Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag

Transkript

1 Stjørdal Jeger- og Fiskerforening v/ Morten Welde Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/gunnar Daniel Fordal AS Meraker Brug v/per Hembre Stjørdalsvassdragets Klekkeri v/ Rune Lilleløkken Stjørdal/Meråker, Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Vi viser til høringsbrev datert om ovennevnte. Lakseinteressene i Stjørdalsvassdraget Stjørdalsvassdragets elveeierlag, Stjørdal Jeger- og Fiskerforening AS Meraker Brug og Stjørdalsvassdragets Klekkeri har følgende innspill til planen: Generelt: 1) Vi registrerer at det ikke er etablert noe vannområdesekretariat for Stjørdalsvassdraget. Dette er ikke tilfredsstillende og vi ber om at det gis prioritet. 2) Sanksjonsregime fremstår som uklart. Mange av de forholdene som påpekes i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er et resultat av inngrep som har ulovlige i lang tid. Likevel har inngrep skjedd uten verken konsekvenser for de ansvarlige eller oppretting i ettertid. Vi er også usikre på i hvilken grad tiltaksplanen innebærer en reell forpliktelse for de ansvarlige aktørene. 3) De nasjonale laksevassdragene i Trøndelag, Stjørdalsvassdraget inkludert, er preget av store fysiske inngrep. Over tid har grusuttak, kanalisering/utretting, forbygninger med mer ført til tap og forringelse av produktivt areal for fisken. Dette gis liten eller ingen fokus i vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Dette er et tema som må løftes frem. Spesifikt: 4) Reguleringen av Stjørdalsvassdraget har medført endret vannføringsregime med negative effekter for fisk og bunndyr. I øvre deler av vassdraget har redusert vannføring ført til at avrenning fra gruvene har fått større konsekvenser enn tidligere. I anadrom del har utjevning av vannføringen og sannsynligvis avrenning i forbindelse

2 med kraftverksutbyggingen ført til en pakking av elvebunnen som dels vanskeliggjør og dels umuliggjør ordinær gyteaktivitet på større strekninger. 5) Det er mulig å gjennomføre kompensasjonstiltak som avbøter de negative effektene, men dette forutsetter en vilje til å utnytte de virkemidlene som vassdragskonsesjonen inneholder. Her vil økt minstevannføring og større bruk av overflatevann for å normalisere temperaturregimet i vassdraget kunne være effektive virkemidler. Som eksempel kan Torsbjørka nevnes der fastsatt minstevannføring er satt til 0,1 m³/sek, det minste av alternative vannføringer. Vi mener dette reduserer uttynningen og dermed kommer i konflikt med tiltaksplanens mål om å redusere virkningen av gruveavrenningen til denne vannforekomsten. 6) Meråkerfeltet består av mange nedlagte gruver. Flere av disse - og særlig Lillefjell-, Mannfjell-, Torsbjørka-gruve, påvirker Stjørdalselva. Påvirkningen i øvre deler av vassdraget, som har redusert minstevannføring på grunn av reguleringen er til dels betydelig. Vi vedlegger et flyfoto av Lillefjell gruver tatt høsten 2007 som med all tydelighet viser alvoret i situasjonen. Den kontinuerlige påvirkningen og risikoen for større utslipp som restene av gruvevirksomheten representerer er ikke tilfredsstillende. 7) Regulanten i Stjørdalsvassdraget, NTE, er pålagt utsetting av fisk som kompenserende tiltak. Kombinasjonen avrenning fra gruvene og redusert vannføring har ført til at øvre deler av vassdraget er mindre egnet som utsettingslokalitet. Spesielt gjelder dette Torsbjørka som har alt for lav minstevannføring til at den kan benyttes som utsettingslokalitet. 8) Funna er blant de større sideelvene/bekkene i øvre deler av vassdraget. Elva er fra naturens side godt egnet som gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret, men har oss bekjent ikke pålagt minstevannføring. All den tid Stjørdalselva i Meråker kommune er såpass påvirket av kraftutbyggingen er sideelvene og bekkene svært viktige for fiskeproduksjonen. 9) Kombinasjonen uttretting og innsnevring av elveløpet, uttak av store mengder elvegrus og forbygninger har ført til at elvebunnen i Stjørdalselva har senket seg. Profilmålinger i elva høsten 1989 utført av NVE viste at elvebunnen nedstrøms Sona var senket med 1-2 meter og 0,5-1,0 meter videre oppover mot Meråker sammenliknet med måledata fra Private observasjoner siden da tilsier at disse prosessene har fortsatt også etter at grusuttakene opphørte, om enn i et noe langsommere tempo. Bunnsenkningen har avdekket leire og finstoffer og forringet gode gyte- og oppvekstområder. I kombinasjon med forbygninger har dette også ført til at fiskens oppgang i flere bekker har blitt vanskelig. Dette gjelder eksempelvis Byabekken i nedre deler og Fuldsetbekken ved Hegra. Vi er kjent med at NVE har utført en kartlegging av oppgangshindre over gamle forbygninger langs hele elva, men vi kan ikke se at denne utredningen og de forhold som påpekes der er hensyntatt i planen (oppgangshinder i Byabekken er vist i eget vedlegg). 10) Det er et oppgangshinder i under en avlingsveg i Byabekken som forhindrer tilgang til en lengre strekning med gode gyte- og oppvekstmuligheter. Denne vises i eget vedlegg.

3 Stjørdal Jeger- og Fiskerforening v/morten Welde Meraker Brug AS v/ Per Hembre Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/gunnar Daniel Fordal Stjørdalsvassdragets Klekkeri BA v/rune Lilleløkken

4 Vedlegg 1: Flyfoto av gruveavrenning fra Lillefjell gruver tatt høsten 2007

5 Vedlegg 2: Potensielt oppgangshinder ved utløpet av Byabekken Kartreferanse: UTM N Ø

6 Vedlegg 3: Oppgangshinder ved under avlingsveg i Byabekken Kartreferanse: UTM N Ø