Folketrygden 40 år 1967-2007 Bjarne Håkon Hanssen Arbeids- og inkluderingsminister Jubileumskonferanse 29. november 2007
Dette vil jeg snakke om Folketrygden fra 1967 Hva var nytt? Hva var man opptatt av? Hvorfor? Folketrygden 1967 2007 Hva har i hovedsak skjedd? Hvorfor? Reformarbeid i folketrygden rundt 2007 Hva gjør vi? Hvorfor? Hvor vil vi? 2
Bred enighet om folketrygden Saksordfører Halfdan Hegtun (V):.om denne store reformen som vil favne så vidt, om dette dristige løftet som vil koste så mye, hersker det i dag i all hovedsak nesten fullstendig enighet mellom alle de politiske partier. Det er gledelig uttrykk for hvor langt vi er kommet her i landet når det er tale om sosial bevissthet og vilje til praktisk samfunnssolidaritet. Hele vårt folk vil nå ha folketrygden, og vi er villige til å ta de byrder som dette krever og fordele dem på en rimelig og rettferdig måte. O.tid 1965/66, s. 223. 3
Folketrygden 1967 Hva var nytt? En felles forsikring for alle innbyggere på like vilkår i viktige risikosituasjoner i livet Man slo sammen og harmoniserte ulike typer sosialforsikringer til ett, samlet system. Alderstrygd, Uføre- og attføringstrygd, Enke- og morstrygd mv. Man innførte standardsikring knyttet opp mot tidligere opptjent inntekt som yrkesaktiv. Dette kom i tillegg til lik grunnsikring for alle Folketrygden kombinerte dermed sosial fordeling og personlig forsikring for hele befolkningen. 4
Folketrygden 1967-2007 Utviklingstrekk i samfunnet Sosial omfordeling har stått sentralt Omfordeling i favør av de som har minst Utdanning for alle Har mer enn noe annet bidratt til like muligheter for alle. Kvinnenes inntog i arbeidslivet Kombinere jobb, familie og barn (fødselspermisjon, omsorg) Endringer i familie- og samlivsmønstre Skilsmisser. Enpersonshusholdninger. Samboere. Hvordan tilpasse trygdesystemet til dette? Individualisme og mer valgfrihet? Fornye folkedressen med skreddersøm og mer valgfrihet Fleksibel avgangsalder bare for slitere eller for alle? 5
Folketrygden 1967-2007 Noen hovedtrekk Grunnsikringen styrkes Særtillegget innføres og trappes opp. Minstepensjonen økes Pensjonsalderen senkes fra 70 til 67 år Egentlig ment som en fleksibel førtidspensjon Finansieringsplanen forlates Trygdepremiene får karakter av generell skatt og går inn i en samlet vurdering i kombinerte inntektsoppgjør. Oppbyggingen av Folketrygdfondet stanser opp. Sykeforsikring med full lønn under sykdom - for alle arbeidstakere fra første sykedag 6
2005 sep.07 7 Utviklingstrekk 1967-2007: Det blir flere pensjonister 1200000 1000000 Etterlattepensjon 800000 600000 Uførepensjon 400000 200000 Alderspensjon 0 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003
Utviklingstrekk forts. 1994-2007: Mange på midlertidig inntektssikring, men alt i alt nokså konstant antall. Sykefraværet øker. 450 000 400 000 350 000 Overgangsstønad 300 000 250 000 Dagpenger 200 000 Sykepenger Rehabiliteringspenger 150 000 100 000 Attføringspenger Tidsbegrenset uførestønad 50 000 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 sep.07 8
Folketrygden 1967 2007 Oppsummering Folketrygden er gradvis bygd videre ut Sosial fordeling har stått sentralt Antall stønadsmottakere så vel som utgiftene har økt Samspill med samfunnsutviklingen Folketrygden har både tilpasset seg og påvirket Folketrygden er viktig for enkeltmennesker, samfunn, politikk og offentlig økonomi Hovedprinsippene ligger fast: Kombinasjon av forsikring og fordeling for alle. Forsikringselementene er imidlertid blitt noe mindre fremtredende 9
Reformarbeid i folketrygden rundt 2007 NAV-reformen Samordne, effektivisere og brukerorientere hjelpeapparatet Samarbeid om et inkluderende arbeidsliv (IA) Lavere sykefravær. Flere funksjonshemmede i arbeid. Høyere avgangsalder Inkludere personer i randsonen av arbeidsmarkedet Arbeid, velferd og inkludering. Samordne og effektivisere virkemiddelapparatet Pensjonsreformen Bærekraftig og fleksibel alderspensjon for framtida Omlegging av uførestønaden Tilpasset ny alderspensjon og ny midlertidig inntektssikring 10
Hvorfor NAV-reform? Mange personer utenfor arbeidslivet Organiseringen ikke godt nok innrettet mot å hjelpe folk til arbeid Brukerne møter et oppsplittet hjelpeapparat Behov for hjelp på tvers av organisatoriske inndelinger i offentlig forvaltning 11
Målene for NAV-reformen Flere i arbeid og aktivitet færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasning til brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning 12
Strategier i arbeids-, velferds- og inkluderingspolitikken IA-avtalen: Forebygge, legge til rette og følge opp på arbeidsplassen Mer individuell og fleksibel bruk av alle typer virkemidler og arbeidsrettede tiltak i NAV. Arbeidsevnevurdering skal ligge til grunn..og noen nye virkemidler: Avklarings- og oppfølgingstjenester. Lønnstilskudd mv. Ny midlertidig inntektssikring i folketrygden innføres i 2009 (arbeidsavklaringspenger) Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad innført fra 1. november 2007 13
Mål for et godt pensjonssystem God motivasjon til arbeid Klar sammenheng mellom arbeid i alle år og pensjon Spesielt viktig ved pensjonering det må lønne seg å arbeide Mer rettferdig Lave og midlere inntekter - høyere kompensasjon enn i dag Alle med opptjening skal ha mer enn minstepensjon Enkelt og forståelig Nødvendig for valg av pensjoneringstidspunkt Den enkelte skal kunne beregne egen pensjon Økonomisk og sosialt bærekraftig Ikke for stor belastning på de yrkesaktive Den enkelte må oppleve å få igjen for innbetalingene 14
Ny alderspensjon i folketrygden Pensjon opptjenes gjennom arbeidsinntekt i alle år All inntekt telles med, fra første krone og opp til et øvre tak på 7,1 G (ca 475 000 kroner) Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid og verneplikt Fleksibel pensjonering: Man kan ta ut pensjon helt eller delvis fra 62 år Personer uten eller med liten inntektspensjon, får garantipensjon tilsvarende minstepensjon 15
Andeler av samfunnskaka til pensjon Innsparing Større kake Nå: 6 % til pensjon 2050: Dagens system: 15 % til pensjon Forslaget: 12 % til pensjon 16
Overgangsregler Gradvis innfasing - årskullene 1954-1962 1 9/10 8/10 1 9/10 8/10 1953-kullet bare dagens system 7/10 6/10 5/10 7/10 6/10 5/10 1963-kullet bare nytt system 4/10 3/10 2/10 4/10 3/10 2/10 1/10 1/10 Garanti - pensjonsnivå minst tilsvarende opptjente rettigheter 0 1953 1954 1955 1956 1957 1958 Dagens alderspensjon 1959 1960 1961 1962 1963 Ny alderspensjon 0 17
Videre arbeid med pensjonsreformen Ny alderspensjon i folketrygden Høringsnotat med lovforslag 2007/2008 Ot.prp - 2008 Avtalefestet pensjon (AFP) Utvalg 2007 Hovedoppgjøret 2008? Uførepensjon (NOU 2007: 4) Utredning har vært på høring. Forslag til Stortinget i 2009 Tjenestepensjoner Interne forberedelser igangsatt 18
Sammenfatning De lange linjene Bred enighet og oppslutning om folketrygden Hovedprinsippene ligger fast: Felles forsikring for alle innbyggere og livssituasjoner, og med sosial omfordeling Folketrygden har gjort og må fortsatt tilpasse seg utviklingen i samfunnet men Folketrygden påvirker også samfunnsutviklingen og ikke minst folks livssituasjon og trygghet Den bidrar til et ganske homogent og konkurransedyktig samfunn. Det skal den fortsette med! 19