Årsrapport for studiekvalitet

Årsrapport for studiekvalitet 2010 2011 Til høgskolestyrets møte 15. juni 2011 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 1.4.2011 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 23.5.2011 1. utkast 9.6.2011 Behandling i LMU 2.0 Kjell Magne Enget 15.6.2011 Vedtak i høgskolestyret 1 Innledning 2 1.1 Kildegrunnlag 2 1.2 Sammendrag 2 2 Rapportering 3 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen 3 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene 4 2.2.1 Studienemndas kommentarer til rapportene 4 2.2.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene 6 2.3 Tiltak for 2011-2012 7 2.3.1 Avviksmeldinger og forbedringsforslag 7 2.3.2 Saker til styrets klagenemnd 8 3 Nøkkeltallsrapporter 9 4 Andre evalueringer 14 4.1 Studieprogramundersøkelsene 14 4.2 Programsensor 15 4.3 Ekstern evaluering 16 4.4 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/11 16 4.4.1 Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen 18 5 Vurdering av læringsmiljø og studiekvalitet 23 5.1 Studiedirektørens vurdering 23 6 Studiekvalitetsdagene 2011 24 7 Kvalitetsarbeidets rolle i institusjonens styringssystem 25 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet 26 Vedlegg Nøkkeltallsrapporter 27 Nøkkeltall for ØKORG 27 Nøkkeltall for HIS 30 Nøkkeltall for TVF 33 Nøkkeltall for AHS 36 Forklaring til nøkkeltallene 39 Uttalelse fra LiSt / studentpolitisk styre 40 V. 2.0 Side 1 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

1 Innledning Dette er høgskolestyrets årsrapport for studiekvalitet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Rapporten legges frem for tredje gang etter at HiL i 2009 fikk godkjent sitt kvalitetssystem. 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet og kvalitetsarbeidet ved institusjonen og baserer seg på: kvalitetsrapporter fra hver fagavdeling per april/mai 2011 studienemndas og læringsmiljøutvalgets 1 kommentarer til kvalitetsrapportene nøkkeltallsrapporter studieprogramundersøkelser programsensorrapporter Læringsmiljøundersøkelsen 2010/11 1.2 Sammendrag Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av hvor godt et kvalitetssystem fungerer: a. Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. b. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene. Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i fht kvalitetsarbeid. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. c. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene. Evalueringsprogrammet og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. 1 LMU har ikke gjort en selvstendig behandling av avdelingenes rapporter siden ikke alle rapportene forelå innen fristen og LMUs møte 15. april. V. 2.0 Side 2 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

d. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik kontinuitet i kvalitetsarbeidet. e. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og - forbedring. Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. Avdelingenes årsrapporter for studiekvalitet viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø slik de er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Dekanene er godt fornøyd med hvordan evalueringene er gjennomført og foretar reflekterte vurderinger av tilbakemeldingene. Det redegjøres for hvordan noen av disse forholdene skal følges opp. Dialogen med studentene ser i store trekk ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene fyller sin rolle. Utfordringen kan være å redegjøre for nye studenter og nye kull hvilke grep som er foretatt tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere er en forutsetning for at både studiemiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skal skje. Høgskolens ledelse må fortsette arbeidet med å dokumentere at kvalitetssystemet er godt implementert. Dette er en sentral forutsetning ved en 2.-syklusevaluering. Utfordringen med å bygge en ledelsesforankret kvalitetskultur er viktig enten Høgskolen i Lillehammer etter opprinnelig plan blir evaluert som selvstendig institusjon innen 2015, eller som en del av Innlandshøgskolen/ Innlandsuniversitetet en gang etter 2015. 2 Rapportering 2.1 Avdelingenes rapporter og rapporteringsprosessen Dekans rapport skal være en aggregert rapport som sammenfatter de viktigste forhold avdelingene og studieprogrammene arbeider med hva angår styring og utvikling av studiekvalitet og læringsmiljø. Rapportmalene er satt opp slik at det for institusjonens ledelse og styret skal være mulig å danne seg et overordnet bilde av hovedtrekkene i den enkelte avdelings situasjon ved å lese dekanenes og SeLL-leders rapporter. Disse skal si noe om sentrale forhold i avdelingene, gi vurderinger og anbefalinger og angi retning for avdelingenes videre utvikling av studieprogrammene. Hovedinntrykket fra fjorårets kvalitetsrapport var at arbeidet med emneevalueringene fungerte godt. Studieledernes rapporter ga informasjon, V. 2.0 Side 3 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

vurderinger og anbefalinger i forhold som berørte studiekvalitet og læringsmiljø. Dekanene oppga i sine rapporter at de i overveiende grad var tilfredse med evalueringsrutinene. Hovedinntrykket er det samme for dette studieåret. Det foreligger rapporter fra alle fagavdelingene, men ikke alle rapporter forelå innen fristen. Dette har medført at dekanenes rapporter ikke har fått en selvstendig behandling i læringsmiljøutvalget (LMU). SeLL har valgt ikke å levere en egen kvalitetsrapport. 2.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemnda har behandlet avdelingenes rapporter i sitt møte 20. mai. Læringsmiljøutvalget har ikke hatt en selvstendig behandling av avdelingenes rapporter men sett disse i lys av styrets årsrapport for studiekvalitet. Årsrapporten er behandlet i LMU-møte 9. juni 2011. 2.2.1 Studienemndas kommentarer til rapportene Studienemndas vedtak: Det er ikke noe i rapportene som skulle tilsi at kvaliteten er dårlig eller at kvalitetsarbeidet på avdeling ikke tas skikkelig på alvor. Men, det kan fremdeles (og som også ble påpekt i fjorårets kvalitetsrapport) tyde på at tilbakeføringssløyfen av evalueringer ikke nødvendigvis er god nok på alle studier. Det er viktig at det synliggjøres og videreformidles hva som gjøres etter evalueringsinnspill/tilbakemeldinger og at studieledere oppdaterer seg på tidligere innspill/evalueringer også slik at en kan videreformidle dette og eventuelt hva som er gjort. Studentene må være med på bearbeide resultatene og innholdet i evalueringene. Avdelingsrapportene er i år bedre på å synliggjøre en sporbarhet til studieleders rapportering og det arbeidet som gjøres på det enkelte studium. Kommentarer til punktene i avdelingenes kvalitetsrapporter. 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Avdelingene med unntak av TVF har besvart dette som eget punkt i kvalitetsrapporten. Det gis et inntrykk av at avdelingene følger med på utviklingen og planlegger/iverksetter tiltak der det er behov. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene. Det kan virke som evalueringspraksisen i stor grad er god i forhold til det å gjennomføre selve evalueringen og måten det skjer på. Der en er kjent med at evalueringspraksisen ikke har vært så god, har en kommentert dette. Avdelingene mener at evalueringsrutinene bidrar til utvikling av utdanningstilbudene. Avdelingene har også i noen grad kommentert spesielt der det har vært gjennomført egne studieprogramevalueringer. V. 2.0 Side 4 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Det som imidlertid ikke kommer så tydelig frem i kvalitetsrapportene er det læringsmiljøundersøkelsen avdekket, som ett av flere funn: Kun 35 % av studentene opplever at evalueringer og tilbakemeldinger blir lagt frem for og diskutert med studenter/tillitsvalgte. Hele 19 % av studentene oppfatter også at evalueringene ikke blir brukt aktivt for å utvikle studiene. Dette er en svært viktig del av kvalitetssystemet. Tilbakeføring av informasjon og synlig nytteverdi er avgjørende for at legitimiteten av evalueringssystemene skal bli god. Dette kan kanskje tyde på at evalueringsregimet ikke oppleves like godt fra studentenes ståsted som fra de ansatte. 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Jevnt over svarer avdelingene at studieutvalgene fungerer bra. En har til dels også kommentert og forklart der en er klar over at dette ikke har fungert etter intensjonen. Rapportene er imidlertid ikke like tydelige på hvilken måte arbeidet i studieutvalgene har bidratt til kvalitetsutvikling og det er ting som tyder på at arbeidet i studieutvalgene har et utviklingspotensial, i alle fall på enkelte studier og kanskje også mer overordnet. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå. Avdelingene har på en tilfredsstillende måte kommentert i forhold til arbeidet med avviksmeldinger og det kan synes som dette tas alvorlig og håndteres på en god måte. Avdelingene har imidlertid i mindre grad redegjort for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. Når det kommer til avdelingens forbedringsarbeid generelt og læringsmiljøet spesielt, så er det svært varierende hva som omtales. ØKORG har fokusert på sentral oppfølging av læringsmiljøundersøkelsens, blant annet funn rundt varierende bruk av Fronter, åpningstider på lesesaler, dårlig dekning i det trådløse nettverket og dårlig luftkvalitet i auditorier. TVF har fokusert en del på at de endringsprosessene som nå pågår ved HiL, også påvirker kapasiteten til å drive kvalitetsarbeid på studiene. AHS kommenterer at en ikke gjør så mange samla grep, men at studiekvalitetsarbeidet først og fremst skjer på studienivået og ut fra de særegne utfordringer det enkelte studium har. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene. Avdelingene er tydelige på hvilke tiltak som er gjort og hva som planlegges, og i stor grad er dette også brutt ned på det enkelte studium. Av mer overordnede tiltak kan ønsket om en mer omforent/enhetlig bruk av Fronter nevnes spesielt. Under saksgjennomgangen diskuterte studienemnda om det kunne være mulig å utvide tillitsvalgtkurset til også å bli en samling med studieledere og dekaner - med fokus på kvalitetsarbeid 2. 2 Siden studentene selv har tatt initiativet til en revisjon av introduksjonskurset fordi de mener at tillitsvalgte studenter bør bli bedre forberedt til oppgaven, er dette mulig å drøfte, kanskje endre allerede foran kommende studieår. V. 2.0 Side 5 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

2.2.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til rapportene LMU har ikke foretatt en selvstendig vurdering av avdelingenes kvalitetsrapporter. Følgende er kommentarer på bakgrunn av utvalgets behandling av denne årsrapporten. Rapportering LMU har et spesielt ansvar for å se til at forhold som vedrører læringsmiljøet blir fulgt opp. Utvalget mener at avdelingsrapportene tar for seg sentrale områder for utvikling av studiekvalitet. I mindre grad om sier rapportene noe om hvordan det arbeides med læringsmiljøet. De utfordringene som ligger innenfor det fysiske arbeidsmiljøet og særlig på IKT-området, ligger ikke innenfor avdelingenes ansvarsområde. LMU har kommentert disse forholdene gjennom oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen (jf kap. 4.4.1). Studentenes engasjement Det er tidligere år uttrykt bekymring for manglende engasjement og økende evalueringstrøtthet blant studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 viser at denne bekymringen er grunnløs hva angår evalueringstrøtthet. Derimot viser den at studentene er i tvil om sin reelle innflytelse på utviklingen av studiene. Dette bekreftes av uttalelsen studentpolitisk styre har avgitt. Denne påpeker også manglende engasjement blant studenter og tillitsvalgte studenter. Uttalelsen er blant annet basert på en enquête blant klassetillitsvalgte (jf vedlegg). Det må fortsatt være en prioritert oppgave å sikre at studentenes involvering, engasjement og tilbakemeldinger oppleves som matnyttig både for studentene og institusjonen. Høgskolen må i enda større grad dokumentere at utvikling og forbedringer skjer på bakgrunn av blant annet studentevalueringer og drøftinger mellom studiemiljøene og studentene. Høgskolens troverdighet, videre utvikling og faglige omdømme er avhengig av dette. LMUs anbefaling Høgskolen har et system som sikrer tilbakeføring av informasjon, og av dekanenes kvalitetsrapporter kan studentene lese hvordan kvalitetsprosessene virker inn i studienes og institusjonens faglige og strategiske utviklingsarbeid. Det legges mye tid og ressurser i evalueringer og undersøkelser, både fra ansattes og studentenes side. Det er viktig at det dokumenteres hvordan empirien kommer til anvendelse, og at det ikke hersker noen tvil om at studentenes tilbakemeldinger blir vurdert (jf kap. 4.4, 7 samt vedlegg: Uttalelse fra LiSt / studentpolitisk styre). Dette forholdet gjelder ikke bare fagavdelingene, men også innenfor støttefunksjonen. Utvalget anbefaler derfor at høgskoleledelsen har spesielt fokus på hvordan en følger opp forhold innenfor det fysiske arbeidsmiljøet for studentene generelt og IKT-området spesielt. V. 2.0 Side 6 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

2.3 Tiltak for 2011 2012 Avdelingene har nå høstet gode erfaringer med organisering av studieutvalgene og selv om studentenes engasjement kan være varierende, er det grunn til å være godt fornøyd med hvordan studentmedvirkningen er satt i system. Studentene selv ønsker å ta nye grep for å styrke tillitsvalgtes arbeidet i studieutvalgene, og fra høsten kommer det opp et nytt introduksjonsprogram for studenttillitsvalgte. Fra institusjonens side er det viktig å støtte opp om og ta del i dette initiativet. Kvalitetssystemet har etablerte prosedyrer for noen av de mest sentrale studieadministrative støtteprosessene. Imidlertid mangler det ennå overordnede prosedyrer for så sentrale områder som bibliotektjeneste og IKT. Disse støttefunksjonene har svært stor betydning for læringsmiljøet og indirekte for studiekvaliteten. Flere indikatorer viser i år som i fjor at det ligger et betydelig forbedringspotensial i noen sentrale støttefunksjoner. Oppfølgingen av læringsmiljøundersøkelsen blir viktig på dette området. Se ellers kapittel 4.4.1 om hvilke tiltak som følger av læringsmiljøundersøkelsen. 2.3.1 Avviksmeldinger og forbedringsforslag LMU har et særlig ansvar for å ta opp saker som berører læringsmiljøet og å følge opp behandlingen av avviks- og forbedringsforslag. LMU mener at avviks- og forbedringssystemet fungerer etter hensikten, men at noen saker blir liggende for lenge før de blir lukket. Det er også LMUs mening at samme sak/problemstilling ikke skal måtte meldes inn mange ganger. Alle meldte avvik/forslag til forbedringer må behandles hensiktsmessig, og løsninger/tiltak som settes i verk må få gode og varige virkninger. Status ved årsskiftet var at høgskolen i 2010 hadde mottatt 77 nye meldinger om avvik eller forslag til forbedringer. Langt de fleste saker er blitt løst eller lukket i de ulike avdelinger og enheter. Sakene dreier seg om forhold rundt studiekvalitet, eksamensavvikling, parkeringsproblematikk, renhold, varme/luftkvalitet og informasjon. Restanselisten skyldes ikke dette at det er en lang rekke problemområder ved høgskolen. Årsaken til at saker ikke er blitt løst ligger er først og fremst på IKTområdet og tilgjengelighet og kapasitet i bibliotek/lesesal: 1 Innenfor IKT-området er hastighet og kapasitet i det trådløse nettet for dårlig. Når denne situasjonen varer over tid uten at en ser forbedringer, handler de fleste meldingene på IKT-området naturlig nok om samme eller tilstøtende problem. Høgskolen har satt i gang et arbeid for å rette opp de forhold som disse meldingene bunner i og fra studiestart 2011/2012 vil forholdene i stor grad være rettet opp. 2 Det andre området med flere restanser dreier seg om kapasitet og tilgjengelighet til bibliotek/lesesal. Her er høgskolen også satt i gang et arbeid for å finne løsninger på situasjonen. Flere av sakene som ble meldt inn til studieadministrasjonen, handlet om et beslektet forhold: eksamensavviklingen i DownHiL og dermed manglende arbeidsplasser for studentene i en periode. V. 2.0 Side 7 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Begge disse forholdene kan i noen grad bare forbedres gjennom langsiktige tiltak. Derfor har det de siste årene vært lite eller ingen forbedring på disse områdene. LMU mener at det er viktig at forhold som meldes inn repetitivt, raskt må få en løsning slik at høgskolens omdømme ikke blir skadelidende. Både problemene rundt IKT-området og knapphet på arealer og gode arbeidsforhold for studentene, kan en hevde at høgskolen i kraft av et planlagt økende antall studenter, burde ha forutsett og kanskje på et tidligere tidspunkt gjort mer for å unngå. 2.3.2 Saker til styrets klagenemnd I 2008 behandlet klagenemnda i alt 2 saker, hvorav 1 sak med mistanke om fusk. I 2009 behandlet nemnda 5 saker, hvorav 3 med mistanke om fusk. I 2010 har nemnda behandlet 10 saker, hvorav 8 med mistanke om fusk. Høgskolens klagenemnd behandler saker vedrørende enkeltvedtak generelt og mistanke om fusk spesielt. I 2010 behandlet nemnda i alt 10 saker, hvorav åtte saker med mistanke om fusk. To saker gikk på formelle feil ved eksamen. I den ene av de to sistnevnte fikk studentene medhold i sak om retten til å gå opp til eksamen. I 7 saker som ble prøvd vedrørende fusk, ble eksamen annullert og kandidatene utestengt for ett eller to semestre altså den strengeste reaksjonsformen. I én av fuskesakene fattet ikke nemnda vedtak om annullering og utestenging. En av sakene vedrørende mistanke om fusk ble påklaget og er i vårsemesteret prøvd for Felles klagenemnd. Høgskolen fikk medhold i vedtak om annullering av eksamen og utestenging i to semestre. V. 2.0 Side 8 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

3 Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå for 2007-2010 Inkluderer alle egenfinansierte studier Søkertall totalt/søkertall SO 14020/11248 147732/11952 17153/13581 17980/15210 Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier)/søkertall førsteprioritetssøkere SO 4011/1783 4103/1840 4869/2016 4437/2218 Registrerte studenter (møttall høst totalt både egen- og eksternfinansierte) 3553 3807 4124 4530 Gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan (i %) 84,3 85,4 86,3 86,5 Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater 1135/518 1177/528 1174/543 1338/690 Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) 8,2 7,8 6,9 7,1 Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) A 6,0 7,8 7,5 6,9 B 18,4 18,7 20,6 20,0 C 26,3 24,4 26,3 27,1 D 16,5 17,2 16,7 16,5 E 6,9 7,8 7,5 8,1 7,1 6,8 5,9 6,6 Bestått 17,8 17,7 14,4 14,3 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 0,6 De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertall og god utvikling i kandidatproduksjonen. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er som snittet for de statlige høgskolene og høyere enn ved universitetene. Strykprosenten ved HiL holder seg gjennomgående noe under snittet i sektoren (til sammenlikning var den i gjennomsnitt 8,1 for både 2009 og 2010 for de statlige høgskolene og 6,9 og 7,1 for HiL). For 2010 viser tallmaterialet at HiL bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene. Karakteren B og F er benyttet omtrent som de andre. Karakteren C, D og E er noe mer brukt enn snittet for de statlige høgskolene. HiL har mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers. HiL har ikke gjort noen grundig analyse av karakterbruken, men det kan synes som om det er et liknende mønster for de fire siste år. HiL bør derfor igangsette grundigere analyser av dette og i første omgang se nærmere på hvorfor HiL i mindre grad enn sammenlignbare høgskoler bruker karakterregelen bestått/ikke bestått. Dette forholdet påvirker også ressurssituasjonen på studiene. HiL har som veiledning forskriftsfestet at denne karakterregelen ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. I forbindelse med kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter og forklaring til nøkkeltallene): V. 2.0 Side 9 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

- Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og ba-studiene (primær- og sekundærkvote) - Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i prosent) - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (ikke øvrig karakterfordeling) Tallmaterialet er hentet fra database for høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering i noen grad kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. En matrise gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For pedagogiske formål har en også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. Det vil til en viss grad være subjektiv vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene, men noen kriterier er benyttet. Kommentarer/kriterier for forskjellig fargekoding/kommentarer: - Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. - Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. - Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan: Under 80 % gjennomføringsgrad gir grunnlag for gul koding totalt. - Fullførte studieprogram: Stor nedgang i eller forholdsmessig få fullførte studieprogram gir gul koding. - Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid eller mer enn 10 prosent/mindre enn 4 gir grunnlag for gul koding totalt. Rød koding blir først og fremst benyttet på studier med kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning. Følgende studier fikk rød koding ved kvalitetsrapporteringen i 2009: - Master i velferdsforvaltning - Master i helse- og sosialfaglig arbeid - Master i innovasjon og næringsutvikling - Master i pedagogikk V. 2.0 Side 10 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

- Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) - Årsstudiet i kunsthistorie - Års- og bachelorstudiet i sosiologi - Årsstudiet i samtidshistorie og internasjonale studier - Bachelor i samtidshistorie - Års- og bachelorstudiet i reiseliv For rapporteringsperioden 2010 får følgende studier rød koding: - Master i innovasjon og næringsutvikling - Master i moderne forvaltning (både bredde og dybde) - Master i velferdsforvaltning - Master i pedagogikk - Bachelor i internasjonale studier med historie - Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap - Årsstudium i kunsthistorie - Års- og bachelor i sosiologi Det er noen færre studier som får rød koding ved årets rapportering. Master i helse- og sosialfaglig arbeid har nå fått gul koding. Matrisen viser at det fortsatt er viktig med fokus på de øvrige mastertilbudene ved HiL (med unntak av masterstudiene ved TVF). Det er først og fremst lav gjennomstrømning som er utfordringen. Årsstudium i kunsthistorie og års- og bachelorstudene i sosiologi er vedtatt nedlagt og en bør nå kun fokusere på å opprettholde kvaliteten for de studentene som skal fullføre disse. Bachelor i internasjonale studier med historie har også fått rød koding og dette skyldes først og fremst fortsatt lave søkertall. Dette er et revidert studium i oppbyggingsfasen. Bachelor i film og fjernsynsvitenskap har også kommet inn på listen over studier som trenger spesiell oppmerksomhet fremover. Her er først og fremst søkertrenden dårlig i tillegg til lav gjennomstrømning. Reiselivsstudiene har fått gul koding i år og var tilsammenlikning kodet rødt ved forrige rapportering. Ikke veldig mye er endret for så vidt, men søkerbildet har totalt sett ikke forverret seg fra forrige gang og det er en viss økning i fullførte kandidater selv om strykprosenten fremdeles er høy. Studium Grønn Gul Rød Kommentar ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser* X Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon, noe høy strykprosent. Ba reiselivsledelse* X Negativ søkertallsutvikling, ingen poenggrense, bra gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, økning i fullførte studenter, noe høy strykprosent. År reiseliv og turisme X Bra og økende antall 1. prioritetssøkere, men totalt sett negativ søkertallsutvikling. Ingen poenggrense, få fullførte studenter, noe høy strykprosent. Ba økonomi og administrasjon X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, tilfredsstillende strykprosent og kandidatproduksjon. V. 2.0 Side 11 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Års økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF Ba film og fjernsynsvitenskap År film og fjernsynsvitenskap X X X X X X X Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, noe lav gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram. Positiv søkertallsutvikling, gode poenggrenser, bra gjennomføring etter utdanningsplan og kandidatproduksjon, noe lav strykprosent. Positiv søkertallsutvikling, men for lav gjennomføringsgrad i hht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. Positiv søkertallsutvikling for 1. prioritetssøkere i perioden totalt sett, men for få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. Nedgang i søkertallene siste år og for lav gjennomføringsgrad ihht avtalt utdanningsplan, få ferdige kandidater. Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, lav gjennomføringsgrad og høy strykprosent. Bra søkertallsutvikling, ingen poenggrense, bra gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan, for få med fullført studieprogram. Ba kulturprosjektledelse X Bra søkertallsutvikling, bra gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, men for få med fullført studieprogram, År kulturprosjektledelse X Bra søkertallsutvikling, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent. År kunsthistorie X For lav søkning, ingen poenggrense, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få med fullførte studieprogram, lav strykprosent. Ba dokumentarfilmproduksjon X God søkning, men vær obs på nedadgående trend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon. Ba flerkameraproduksjon X God søkning, men vær obs på nedadgående trend, god gjennomstrømning og kandidatproduksjon. Ba prosjektledelse for fjernsyn X God søkning til få plasser, god gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan. (Foreløpig få fullførte Ma film og fjernsynsvitenskap X studenter pga av det ikke er opptak hvert år.) Relativt lave søkertall, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, lav strykprosent. Ma fjernsynsproduksjon X Relativt gode søkertall (men kanskje likevel for lave til denne type studier), noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, lav strykprosent. AHS Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. År juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, noe få gjennomførte studieprogram. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. Ba barnevern X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. Ba sosialt arbeid X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning, noe høy strykprosent. Ba vernepleie X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og ok strykprosent. Ma helse- og sosialfaglig arbeid X God søkning, noe lav gjennomstrømning i hht avtalt utdanningsplan, økende men fremdeles få fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. V. 2.0 Side 12 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Ma velferdsforvaltning X Nedgang i søkertall. Bedring av gjennomstrømning, men fremdeles for lavt. HIS Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. År idrett X Gode og økende søkertall, gode poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. Ba internasjonale studier med historie* X Økende, men fremdeles lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomstrømning, lav strykprosent. År internasjonale studier* X Lave søkertall, ingen poenggrenser, god gjennomstrømning og strykprosent. Ba pedagogikk* X Økende, men fremdeles noe lave søkertall. Ingen poenggrenser, bra gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan og bra strykprosent. År pedagogikk, heltid X Noe lave søkertall, ingen poenggrenser, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, rimelig bra antall ferdige studenter, høy strykprosent. År pedagogikk, deltid X God søkning, ingen poenggrenser, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan og få fullførte studieprogram. Ba sosiologi X Lave søkertall, ingen poenggrenser, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, høy strykprosent. År sosiologi X Lave søkertall, ingen poenggrenser, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, høy strykprosent. Ma pedagogikk X Noe lave søkertall, lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få fullførte studieprogram, lav strykprosent. Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, noe lav gjennomføring i hht avtalt utdanningsplan, få (men økende) fullførte studieprogram, lav strykprosent. *Studiene har vært under omlegging i rapporteringsperioden, så alle tall er ikke like sammenliknbare. V. 2.0 Side 13 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

4 Andre evalueringer HiL har for tiden fem evalueringsordninger: emneevaluering studieprogramundersøkelse programsensorordning læringsmiljøundersøkelse ekstern evaluering Læringsmiljøundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år. En egen læringsmiljøundersøkelse er gjennomført dette studieåret (2010/11). Læringsmiljøundersøkelsen og studieprogramundersøkelsen ble i 2008 gjennomført under ett: studiekvalitetsundersøkelsen. Resultatene viste at HiLs største forbedringspotensial ligger i innholdet i studiet, og ikke i samme grad i rammevilkårene (læringsmiljøet). Studieprogramundersøkelser skal følgelig gjennomføres hvert 3. år. En tredjedel av studieporteføljen har vært gjenstand for studieprogramundersøkelser dette studieår. Innen utgangen av studieåret 2011/12 skal hele studieporteføljen ha gjennomgått denne undersøkelsen. 4.1 Studieprogramundersøkelsene En slik 3-årssyklus er valgt ut fra hensynet til at en skal unngå at studentene opplever evalueringstrøtthet og at det ofte ikke skjer så store endringer på studiene fra år til år. Mindre endringer kan fanges opp av emneevalueringene. Det ble gjennomført studieprogramundersøkelse for følgende studier i 2011: Års/Ba samtidshistorie og internasjonale studier Års/Ba økonomi og administrasjon Års/Ba kulturprosjektledelse Ba flerkamerproduksjon Ba dokumentarfilmproduksjon Ba produksjons- og prosjektledelse Ma helse og sosialfagligarbeid/velferdspolitikk/velferdsforvaltning Totalt sett varierte svarprosenten fra 35 til 76. I fjor var den totale svarprosenten 51 prosent. Undersøkelsen fokuserte først og fremst på innholdet i studiet, læringsutbytte og forhold rundt motivasjon, egeninnsats og arbeid. Det var i årets undersøkelse i tillegg anledning til å få tilpasset deler av undersøkelsen til studievise behov og ønsker. Flere studier har benyttet seg av dette og fått lagt inn spørsmål de har ønsket å fokusere på. Denne tilpasningsmuligheten innebærer en del merarbeid i forhold til tilrettelegging og gjennomføring av undersøkelsen. Dette har også gjort det mer omstendelig å V. 2.0 Side 14 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

analysere hovedresultatene fra undersøkelsen og teknisk vanskelig å kunne gjøre direkte sammenligninger mellom studiene i undersøkelsen, samt sammenligninger i forhold til tidligere år. En må derfor vurdere om en skal tillate samme grad av studievise tilpasninger ved neste gjennomføring sett opp mot hovedformålet med undersøkelsen. Av hovedfunn ser en at studentene er noe mer tilbøyelig til å anbefale HiL enn sitt eget studium. Dette er et mønster vi også har sett tidligere. Studentene i årets undersøkelse er likevel noe mer tilbøyelig til å anbefale studiet videre til andre. I fjor svarte 88 % positivt på dette spørsmålet. I år svarer hele 93 % at de kan anbefale studiet videre. Tilsvarende tall for spørsmålet om de vil anbefale HiL som lærested er 96 % - den samme skåren som for de to siste årene. Resultatene korrelerer også godt til spørsmål som er stilt om tilfredshet med eget læringsutbytte. Alle resultatene fra undersøkelsene er formidlet det respektive studiemiljø og det ligger en klar forventning om at dataene blir diskutert i det enkelte studiemiljø og studieutvalg. Det er ikke alltid like tydelig ut fra dekanenes kvalitetsrapporter å lese hvilke tiltak som settes i verk eller om det faktisk løses ut tiltak basert på resultatene fra studieprogramundersøkelsene. Trolig bør en for neste rapporteringsperiode be det enkelte studiemiljø om en eksplisitt tilbakemelding med redegjørelse for diskusjoner, vurderinger og oppfølging. Det er ikke hensiktsmessig å endre på evalueringsopplegget foreløpig siden 2/3- del av studiene nå er evaluert og at det gjenstår ett år før alle studiene er evaluert. Etter neste studieår bør en imidlertid vurdere nytteverdien av denne evalueringsordningen. 4.2 Programsensor Det pågår et pilotprosjekt der en prøver ut programsensorordningen ved HiL. Foreløpig er ordningen i gang kun på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap. En vil arbeide for at ytterligere to studier starter opp høsten 2011. Programsensorordningen skal: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. En ser nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg basert på erfaringer med gjennomførte vurderinger. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. V. 2.0 Side 15 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Det foreligger våren 2011 årsrapport fra programsensor for bachelorprogrammet i film- og fjernsynsvitenskap. Rapporten gir et fyldig bilde av programsensors arbeid og gir gode tilbakemeldinger og anbefalinger til studiemiljøet. 4.3 Ekstern evaluering HiL har ikke gjennomført ekstern evalueringer av studier i rapporteringsperioden. Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling på studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Av rapporten skal det fremgå hvilke forhold vedrørende studiet som bør vurderes. 4.4 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 er også en del av HiLs kvalitetssystem og har som formål å kartlegge studentenes syn på forhold som berører studiesituasjonen generelt og læringsmiljøet spesielt. Undersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år, men LMU har besluttet at det er mer hensiktsmessig å gjennomføre den hvert tredje år. Det er LMU som initierer og overvåker oppfølgingen av læringsmiljøundersøkelsen, mens den enkelte avdeling og enhet har et selvstendig ansvar for å følge opp forhold innenfor sine respektive ansvarsområder. I 2008 ble det gjennomført en større Studiekvalitetsundersøkelse (SKU 2008) altså en samlet undersøkelse av både læringsmiljøet og studiekvalitet. De siste to studieårene har HiL gjennomført egne studieprogramundersøkelser 3 og læringsmiljøspørsmålene er tatt ut av disse. I studieåret 2011/2012 vil hele studieporteføljen ha gjennomgått egne studieprogramundersøkelser. Neste Læringsmiljøundersøkelse er berammet til studieåret 2013/2014. I dette studieåret (i perioden fra 11. oktober til 8. november 2010) er det også gjennomført en helse- og trivselsundersøkelse ved 7 studentsamskipnader, bl.a. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP). På noen temaer er det i rapporten referert til denne undersøkelsen 4. 3 Studieprogramundersøkelser skal gjennomføres hvert 3. år. Av praktiske hensyn deles studieporteføljen i tre og 1/3 av programmene evalueres hvert studieår. 4 Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHoT 2010, TNS Gallup, januar 2011. V. 2.0 Side 16 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Denne undersøkelsen Læringsmiljøundersøkelsen 2010/2011 ble gjennomført i perioden 16. 28. februar 2011 som en nettbasert undersøkelse blant 3 720 års-, bachelor- og masterstudenter. Spørreskjemaet er basert på det samme konseptet som ble benyttet ved Studiekvalitetsundersøkelsen i 2008 vel og merke den delen av undersøkelsen som angikk læringsmiljøet. Undersøkelsen er imidlertid videreutviklet etter innspill fra både studenter og enheter som har ansvar for læringsmiljøet ved høgskolen. Av 3 720 inviterte studenter besvarte 924 spørreskjemaet (svarprosent 24,8). Den relativt lave svarprosenten til tross er dette godt over gjennomsnittet for tilsvarende undersøkelser i sektoren. Tolkning og vurderinger av materialet må likevel ta svarprosenten med i betraktning. Dersom avdelinger ønsker å analysere materialet innenfor sine avdelinger, må samme forbehold legges til grunn. Noen hovedtrekk Nær 60 % av studentene er godt fornøyd med det sosiale miljøet ved HiL, mens knappe 6 % opplever sosiale problemer i studiesituasjonen. 6 % opplever at noen er utsatt for mobbing, trakassering eller diskriminering. Knappe 12 % mener at alkohold eller andre rusmidler er et problem blant studentene. Vel 60 % av studentene er plaget av dårlig luftkvalitet/inneklima eller støy i auditoriene, mens 85 % er fornøyd med renholdet i auditoriene. Nær 40 % av studentene er fornøyd med tilgang til datamaskiner, mens snaut 20 % er fornøyd med hastighet og kvalitet på HiLs datamaskiner. 15 % av studentene bruker utelukkende eller mest HiLs datamaskiner når de arbeider på campus, mens vel 35 % utelukkende eller mest bruker egen bærbar datamaskin. 35 % av studentene er fornøyd med det trådløse nettet ved høgskolen, mens 25 % er fornøyd med hastigheten på det trådløse nettet. Nær 50 % er ikke fornøyd med tilrettelegging for bruk av egen datamaskin. 85 % av studentene møter til de fleste forelesningene og 35 % arbeider på campus også på dager de ikke har forelesninger. Nær 70 % av studentene anser kontakt og samarbeid mellom studentene som viktig. 65 % av studentene benytter biblioteket ukentlig og 15 % daglig. Vel 35 % av studentene er fornøyd med tilgang til stille leseplasser, mens 25 % er fornøyd med tilgang til grupperom. 40 % av studentene er ikke fornøyd med tilgangen på leseplasser i biblioteket, mens nær 65 % er fornøyd med bibliotekets åpningstider. Nær 60 % av studentene ville benyttet bibliotekets lesesal dersom den var åpen utover bibliotekets åpningstider. V. 2.0 Side 17 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Nær 15 % av studentene har behov for en eller anen form for tilretteleggingen for å kunne gjennomføre studiene, og for vel 50 % av studentene er bruk av mikrofon i auditoriene viktig. 75 % av studentene mener det er viktig at forelesningsmaterialet legges ut i Fronter i forkant av forelesningene. 35 % av studentene opplever at evalueringer og tilbakemeldinger blir lagt frem for og diskutert med studenter / tillitsvalgte. Under 5 % av studentene mener at det blir gjennomført for mange studentevalueringer. 4.4.1 Oppfølging av læringsmiljøundersøkelsen Endringer er ikke nødvendigvis ensbetydende med forbedringer, men forbedringer av noen betydning uten et større eller mindre innslag av endringer, er knapt mulig. Studentevalueringer Kvalitetsutviklingsprosesser Av kommentarene fremgår det at studentene i varierende grad opplever at evalueringene blir brukt til å utvikle studiene og noen er usikre på hvordan de blir brukt fordi det ikke blir gitt (eller ikke oppfattes at det blir gitt) tilbakemeldinger til studentene. 1/5-del av respondentene oppfatter ikke at evalueringene blir brukt aktivt for å utvikle studiene, og 40 % vet ikke om dette skjer. Bare 1/3-del av respondentene svaret bekreftende på at resultatene av evalueringene blir presentert og/eller drøftet med studenter og/eller tillitsvalgte. Dette kan i det minste være en indikasjon på at tilbakeføring av informasjon til studentene ikke fungerer som forutsatt i kvalitetssystemet. Tiltak: 1) Økt fokus på gode prosesser, involvering og dialog i studieutvalgene. Ansvar: Studieledere og studenttillitsvalgte 2) Et større fokus på konkret informasjon om tiltak og resultater i studieutvalgsmøter og kvalitetsrapporter. Ansvar: Studieledere og dekaner 3) Bedre formidling og synliggjøring av informasjon (kvalitetsrapporter) på web og i Fronter. Ansvar: Studieledere, studieadministrasjonen V. 2.0 Side 18 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Praktisk studieinformasjon, faglige hjelpemidler og tilrettelegging Informasjonskanaler og LMS Fronter er den uovertruffent viktigste informasjonskanalen for praktisk informasjon rundt studiesituasjonen. Manglende informasjon og ikke oppdatert informasjon er pekt på som et problem, og særlig for deltidsstudenter er det en utfordring å holde seg oppdatert. Man er minst fornøyd med informasjon om endringer i undervisningsopplegget, og man er heller ikke veldig fornøyd med informasjon om hvordan tilbakemeldinger og vurderinger av arbeidskrav blir gitt. Fronter er høgskolens læringsplattform (LMS) og 2/3-deler av respondentene mener at Fronter i liten grad blir brukt som læringsplattform, dvs. til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Av kommentarene fremgår det at det er ulike oppfatninger om Fronter. Kommentarene går på grensesnitt, hvordan den enkelte lærer bruker Fronter, egnethet, oversiktlighet og brukervennlighet. Bare 30 % av respondentene mener at Fronter blir mye brukt eller i noen grad brukt som læringsplattform; det vil si til faglige diskusjoner og faglig veiledning. Tilsvarende skår i 2008 var 33 %. Trenden er negativ, og dette er en uheldig utvikling. Tiltak: Definere en institusjonell norm for en mer enhetlig og effektiv bruk av LMS. Ansvar: Studiedirektør, dekanene Universell utforming og særskilt tilrettelegging For ¾-deler av respondentene er det viktig eller svært viktig at forelesningsnotater legges ut i Fronter i forkant av forelesningene, mens ½-parten opplever at dette er mye brukt på deres studier. ½-partene av respondentene mener at bruk av mikrofon i auditoriene er viktig eller svært viktig, og dermed er det overveiende sannsynlig at det til enhver tid sitter studenter i auditoriet som har behov for dette hjelpemidlet. 14 % av respondentene har et behov for tilrettelegging i en eller annen form. I rene tall har antall studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging økt fra ca 400 i 2008 til ca 600 i inneværende studieår. I perioden siden 2008 har HiL utpekt én dedikert kontaktperson for dem med behov for særskilt tilrettelegging. Behovet er økende og det er viktig at prinsippet om universell utforming møter en større del dette behovet. Tiltak: Jf tiltak i punktet over. Ansvar: Dekaner og studieledere V. 2.0 Side 19 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

IKT 37,6 % er meget lite eller lite fornøyd med høgskolens trådløse dekning. Når 77,6 % mener at tilgang til internett er svært viktig eller viktig, er det åpenbart et misforhold mellom studentenes forventninger og høgskolens tilbud. 36,3 % bruker i hovedsak egen bærbar datamaskin på campus og 41, 8 % bruker både egen bærbardatamaskin og høgskolens stasjonære datamaskiner. Bare 7,5 % av studentene benytter ikke datamaskiner i nevneverdig grad mens de er på campus. IKT-området har i løpet av studieåret fått en ny IKT-strategi og økte budsjettrammer. Begge forhold vil ventelig ha betydning for denne problemstillingen. Tiltak: 1) Overordnet IKT-plan (under utarbeidelse?). Ansvar: Høgskoledirektør 2) Overordnet plan for oppgradering av auditoriene. Ansvar: Høgskoledirektøren Studentvelferd og studenttrivsel Rusmisbruk 1 av 10 mener at misbruk av rusmidler er et problem blant studentene. I SHoT 2010 svarer 13 % av studentene tilsluttet HiL at de nyter alkohol 2-3 ganger i uken eller mer. Snittet for alle samskipnadene er på 16 %. ¼-del av respondentene ved HiL er helt enig at det drikkes for mye i studentmiljøet, mens nær halvparten er litt enig. Andelen som har brukt narkotiske stoffer ved HiL minst fem ganger det siste halve året er i følge SHoT 9,8 % (menn) og 5,1 % (kvinner). Av kommentarene er det verd å merke seg at flere kommenterer bruk av rusmidler blant studenter ved helse og sosialfagene. Mange mener også at rusmisbruk går ut over medstudenter ved for eksempel gruppearbeid. Tiltak: LiSt/SOPP Det sosiale studentmiljøet Både det sosiale studentmiljøet på studiet (fra 65,5 % i 2008 til 60,3 % er meget tilfreds eller tilfreds ) og på HiL generelt (fra 63,1 % i 2008 til 56,3 %) har fått en lavere skår i denne undersøkelsen sammenlignet med 2008. I SHoTundersøkelsen skårer HiL høyt på tilfredsheten med studentmiljøet, sammenlignet med relevante referanseinstitusjoner: 74 % er meget eller ganske fornøyde med dette altså en betydelig høyere skår enn i vår egen undersøkelse. Andelen sosialt ensomme studenter tilknyttet HiL er på 5 %, noe som er om lag på snittet for alle samskipnadene (SHoT 2010). Tiltak: LiSt/SOPP V. 2.0 Side 20 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

Samarbeidet med fagmiljøene Kontakt og samarbeid med fagansatte holder seg på samme nivå som i 2008. Halvparten av studentene er fortsatt meget tilfreds eller tilfreds med kontakt og samarbeid. I kommentarene til spørsmålet nevnes en rekke forhold som spenner fra manglende oppmøte, konflikter og ekskludering, vanskelige samarbeidsforhold blant studentene til manglende oppfølging og dialog mellom forelesere og studenter. Tiltak: Workshop Ansvar: prorektor Lokaler og servicefunksjoner Inneklima, støy og renhold Man er mest plaget med dårlig inneklima i auditoriene, grupperommene og bibliotekets lesesal. Av kommentarene fremgår det at Gamlebygget er spesielt plaget av dårlig luft, mens flere områder på campus har for lav temperatur i vinterhalvåret. Støynivået er særlig høy i kantinen, men også i auditorier og undervisningsrom. Antall studenter ved høgskolen har økt med 19 % siden forrige undersøkelse. Derfor er det ikke overraskende at studenttettheten har påvirket inneklima, luftkvalitet og støyproblematikk: 19 % mener at dette i stor grad er et problem i auditoriene (11 % i 2008); 20,5 % i grupperommene (21,8 % i 2008); 13,4 % i lesesalene (7,5 % i 2008) og 6,6 % i biblioteket (5 % i 2008). Når det gjelder grupperommene er det siden 2008 åpnet et antall nye grupperom på plan 1. Hva angår renholdet er studentene i stor grad fornøyd med dette. Tiltak: Drift/Statsbygg/LiSt Kapasitetsproblematikk og campus som arbeidsplass Mange av kommentarene går på at studentene opplever stor trengsel på campus. Det er til tider vanskelig å finne grupperom, lesesalsplass og i forbindelse med eksamensgjennomføringen i høstsemesteret 2010, er det mange kommentarer på at studentene mistet arbeidsmuligheter på plan 1. Manglende stikkontakter for strøm til egen datamaskin, og for liten kapasitet og hastighet på det trådløse nettet er andre forhold som kommenteres. Mange studenter (1/3-del) jobber i høy grad eller svært høy grad på campus også dager de ikke har forelesninger og dette understrekes av at 2/3-delere mener at kontakt med medstudenter er viktig og dermed gjerne møtes utenfor forelesningene. Lesesalsplasser ved biblioteket (manglende kapasitet og tilgjengelighet) er altså et ankepunkt, særlig i november/desember og april/mai (eksamensperiodene) når V. 2.0 Side 21 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport

andre arealer er avsatt til eksamensgjennomføring. Dette er et forhold som er mye kommentert i undersøkelsen. Sett på bakgrunn av at studentmassen har økt betydelig i perioden, fra 3 807 til 4 530 (+ 19 %), og at økt tilgjengelighet til lesesal var et prioritert tiltak etter undersøkelsen i 2008, er det viktig at dette forholdet nå er viet full oppmerksomhet. Tiltak: 1) Ny arealplan Ansvar: Høgskoledirektør 2) Innvendig og utvendig skiltplan, oppdaterte etasjeplaner og veivisere. Ansvar: Drift/Statsbygg 3) Nytt system, nye infoskjermer (pågår, i drift innen studiestart 2011). Ansvar: Drift Studieadministrasjonen Studentene er fornøyd med studieadministrasjonens tjenester, men vil gjerne kommunisere med studieadministrasjonen via andre kanaler som for eksempel en chat-tjeneste. Studenttorget generelt er ¾-deler av respondentene fornøyd eller meget fornøyd med (samme som i 2008). Tiltak: Utvikle en chat-tjeneste etter modell fra UiT. Ansvar: Studiedirektør Biblioteket Studentene er fornøyd eller meget fornøyd med bibliotekets åpningstider (2/3- delere mot ¾-deler i 2008) og service (3/4-deler mot 4/5-deler i 2008). Tilgjengeligheten til lesesal og bibliotek har vært på sakskartene ved flere anledninger de siste årene. 1/5-del av respondentene er fornøyd eller meget fornøyd med tilgang til bibliotekets lesesal (ikke målt i 2008), mens godt over halvparten ville ha benyttet seg av bibliotekets lesesal dersom den var åpen utover bibliotekets åpningstider. Tiltak: Egen arbeidsgruppe vurderer og foreslår tiltak. Ansvar: Høgskoledirektør Så langt studiedirektørens forslag til oppfølging. LMU behandlet rapport og forslag til tiltak i sitt møte 15. april og hadde følgende kommentarer: Studentrepresentantene i LMU ønsker gjennom studentenes organer å ta opp forholdene rundt pris og kvalitet i kantinen. V. 2.0 Side 22 av 41 HiLs kvalitetssystem styrets årsrapport