep for å gjøre noe med de viktigste utfordringene. I dette ligger å skape klima for endringer, utnytte egne ressurser, framheve egne kvaliteter og ta inn over seg behovet for økt kompetanse og utviklet samarbeid på viktige områder. Dette må konkretiseres nærmere gjennom denne kommuneplanen og etterfølgende tiltak. Utviklings- og vekstorientering Det er forbundet med en viss usikkerhet å sette mål for befolkningsutviklingen, da denne påvirkes av mange faktorer som en lokalt har kun begrenset styringsmulighet på. Folketallsnedgangen i årene 2004-2006 er markert negativ og det er lagt til grunn forslag til vekstmål som ligger på samme nivå som i tidligere plan. Det er en klar intensjon i planutkastet at kommunen skal føre en mer aktiv politikk for å kunne nå disse målene. Målene om befolkningsvekst må ses i sammenheng med mål og strategier på andre områder, slik at disse bygger opp under vekstmålet. En mer aktiv næringspolitikk I planforslaget legges det opp til at kommunen skal ta på seg en mer aktiv rolle i arbeidet med næringsutvikling og opptre som en god førstelinje overfor både nyetableringer og eksisterende næringsliv. Det foreslås å utarbeide strategisk næringsplan for Østre Toten, for å legge et bredere grunnlag for en mer aktiv satsing fra kommunens side i næringsutviklingsarbeidet. Resultatene på dette området er imidlertid avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet selv. 7

Konsekvenser av nasjonale føringer klima og helse Planen presenterer og drøfter utfordringer og nasjonale føringer knyttet til klima- og helseutfordringer, og belyser konkrete konsekvenser på flere områder som følge av disse utfordringene. Klima- og energiutfordringene er svært store, også lokalt, og disse vil måtte farge flere sider av den kommunale virksomheten i årene framover, ikke minst i forhold til spørsmål knyttet til arealbruk, infrastruktur og levestandard. Framtidige utfordringer innen eldreomsorg Planutkastet slår fast at framtidige utfordringer innen eldreomsorgen krever nytenking, gode strategiske valg og vilje til å prøve ut nye arbeidsmåter. Dette gjelder både selve pleie- og omsorgstjenesten og tema som tilgjengelighet og folkehelse, samt de avveininger kommunen må gjøre i forholdet mellom omsorgsboliger, tilrettelagte boliger, sentrumsnære leiligheter, institusjonstilbud og effektive hjemmetjenester. En styrket sentrumsutvikling Vurderinger og mål knyttet til sentrum og grender dreier fokus mer mot sentrumsutvikling enn i tidligere kommuneplan. Dette åpner for en sterkere avveining mellom sentrum og grend, og signaliserer at også kommunale tjenester primært bør forankres i tjenestens egenart og hensikt. I dette ligger ikke en nedjustering av grendenes betydning, men det innebærer en økt bevissthet om sentrumsområdenes betydning for framtidig utvikling i Østre Toten kommune. Retningslinjer i arealforvaltning Flere tema som behandles i planutkastet inneholder vurderinger som kan ha betydning for kommunens arealforvaltning. Tema som befolkningsutvikling, bosettingsmønster, stedsutvikling, klimautfordringer, helseutfordringer, næringsutvikling og jordvernhensyn inneholder vurderinger som kan påvirke fremtidige arealdisponeringer. 8

2. Utviklingstrekk og utfordringer De utfordringene som preger samfunnsutviklingen endrer seg over tid og mange av dagens problemstillinger er vesentlig annerledes enn for 20-30 år siden. Store endringer har også skjedd på de 11 år som er gått siden forrige kommuneplanrevisjon. Arbeidet med kommuneplanen er utfordrende fordi: a. uvissheten om framtida har aldri vært større b. mulighetene har aldri vært større c. verden blir stadig mindre det regionale, nasjonale og globale er en del av den lokale hverdagen d. samfunnsutviklingen styres i stor grad av krefter utenfor det lokale e. samfunnsstrukturer er i endring f. samfunnet individualiseres Samfunnsstrukturer er i endring, men det er fortsatt uvisst hvordan den framtidige store regionstrukturen vil ta form. I prosessen rundt kommunesammenslåing konkluderte kommunestyret med at Østre Toten fortsatt skal være egen kommune og dette er lagt til grunn i kommuneplanforslaget. Følgelig skal regionalt arbeid i vår småregion (Gjøvikregionen) være basert på et samarbeid mellom fem frittstående kommuner. Dette er et viktig prinsipp, da et eventuelt mål om sammenslåing ville gi andre forutsetninger for planens profil og målsettinger. Dokumentet Vi og væla (1999) belyste utviklingstrekk som påvirket lokalsamfunnet Østre Toten ved inngangen til det 21.århundre. I dokumentet sies det bl.a. at: Perioden fra rundt 1950 og fram til tusenårsskiftet har vært en av de mest stabile i Østre Totens historie. Etter sterke konflikter knyttet til klasseforskjeller, omsetningskrise i jordbruket og nedlegging av Kapp Melkefabrikk i mellomkrigstida, har etterkrigstida vært preget av stabilitet og trygghet. Mekaniseringa i jordbruket og utviklingen av privatbilismen er nok de enkeltfaktorene som har endret lokalsamfunnet mest i denne perioden. Det har imidlertid ikke skjedd store gjennomgripende endringer i næringsgrunnlag, kompetanse, bosetningsstruktur og befolkningssammensetning i denne perioden. Denne stabile perioden er nå definitivt over. Problemet er kanskje at vi i dag er for sterkt preget av denne tryggheten og stabiliteten. Dette har ført til at vi har en mangel på holdninger og kultur preget av omstilling, innovasjon og nytenking. Dette bør vi gripe tak i og gjøre noe med. Perioden etter at dette ble skrevet har gitt klare bevis på at vi lever i et stadig tettere fellesskap med omverdenen, at endringstakten og påvirkningen skjer raskere og at kommunen i stadig sterkere grad settes i et konkurranseforhold med andre områder og om strukturelle, økonomiske og menneskelige ressurser. Til tross for dette har det skjedd flere positive ting som gir uttrykk for at Østre Toten har hevdet seg i denne konkurransen. Dette gjelder en kraftig utvikling innen grønnsakssektoren, etableringen og veksten i Kapp Næringshage, byggingen av nytt bibliotek og studiesenter, utviklingen av Lena som bygdeby, kommunens utnevnelse som landets beste kulturskolekommune, kraftig satsing på skolesektoren, full barnehagedekning, en omstrukturert kommuneorganisasjon, et av 9

landets beste drikkevann og mange andre små og store nyvinninger som bærer bud om en offensiv kommune. Dette i lys av at vi har hatt en periode med økonomisk høykonjunktur og at kommunen tross alt har opplevd en negativ befolkningsutvikling. Til tross for flere positive utviklingstrekk etter århundreskiftet, er det i Østre Totensamfunnet fortsatt en kulturell og holdningsmessig arv fra tidligere tider som det er nødvendig å forholde seg til. Det er nødvendig å utvikle en større åpenhet for impulser og kompetanse utenfra, for på den måten å påvirke egen utvikling. Samtidig er det viktig å ta vare på de gode og nedarvede kvaliteter som preger lokalsamfunnet. Dette er egenskaper som gjensidighet, evnen til å bry seg, dugnadsånd, samt lokal kreativitet og entreprenørskap. Perspektivene for årene framover vil i stor grad være fokusert på befolkningsutvikling og arbeid. Dette i lys av de muligheter og trusler som framstår av den store samfunnsutviklingen, der sentrale stikkord vil være geografiske strukturendringer, utbygging av overordnet infrastruktur, økonomisk utvikling og ikke minst energi- og klimautfordringene. For et lokalsamfunn som Østre Toten vil en måtte forholde seg til disse faktorene, samtidig som det lokale handlings- og mulighetsrommet vil være stort. Østre Toten-samfunnets styrker, svakheter, muligheter og trusler Gjennom planprosessen, bl.a. på planseminar 29.11.06, er det forsøkt å identifisere Østre Totens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Her vil det være forhold vi kan påvirke enten ved å styrke eller avverge en trend. Styrker: God beliggenhet Kommunens størrelse Levende bygdemiljø Trygt, stabilt og jordnært Troverdighet Godt oppvekst- og bomiljø Mjøsa og kulturlandskapet Dugnadsånden Sterkt jordbruk Rikt kulturliv God infrastruktur Muligheter: Nærhet til stort marked By på våre kvaliteter som mange søker etter Utnytte et stort mangfold Økt videreforedling av jordbruksprodukter Satsing på reiseliv og opplevelse Aksen Toten-Romerike-Oslo Profilering/synliggjøring Mjøsa i næring og fritid Svakheter: Befolkningssammensetningen For få arbeidsplasser For mange myter og bygdedyr Liten markedsføring av kvaliteter Lukkethet, skepsis og selvsentrering Liten åpenhet og nysgjerrighet Ungdomstilbud For lite sultne på utvikling Standard på overordnet vegnett Trusler: Befolkningsutviklingen Kommunikasjonsmessig bakevje Negativ Gardermoeneffekt Negative endringer i jordbruket Isolasjon Utflytting av arbeidsplasser Sentralisering Holdninger til/forståelse for kompetanse For defensive grunnholdninger 10

3. Rammebetingelser for planen Kommunens hovedoppgaver kan deles inn i tre hovedområder: Forvaltning. Som myndighetsutøver pålegger kommunen plikter og tildeler rettigheter innenfor de rammer som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Tjenesteproduksjon. Som tjenesteprodusent yter kommunen både lovpålagte og ikkelovpålagte tjenester til innbyggerne. Samfunnsutvikling. Som samfunnsutvikler skal kommunen drive et allsidig arbeid for å utvikle næringslivet, skape gode levekår for befolkningen og fremme viktige samfunnsmessige verdier. 3.1 Lovverk Gjennom lover, nasjonale retningslinjer og regionale planer legger nasjonale myndigheter føringer for hvordan kommunene utfører sine oppgaver og pålegger kommunene å gjennomføre langsiktig og forutsigbar planlegging. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er utgangspunktet for den langsiktige kommunale planleggingen. Kommunene pålegges gjennom Plan- og bygningsloven å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan med en langsiktig del som omfatter: mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. 3.2 Nasjonale føringer Gjennom ulike dokumenter fra Storting og Regjering gir staten til kjenne politiske føringer og forventninger til kommunene. Dette i form av forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv og veiledere. Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen. Forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.05. Rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommune-planleggingen. Rundskriv T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse. Rundskriv T-1442 Støy i arealplanlegging. Vannforskrift. Gjennomføring av EUs rammedirektiv for vassdrag. Stortingsmeldinger:: St.meld. nr.23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. St.meld. nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsepolitikken). St.meld. nr 30 (2003-2004) Kultur for læring (Kunnskapsløftet). St.meld. nr.21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St.medl. nr.20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller. St.meld. nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. 11

3.3 Regionale planer Fylkeskommunen utarbeider planer som skal være retningsgivende for kommunens planlegging. Fylkesplan for Oppland 2005-2008: I Fylkeplanens Mjøsperspektiv framstår følgende målsettinger: - Mjøsregionen skal fokuseres som attraktiv og dynamisk region med gode etablerings-, bo- og livskvaliteter, og har forsterket sin betydning som kraftsenter for samfunnsutviklingen i Innlandet. - Mjøsregionen skal årlig ha en vekst i antall arbeidsplasser over landsgjennomsnittet. - Mjøsregionen skal ha et kompetansetilbud og et utdanningsnivå i Norgestoppen. - Mjøsregionen er kjennetegnet av en konkurransedyktig infrastruktur og et bedret kollektivtilbud, som gir positive bidrag til regional utvikling og en effektiv og sikker transport av personer, varer og tjenester. Regionalt handlingsprogram 2007 (RHP) mulighetenes Oppland - er en oppfølging av fylkesplanen 2005-2008 med vekt på gjennomføring av politiske resultatmål. RHP skal være et verktøy for politikkutforming og premissgivende for regional utvikling. Gjøvikregionens spissede profil er uttrykt slik: Fylkeskommunen vil sammen med andre regionale utviklingsaktører spesielt bidra til videreutvikling av de tradisjonelle industri- og høgteknologimiljøene i regionen. Det ligger en felles kommunal/fylkeskommunal prioritering i disse målsettingene, men det må samtidig være opp til den enkelte kommune i hvilken grad en vil identifisere seg med dem og hvordan de skal prege lokale kommunale prioriteringer. Strategisk plan for Gjøvikregionen 2005-2008: Målsettingen med denne planen er å ha et politisk vedtatt dokument som skal være grunnlag for det regionale arbeid i regionen i vid forstand. Her angis hovedmålsettinger og strategier for det regionale arbeidet innenfor prioriterte satsingsområder. Som politisk dokument skal planen være helt sentral i forhold til å skape legitimitet og et skikkelig fundament for det regionale arbeidet. Planen fokuserer på Gjøvikregionens satsingsområder som er: kommunikasjoner, utdanning og kompetanse, næringsutvikling, helse, kultur, profilering og markedsføring, og kommunale tjenester. 3.4 Kommunale planer Østre Toten kommune har en rekke vedtatte planer, planer under arbeid, eller nye planbehov, som alle knyttes til arbeidet med kommuneplanen. Det skal være god sammenheng mellom kommuneplanen og andre tematiske kommunale planer. Aktuelle plandokumenter som har vært med i grunnlaget for kommuneplanarbeidet er: Kommuneplan for Østre Toten, med tilhørende geografiske kommunedelplaner, vedtatt av kommunestyret 12.09.96,. Kommunedelplan for Kolbu tettsted, vedtatt av kommunestyret 25.05.00. Kommunedelplan for vassdragsforvaltning, vedtatt av kommunestyret i mai 1999. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt av kommunestyret 09.12.04. Hovedplan for vann og avløp, vedtatt av kommunestyret under arbeid. Ruspolitisk handlingsplan, vedtatt av kommunestyret 2007 12

Barne- og ungdomsplan, vedtatt av kommunestyret 1996 Avfallsplan for GLT-kommunene, vedtatt av kommunestyret 28.04.2005 Psykiatriplanen, revidert av hovedutvalg for helse og sosial omsorg 01.02.07. Noen av disse plandokumentene gir viktige innspill og forutsetninger for kommuneplanen. Andre planer, for eksempel barnehageplanen, Omsorg på nye måter og revidert hovedplan for vann og avløp, har blitt bearbeidet parallelt med kommuneplanprosessen og vil være avhengige av overordnede avklaringer knyttet til utbyggingsstrategier for å kunne fullføres. Det bør være et mål, i tilknytning til eller rett i etterkant av kommuneplanen, å avklare hvilke tverrsektorielle delplaner som er ønskelig som supplement til den overordnede kommuneplanen og de sektorplanene som det nå legges opp til. 13

4. Visjon og verdigrunnlag 4.1 Visjon Slik uttrykker Ingebrikt Steen Jensen definisjonen på en visjon: En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid en kort, energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen. Østre Toten kommunes visjon skal gi et uttrykk for grunnleggende verdier som skal prege kommunen både som lokalsamfunn og organisasjon. Den skal gi retning, inspirere, legitimere handlinger og møte framtidige utfordringer. Visjonen for Østre Toten kommune uttrykkes slik: Østre Toten livskvalitet ved Mjøsa I dette legger vi at Østre Toten: har en beliggenhet sentralt på Østlandet som er utenfor pressområdene, men nær nok til å ta del i byområdets fordeler er en kommune det er verdt å komme til, fordi vi har kvaliteter og områder vi er gode på har en attraktiv beliggenhet ved Mjøsa, med gode bokvaliteter, god tilgang på arbeidsplasser og rik tilgang på fri natur med andre ord den beste ramme for det gode liv har sitt særpreg som omfatter landskap, stedskvaliteter, kulturaktiviteter, tilgjengelighet og romslighet har en åpen og offensiv holdning overfor omverdenen og nye impulser Med utgangspunkt i Østre Totens beliggenhet er kommunens slagord (eller (kommunikasjonsplattform): Tett nok ved og langt nok unna Kort sagt: Østre Toten har mye å by på og ønsker å utnytte sin beliggenhet til vekst og utvikling. 4.2 Verdigrunnlag Verdigrunnlaget skal være et fundament som skal bidra til å forankre kommuneplanen, utad overfor kommunens innbyggere og innad overfor politikere og ansatte. Østre Toten bygger sitt verdigrunnlag på: 14

Økologi - kommunen skal stå for valg som er langsiktige og tar vare på den rike naturarven vi har fått til forvaltning - fokuset på natur og kultur skal gi livskvalitet til innbyggerne, men også forståelse og handling for nasjonale og globale utfordringer Stolthet - det skal vises stolthet over våre egne kvaliteter og våre fortrinn skal synliggjøres Troverdighet - både kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet Østre Toten skal være preget av troverdighet Respekt - vi, som innbyggere, politikere og ansatte, skal behandle hverandre med respekt Energi - vi står for verdier som skaper begeistring, handlekraft og energi, og som gjør at folk bryr seg Trygghet - det skal være trygt å vokse opp - barnefamilier skal oppleve en trygg og kvalitativt god ramme - det skal være trygt å eldes alle skal kunne ha visshet om en trygg alderdom Omsorg - vi skal ha et åpent og inkluderende lokalsamfunn, der det skal være plass til alle - vi skal ha perspektiver som går ut over hverdagen i eget lokalsamfunn, slik at vi mer bevisst forholder oss til de globale velferdsutfordringer Tillit - alle skal kunne ha tillit til at kommunen opptrer ryddig og korrekt i sin samhandling med lokalsamfunnet Engasjement - det skal utvikles et nært samspill mellom kommune og lokalsamfunn, der engasjement og deltagelse skal verdsettes Nyskapning - det skal være lov å lykkes etablererånd og vilje til nyskapning skal gis anerkjennelse 15

5. Samfunnsområdene Tre perspektiver i utviklingen av lokalsamfunnet: Vi og væla Østre Toten satt inn i en større sammenheng Kommunens virksomhet og utvikling påvirkes av globaliseringen som skjer i verden. Grensen mellom den lokale, regionale, nasjonale og globale arenaen blir mindre tydelig. Internasjonal politikk og generelle samfunnstrender blir ganske rask synliggjort i lokalsamfunnet. Økt mobilitet i befolkningen, et mer omskiftelig næringsliv, sosiale endringer, nye boformer, et sterkt medie- og IKT-samfunn og en akselererende klimautfordring er faktorer som underbygger dette. Dette fører til at den lokale styringen og politikken i økende grad vil måtte ta inn over seg trender og utviklingstrekk fra omverdenen. Østre Toten kommune vil være åpen og aktiv i forhold til denne utviklingen, og både ta ansvar og utnytte de muligheter som følger av denne. Dette bør bety at stadig flere totninger blir seg bevisst at det finnes kunnskap og kompetanse av avgjørende betydning utenfor kommunen. Det blir nødvendig å søke og ta i bruk slik kunnskap utenfra for å kunne lykkes med å nå målene i kommuneplanen. Dette innebærer derfor en type aktiv nysgjerrighet og åpenhet mot det ukjente og nye, som det er liten tradisjon for i det totenske lynnet. Her kæn ælle delta Østre Toten som demokrati og deltagersamfunn Østre Toten skal være et lokalsamfunn som engasjerer seg i å forme egen framtid, og der innbyggerne medvirker aktivt i planlegging og utvikling av kommunen. Med medvirkning mener vi: - at vi skal ta innbyggerne med på råd i planlegging - at vi skal samarbeide med innbyggerne om oppgaveløsningen der det er naturlig - at et godt kommunesamfunn, i tillegg til kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon, er avhengig av medvirkning fra aktive innbyggere, organisasjoner og næringsliv Valgdeltagelsen ved kommunevalg i Østre Toten har hatt en merkbar nedgang fra 1960-tallet (over 80 %) og fram til siste valg i 2007 (57,9 %). Dette indikerer at det må skapes arenaer der innbyggerdemokratiet kan fungere også utenom valg. Innbyggere med interesse og engasjement er viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn og er grunnlaget for et velfungerende folkestyre. Østre Toten kommune ønsker et reelt og levende selvstyre, der lokaldemokratiet styrkes ved at kommunen legger til rette for bedre informasjon om kommunens virksomhet til innbyggerne, samtidig som det inviteres til aktiv og bred deltagelse i planleggingsog beslutningsprosesser. Medvirkning, medinnflytelse, medfølelse og medeierskap skal prege kommunens arbeid. Vi er på høgget Østre Toten som en aktiv og offensiv kommune Som tradisjonell primærnæringskommune har Østre Toten vært preget av stabilitet, trygghet og en relativt forutsigbarhet utvikling. Endringer, omskiftelige tider, trusler og muligheter gjør imidlertid at denne stabiliteten ikke lenger er slike sterk som før. 16

Det oppstår et lokalt handlingsrom stort eller lite der avstanden mellom trusler og muligheter blir kortere. Dette krever at kommunen i større grad inntar en offensiv og proaktiv holdning, dersom en skal ta del i de positive mulighetene i samfunnsutviklingen. Både ut fra beliggenhet, ressursgrunnlag og menneskelige ressurser bør Østre Toten ha gode forutsetninger for å oppnå positive samfunnsmessige resultater. De enkelte samfunnsområdene: 5.1 Befolkningsutvikling Vekstmål Det har gjennom hele siste planperiode vært fødselsunderskudd i kommunen, noe som skyldes befolkningssammensetningen og flyttemønsteret. På kort sikt er det derfor gjennom netto tilflytting at det kan oppnås en positiv befolkningsutvikling, noe som i sin tur kan påvirke sammensetningen positivt. Økt tilflytting av unge i etableringsfasen og folk i yrkesaktiv alder vil også føre til økt rekruttering og opprettholdelse av driftsnivået i barnehager og skoler, samtidig som det bidrar til en stabil inntektsutvikling for kommunen på sikt. For kommende planperiode settes vekstmålet til 0,2 % årlig folketallsøkning (+ 29 innbyggere pr år). Dette vil gi en samlet befolkningsvekst de neste 12 årene på 350 personer og innbyggertallet i 2020 vil da være 14.740. Vekstmålet er viktig fordi det legger premisser for nivået på tilretteleggingen innenfor andre deler av kommuneplanen, bl.a. for boligbyggingen. Kommunens utfordring må være å bli enda mer attraktiv å flytte til enn hva som har vært tilfelle tidligere. Kommunens sentrale beliggenhet på Østlandet tilsier et betydelig vekstpotensiale. Begrepet Tett nok ved og langt nok unna bygger opp under kommunens fordelaktige beliggenhet. Flyttemønstre opptrer til en viss grad uavhengig av kommunal styring og påvirkning, men noen faktorer vil kommunen kunne påvirke: - boligtilbud og bokvaliteter (boligpolitikk) - barnehage- og skoletilbud - lokalt arbeidsmarked - kultur- og fritidstilbud - attraktive sentrumstilbud - livskraftige grendemiljøer - markedsføring av Østre Toten som bosted Andre faktorer som kommunen i noen grad, i mindre grad eller i liten grad påvirker og som kan ha betydning for innflyttingen er: - utviklingen omkring hovedflyplassen på Gardermoen - fortsatt sentralisering på landsbasis, med videre vekst i Osloregionen - generelle arbeidsmarkedskonjunkturer - kommunikasjoner og transportplanlegging i Innlandet 17

Dersom Østre Toten kommune skal kunne oppnå målsettingen om en høyere befolkningsvekst, vil både boligpolitikk, kommunale tjenester og en god arbeidsmarkedssituasjon være viktige faktorer. Eldre befolkning Andelen av eldre vil stige jevnt fram mot år 2025. SSB sine prognoser viser bl.a. at antallet personer i gruppa 67 79 år vil øke fra 1.490 personer i 2007 til 2.234 personer i 2025 (+ 50 %). Østre Toten framskrevet folkemengde 2005-2025 etter alder (SSB alternativ MMMM) 2007 2010 2015 2020 2025 0-5 år 887 862 804 843 896 6-15 år 1.824 1.794 1.663 1.547 1.514 16-19 år 696 757 767 705 654 20-66 år 8.599 8.760 8.746 8.721 8.703 67-79 år 1.490 1.497 1.774 2.083 2.234 80-89 år 781 729 655 628 725 over 90 år 112 126 152 143 139 TOTALT 14.389 14.525 14.561 14.670 14.865 Eldrebølgen, som for alvor vil komme fra 2015, vil gi kommunen store utfordringer innen pleie- og omsorgstjenestene i framtida. Spørsmål knyttet til organisering, rekruttering, effektivitet og økonomi vil bli viktige når brukergruppa øker i antall. Samtidig vil det være viktig at det legges til rette for å utnytte den sterkt voksende gruppa eldre (67-79 år) som ressurs i lokalsamfunnet. Det vil bli nødvendig å legge vekt på forebyggende innsats, velutbygde åpne omsorgstilbud, tilrettelagte boliger tilknyttet omsorgssentrene, samt trygghetsskapende og effektive hjemmetjenester. I tillegg vil tilgjengelighet og folkehelse bli viktige, og det blir en vesentlig utfordring å utvikle en helhetlig boligpolitikk som avveier forholdet mellom omsorgsboliger, sentrumsnære leiligheter, institusjonstilbud og effektive hjemmetjenester. Vi er alt inne i den første delen av eldrebølgen, som bl.a. består i en økning av antallet eldre over 90 år. Dette er den mest pleietrengende gruppa. Bosettingsmønster Andelen av Østre Totens befolkning som bor tettbygd har økt vesentlig de siste 25 årene (SSBs definisjon av tettbygd strøk). I 1990 var andelen på 38 %, i 2001 var den på 41 %, og i 2006 hadde den økt til 44 %. For hele landet var andelen i 2006 på 78 %. Sammen med en slik endring i bosetting følger vanligvis også en sentralisering av tjenestetilbud, handels- og servicetilbud. Storsamfunnet preges av en sentraliseringstrend og Østre Toten kommune må ta stilling til hvordan en skal møte dette. En vurdering av hva som best tjener økt bosetting og flytting i Østre Toten må ligge til grunn for valg av bosettingsstruktur i vår kommune. På den ene siden må en utvikle gode bokvaliteter i alle fjerdinger og på den andre siden må det utvikles moderne og funksjonelle sentrumsområder. Utfordringer: Som følge av fødselsunderskudd og negativ innflytting, har Østre Toten hatt negativ befolkningsutvikling i årene 2004-2006. Samtidig går den demografiske utviklingen mot 18

en stadig eldre befolkning. Det er derfor en sentral utfordring å øke rekrutteringen av yngre innbyggere og dermed fødselstallene. De to viktigste faktorene for dette er tilgang på relevante arbeidsplasser og et godt og variert botilbud. Den forventede eldrebølgen som vil komme fra 2015, vil stille store krav til kommunens omsorgstjenester. Omstilling og rekruttering vil her være hovedutfordringer i de kommende årene. Hovedmål o Ha en årlig befolkningsvekst på 0,2 % pr år i planperioden o Sette denne målsettingen i sammenheng med mål og strategier på andre områder, slik at disse er med på å bygge opp under vekstmålet o En demografisk endring mot en gjennomsnittlig yngre befolkning o En langsiktig og strukturert forberedelse av organisasjonen slik at den evner å yte gode omsorgstjenester og møte eldrebølgen o Gjøre Østre Toten til et attraktivt og konkurransedyktig etableringsområde for næringsliv og bosetting o Legge til rette for å opprettholde levende grender med gode bomiljøer og nødvendige kommunale tjenestetilbud o Legge til rette for at utflyttede totninger, spesielt i aldersgruppen 25-40, skal flytte tilbake til kommunen. Strategier: o Føre en aktiv bolig- og næringspolitikk som stimulerer personer i etableringsfasen til å bosette seg i kommunen o Vektlegge å ha tilfredsstillende kommunale tjenester for yngre aldersgrupper o Legge til rette for å utnytte eldre som ressurs i samfunnet o Utvikle framtidsrettede og effektive omsorgstilbud i kommunen o Synliggjøre Østre Toten som en allsidig og attraktiv kommune og profilere kommunen med tanke på tilflytting o Prioritere innsats i de områder av kommunen som har størst potensiale for vekst herunder områder med nærhet til Mjøsa og til arbeidsplasser 5.2 Arbeidsplasser og næringsutvikling Utfordringer: Østre Toten har underskudd på arbeidsplasser, i det kun 54 % av den yrkesaktive befolkningen har arbeid innenfor kommunen. Ikke minst omskifte i landbruket har ført til stor avskalling av arbeidsplasser i kommunen. Spesielt viktig er det å skape arbeidsplasser som tiltrekker seg yngre personer med høyere kompetanse. Det er derfor et viktig satsingsområde å utvikle et robust og framtidsrettet næringsliv som kan gi grunnlag for befolkningsvekst og økt sysselsetting. Østre Toten skal være en åpen, offensiv og utviklingsorientert kommune, som samtidig skal ivareta tradisjonelle verdier. Dette gjelder natur- og kulturlandskapet, sosiale verdier i grendemiljøene, kultur- og fritidsverdier og verdier i et variert lokalt næringsliv. Vekst og utvikling i næringslivet må derfor skje i et balansert samspill med viktige verdier som kommunen forvalter. Utfordringene er først og fremst knyttet til å utnytte de spesielle mulighetene som Østre Toten kommune har. 19

Arbeidsplassdekning Østre Toten har (2001) 7.011 yrkesaktive og av disse har 3.771, eller 53,8 % sitt arbeid i egen kommune. Hele 3.240 personer, eller 46,2 %, er utpendlere. Innpendlingen til Østre Toten utgjør 945 personer. Dette betyr at det er i alt 4.716 arbeidsplasser i Østre Toten (2001) og at arbeidsplassdekningen er på 67 % (0,67 arbeidsplass pr yrkesaktiv). Sysselsatte: Næring 1986 1990 1995 2000 2006 Jordbruk og skogbruk 822 695 558 421 519 Industri 696 663 584 632 545 Kraft- og vannforsyning 60 60 74 80 20 Bygge- og anleggsvirksomhet 379 348 303 326 403 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 507 511 486 572 607 Transport og kommunikasjon 191 244 269 266 371 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 128 160 195 260 316 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 1.383 1.509 1.723 1.786 2.088 Type ikke oppgitt 138 39 45 0 8 Totalt 4.304 4.229 4.237 4.347 4.877 Av utpendlerne har 2.309 personer (71 %) sitt arbeid innenfor Gjøvikregionen, mens 931 personer (29 %) arbeider i andre regioner/fylker. Den siste andelen må betraktes som byrdefull pendling og denne må kompenseres ved å øke arbeidsplassdekningen i Østre Toten og gjennom forbedrede kommunikasjoner. Østre Toten har et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, spesielt innen jordbruket. Den offensive satsingen innen grøntproduksjonen og som preger næringen, hadde ikke vært mulig uten denne arbeidskraften. Antydningsvis utgjør utenlandsk arbeidsstyrke 80-90 % i denne sektoren. Også innen andre næringer som bygg og anlegg, næringsmiddelindustri og transport er det også et økende behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gir de lokale virksomheter utfordringer i tiden framover, samtidig som en tendens til tilflytting blant disse gruppene kan gi et positivt bidrag til befolkningsveksten. Næringsutvikling Det må være et klart mål å øke arbeidsplassdekningen gjennom aktivt å legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Østre Toten kommune vil derfor drive et allsidig og målrettet arbeid for å stimulere til positiv næringsutvikling i kommunen. Dette innebærer at kommunen må ta sin rolle som førstelinje i næringsutviklingsarbeidet på en offensiv måte. Østre Toten kommune skal ha et tett samarbeid med det etablerte næringslivet for å utvikle strategier og arenaer som kan bidra til fremtidsrettet næringsutvikling i kommunen. Det skal utarbeides strategisk næringsplan for Østre Toten innen utgangen av 2008, for å legge bredere grunnlag for en mer aktiv satsing fra kommunen i næringsutviklingsarbeidet. Dagens skoleungdommer er ikke bare morgendagens arbeidstakere, men også morgendagens nyskapere, etablerere og bedriftsledere. I et næringsliv hvor 20

endringstakten akselererer hele tiden og bedriftenes levetid blir stadig kortere, trenger næringslivet å rekruttere tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Det er dessuten behov for unge mennesker med kreative evner som vil bygge det nye næringslivet og/eller bli dyktige bedriftsledere. Utfordringen er å gi ungdommen god orientering om deres yrkesmuligheter, lokalt og regionalt, og de aktuelle utdanningsalternativene. Flere viktige forutsetninger i forhold til næringsutvikling vil være avgjørende for å lykkes på andre satsingsområder. Dette kan være infrastruktur som veger eller bredbånd, profilering og kompetanseutvikling. Andre faktorer som kultur, fritid, møteplasser, skole og helse er viktige også for at næringslivet skal utvikle seg. Arbeidsplasser er ikke lenger nok for å sikre bosetting. Parallelt må en arbeide med strategier og tiltak som hever livskvaliteten og dekker 24 timers behovet hos det moderne mennesket. Næringsutvikling dreier seg derfor i stor grad også om å være bevisst på sammenhenger med andre samfunnsområder. Med en relativ nærhet og en forbedret vegforbindelse må det være en ambisjon å ta del i den veksten som er forespeilet rundt Gardermoen. Primært må dette dreie seg om å skape positive effekter for lokalt næringsliv, bidra til økte etableringer i kommune og gode pendlervilkår. Landbruket Østre Toten kommune vil understreke landbrukets betydning for ei levende bygd, for kulturlandskapet og for arbeidsplasser i bygda. Gjennom kommuneplanen skal det stimuleres til at landbruket kan opprettholde sitt produksjonsomfang innen tradisjonelt landbruk og legges til rette for utvikling av tilleggsnæringer. Østre Toten skal legge vekt på landbruket som ressurs for framtidig næringsutvikling og verdiskapning i kommunen, og på tilrettelegging av ny arbeidsplassutvikling innen denne sektoren. Det skal legges vekt på å videreutvikle både basisproduksjon og videreforedling innen kommunens betydelige grønnsakssektor. Ny næringsetablering Det er viktig for Østre Toten å arbeide for etablering av flere nye arbeidsplasser. I denne sammenheng er det viktig at kommunens rolle som førstelinje og bistandsyter fungerer godt. Kommunen må legge vekt på å møte spørsmål om næringsetableringer på en positiv og effektiv måte innenfor rammene av gjeldende planverk og virkemidler. Østre Toten kommune har gjennom mange år hatt kommunale næringstomter å tilby. Erfaringene viser at det nå er behov for slike tomter ut fra en mer variert beliggenhet, og lokalisert nært inntil viktige vegforbindelser. Dette tas det nå høyde for i arealdelen. Når det gjelder nye satsingsområder bør Østre Toten ha et klart og uutnyttet potensiale innenfor opplevelsesnæringer. Samtidig må kommunen være bevisst på at en også har en viktig rolle i å være initiativtaker, katalysator og samarbeidspart i forhold til ulike miljøer, prosjekter og tiltak. En kommune som er tilstede og responderer på utfordringer i lokalsamfunnet, er svært viktig i arbeidet med næringsutvikling. Samtidig er det viktig å innse at kommunen er avhengig av et godt utviklet samarbeid med andre aktører. Dette gjelder både næringslivet selv og særlig med Kapp Næringshage som har en sentral rolle som lokal og regional utviklingsaktør. 21

Hovedmål: o Være en næringsvennlig kommune som tilrettelegger for innovasjon og nyskapning o Skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser i kommunen, slik at det oppnås en gjennomsnittlig årlig vekst i antall arbeidsplasser på 1 % (d.v.s. ca. 50 nye arbeidsplasser pr år). o Ha en tydelig næringspolitikk som har klare mål og tiltak for ønsket utvikling o Ha et tett samarbeid med eksisterende næringsliv o Bidra til et tett samarbeid mellom næringsliv, utdannings- og FoU-miljøer o Ha en robust landbruksnæring, preget av verdiskapning med god lønnsomhet og betydelig sysselsetting o Legge til rette for økt etablering og verdiskapning innen sektorer der Østre Toten har naturgitte fortrinn spesielt innen grøntsektoren og opplevelsesnæringer o Skoleelever skal hjelpes til å ta - for den enkelte - riktige karrierevalg o Medvirke til at næringslivet får dekket sitt kompetansebehov Strategier: o Utarbeide strategisk næringsplan for Østre Toten kommune o Stimulere til å skape flere miljøer for nye og innovative arbeidsplasser o Arbeide for å redusere ulempene ved å pendle til og fra Østre Toten o Sammen med næringen ta initiativ til prosjekter som bidrar til økt verdiskapning innen næringer som det er naturgitte forutsetninger for i Østre Toten o Styrke og videreutvikle et bærekraftig jordbruk, samtidig som vassdragene ivaretas o Bidra til leverandørutvikling for å produsere optimale jordbruksprodukter tilpasset næringsmiddelindustriens og forbrukernes behov o Initiere og støtte utvikling for en bedre videreforedling av og markedstilgang for lokale råvarer fra primærnæringen o Utnytte Mjøsperspektivet spesielt innen reiselivs-/opplevelsesnæringer o Legge til rette gode og interessante næringsarealer o Utarbeide strategier for en positiv utvikling innen handels- og servicenæringene, primært på Lena og Skreia o Gi næringslivet en forutsigbar og effektiv saksbehandling o Videreutvikle arenaer for samarbeid mellom næringslivet og kommunen o Videreutvikle det gode samarbeidet med Kapp Næringshage o Ha en aktiv holdning til, og rekruttere HIG-studenter til vårt lokale næringsliv o Utvikle skoleverkets fokus på arbeids- og næringsliv og styrke kontakten mellom næringslivet og skolen o Utvikle en ny næringshage med egnet profil på Landheim o Utvikle samarbeidet med Bioforsk øst, Apelsvoll, i videreutviklingen av landbruket og næringsmiddelindustrien 5.3 Boligpolitikk Utfordringer: Dersom vekstmålet for befolkningsutviklingen skal nås, må dette følges opp med praktisk politikk og virkemidler som bygger opp under målet. Boligpolitikken er i denne sammenheng et av de viktigste virkemidlene. Framtidig boligpolitikk krever variasjoner 22

med hensyn til boligformer, størrelser på tomter og kostnadsnivåer, slik at de som vil bosette seg i kommunen finner et tilbud tilpasset ulike ønsker og behov. Dette er særlig viktig når unge mennesker i etableringsfasen velger framtidig bosted. Samtidig er det et godt virkemiddel overfor denne gruppen at kommunen utvider rammen for ordningen med startlån gjennom Husbanken. Kommunen vil vektlegge at det utvikles boligområder som tar høyde for miljøvennlig energibruk og som fremmer trivsel og gode oppvekstvilkår. Sentrumsutvikling I forrige kommuneplan ble det lagt vekt på en sterk grendeutvikling, der fjerdingstettstedene sto fram som lokale sentra for sitt omland. For å være en attraktiv kommune er det viktig å legge til rette for en bevisst sentrumsutvikling, der utvikling av botilbud og gode sentrumsfunksjoner stimuleres. Lena har en klar rolle som kommunens hovedsenter, hvor det vil bli utviklet et moderne handels- og servicetilbud for hele kommunen. Skreia har en klar rolle som sentrum for sitt nedslagsfelt, med sitt handels-, service og næringslivstilbud. For Kapp og Kolbu må det ligge andre utviklingsretninger til grunn enn å utvikle disse til vesentlige forretningsområder. Det etablerte samarbeidet gjennom Initiativ-grupper må videreføres som verktøy for tettstedsutviklingen. Det er viktig at det utvikles en funksjonsfordeling mellom tettstedene, og at de får utvikle seg i tråd med sin stedlige egenart. Boligutviklingen vil også framstå i ulike former i tettstedene, avhengig av arealtilgang, sentrumskarakter og etterspørsel. Dette er for øvrig nærmere utdypet i kommuneplanens arealdel. Grendeutvikling Dokumentet Å høre heme enstann (1995) definerer begrepet grend som et geografisk avgrenset bo-omåde med en felles identitet og et visst minimum av møteplasser og felles funksjoner. Østre Toten har tidligere hatt som uttalt mål å føre en politikk som bygger opp under den etablerte grendestrukturen, bl.a. gjennom at barnehage-, skole- og omsorgstilbudet har hatt en klart desentral struktur. Samtidig har utviklingen gjennom de siste årene ført til at grendene tappes for infrastruktur, både av privat og offentlig art. Den nye skolestrukturen er også i noen grad med på å bygge opp under dette. Skolestrukturen er imidlertid slik at barneskolene fortsatt vil være viktige bidrag til å opprettholde grendestrukturen. I denne sammenheng er områdene Lund, Totenvika og Nordlia viktige ytterpunkter i kommunen. Den framtidige boligutviklingen, som skal hensynta flere viktige forhold, bl.a. jordvern og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, vil til en viss grad ha en sentraliserende karakter.dette er ikke nødvendigvis et hinder for videre utvikling i grendene, men signaliserer at boligutviklingen også i grendene i hovedsak må konsentreres til avsatte utbyggingsområder. I en betydelig andel spredt bosetting (57 %) vil det skje et stadig omskifte/foryngelse som bidrar til å opprettholde en viss vitalitet i grendene som bomiljøer. Grendene har mange verdifulle kvaliteter knyttet til bl.a. natur, opplevelser, trygghet og mellommenneskelige forhold som samhold, dugnadsånd og innsats gjennom frivillige lag og foreninger. Dette er høyt verdsatte kvaliteter for mange innbyggere og for kommunesamfunnet som helhet. For Østre Toten kommune vil det derfor være viktig å 23