DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Like dokumenter
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

NSF fylkesmøte

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar?

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Pårørendes rolle i sykehjem

Introduksjon. Pårørende til personer med demens i sykehjem 11/4/ Ektefellers perspektiv. Illustrasjonsfoto

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

To be taken seriously as a human being

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

smertekartlegging blant

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Dagtilbud for personer med demens som bor hjemme. Studiens Overordnet Hensikt

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

kommunehelsetjenesten:

Omsorg på en misforstått måte?

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

sammendrag English Summary

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Boligløsninger for personer med demens. Hva fungerer best? Arendalskonferansen Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

Helse i Utvikling 2011

Last ned Geriatrisk sykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Geriatrisk sykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Geriatrisk sykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Geriatrisk sykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Geriatri, eldreomsorg og ledelse-nettbasert

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

UNIVERSITETET I OSLO

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Samling 1, 18. mars 2013

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Pårørende til pasienter med (alders)demens

Kompetanse alene er ikke nok

HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP

Ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forekomst, varighet og intensitet.

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Parrelasjoner i sykehjem

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

På nett med alder og verdighet

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Møteplass for mestring

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Børn og unges inddragelse i sagsbehandlingen. Hvad fortæller den nyeste forskning os?

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk?

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Transkript:

DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens og deres pårørende sin medvirkning i flytteprosessen

Patient participation in everyday life in special care units for persons with dementia. http://www.divaportal.org/smash/get/diva2:651778/fulltext01.pdf

Illustrasjoner i foredraget er fra Absurdgalleriet

Pasientmedvirkning i helsevesenet ideologi juridisk rettighet etisk verdi

Demografiske endringer og demens antall eldre øker flere personer får demens demenssymptomene reduserer evnen til å medvirke i avgjørelser ingen «demenskur» pårørende har en viktig rolle

Borte bra men hjemme best? Hjemmeboende personer med demens Pårørende til hjemmeboende Dagtilbud

Hensikt med studien å utforske personer med demens og deres pårørende sin medvirkning i flytteprosessen til skjermet avdeling på sykehjem

Studien er tilrådd av: NSD (1,2 og 4) REK (1 og 2) HD (1)

Study Design Methods Data collection Participants I Explorative Grounded Theory 27 observations (15 min - 6 hours) Residents n=27 34 conversations (10-40 min) Nursingpersonnel n=30 II Explorative Grounded Interviews x 2 Relatives n=12 Theory (15-70 min ) IV Descriptive Crosssectional Questionnaires Relatives n=233

Study I¹ Study II Study IV Participants n=8 residents n=17 personnel n=12 relatives n= 233 relatives Sex Female 8 7 154 Male 5 79 Age Median/mean 83/83.5 59/60 61/61.6 Range 78-89 40-82 34-91 Personnel s occupation Registered nurse Enrolled nurse Social worker Assistant occupational therapist Unskilled assistant Time working in the SCU Median Range Resident s length of stay in the SCU Median 6.5 months 13.5 months Range 1 week- 24 months 1 month- 48 months Relation to the resident Spouse 5 45 Child 5 152 Other 2 36 0 - >2 years

Det gjelder å tilpasse seg Tilpasning til det nye stedet Tilpasning til ny situasjon

Tilpasning til det nye stedet Jeg betrakter dette som mitt hjem. Jeg klarer meg ikke alene lenger og å flytte til barna mine er ikke noe alternativ. Hun sier at hun har fått med seg noen møbler og gir uttrykk for å være veldig tilfreds. Jeg er kun midlertidig på stedet. Dette er absolutt ikke mitt hjem. Jeg har et eget hjem og det er absolutt ikke her. Hun ser på møblene og sier at dette har jeg ikke vært med på å plukke ut og bestemme.

Tilpasning til den nye situasjonen Når situasjonen er blitt slik den er at jeg er gammel og har fått en sykdom i hjernen så er stedet et bra alternativ. Jeg føler meg trygg, det gjorde jeg ikke når jeg bodde hjemme. Det kan jo aldri bli helt som hjemme da det er jo andre som bor her, man må ta hensyn osv. Det gjelder å tilpasse seg (personalet).

En kamp mellom fornuft og følelser Den snikende sykdommen Rolleendringen Den gnagende samvittigheten

Den snikende sykdommen Han hadde nok hatt en demensutvikling over flere år, det er vanskelig å si når det begynner. Det var en flyt som gikk naturlig. Vi var usikre på om det var utvikling av demens eller fordi hun var så mye alene.

Rolleendringen Jeg regner henne ikke som kone lenger, men det er en person som trenger omsorg. Jeg føler at hun ikke får den omsorgen som hun burde ha, at derfor må jeg bakke det opp. Min rolle som datter blir helt annerledes, jeg opplever at jeg må være en talsperson for ham. Du tar avgjørelser over hodet på faren din. Jeg opplever det som vanskeligere enn når det er foreldre.

Den gnagende samvittigheten Det var grusomt å kjøre faren din vekk på en plass, men han er jo syk, vi måtte bare gjøre det. Skal vi la begge gå til grunne? Jeg ble gradvis påvirket av dette her sånn, jeg ble mer og mer kortluntet, tente på små bagateller, og sånt noe. Så datt jeg og brakk nakken og da løste det seg for meg, fordi at da ble det naturlig at han måtte være der.

Study IV Participants Sex n= 233 relatives Female 154 Male 79 Age Median/mean 61/61.6 Range 34-91 Range living in the unit 0 - >2 years Relation to the resident Spouse 45 Child 152 Other 36

Spørreskjema Studiespesifikt (basert på studie 1 og 2) 50 items --- 3 blir benyttet

Analyse: SPSS (Statistical Package for Social Sciences, version 20) Beskrivende statistikk Ikke parametrisk

Tabell: Beskrivelse av pårørendes faktiske og ønske om medvirkning I svært høy grad I ganske høy grad I ganske lav grad Ikke i det hele tatt n (%) n (%) n (%) n (%) F¹ Tidspunkt for X sin flytting til skjermet avdeling (n=229) 78 (34,1) 83 (36,2) 37 (16,2) 31 (13,5) ز Tidspunkt for X sin flytting til skjermet avdeling (n=225) 87 (38,7) 90 (40,0) 30 (13,3) 18 (8,0) F¹ Hvilket sykehjem X flyttet til (n= 218) 64(29,4) 40 (18,3) 37(17,0) 77 (35,3) ز Hvilket sykehjem X flyttet til (n=217) 91 (41,9) 59 (27,2) 29 (13,4) 38 (17,5) F¹ Innredning av X sitt rom (n=229) 105 (45,9) 64 (27,9) 40 (17,5) 20 (8,7) ز Innredning av X sitt rom (n=225) 102 (45,3) 78 (34,7) 34 (15,1) 11 (4,9)

Tabell: Sammenligning av pårørendes faktiske medvirkning og ønske om medvirkning Grad av faktisk medvirkning Grad av ønsket medvirkning Wilcox on Sign ed rank test N Mean¹ SD N Mean¹ SD Z²³ p Tidspunkt for X sin flytting til skjermet avdeling 229 2.91 1,02 225 3.09.91-3,484.000 Hvilket sykehjem X flyttet til 218 2.42 1.24 217 2.94 1,12-6,504.000 Innredning av X sitt rom 229 3.11.98 225 3.20.87-2,587.010

Besøkshyppighet Daglig 24 (10.8) Ukentlig 170 (73.3) Månedlig 28 (12.1) Sjeldnere en hver måned 9 (3.8)

Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2010). Patient participation in everyday activities in special care units for persons with dementia in Norwegian nursing homes. International Journal of Older People Nursing. 5:169-178 Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2013). How do relatives of persons with dementia experience their role in the patient participation process in special care units? Journal of Clinical Nursing. 22 (11-12):1672-81 Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2014). Patient participation in SCUs for persons with dementia: A losing principle? Nursing Ethics 21.1 (2014): 108-118 Helgesen AK, Athlin E & Larsson M. Relatives participation in everyday care in SCUs for persons with dementia. Nursing Ethics.DOI: 10.1177/0969733014538886 published online 28 July 2014.

Takk for oppmerksomheten Ann Karin Helgesen E-mail: ann.k.helgesen@hiof.no Arbeid: +47 69303135 Mobil: + 47 41644254 Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosial fag N-1757 Halden