Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
Innhald i presentasjonen Definisjon av sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) Kva med fysiske inngrep som ikkje gir SMVF? Kor tid og kven som skal sette miljømål? Bakgrunn for miljømål metodikk - FoU prosjekter Skisse miljømål SMVF Konklusjon vil det bety nokon endring? 2
Definisjon av SMVF 1. Økologien er påverka av eit FYSISK INNGREP. 2. Forårsaka av SAMFUNNSNYTTIG FORMÅL. 3. For å kunne nå miljømålet god økologisk tilstand, ville det vore nødvendig med SÅ OMFATTANDE AVBØTANDE TILTAK AT SAMFUNNSNYTTE REDUSERT ELLER VERRE FOR MILJØET totalt sett. 4. Det finnes INGEN ALTERNATIV til den samfunnmessige bruken av vannet som er teknisk mulig, betre miljømessig og som samtidig ville gitt god økologisk tilstand. 3
Fysiske inngrep, men likevel ikkje SMVF Naturleg vassførekomst Miljømålet blir god økologisk tilstand som er predefinert ut frå vasstype (samme vasstype gir samme miljømål). Eksempel vasstype: kalkrik, humusfattig, stor elv i Midt-Norge Eksempel på god økologisk tilstand : Minst 20 arter med botndyr, laksefisk tilstede med minimum 3 årsklasser og tettleik av yngel > 30 individ per 100 m 2 Det skal vurderast om kandidatar til SMVF forblir SMVF eller er naturleg vassførekomst (kvart 6. år) 4
Kor tid og kven skal sette miljømål? BLÅTT OMRÅDE = EUs VANNDIREKTIV Lokalt samarbeid - Bruke karakteriseringen - Kartlegge problem og ønsker - Miljømål for naturlege VF - Foreslå tiltak Tiltaksanalyse Vannområde 1 Tiltaksanalyse Vannområde 2 Regionalt samarbeid/ vannregion - Avveie samfunnsinteresser - Miljømål for SMVF - Vurdere unntak fra miljømål - Prioritere tiltak og områder Forvaltningsplan med tiltaksprogram Sektorbeslutninger - Detaljere miljømål og tiltak - Gjennomføre tiltak Eksempler på oppfølging: Avløpssanering Opprensking i havnebasseng Landbrukstiltak 5 Andre vassdrag og kystområder som ikke er definert som vannområde Konsesjon, revisjon (vannkraft, industri)
Altså, Miljømål for naturlege vassførekomstar: standardiserte, brukast i den lokale tiltaksanalysen ( god økologisk tilstand ) Miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar: tilpassa den enkelte vassførekomst, avhengig av samfunnsnytte til det fysiske inngrepet, brukast i den regionale forvaltningsplanen ( godt økologisk potensiale ) Sektormyndigheter/kommunar skal vedtak avbøtande tiltak etter sektorlover for å oppfylle miljømål. For SMVF kan miljømåla også bli justert i denne samanheng. 6
Kva parameter beskriv miljømålet? Økologiske kvalitetselement: Biologiske (for eksempel fiskesamansetning) Hydromorfologiske (for eksempel vassføring) Fysisk-kjemiske (for eksempel temperatur) I tillegg for sterkt modifiserte vassførekomstar: Best mulig tilnærming til naturlege vandrings- og spreiingsforhold 7
Bakgrunn for metodikk: ulike tilnærmingar brukt i FoU-prosjekter Forslag til miljømål SMVF eksempel Numedalslågen (NIVA, Multiconsult AS) Oversikt over mulige avbøtande tiltak i regulerte elver og magasiner (Multiconsult AS, NIVA) Forslag til miljømål SMVF eksempel Aura (NINA) ferdig desember Rapportane kan lastast ned: www.vannportalen.no 8
Skisse for fastsetting av miljømål for SMVF ( godt økologisk potensial ) DAGENS ØKOLOGI + EFFEKT TILTAK = GODT ØKOLOGISK POTENSIAL 9
Miljømål steg 1 : Alle mulige avbøtande tiltak minus urealistiske ALLE MULIGE NYE, AVBØTENDE TILTAK Minus tiltak som ikkje er teknisk gjennomførbare SÅ MANGE TILTAK IGJEN Minus tiltak som er vesentlig negativt for samfunnsnytten SÅ MANGE TILTAK IGJEN Minus tiltak som ville ført til dårligare miljø totalt sett (alternative) 10 SÅ MANGE TILTAK IGJEN
Miljømål steg 2 Økologisk effekt av dei tiltaka som er igjen SÅ MANGE TILTAK IGJEN DAGENS ØKOLOGI + EFFEKT TILTAK = GODT ØKOLOGISK POTENSIAL Basert på erfaringar med like typar tiltak i vassførekomstar som kan samanlikne med Ta utgangspunkt i avgrensande faktor for økologien Skjønnsmessige vurderingar der ikkje anna er mulig 11
Miljømål steg 3 beskrive miljømålet Estimert økologi i vatnet dersom alle realistiske avbøtande tiltak ville vore gjennomført. DAGENS ØKOLOGI + EFFEKT TILTAK = GODT ØKOLOGISK POTENSIAL Dersom alle realistiske tiltak er gjennomført: Godt økologisk potensial = dagens økologi 12
Miljømål steg 4 unntak frå miljømålet Dersom dei realistiske tiltaka blir uforholdsmessig dyre kan det søkast om unntak. Men dette skal grunnast med ei samfunnsøkonomisk analyse! Vurderast kvart 6. år Same vurdering som for naturlege vassførekomstar Type unntak: Utsetting av tidsfristen Mindre strenge miljømål Tips om korleis dette kan gjerast sjå Veileder for arbeidet med miljøtiltak (www.vannportalen.no) 13
Denne skissa for miljømål metodikk levner ein del usikkerhet Kva er vesentleg negativt for samfunnsnytten? Og korleis dokumentere dette? Korleis estimere effekten av tiltak? Resultat av overvakning og modellkjøringar kan ha dårlig overføringsverdi. Nye typer tiltak og nye kombinasjonar lite dokumentert. Omsyn til miljøet generelt sett inn på alternativ til dagens situasjon for eksempel O/U prosjekt, andre energikjelder og kraftimport. Ca. 2400 vassførekomster som er sterkt modifiserte i Norge der det skal setjast individuelle miljømål på ein enkel måte. Kva er god nok dokumentasjon? 14
Kva er vesentleg negativt for samfunnsnytten? 15 Variere frå vassdrag til vassdrag Avhenge av regionale og nasjonale føringar Overlappande med innføring av kraftkrevjande tiltak Kostnad av tiltak (krafttap og pris) Nytte av tiltak (effekt på kvalitetselement) Mulig framgangsmåte er å berekne ulike scenarier; Tapt kraftproduksjon kan grovt bereknast ut frå minstevasspålegg (mengde og varigheit), netto fall for kraftverket, stasjonen si slukeevne og lokaltilsiget. Både vassregionutvalget og referansegruppe (der kraftprodusent er med) bør delta i vurderinga av kva som kan reknast som vesentleg. Rammer for korleis dette skal gjerast for å sikre lik praksis mellom vassregionane.
Konklusjon vil det bety endringar? NEI det vil ikkje automatisk endre dei miljømåla som finnes i dag. NEI det vil ikkje endre dei formelle vedtaksprosessane med konsesjon og revisjon (der miljømåla blir operasjonalisert). JA vil tvinge oss til ein meir bevisst haldning til kva som er miljømåla og kva som skal oppnås i eit vassdrag (konsekvensar for oppfølging av prøvereglement, konsesjonsvilkår, miljøtilsyn). JA - vil føre til større krav til dokumentasjon av miljømål, effekt av tiltak og samfunnsnytte og kostnad. JA vil føre til at fleire aktørar er involvert i planlegging fleire lokale aktørar, omforeina løysingar (ev. godt dokumenterte konfliktar). 16
Takk for meg! IKKJE DEL AV METODIKKEN 17 HUGS: Vassdragsseminar 12.-13. november, DN i Trondheim Vannforeningen arrangerer fagtreff om SMVF, 19. november kl. 12 på NVE i Oslo