KULTIVERING PÅ NATURENS PREMISSER? Trondheim, 25. mars 2014
Konsernretningslinjer for miljø i Statkraft Mulig miljøpåvirkning skal identifiseres og vurderes i alle aktiviteter Alle medarbeidere skal forstå miljøpåvirkning av aktivitet i egen enhet Alle enheter skal jevnlig identifisere og sikre eget behov for miljøkompetanse Statkraft skal være ledende i forhold til å fremme og ta i bruk ny miljøvennlig teknologi og nye metoder 2
Hovedfokus kultivering 1. Genbankbasert kultivering 2. Styrke naturlig rekruttering - Fjerne flaskehalser som begrenser naturlig gyting - Øke kunnskapen omkring alternative måter å oppfylle pålegg på - Vurdere alle våre pålegg og om de kan bedre tilpasses dagens behov og kunnskap - Lage vassdragsvise kultiveringsplaner for alle vassdrag vi driver kultivering 3
Målet med kultivering Erstatte tapt fiskeproduksjon og allmenhetens tapte fiskemuligheter som regulering har medført ikke for å gjøre grunneiere, rettighetshavere og yrkesfiskere til lags Hvordan oppnår vi dette best? Ved å legge til rette for naturlig gyting, bedre oppvekstsvilkårene i vassdrag, flytting av villfisk i stedet for anleggsprodusert fisk, etc. Produsere etter genbankprinsippet og sette ut så tidlige stadier som mulig, for å minske anleggspåvirkningen og få fisken så lik den naturlige som mulig Gjennomføre tiltak ut i fra klare forutsetninger og mål Evaluere tiltakene og dokumentere effekten Avslutte tiltakene når målene er nådd 4
Litt historie http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/import/fiskeutsetting-oedeleggeroerretstammer-article11531-1009.html Mange grunneiere er i ferd med å ødelegge sine egne fiskevann. Påstand i programmet: Det blir satt ut alt for mye fisk i regulerte vann og fisket alt for lite. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna20001912/18-02-2014 Har vi ikke lært noe på 20 år? Hva skal til for å innse at vi må spille på lag med naturen? 5
Innlandsfiskeprosjektet Rana og Hemnes I mer enn 40 år har settefisk blitt spredt på nær 140 ulike vann og innsjøer i denne regionen Ørret fra «hele» Norge har blitt benyttet som stamfisk Flere vassdrag er endret fra å være røye-dominerte til å bli rene ørretvann Utsettingene har ofte skjedd etter krav/ønsker fra lag og foreninger og ikke etter velfunderte behov og pålegg Alle utsettingspålegg i regionen er midlertidig stanset for fire år Fremskaffe status for alle utsettingslokaliteter Søke å erstatte produksjon av settefisk med flytting av villfisk, evt. andre tiltak som kan styrke naturlig gyting og bedre oppvekstområder 6
Foreløpige konklusjoner «Alle» vann og innsjøer i regionen er påvirket av utsatt fisk. Utsettingene av fisk har helt frem til 2010 blitt gjennomført uten noen kontroll for behov eller for fare for påvirkning av naturlig artsdiversitet. Ca 30 % av de undersøkte lokalitetene har tilfredsstillende naturlig rekruttering av ørret, ca 15 % har for høye tettheter av ørret og ca 15 % er røye-dominerte systemer. 40 % av lokalitetene (1/4 av disse er fisketomme) har ingen eller marginale rekrutteringsmuligheter. Utlegging av gytegrus/fjerning vandringshinder er aktuelt for 1/5 av lokalitetene 7
Foreløpige konklusjoner Behovet for utsettinger av ørret kan sannsynligvis dekkes gjennom fangst og flytting av villfisk innad i det enkelte vassdraget Resultatene fra undersøkelsene i 2013 vil avdekke hvor mange lokaliteter som er omgjort fra røyevann til ørretvann gjennom utsettinger Statkraft vil argumentere for at utsettingspåleggene bør slettes/omgjøres og stanse settefiskproduksjonen i regionen Blir de foreløpige konklusjonene stående, vil tilsvarende prosjekt kunne bli gjennomført overalt i Norge der Statkraft har pålegg om utsett i fjellet 8
Påstand/diskusjon Håndheving og oppfølging av pålegg om fiskeutsettinger oppfattes som en økonomisk kompensasjon til grunneiere/yrkesfiskere og ikke som det det er ment som; å sikre allmenhetens mulighet til fritidsfiske Manglende retningslinjer for kultiveringstiltak rettet mot innlandsfisk hindrer både forvaltning, grunneiere og regulanter å utføre en mer fornuftig kultivering Unødvendige utsettinger er sløsing med ressurser og fører i mange tilfeller til en forverring av den økologiske balansen i vassdrag 9
Miljødesign Ideen er å identifisere flaskehalser og finne tiltak som reduserer eller fjerner flaskehalsene som begrenser produksjonen av både fisk og kraft. 1. Først diagnose - datainnsamling om habitatforhold, hydrologi, fiskebestanden, kraftverkssystemet, etc. 2. Så utvikling av designløsninger - komme fram til den beste samlede tiltaksplanen, som ofte vil kombinere habitattiltak og vannbruk - viktig at man tenker helhetlig 3. Lage tiltaksplan som identifiserer hvor og hvordan tiltakene skal gjennomføres 10
Vassdragsvise kultiveringsplaner/tiltaksplaner I tillegg til fylkesvise kultiveringsplaner og del av en driftsplan Skal inneholde: Oversikt over undersøkelser Vurdering av biotopjusterende tiltak Vurdering av utsettingsbehov Plan for eventuelle fiskeutsettinger Klart mål for utsettingene Evaluering i forhold til måloppnåelsen Hva gjøres når målet er nådd? 11
Eksemplet Altevatn, Troms I mai 2012 blir Statkraft bedt av Fylkesmannen i Troms om å foreslå kultiveringstiltak i Altevatn, med mål om at «Kultivering i form at ørretutsetting må komme i gang snarest mulig». Målsetting kultivering: «Bevare storørretbestanden og gjenoppbygge en høstbar bestand som kan danne grunnlag for et attraktivt fiske» En arbeidsgruppe skulle vurdere anleggsbehov, driftsopplegg, kostnader, etc. En omfattende genetisk kartlegging av storørretstammen ble gjennomført. Den konkluderte med at «populasjonsfremmende utsettinger ville få negative konsekvenser for villfisken» I november 2013 opplyser Fylkesmannen om at det ikke lenger er et mål om fiskeutsettinger i Altevatn Målsettingene om å «bedre kvaliteten på røya i Altevatn», og «danne grunnlag for et mer attraktivt fiske» står fortsatt ved lag 12
Eksemplet Altevatn, Troms Uttynning av røyebestanden fortsatt vurderes som et aktuelt tiltak Stopp/reguleringer i fisket på en utryddingstruet ørretstamme innføres Det kreves at en driftsplan for Altevatn utarbeides Fylkesmannen ønsker mer kunnskap om Altevatn og spesielt storørretbestanden og at Statkraft bidrar til dette Grundige undersøkelser med påfølgende dokumentasjon har reddet den eneste storørretstammen i Nord-Norge og samtidig forhindret en unødvendig, langvarig og kostbar ørretproduksjon. 13
Hva må gjøres? Regulantene må dokumentere status, beskrive muligheter for alternative måter å oppfylle utsettingspålegg, dokumentere forandringer/ forbedringer når dette er prøvd Dette gjøres ved å lage detaljerte kultiveringsplaner for det enkelte vassdrag med en klar målsetting for tiltakene og opphør av tiltak når målene er nådd 14
Hvordan gjør vi det? All kultiveringsaktivitet må være forankret i en kultiveringsplan som igjen må være en del av en overordnet driftsplan Driftsplaner og kultiveringsplaner må i større grad kobles. Den ene er avhengig av den andre Kultiveringsplanen er den konkrete jobb-beskrivelsen og må følge som en naturlig del av pålegget Samarbeidet forvaltning/regulant er viktig og målene nås gjennom resultatorienterte pålegg og en omforent kultiveringsplan Forskere må fokusere på måloppnåelse og ikke forlengelse av prosjektet Forvaltningen må ha en tydeligere rolle ovenfor grunneiere/rettighetshavere, ikke bare overfor regulantene 15
TAKK www.statkraft.no