FylkesROS Buskerud Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke
FylkesROS Buskerud 3 Forord Etter innføringen av kommunal beredskapsplikt er det nå et krav i 14 i Sivilbeskyttelsesloven om at kommunene kartlegger sine sårbarheter i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fylkesmannen utarbeider i tillegg en fylkesros for Buskerud. Denne ble utarbeidet og publisert for første gang i januar 2000 og det ble forutsatt at den rulleres hvert fjerde år. Klima er nå innarbeidet med egne vurderinger for alle hendelser i analysen. Det er videre et ytterligere fokus på blant annet terror. For omkringliggende trusler viser vi til ROS-analysene i våre nabofylker. Sten Petter Aamodt Beredskapssjef Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26 66 00 E-post: postmottak@fmbu.no Internett: www.fmbu.no Forsidebilde: Statens vegvesen
FylkesROS Buskerud 4
FylkesROS Buskerud 5 Innhold 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Organisering og gjennomføring... 7 1.3 Målsetting for analysen... 7 1.4 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Metode... 8 1.5 Avgrensinger... 8 1.6 Særtrekk ved fylket... 8 1.7 Oppfølging og rullering... 9 1.8 Oppsummering... 9 2 Naturbasert sårbarhet... 10 2.1 Dambrudd... 10 2.2 Flom... 14 2.3 Skred... 17 2.3.1 Generelt... 17 2.3.2 Fjellskred... 17 2.3.3 Kvikkleireskred... 18 2.3.4 Snøskred... 19 2.3.5 Jordskred... 20 2.4 Springflo... 22 2.5 Skogbrann... 23 2.6 Ekstrem nedbør... 24 2.7 Tørke/lav grunnvannstand... 25 2.8 Vulkanutbrudd/askesky... 26 2.9 Langvarlig sprengkulde... 28 2.10 Hetebølge over tid og tørke... 28 3 Virksomhetsbasert sårbarhet... 30 3.1 Svikt i energiforsyningen Strømbrudd... 30 3.1.1 Liv og helse... 32
FylkesROS Buskerud 6 3.1.2 Tele og radiokommunikasjon... 32 3.1.3 Vegnett... 33 3.1.4 Vann og avløp... 33 3.2 Kraftrasjonering... 34 3.3 Masseskader og transportulykker... 36 3.3.1 Veitrafikkulykker... 37 3.3.2 Jernbaneulykker... 42 3.3.3 Skipsulykker/båtulykker... 44 3.3.4 Flyulykker... 45 3.3.5 Ulykke knyttet til bygning/konstruksjon, institusjon eller arrangement... 47 3.3.6 Større eksplosjons- og brannulykker... 48 3.4 Akutt forurensing... 49 3.5 Dyresykdommer og landbruk... 52 3.6 Dyresykdommer og zoonoser... 52 3.7 Plantesykdommer... 55 4 Helseberedskap, smittsomme sykdommer og epidemier... 57 4.1 Radon og andre farlige stoffer... 57 4.2 Smittsomme sykdommer, epidemiske utbrudd, pandemi... 59 4.3 Smitte via næringsmidler... 62 4.3.1 Mat... 62 4.3.2 Drikkevann... 64 5 Terror, sabotasje og økonomisk kriminalitet... 66 6 Atomulykker... 70
FylkesROS Buskerud 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Etter innføringen av kommunal beredskapsplikt er det nå et krav i 14 i Sivilbeskyttelsesloven om at kommunene kartlegger sine sårbarheter i en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Fylkesmannen utarbeider i tillegg en fylkesros for Buskerud og denne ble utarbeidet og publisert for første gang i januar 2000. Det ble forutsatt at den rulleres hvert fjerde år. Det er således behov for en gjennomgang og oppdatering av analysen. Klima er nå innarbeidet med egne vurderinger for alle hendelser i analysen. Det er videre et ytterligere fokus på blant annet terror. 1.2 Organisering og gjennomføring Forrige versjon ble ferdig utarbeidet og utgitt/publisert i 2007. Den er i tillegg publisert under Samfunnssikkerhet på Fylkesmannens hjemmesider. Klima var ikke direkte med i vurderingen av hendelsene i versjonen fra 2007. For å innarbeide dette har vi foretatt en ny gjennomgang med Fylkesberedskapsrådet i 2010 og utgir en revidert utgave i 2011 som også omfatter klima. 1.3 Målsetting for analysen Det er tidligere satt opp følgende mål som fortsatt er sentrale: Et tryggere fylke Avdekke sårbarhet Fokusere på hendelser som er store/større enn kommunene kan takle alene eller involverer flere kommuner Synliggjøre mulige hendelser som bør ha økt fokus Prioritering ved hendelser Hvis en uønsket hendelse inntreffer er det gitt noen føringer for hva som bør prioriteres. Rekkefølgen er: liv og helse miljø materielle verdier Det er viktigst å forebygge skader på mennesker direkte eller indirekte gjennom f eks luft og drikkevann. Videre skal miljøet vernes og da tenker vi at miljøressurser prioriteres slik: sårbare naturtyper, sårbare arter, kulturlandskap, friluftsområder. Sårbarheten avhenger av
FylkesROS Buskerud 8 type hendelse og tid på året. Etter dette er det om å gjøre å begrense skader på materielle verdier, slik at det økonomiske tapet for samfunnet blir minst mulig. 1.4 Kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Metode Kriterier for sannsynlighet og konsekvens bygger på det grunnlaget som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) benytter. Sannsynlig deles inn i fire nivåer: lite, noe, sannsynlig og meget sannsynlig. Konsekvens deles inn i fire nivåer: ubetydelig, en viss fare, alvorlig, kritisk og katastrofal. For hvert av områdene: liv og helse, miljø og materielle verdier. Som utgangspunkt brukes følgende inndeling (mest brukte for klassifisering innen feltet): Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Intervall Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere Konsekvensene for liv og helse, miljø og materielle verdier er vurdert etter følende kriterier: Begrep Liv og helse Miljø Materielle verdier Ufarlig Få og små personskader Ubetydelig skade på miljøet Skader for inntil 1 000 000 En viss fare Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Miljøskader som krever mindre tiltak Skader for inntil 10 000 000 Farlig Inntil 10 døde, inntil 20 alvorlig skadde / syke Miljøskader som krever større tiltak Skader for inntil 100 000 000 Kritisk Inntil 20 døde, inntil 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og langvarige skader på miljøet Skader for inntil 500 000 000 Katastrofalt Over 20 døde, over 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og uopprettelige skader på miljøet Skader for mer enn 500 000 000 1.5 Avgrensinger Søkelyset er spesielt rettet mot hendelser som utgjør en reell risiko for fylket. Analysen er ment som en overordnet analyse av hendelsene. Kommunene vil i tillegg ha behov for å ta inn lokale forhold og særtrekk i sine analyser. For øvrig er analysen ment å være en støtte for kommunene i deres arbeid med egne ROS-analyser. Fylkesmannen har selv nytte av en overordnet analyse til sitt forebyggende arbeid og ved øvelser og tilsyn i Buskerud. 1.6 Særtrekk ved fylket Buskerud fylke er på 14 927 kvadratkilometer og har 21 kommuner. I Buskerud pr 1. januar 2010 var 257 673 personer bosatt i fylket (Fylkesmannens tilstandsrapport 2010). Fylket har store fjell og skogsområder. Fylket har flere av landets største hyttekommuner, i tillegg til en betydelig turistvirksomhet medfører dette en betydelig økning av mennesker som oppholder seg i de mest populære hyttekommunene. Dette kan gi beredskapsmessige utfordringer. Det går betydelige gjennomfartsårer i fylket med mye transport av farlig gods. Nedre del av fylket har marine avleiringer med risiko for skred.
FylkesROS Buskerud 9 1.7 Oppfølging og rullering Målsetting er å gjennomgå analysen med sikte på full revisjon hvert fjerde år. Denne revisjonen, hvor klima er innarbeidet som tema, har utgangspunkt i gjennomgangen i Fylkesberedskapsrådsmøtet 3-4 november 2010 på Klækken. ROS-analysen for Buskerud gjøres tilgjengelig for kommunene og det forventes at aktuelle hendelser vurderes lokalt før kommuneplanprosessen starter og at kommunens ROS-analyse følger kommuneplanen på høring. Ved møter i planforum hos Buskerud fylkekommune utgjør fylkes-ros en viktig del av referanserammen. Fylkesmannen benytter ROS-analysen som utgangspunkt ved kommunetilsyn og for valg av relevante tema for kommuneøvelser. SAMØV Buskerud er et forum av etater, organisasjoner og virksomheter med øvingsbehov/-pålegg innen redningsberedskap. De er i tillegg LRS-øvingsutvalg for både LRS Nordre Buskerud Politidistrikt og Søndre Buskerud Politidistrikt. Forumet skal initiere store samvirkeøvelser med 2 års mellomrom. Øvelsene skal alternere mellom de to LRS-ene og ta utgangspunkt i ROS for Buskerud. 1.8 Oppsummering Følgende tabell viser en vurdering av fylket i forhold til de enkelte sårbarhetstyper. Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Naturbaserte ulykker Atomulykker Mindre sannsynlig Virksomhetsbaserte - ulykker Smittsomme sykdommer Terror og sabotasje Lite sannsynlig Tabellen viser en sammenstilling av de sårbarhetstyper Buskerud som fylke er utsatt for ut i fra en overordnet vurdering. Oversikten er delt inn etter tema etter samme inndeling som er benyttet i denne ROS-analysen. Tabellen kan benyttes som leserveiledning på samme måte som innholdsfortegnelsen hvor man finner igjen den samme inndelingen. Den samlede vurderingen viser at Buskerud er et trygt fylke å bo i. ene viser at alvorlige hendelser også kan inntreffe her, men det viktigste er da å se på spesielle lokale forhold i den enkelte kommune. Noen kommuner vil kunne være mer utsatt for enkelte sårbarheter enn andre. Ut i fra en gjennomsnittstankegang vil vi også finne kommuner i andre enden av skalaen som ikke er så utsatt. Denne kunnskapen bør benyttes til prioritering av hensiktsmessige tiltak ut fra den kjente sårbarheten man er utsatt for. Valg av tiltak bør skje ut fra en prioritering med tanke på skade av liv og helse, økonomiske verdier og/-eller miljø.
FylkesROS Buskerud 10 2 Naturbasert sårbarhet I tabellen nedenfor er de forskjellige hendelser ved naturbasert sårbarhet registrert etter risiko og sannsynlighet. Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Skogbrann Radon Langvarig sprengkulde Hetebølge Jordskred Snøskred Mindre sannsynlig Springflo Flom Lite sannsynlig Dambrudd Fjellskred Kvikkleireskred 2.1 Dambrudd Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Dambrudd Dameier/NVE Fred Svikt i konstruksjon Vedlikehold, tilsyn, oppfølging Lite sannsynlig, mindre enn hvert 50. år. Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Varsling Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Vil øke sårbarheten for mindre dammer Vedlikehold, tilsyn, oppfølging og kontroll av anleggene har som mål å hindre dambrudd. Ingen store norske dammer har brutt
FylkesROS Buskerud 11 Innledende merknader Temaet omfatter brudd på dammer. Det er en rekke større og mindre dammer i Buskerud. De er lokalisert over hele fylket og de fleste store er knyttet til kraftproduksjon. Dammer og vassdragsanlegg for kraftproduksjon, vannforsyning mv, kan være en fare for samfunnet. Dameier skal derfor til enhver tid kunne dokumentere at vassdragsanlegg tilfredsstiller myndighetenes krav til sikkerhet og teknisk tilstand. Begrepet vassdragsanlegg omfatter blant annet dammer (demninger), trykkrør tilknyttet kraftverk, luker og ventiler, tverrslagsporter, propper og sluseanlegg. Dammer har vært underlagt offentlig kontroll siden 1909. Tilsynet med sikkerheten av dammer og andre vassdragsanlegg ivaretas av NVE. Dammer i Buskerud (listen er ikke uttømmende): Dammer i Numedal: 1 Rødungen Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uste kraft 2 Pålsbudammen Nore og Uvdal platedam i betong overfører vann til Tunhovd 3 Tunhovd Nore og Uvdal innebygget betongdam overfører vann til Nore I 4 Sønstevann Nore og Uvdal fyllingsdam overfører vann til Uvdal kraft 5 Rødberg dam Nore og Uvdal Hvelvdam i betong overfører vann til Nore II 6 Kjerre Rollag buedam i betong overfører vann til Mykstufoss 7 Djupdal Rollag gravitasjondam i betong overfører vann til kraftverk 8 Hoppestad I platedammer del av Vrenga kraftverk 9 Hoppestad II liten dam - fyllmasse del av Vrenga kraftverk 10 Pikerfoss Kongsberg gravitasjondam i betong Pikerfoss kraftverk 11 Nybrofoss Kongsberg gravitasjondam i betong Nybrofoss kraftverk 12 Gamlebrofoss Kongsberg sammensatt dam Gamlebrofoss kraftverk 13 Skollenborg Kongsberg betong lukedam Skollenborg kraftverk 14 Hvittingfoss I sør Kongsberg lukedam i betong Hvittingfoss kraftverk 15 Hvittingfoss II nord Kongsberg gravitasjondam i betong Hvittingfoss kraftverk Dammer i Hallingdal: 1 Ørteren Hol 2 Ustevatn Hol 3 Strandavatn Hol 4 Stolsvassdammen Hol 5 Olsenndvatn Hol 6 Mjåvatn Hol 7 Rødungen Hol platedam 8 Rødungen Hol hvelvdam 9 Strandafjorden Hol 10 Flævann Hemsedal 11 Eikrebekken Hemsedal Dammer i Nedre Buskerud: 1 Ringerike 2 Hole 3 Modum 4 Ramfoss Modum 5 Geithusfoss Modum 6 Embretsfoss Modum 7 Haugfoss Modum 8 Døvikfoss Modum 9 Holmen-Hellefoss Øvre Eiker
FylkesROS Buskerud 12 Dammer i Buskerud (fra NVEs kartbase) Der brudd på et vassdragsanlegg kan ramme mennesker, miljø eller eiendom, klassifiseres anlegget i fem bruddkonsekvensklasser (se tabell). Selv om klasse 0-anleggene ikke har bruddkonsekvenser av betydning, fremgår det av utredningen at også disse anleggene bør holde en viss standard. For eksempel må de vedlikeholdes og de må fjernes dersom de ikke lenger er i bruk. Disse pliktene følger av vannressursloven.
FylkesROS Buskerud 13 Uønsket hendelse Svikt i konstruksjonen med dambrudd vil kunne skape stor flombølge langs vassdraget nedstrøms, med fare for menneskeliv, skade på infrastruktur og store materielle skader. Graden av skadeomfanget varierer mye. Dette er speilet i den risikoklasse dammen er satt i. Vi har en rekke større dammer i forbindelse med kraftproduksjon i fylket der dambrudd vil ha betydelige konsekvenser. Årsak Årsaker til dambrudd kan være konstruksjonsfeil, aldring, mangelfullt vedlikehold, flom, klimaendringer, sabotasje eller skredmateriale i magasinene med påfølgende flodbølge. Det er et omfattende regelverk for bygging, kontroll og vedlikehold av dammer. NVEs tilsyn og oppfølging på området viser at dammene holder jevnt god kvalitet. en for dambrudd vurderes som: Lite sannsynlig (Mindre enn en gang hvert 50. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Avgrense og kontrollere arealbruken nedstrøms samt rundt større dammer kan være en faktor som letter tilsyn, vedlikehold og kontroll av dammer. Det foreslåtte regelverket stiller videre mer omfattende eller konsise krav til tapping med bl.a. krav om to tappeorgan for dammer i de to høyeste klassene, slik at en kan iverksette tiltak dersom det foreligger mistanke om mulig dambrudd. Konsekvens For de større dammene i Hallingdal og Nore og Uvdal vil dambrudd kunne føre til omfattende skader på infrastruktur, fare for tap av menneskeliv, og således kunne ha kritisk virkning.
FylkesROS Buskerud 14 Brudd i mindre og mer avsidesliggende dammer vil kunne føre til skade på natur og materiell, men sannsynlig ikke være fare for liv. Mulig konsekvensreduserende tiltak Etablering av nye byggeområder nedenfor damanlegg bør konsekvensvurderes. Dette kan også gjelde en rekke mindre dammer i kommunene som blant annet kan ha vært bygget for å sikre drikkevannet. I tillegg vil gode beredskaps-, varslings- og evakueringsplaner kunne redusere konsekvensene av en eventuell ulykke. Kommunene langs vassdraget må, iht. dambruddsbølgeberegningene, etablere varslings- og evakueringsplaner. Beredskapsøvelser må gjennomføres for alle aktuelle aktører i området. Ved en eventuell hendelse kan politiet etablere Lokal Redningssentral - LRS. Etablering av LRS medfører at politimesteren får vide fullmakter til bl.a. å rekvirere nødvendige ressurser. Skulle ikke LRS bli etablert, vil politiet fortsatt ha et lederansvar i den første fasen gjennom skadestedsleder. Med hjemmel i HV-loven og Kgl.res. av 28. feb. 2003 vil Forsvaret kunne yte viktig bistand. 2.2 Flom Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Flom Kommune/NVE Fred Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid). Ekstrem nedbør evt kombinert med springflo. Vassdragsregulering Store flommer er sannsynlig, Økende sannsynlighet for mindre flommer pga lokal ekstremnedbør. Meget store skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Varsling, flomsikring, regulering av vassdragene og arealbruk som planlegges tilpasses flomfaren Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil gi økt risiko for flom Aktiv bruk av flomsonekart ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i bygninger og flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene. Innledende merknader Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser i og langs våre vassdrag. Disse prosessene er med på å forme landskapet og å skape et dynamisk og levende elvemiljø. Under en flom vil det foregå både erosjon, transport og avlagring av stein, grus og jord. Slik er flommer med på å forme landskapet. Skred langs mindre vassdrag kan forekomme ved store flommer der en har bratte dalsider. Slike skred kalles flomskred. Skred i områder med leire kalles leirskred. Leirskred kan utløses av erosjon i vassdragene i områder med ustabil leire. Slike skred har forårsaket store ødeleggelser opp gjennom tidene. Nedre del av Buskerud er utsatt i forhold til dette. Områdene langs våre vassdrag har fra tidlige tider blitt utnyttet til bosetting, jordbruk og industri. Noen av våre beste jordbruksarealer ligger på flomsletter som er dannet ved avlagring av masser under gjentatte flommer. Bosetting og annen næring har også vært knyttet til bruk av vassdragene som transportåre.
FylkesROS Buskerud 15 Flom, erosjon og skred kan føre til skader på bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. Arealutnyttelse som tar hensyn til faren for skader fra vassdrag er viktig for å forebygge skader. Fysiske sikringstiltak, samt god beredskap i tilfelle store flommer og farlige situasjoner langs vassdrag, kan forebygge mot skade på eksisterende bebyggelse. Det er utarbeidet/planlagt utarbeidet flomsonekart for flomutsatte områder i Buskerud der risiko for skader er stor. Flomsonekartprosjektet gjennomføres av NVE og ble startet i 1998. Flomsonekartene viser med stor presisjon hvilke områder som oversvømmes i en flomsituasjon, og med hvilken hyppighet. Kartene produseres på digital form, slik at brukerne kan benytte dataene i egne verktøy og lage presentasjoner sammen med andre data. Kartleggingen skal dekke de områdene som har størst skadepotensial. (se tabell nedenfor). (Nettadresse til NVE: http://www.nve.no ) Hovedformålet med flomsonekartene er å gi kommunene et bedre grunnlag for arealplanlegging og beredskap. Det er en målsetting å redusere skader gjennom å unngå nyetableringer i flomutsatte områder. NVE har laget retningslinjer som definerer hvilken sikkerhet ulike typer bygninger skal ha mot flom (Retningslinjer 1/1999 "Arealbruk og sikring i flomutsatte områder"). Flomsonekartene vil være nyttige innenfor flere viktige områder i forvaltningen: Arealplanlegging Byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap mot flom Planlegging av flomsikringstiltak Flomsonekart foreligger eventuelt planlegges for følgende områder: Delprosjekt - navn Delstrekning Pri. Merknad/ kriterier Kjellstad Lierelva, utløpet ca 10 km 3 Ca 2000 daa d.m. (dyrket mark) Drammen Drammenselva, utløpet Hellefossen, ca 20 km 1 Tettbeb, ca 100 eiendommer, E11, jernbane, campingpl. Blaafarveverket Simoa, samløp Drammenselv ca 12 km 3 Spredt beb, Blaafarveverket, kv, 2000-3000 daa d.m. Soneren Simoa, utløp Soneren ca 5 km 3 Beb, ca 2000 daa d.m. Hønefoss Storelva, Tyrifjorden Hønefoss ca 6 km 1 Industri (ca 10 virksomheter) fv, ca 500-600 daa d.m. Nesbyen Hallingdalselva + Rukkedøla ved Nesbyen, ca 4 km 1 Tettbeb, Rv, 5-6 campingpl, Fv, kv, museum, renseanlegg Gol Hallingdalselva ved Gol (Storøyne), ca 3km 2 Industri, rv, stavkirke, hotellanlegg, camping Hemsedal Hemsila, ved Hemsedal, ca 6 km 2 Tett beb, rv, kv, 4 broer, 3 hotell, industri og næring Kongsberg Numedalslågen, ved Kongsberg, ca 8 km 1 Tettbeb, våpenfabrikk, bilforhandlere, renseanlegg Jondalen Jondalselva, Jondalen, ca 3km 3 Spredt beb; Ca 10 hus Rv, 300-400 daa d.m. Uvdal Uvdalselva, ca. 100 m nedstrøms Fønnebøfj.- ca 5 km oppstrøms, totalt ca 7.5 km 3 1500 daa d.m.
FylkesROS Buskerud 16 Uønsket hendelse Oversvømmelse av bygninger, landbruksområder og infrastruktur blir berørt med blant annet store materielle skader som følge. Årsak Store og vedvarende nedbørsmengder kombinert med snøsmelting, eventuelt også isgang. Fulle vannmagasin vil redusere muligheten for regulering og det blir en udempet flom i vassdragene. Store lokale nedbørsmengder med stor vannføring i sideelver til hovedvassdragene med opphoping der vannet går ut i hovedvassdraget vil også gi flom. Store flommer er sannsynlig. Nye prognoser viser at større deler av året, og spesielt høst og vinter vil bli flomutsatt i fremtiden. en for skadeflom blir vurdert som økende. I tillegg synes faren for ekstremnedbør, som foregår over kortere perioder og som eventuelt er lokal, å være økende på bakgrunn av faren for klimaendringer. Dette vil øke sannsynligheten for flom, spesielt der en har sideelver som kan gjøre skade. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Både vassdragene i Numedal, Hallingdal og Begnavassdraget er regulert i forbindelse med kraftproduksjon. Dette muliggjør en styring av vannføring i vassdragene når det oppstår fare for flom og vil kunne redusere faren for store flommer. Konsekvenser De årlige flomskadene i Norge er anslått til i underkant av 200 millioner kroner. Intensiv utnytting av flomutsatte områder med arealbruk som ikke er tilpasset flomfaren, gjør at skadepotensialet øker. For Buskerud er faren vurdert til kritisk med materielle skader for inntil 500 mil kr. Mulig konsekvensreduserende tiltak Flom- og erosjonshindrende tiltak skal forebygge skader i vassdragsnære områder og samtidig ivareta vannkvalitet og miljø i vassdragene. Forskjellige typer flomsikringstiltak må vanligvis kombineres for å oppnå ønsket effekt. Vassdragsreguleringer kan redusere flomvassføringa på skadeutsatte strekninger. Her i landet er det ikke bygd magasiner utelukkende for flomdemping. Derimot er en del kraftverkseiere pålagt å regulere enkelte magasiner med innlagt flomreserve. Flom- og erosjonssikringstiltak gir lokal beskyttelse av flomutsatte områder. Vanligvis må ulike tiltak kombineres for å oppnå ønsket effekt. Flom er vanskelig å forutsi, og skadene av en flom påvirkes av en rekke beslutninger som fattes av flere aktører på lokalt, regionalt og sentralt nivå. For å få risikoen for flomskader ned på et forsvarlig nivå, må det satses på tiltak på flere områder. En fornuftig disponering av flomutsatte områder vil være et vesentlig forebyggende tiltak. Arealplanlegging mål: unngå ny etablering i fareutsatte områder, ikke øke sikringsbehovet.
FylkesROS Buskerud 17 2.3 Skred 2.3.1 Generelt Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare. (Det foreligger informasjon på skrednett: http://www.skrednett.no og http://www.nve.no ). Snøskred vil kunne forekomme i mange av fjellpartiene i fylket, blant annet i skråninger der det er lite vegetasjon som kan virke stabiliserende. 2.3.2 Fjellskred Skildring av uønsket handling Ansvar Situasjon Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Fjellskred Kommune/NVE Fred Bl a oppbygging av trykk og frostsprenging Stabiliserende tiltak og fjellrensk. Store fjellskred er sannsynlig, Meget store skader på liv og helse, bygninger, infrastruktur og jordbruksområder, og påfølgende forurensning. Varsling og planlegging av arealbruk tilpasses skredfaren Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil øke skredfaren. Buskerud fylke anses som lite risikoutsatt i landssammenheng. Uønsket hendelse Under alle fjellskrenter som er brattere enn 40-45º utløses det mindre blokkutfall eller steinsprang. Dette er steinblokker som løsner fra fast fjell og hopper og ruller nedover en skråning og er prosesser som er med på å bygge opp de bratte urene som er så vanlig i Norge. Imidlertid løsner det i enkelte tilfeller store fjellparti som med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Årsak Bratte fjellsider og svakhetssoner i bergartene er hovedgrunnen til utløsning av store fjellskred. Den utløsende årsaken er ofte vanskelig å fastslå. Oppbygging av store vanntrykk i sprekkesystemer i fjellet er regnet for å være en av de viktigste årsakene til store blokker av fjell kollapser. I noen områder er det også store bergtrykk som kan være viktig for utløsning av fjellskred. Oppbygging og frostsprengning i forbindelse med nåværende og tidligere permafrost kan også være av betydning i enkelte områder. Spesielt kan smelting av permafrost like etter siste istid ha vært en viktig utløsningsårsak. I store deler av verden blir fjellskred ofte utløst av store jordskjelv, og dette kan være en sannsynlig utløsningsfaktor også i Norge.
FylkesROS Buskerud 18 Geologisk kartlegging viser at store fjellskred har gått i de fleste deler av landet, men aller hyppigst har slike skred vært i de bratteste fjellområder på Vestlandet og i Nord Norge. Fremtidige risikoområder for store fjellskred vil stort sett være lokalisert i de regionene hvor det tidligere har gått mange fjellskred. I Buskerud anses det som sannsynlig. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Forebygging ved for eksempel stabiliserende tiltak kan redusere sannsynligheten. Konsekvenser Store skred har en svært stor rekkevidde og kan gå tvers over daler og opp i motsatt dalside. De kan derfor representere en stor trussel for bosetting og annen infrastruktur. Den største risikoen er knyttet til store berghamrer som styrter ned i fjorder og danner store flodbølger (tsunami), som i ekstreme tilfeller kan bli flere hundre meter høye. Mulig konsekvensreduserende tiltak Mulige tiltak kan være kartlegging, stabilitetsanalyser, overvåking og varsling av store fjellskred og flodbølger. 2.3.3 Kvikkleireskred Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Kvikkleierskred Kommune/NVE Store nedbørsmengder (over tid), menneskelig aktivitet som gjør grunnen ustabil Stabiliserende tiltak Kvikkleireskred er sannsynlig, Tap av menneskeliv, skade på jordbruksområder bygninger og infrastruktur. Forurensning Regulering av vassdragene og arealplanlegging. Liv og helse, miljø og materielle verdier: Kritisk Klimaendringer vil øke faren for kvikkleireskred Aktiv bruk av skredkart, videre kartlegging ved arealplanlegging og forebyggende tiltak i nye byggeområder. Nødvendige sikringstiltak for eksisterende bygninger. Uønsket hendelse Kvikkleierskred, med utgliding av store masser. Årsak Utløses som oftest ved menneskelig aktivitet, men kan også utløses ved store nedbørsmengder. Ras kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest menneskelig aktivitet som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for ras. Økt belastning (oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt. Kvikkleire kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Kvikkleire er knyttet til istidshistorien og den påfølgende landheving der saltvannsleire (marin leire) har kommet opp over havnivå. I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge og fins en del på Vestlandet og Sørlandet. Den marine leira utvikler over lang
FylkesROS Buskerud 19 tid kvikkleire i en del soner. I nedre deler av Buskerud har vi kvikkleireforekomster og sannsynligheten for skred vil vesentlig være knyttet til menneskelig aktivitet i disse områdene. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser I motsetning til håndterbare ras i faste leirer, har man de store dramatiske kvikkleirerasene, og dessuten de enorme undersjøiske løsmasserasene, de såkalte flyteskredene. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske ras er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet og få store konsekvenser. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikkerheten er kartlagt i de viktigste leireområdene i Norge, og for å unngå store ulykker i framtiden er det viktig at eksisterende informasjon tas i bruk. Vi viser til kartlegginger av kvikkleireområder på http://www.nve.no. 2.3.4 Snøskred Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Snøskred Kommune/NVE Spesielle værsituasjoner, store nedbørsmengder (over tid) Bygge skredfangere, bevare skog/vegetasjon Skred er sannsynlig, inntil 1 gang pr år og inntil en gang pr 10. år Tap av menneskeliv, skade på bygninger, infrastruktur og landbruksområder. Forurensning. Regulere arealbruk tilpasset skredfaren, analysere utsatte områder mv Liv og helse(inntil 10 døde og inntil 20 alvorlig skadd og syke), miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer kan påvirke hyppighet, størrelse og omfang Innledende merknader Et skredområde inndeles vanligvis i tre hoveddeler: Utløsningsområdet: Området der skredet løsner. Utløsningsområdet begrenses øverst av skredets startpunkt, dvs. av bruddkanten og den nedre begrensningen av det flaket som glir ut. Sideveis avgrenses skredet mot den snøen som blir liggende igjen i skråningen. Alle områder i en fjellside eller i en skråning som er brattere enn 30 og som ikke er dekket av tett skog er mulige utløsningsområder for snøskred. Skredløpet: Den midtre delen av skredområdet hvor skredet passerer uten å legge igjen vesentlige skredmasser. Utløpsområdet: Den nederste delen av skredområdet der skredet bremses opp og stopper og hvor det vesentlige av skredmassene blir avleiret. Som regel er terrenget her slakere enn ca. 20. Et skredområde er altså et område som ut fra landformene er slik at det kan gå skred. Variasjonen med hensyn til størrelse og form er stor når det gjelder skredterreng.
FylkesROS Buskerud 20 Høydeforskjellen mellom start og stopp-punktet for snøskred i Norge varierer mellom ca. 5 meter og ca. 1500 meter. Sideveis utbredelse kan også være svært forskjellig, fra ca. 10 meter og opp til et par km. For mindre skredområder med fallhøyder inntil ca. 50 meter går gjerne utløsningsområdet og utløpsområdet direkte over i hverandre. Store skredområder har ofte en komplisert topografi, slik at det kan være vanskelig å avgrense det totale arealet. Uønsket hendelse Snøskred kan utløses i forbindelse med friluftsaktiviteter, eller eventuelt være selvutløsnende. Det kan være bebyggelse og spesielt hytter som kan være utsatt. Skiturister og andre kan bli tatt av skred ved ferdsel i utmark. Det er således skred som både kan føre til tap av liv og medføre materielle skader. Årsak Skred kan utløses på grunn av spesielle værsituasjoner og/eller store nedbørsmengder (over tid). Det kan være selvutløsende eller utløses på grunn av ferdsel i området. Skred er et vanlig naturfenomen i Norge, og ulykker som følge av snøskred er kjent fra lang tid tilbake. Omfanget av hendelsene varierer imidlertid fra år til år alt etter som snømengder, vind og temperaturforhold varierer. Hver eneste vinter skjer det større eller mindre ulykker som følge av snøskred. Hvert 13. år i gjennomsnitt forekommer det et såkalt stort snøskredår her i landet med 10-20 dødsfall og 100-200 mill. kr i materielle skader. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser Særlig blir veinettet berørt, men både kraftlinjer, boligområder, skiløpere og andre som driver friluftsaktiviteter blir utsatt. Mulig konsekvensreduserende tiltak Sikring mot ferdsel i skredutsatte områder. Forebygge gjennom arealplanlegging ved å avslå søknader om utbygging i utsatte områder og iverksette sikringstiltak. 2.3.5 Jordskred Skildring av uønsket handling Jord og løsmasseskred Ansvar Kommune/NVE Årsak til hending Snøsmelting, store nedbørsmengder (over tid), store flommer Årsaksreduserende tiltak Bevare vegetasjon og sikre naturlig drenering. Er sannsynlig, mellom 1 gang pr og inntil en gang pr 10 år Konsekvensskildring Skader på Liv og helse, bygninger, infrastruktur og landbruksområder. Forurensning Konsekvensreduserende tiltak Systematisk arealplanlegging og unngå utbygging i utsatte områder Konsekvensgradering Farlig Klima Vil påvirkes av klimaendringer Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak er viktige tiltak i kommunene
FylkesROS Buskerud 21 Innledende merknader Begrepene jordskred, løsmasseskred og leirskred blir ofte brukt om hverandre. Løsmasseskred er et samlebegrep som omfatter skred i alle typer løsmasser. Jordskred blir ofte brukt om skred som utløses i de løsmassene vi finner i bratt terreng (som regel morenejord), og omfatter altså ikke leirskred. Et jordskred er masser av stein, grus, sand og jord med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Vannrike jordskred langs mindre og større bekker blir gjerne kalt flomskred. Jordskredene følger ofte en definert kanal nedover dalsiden, men enkelte ganger blir brede soner av jordlaget dratt med nedover. Langs ytterkantene av jordskredet/skredkanalen dannes det ofte ryggformer, såkalte levéer. Skredmaterialet avsettes i mer eller mindre definerte lober eller tunger av ulik størrelse ned mot dalbunnen. Gjentatte jordskred på samme sted kan bygge opp store jordskredvifter. Det er tre hovedforutsetninger som alle må være oppfylt for at jordskred skal kunne utløses; 1. Det må være bratt nok (normalt over 30º) 2. Det må være løsmasser som kan gli ut 3. Det må være noe som påvirker løsmassene slik at de blir ustabile og begynner å bevege seg nedover skråningen Normalt utløses jordskred i skråninger som er brattere enn 30, men i områder uten skog eller på dyrka mark kan det utløses jordskred i skråninger som er ned mot 25º. Det er som regel morenemassene som sklir ut og beveger seg nedover sammen med eventuelle andre avsetninger når det utløses jordskred i de bratte skråningene. Over tid kan jordskredprosessene sørge for at mye av materialet i kildeområdene blir transportert ned i dalbunnen. Imidlertid vil andre geologiske prosesser, sånn som forvitring av berggrunnen og avsetning av steinsprangmateriale, føre til at det på nytt bygges opp et ustabilt løsmassedekke. Figuren nedenfor er skred i Nore og Uvdal fra uværet Storofsen 21-23. juli 1789. (utarbeidet Roald/NVE): Flomskade i Nore og Uvdal under Storofsen ØygardsgrendiF 0.17 0.33 Uvdal F J 0.17-0.5 Rødberg F J 0.33-0.5 Hallandsgrendi F J E 0.25-0.5 Vetterhusgrendi F J 0.20 Åsbøgrendi F J 0.33-0.5 NorefjordF J E 0.25-0.5 JuvsgrendiF 0,33 Nore F E 0.25 24 F J E fjellskred jordskred elvebrudd Veggli J0.5 23. mai. 2007
FylkesROS Buskerud 22 Uønsket hendelse Løsmasseskred. Årsak Det er mange faktorer som kan bidra til at løsmassene i en dalside blir ustabile slik at skredfaren øker. En del prosesser er naturlige, slik som forvitring som gjør det øverste jordlaget løsere, men menneskelige inngrep kan også i stor grad påvirke jordas stabilitet. Eksempler på det siste er flatehogst, overbeiting og veibygging. Tap eller svekkelse av vegetasjon kan selvfølgelig også skje naturlig ved skogbrann eller ved at skoggrensen flytter seg nedover i perioder med kaldere klima. Dette er uheldig fordi røttene bidrar til å holde løsmassene på plass. Alle de elementene som er nevnt foran kan føre til svekkelse av løsmassenes styrke, men som regel må det en ekstra belastning til for å utløse skredet. Hvis vi ser bort fra jordskjelv, som selvfølgelig kan utløse jordskred, består denne belastningen nesten alltid av tilførsel av vann i form av regnvann og/eller smeltevann. Løsmassene har spesielt lett for å gli ut under intense, kortvarige (noen timer lange) regnbyger, særlig hvis de fra før er mettet med vann. Den verst tenkelig situasjonen er mye regn i kombinasjon med plutselig varme mens det ennå ligger snø på fjellet som dermed bidrar med smeltevann. Drivhuseffekt, global oppvarming og endrede havstrømmer, fordelingen av nedbør og områder som får mer intenst nedbør øker også sannsynligheten. Vi regner med at hendelsen er sannsynlig og kan opptre mellom en gang pr. år og en gang hvert 10. år. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak. Konsekvenser Skred anses som farlig med fare for alvorlig skadde og økonomisk konsekvens (5-20 mill. kr.) Mulig konsekvensreduserende tiltak Forebygging gjennom arealplanlegging og en oversikt over bratte områder slik at en om mulig unngår kraftig hugst og eventuelt etablering av skogsbilveier. Naturskader, for eksempel skade på dyrket mark, skog, hageanlegg, veger og bruer, erstattes av Statens naturskadefond/statens Landbruksforvaltning (http://www.slf.dep.no ). Det er i utgangspunktet eier som har ansvaret for sikring av sin eiendom mot skader som følge av skred. 2.4 Springflo Skildring av uønsket handling Springflo Ansvar Kommune/DNMI Årsak til hending Flom ved fullmåne, lavtrykk, pålandsvind som fører vannmasser innover og høy vannføring i elvene Årsaksreduserende tiltak Eventuell vassdragsregulering Sannsynlig, Mellom en gang pr år og en gang hvert 10 år Konsekvensskildring Skader på jordbruksområder, veier, infrastruktur bygg og eiendom. Forurensing Konsekvensreduserende tiltak Systematisk arealplanlegging og hindre utbygging i
FylkesROS Buskerud 23 Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger utsatte områder Mindre konsekvenser for liv og helse, men en viss fare for miljø og materielle verdier. Klimaendringer kan øke konsekvensene av springflo Vurdering i arealplanlegging og forebyggende tiltak ved bygninger ev. flomsikringstiltak i samarbeid med vassdragsregulanter Systemdefinisjon Springflo (høyt astronomisk tidevann) og høy stormflod (lavtrykk og pålandsvind) kan gi særlig høy vannstand. Springflo er et problem særlig for indre deler av Drammensfjorden og nedre deler av Drammensvassdraget. Uønsket hendelse Deler av nedre Lier (Lierstranda) og Drammen vil bli oversvømt. Togtrafikken over Drammen vil bli begrenset, fordi noen automatiske sporveksler vil bli oversvømt og må tas ut av drift. Sentrale områder kan bli oversvømt. Områder på Holmen rundt Drammen havn som ble oversvømt i 1987 er blitt fylt opp, noe som vil redusere problemene i fremtiden. Årsak Springflo kombinert med mye nedbør og høy vannføring i elvene kan gi meget høy vannstand nedenfor utløpet av Drammenselven. Ekstrem vannstand kan vurderes som sannsynlig (Mellom en gang pr år og en gang pr 10 år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Vassdragsregulering, ved at vann holdes tilbake i magasinene høyere oppe. Konsekvenser Springflo med høy vannstand har ubetydelige miljømessige og helsemessige konsekvenser, men kan føre til materielle skader. Disse kan være så store at hendelsen vil kunne betraktes å være av en viss fare. Mulig konsekvensreduserende tiltak Oppfylling av utsatte områder, forebygge gjennom analyser og tiltak i arealplanlegging i kommunene. 2.5 Skogbrann Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Skogbrann Skogeier/kommune Gnister mv fra tog/jernbane, bruk av skogsmaskiner, uaktsom omgang med ild eller som selvantenning Bla rydding langs jernbane, generell opplysningsvirksomhet mv. Er sannsynlig,(mellom en gang pr år og en gang hvert 10 år) Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensning Overvåking og varsling, og oversikt over skogbilveier Liv og helse, miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer og ekstremvær kan gi økt fare for skogbrann.
FylkesROS Buskerud 24 Uønsket hendelse Skogbrann. Store deler av Buskerud er skogkledd og det har oppstått branner mange steder i fylket. Største brannen i senere tid var i Nore og Uvdal i 92/93. Vi har hatt brann langs jernbanetraseen i Hallingdal (mellom Gulsvik og Flå) på grunn av gnister fra bremser, samt blant annet brann ved Damtjern i Lier og på Ringerike. I 2009 var det en skogbrann nær bebyggelse på Konnerud ved Drammen. Årsak Skog og eventuelt gressbranner kan starte som følge av bråtebrann, arbeid med motorsag, røyking, grilling, fritidsaktiviteter i skog og mark, generell aktløshet eller som selvantenning. Fylket er ikke spesielt plaget av store skogbranner selv om det er mye skog i Buskerud. Skog og gressbranner forekommer imidlertid de fleste årene. Størst sannsynlighet for skogbrann er det langs infrastruktur og der folk ferdes. Både tørke og vind vil være med å øke faren for at brannen kan komme ut av kontroll og utvikles til større branner. Større branner må ansees som sannsynlig (mellom en gang pr år og en gang pr 10. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Overvåking blant annet med fly kan redusere sannsynligheten for at større branner utvikles. Konsekvenser Normalt vil skogbrann true utmarksområder med skog. De økonomiske konsekvensene vil avgrenses til farlig (inntil 100 mill kr.). Med ekstrem tørke og vind vil konsekvensene kunne bli mer dramatiske og berøre større skogsområder med hytter og eventuelt bolighus. Den vil også kunne være farlig for liv og helse. Større branner kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Den kan også gi alvorlig skadde og anses som farlig (Inntil 10 døde og inntil 20 alvorlig skadde/syke og miljøskader krever større tiltak.) Skogbrannen i Nore og Uvdal (92/93) var blant annet så omfattende at sivilforsvaret bruket flere uker på etterslukkingsarbeidet. Mulig konsekvensreduserende tiltak Kartlegging av ressurser og veinett som skogsbilveier, samt aktiv bruk av nasjonal skogberedskap med slukkingshelikopter/fly og gode beredskapsplaner i kommuner med mye og verdifull skog, vil kunne redusere konsekvensene av en brann. 2.6 Ekstrem nedbør Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Ekstremnedbør Kommuner/NVE/DNMI Kraftig nedbør over kort tid (over 70 mm pr. døgn), gjerne lokalt Ingen Er sannsynlig. Kan gi store skader på skog og utmark, eventuelt på bebyggelse i området. Forurensning Vedelikehold av avløpsnett, ev. bedre dimensjonering Liv og helse, miljø og materielle verdier: Farlig Klimaendringer og ekstremvær medfører økt sannsynlighet og konsekvens
FylkesROS Buskerud 25 Systemdefinisjon Ekstrem nedbør over 70 mm på ett døgn, vil kunne føre til skader. Dette gjelder for terrenget Østafjells. Uønsket hendelse Store vannmengder over kort tid gir rask avrenning med store materielle skader og oversvømmelse i kjellere og overbelaster avløpsnettet. Årsak Kraftige (lokale) nedbørsmengder over kort tid. en for ekstremnedbør blir vurdert å være økende. Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Ingen Konsekvenser Vil kunne føre til skader på bygninger og materiell. Det kommunale avløpsnettet vil ikke ta unna alt vannet, sluk og kummer tetter seg til, vann renner inn i kjellere og hager og kan ødelegge store verdier. Ekstrem nedbør kan også føre til sørpeskred og utrasing av stein og jord. Mulig konsekvensreduserende tiltak Oppjustering av avløpsnett, bevaring av grøntområder, forebygge gjennom å vedlikeholde avløp mv. I tillegg kan sikkerhetssone langs vassdrag der oppføring av bygninger ikke er tillatt, være et tiltak. Generell informasjonsvirksomhet kan på sikt bidra til at skadene ved ekstremnedbør blir mindre. 2.7 Tørke/lav grunnvannstand Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Tørke/Lav grunnvannstand Kommune/NVE Tørr og kald periode på høst/vinter. Tidlig kulde kombinert med lite nedbør. Lang tørkeperiode i sommerhalvåret. Ingen Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Er sannsynlig Grunnvannsbrønner kan stå i fare for å gå tomme. Tilknyttede husstander, institusjoner og gårdsbruk kan miste vannforsyningen I de aktuelle områdene bør berørte myndigheter, vannverkseiere og andre med vannuttak følge nøye med på vannstanden i brønner og drikkevannsmagasin med tanke på forsyningsberedskapen. Liv og helse, miljø og materielle verdier: En viss fare Klimaendringer kan gi økt fare gjennom mer ekstremvær.
FylkesROS Buskerud 26 Generelt Grunnvannsressurser i Norge blir i stor utstrekning utnyttet i distriktene, og for små og mellomstore vannverk. Mulighetene for en viss utnytting av grunnvannet finnes nesten overalt. Grunnvann blir foretrukket som vannkilde fordi vannet er naturlig renset i grunnen og har oppnådd stabil kvalitet. Fra borebrønner i fjell er det ofte bare mulig å ta ut små mengder med grunnvann. Typisk forsyner en brønn en husstand eller noen få hytter. For enkelte bergarter, langs bergartgrenser eller langs større sprekkesoner det mulig å ta ut større vannmengder der en kan forsyne en hyttegrend eller et lite tettsted. Uønsket hendelse Tørke og lav grunnvannstand Årsak Som følge av en tørr og kald periode på høsten, kan grunnvannstanden blir svært lav utover vinteren. Lang tørkeperiode i sommerhalvåret kan også gi lav grunnvannstand. Årsaksreduserende tiltak Ingen Det er sannsynlig at grunnvannstanden kan bli lav. Konsekvenser Grunnvannsbrønner kan stå i fare for å gå tomme og husstander og gårdsbruk kan miste vannforsyningen. Konsekvensreduserende tiltak I de aktuelle områdene bør berørte myndigheter, vannverkseiere og andre med vannuttak følge nøye med på vannstanden i brønner og drikkevannsmagasin med tanke på forsyningsberedskapen. 2.8 Vulkanutbrudd/askesky Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Nedfall av aske etter vulkanutbrudd Kommune Vulkanutbrudd på Island Ingen Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Er mindre sannsynlig Hindre flytrafikk inkludert luftambulanse og skogbrannhelikopter. God overvåking av luftrommet. Måling av luftforurensning, vindretning og værprognoser Ingen kjent påvirkning Kan skape nye ord i det norske språket som: Askefast
FylkesROS Buskerud 27 Generelt En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot planets overflate. På jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer. Dette kammeret blir så trykket oppover og flyter gjennom avløp på fjellsiden som lava. En måte å klassifisere vulkaner er hyppigheten av vulkanutbrudd. Jevnlige utbrudd forekommer fra en aktiv vulkan, en sovende vulkan har sjeldne utbrudd, mens en utslukket vulkan ikke har hatt historisk kjente utbrudd. I Middelhavsområde går den vulkanologiske historien med enn 3000 år tilbake i tid. I Stillehavsområde, derimot, finnes ikke registreringer i de siste 300 år, og på Hawai har det ikke vært registreringer på 200 år. Definisjonen på en aktiv vulkan er en vulkan som har hatt utbrudd i de siste 10 000 år. Kjente vulkaner i Norges nærhet er: Beerensberg på Jan Mayen (eneste norske aktive vulkan) Hekla og Katla på Island Eyjafjallajøkull på Island Eyjafjallajøkul hadde et kraftig utbrudd i 2010 som medførte askenedfall i store deler av Europa og i Norge. Uønsket hendelse Nedfall av aske etter vulkanutbrudd. Årsak Vulkanutbrudd på Island. Vulkanen må sende asken rundt 6000 meter opp i luften for at den skal nå frem til Norge. Norge ligger i det såkalte Vestavindbeltet. Det er grunnen til at vi er utsatt for askeskyer fra Island. Østlandet blir ikke spart for dette nedfallet. Nedfall av aske fra vulkanutbrudd er klassifisert som mindre sannsynlig. Konsekvenser Vil ramme flytrafikk over norsk luftrom. Syketransport med fly må stanse og skogbrannhelikoptere må settes på bakken. Det er liten vedlikeholdsorganisasjon på sivil side innen luftfarten. Mulig konsekvensreduserende tiltak Det er viktig med god overvåking av luftrommet samt at det blir foretatt målinger av luftforurensing samt vindretning og værprognoser.
FylkesROS Buskerud 28 2.9 Langvarlig sprengkulde Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Langvarig sprengkulde Kommune/DNMI Naturbasert. Temperatur under -10 C over tid definert som sprengkulde Se konsekvensreduserende tiltak Sannsynlig Liv og helse, infrastruktur, bygninger, Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Farlig Klimaendringer kan gi mer ekstremvær Vurdere evakueringsplaner for f eks skianlegg. Innledende merknader Hva betegner sprengkulde: Det skal være uvanlig kaldt i minst 3 dager. Årsak Naturbaserte forhold. Årsaksreduserende tiltak Se konsekvensreduserende tiltak Ekstrem kulde vurderes som sannsynlig. (Mellom en gang pr år og en gang pr 10. år). Mulig sannsynlighetsreduserende tiltak Ingen Konsekvenser Konsekvensene betegnes som kritisk. Enkeltpersoner vil kunne bli utsatt for fare. I et verstefallsscenario hvor passasjerer i en skiheis blir sittende stille over lengre tid og hvor avstand til bakken er for høy, kan nedkjøling og forfrysninger få fatale konsekvenser. Ved f. eks 7,5m/s og -20 tar det ca 18 min å forfryse seg. Skader på bygninger som vannskader som følge av frosne vannrør. Mulig konsekvensreduserende tiltak Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Krav til byggtekniske standarder. 2.10 Hetebølge over tid og tørke Skildring av uønsket handling Ansvar Årsak til hending Årsaksreduserende tiltak Konsekvensskildring Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensgradering Klima Merknader kommentarer og utfyllende opplysninger Hetebølge Kommune/DNMI Høy temperatur og tørke over tid blir definert som kritisk. Ingen Sannsynlig Fare for liv og helse, miljø og landbruk Beredskapsplaner som sikrer utsatte brukere. Informasjonsmateriell om opptreden ved langvarig hete Farlig Klimaendringer gir øktfare for ekstremvær