DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRSBERETNING 2011. Vedtatt av kommunestyret

DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRSBERETNING 2011 Vedtatt av kommunestyret 21.6.2012

Innhold 1. Forklaringer og nøkkeltall... 3 1.1 Årsregnskap og årsberetning... 3 1.2 Regnskapet... 3 1.3 Balansen... 4 1.4 Likviditet... 5 1.5 Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter... 6 1.6 Gjeldsutvikling... 7 2 Driftsregnskapet... 9 2.1 Driftsresultat... 9 2.2 Rammeinntekter og eiendomsskatt... 9 2.3 Utbytte, renter og avdrag... 9 2.4 Momskompensasjonen i driftsregnskapet... 9 2.5 Kommentarer til tjenesteområdene... 9 3 Investeringsregnskapet... 17 Tana, den 30 mars 2012 Jørn Aslaksen Rådmann 2

1. Forklaringer og nøkkeltall Kommunen er organisert etter en tonivåmodell, hvor de enkelte virksomhetslederne har budsjett- og regnskaps- og rapporteringsansvar innenfor sitt område. Tana kommune vedtar driftsbudsjettet på netto ramme etter sektor og investeringsbudsjettet på netto ramme etter ansvar. 1.1 Årsregnskap og årsberetning Etter kommuneloven skal det avlegges et årsregnskap og en årsberetning. Regnskapsforskriften setter nærmere krav til innholdet i årsregnskapet og årsberetning. Årsregnskapet (talldelen) oppfyller kravet til regnskapsframlegg med hovedoversikter, investeringsregnskapet, driftsregnskapet, balanseregnskapet, oversikt over kommunens kapitalkonto, oversikt over likviditetsreserven, oversikt over kommunens garantiforpliktelser, noter mv. Årsberetningen er en kombinasjon av regnskapets verbaldel og virksomhetenes tradisjonelle årsmelding. I årsberetningen gis det opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av årets virksomhet. Det fokuseres også spesielt på vesentlige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet. I tillegg redegjøres det for en del finansielle nøkkeltall for hele kommunen. 1.2 Regnskapet 1.2.1 Regnskapsprinsipp Kommunene skal føre et regnskap som viser anskaffelse og anvendelse av midler. Utgifter og utbetalinger er anvendelse av midler. Inntekter og innbetalinger er anskaffelse av midler. Kommunen regnskapsfører også avsetninger til senere år og bruk av tidligere års avsetninger (fond). 1.2.2 Regnskapets oppbygning Investeringsregnskap (-budsjett) Viser blant annet kommunens investeringer i varige driftsmidler med finansiering samt formidlingslån mm. Driftsregnskap (-budsjett) Viser økonomisk oversikt over driften. Det omfatter bla. egen tjenesteyting, kjøp av tjenester, overføringer, avsetninger til fond, bruk av fond, brukerbetalinger, tilskudd, skatter, rammetilskudd, betjening av gjeld med mer. Balanseregnskap Viser kommunens eiendeler fordelt på omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseregnskapet viser også hvordan eiendelene er finansiert med gjeld og egenkapital. 1.2.3 Regnskapsmessige begrep Brutto driftsresultat Er lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å betjene lånegjeld betale renter og avdrag og til netto driftsresultat. Netto driftsresultat Er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å finansiere tiltak i investeringsregnskapet og til å avsette til senere år. Avsetning til fond Avsetninger til senere bruk. Det kan avsettes til driftsfond eller investeringsfond. Det skilles også mellom bundne fond (øremerkede midler) og ubundne fond som fritt kan disponeres. Fra driftsregnskapet kan det settes av til 3

Disposisjonsfond eller bundet driftsfond (øremerkede midler). Disposisjonsfond kan benyttes til drift og til investeringer. Midlene kan omdisponeres av kommunestyret. Midler satt av til bundne driftsfond, kan kun benyttes til formål som de er avsatt til. Fra investeringsregnskapet kan det settes av til Ubundet kapitalfond eller bundne kapitalfond. Midler satt av til ubundne kapitalfond kan benyttes til et hvilket som helst investeringstiltak. Midlene kan omdisponeres til andre investeringstiltak av kommunestyret. Midler satt av til bundne kapitalfond, kan kun benyttes til gitte investeringstiltak. Fondene er en del av egenkapitalen. Regnskapsmessig mindreforbruk eller regnskapsmessig merforbruk er den del av netto driftsresultat som står igjen etter budsjetterte og pålagte avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, fortsatt står ubenyttet eller uinndekket. Ofte kalt overskudd. Arbeidskapital Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Det som er igjen av likvide midler når all kortsiktig gjeld er betalt. Arbeidskapitalen sier noe likviditeten på kort sikt (under ett år). Endringer i arbeidskapitalen fremkommer som anskaffelse minus anvendelse av midler korrigert for endringer i ubrukte lånemidler. Denne beregningen er en vesentlig kontroll av kommunenes regnskap og fremgår derfor som en egen note til regnskapet. 1.3 Balansen Mest likvide midler Kommunens betalingsmidler (kasse og bank), utgjorde ved årets slutt 27 millioner kroner. Dette er en økning på 1 millioner kroner fra året før. Kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige fordringer utgjorde ved utgangen av året 35 millioner kroner, en økning på ca 10 millioner kroner fra året før. Pensjonspremieavviket utgjorde 28 millioner kroner, en økning på 4 millioner fra 2010. Sum omløpsmidler Omløpsmidlene utgjorde til sammen 90 millioner kroner, en økning på 15 millioner kroner fra 2010. Anleggsmidler Anleggsmidlene (utlån, aksjer, andeler, maskiner og utstyr samt faste eiendommer) utgjorde ved årets slutt kr 589 millioner kroner. Dette er en økning på 10 millioner kroner fra 2010. Kommunens investeringer er aktivert i sin helhet. Ordinær avskriving er foretatt for kommunens bokførte eiendeler i henhold til gjeldende retningslinjer. Kr 272 millioner kroner er pensjonsmidler som skal gå til å dekke pensjonsforpliktelser i fremtiden. Økningen i avsatte pensjonsmidler er på 2 millioner kroner. Samlet utgjør kommunens bokførte eiendeler 679 millioner kroner (omløpsmidler + anleggsmidler). Dette er en økning på 35 millioner kroner i løpet av 2010. 2011 2010 Endring Betalingsmidler 26 941 26 002 939 Kortsiktige fordringer 35 325 24 399 10 926 Premieavvik 27 676 24 672 3 004 Sum omløpsmidler 89 942 75 073 14 869 Pensjonsmidler 272 159 270 508 1 651 Andre anleggsmidler 317 161 308 261 8 900 Sum eiendeler 679 262 653 841 25 421 Bokførte eiendeler pr. 31.12.2011. Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. Kortsiktig gjeld Kommunens kortsiktige gjeld ved årsskiftet utgjorde 38 millioner kroner. Det er en økning på 2 millioner kroner i løpet av 2011. 4

Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld var på 570 millioner kroner pr. 31.12.2011. Dette er en økning på 90 millioner kroner. Pensjonsforpliktelsene utgjorde 337 millioner kroner, en økning på 62 millioner kroner fra året før. Lånegjelden er ved utgangen av året 233 millioner kroner, en økning på 28 millioner kroner fra året før. Det aller meste av lånegjelden har flytende renter. For en mindre del av lånegjelden er det inngått fastrente avtaler. 1.3.1 Kommunens bokførte egenkapital: Kommunens bokførte egenkapital fordeler seg på fire hovedgrupper i balansen, disse er: i Fonds ii Regnskapsmessig mindreforbruk iii Likviditetsreserver iv Kapitalkonto Fondene er i regnskapet for 2011 bokført med 27 millioner kroner. Det er en økning på 5 millioner kroner fra 2010. Disposisjonsfondet er økt med 1,3 millioner kroner, bundne driftsfond er økt med 3,6 millioner kroner, ubundet investeringsfond er økt med 800 tusen kroner og bundne investeringsfond er redusert 770 tusen kroner. 2011 2010 Endring Bundne driftsfond 14 291 11 299 3 623 Ubunden inv. fond 807 0 807 Bundne inv. fond 2 836 3 611-774 Disposisjonsfond 8 280 6 966 1 313 Sum fond 26 214 21 876 4 338 Overskudd/ Regnskapsmessig mindreforbruk 477 1 140-663 Udekket i investeringsregnskapet 0-5 313 5 313 Kapitalkonto 39 737 116 679-76 942 Sum egenkapital 71 271 138 595-67 324 Bokført egenkapital pr. 31.12. Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. Samlet sett har kommunens egenkapital blitt redusert med 67 millioner kroner i 2011 til 71 millioner kroner. 2011 2010 Endring Kortsiktig gjeld 37 729 35 653 2 076 Lånegjeld 233 241 204 541 28 700 Pensjonsforpliktelser 337 021 275 052 61 969 Sum langsiktig gjeld 570 262 479 593 90 669 Egenkapital 71 271 138 595-67 324 Sum gjeld og EK 679 262 653 841 25 421 Bokført gjeld og egenkapital pr. 31.12. Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. 1.4 Likviditet Likviditet er evnen til å overholde sine betalingsforpliktelser: Nok penger til å betale regninger. Likviditeten vurderes med flere størrelser. Av disse sier utviklingen av arbeidskapitalen og likviditetsgradene mest om likviditeten på kort sikt mens likviditetsreserven sier mest om den langsiktige likviditeten. 1.4.1 Endringer i arbeidskapitalen Endringer i arbeidskapitalen er vist i tabellen: 5

2011 2010 Endring Anskaffelse av midler 316 990 288 767 28 223 Anvendelse av midler 307 372 296 544 10 828 Anskaffelse - anv 9 618-7 777 1 841 Endring ubrukte lånemidler 4 309 3 175 1 134 Endring arbeidskapital 12 793-3 275 Arbeidskapitalen er økt med 12,8 millioner kroner i løpet av 2011. I bevilgningsregnskapet kan dette knyttes til større økning anskaffelse av midler i forhold til anvendelse og til større eksterne finansielle overføringer. I balansen fremkommer økningen som et resultat av økte betalingsmidler på nær 1 million kroner, økte fordringer med nær 11 millioner, redusert premieavvik på 900 tusen kroner og økt kortsiktig gjeld på 2 millioner kroner. Endring i arbeidskapital Endring Mest likvide omløpsmidler 939 Fordringer 10 926 Premieavvik 3 004 Kortsiktig gjeld (økning) -2 076 Endring 12 793 Likviditeten vurderes også i ved hjelp av likviditetsgrader. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) Likviditetsgrad 2: (mest likvide midler + kundefordringer/kortsiktig gjeld, bør være > 1) 2011 2010 Likviditetsgrad 1 2,38 2,11 Likviditetsgrad 2 1,65 1,41 Samlet sett er likviditeten styrket i løpet av 2011, og fremstår som akseptabel. 1.5 Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter 2 % 3 % 12 % 2 % 9 % 15 % 27 % 30 % 1.1 Politisk/adm 1.2 Undervisning og barnehage 1.3 Helse, pleie og omsorg 1.4 Hjelpetjenester 1.5 Miljø og næring 1.6 Kultur 6

Fordeling av driftsutgiftene etter rammeområder. Undervisning og barnehager, helsetjenester og hjelpetjenester utgjorde til sammen ca ¾ av kommunens samlede driftsutgifter i 2010. Omlag halvparten av utgiftene var knyttet til ulike helsetjenester/vernetjenester, mens i underkant av en fjerdedel gikk til barnehager og utdanning. Rammeområde 2009 2010 2011 1.1 Politisk/adm ledelse 13 % 15 % 14 % 1.2 Undervisning og barnehage 21 % 21 % 27 % 1.3 Helse, pleie og omsorg 30 % 31 % 30 % 1.4 Hjelpetjenester 17 % 16 % 12 % 1.5 Miljø og næring 3 % 3 % 3 % 1.6 Kultur 2 % 3 % 2 % 1.7 Bygningsdrift 9 % 9 % 9 % 1.8 Anleggsdrift 3 % 2 % 2 % Relativ fordeling av utgifter etter rammeområder i prosent av samlede driftsutgifter fra 2009-2011. 1.6 Gjeldsutvikling Egenfinansiering av investeringer regnes ut ved hjelp av formelen kapitalkonto/anleggsmidler. Det viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med egne midler. Gjeldsgraden viser andel av gjeld i forhold til egenkapital. Formel: gjeld/egenkapital. Gjeld pr. innbygger beregnes slik: (langsiktig gjeld + kortsiktig gjeld pensjon)/innbyggertall. Innbyggertallet som er benyttet er 2897. 2011 2010 Egenfinansiering investeringer 6,74 % 20,16 % Gjeldsgrad 853 % 372 % Gjeld pr. innbygger 94 000 82 000 Lånegjelden i forhold til innbyggertallet har økt, og som følge av at gjelden øker og innbyggertallet har gått ned. 7

1.6.1 Skatte- og rammetilskuddsdekningsgrad Viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter, rammeoverføringer og andre inntekter. 2011 2010 Rammetilskudd 126 827 102 838 Skatteinntekter 46 483 54 280 Eiendomsskatt 1 925 2 112 Andre inntekter 189 730 93 931 Sum 271 999 253 161 - Driftsutgifter 270 739 255 068 = Brutto driftsresultat 1 260-1 907 Netto resultatgrad 0,00-0,01 Brutto resultatgrad Finanstransaksjoner -10 228-9 430 Avskrivninger 15 440 13 968 Netto driftsresultat 6 472 2 630 Netto resultatgrad 0,02-0,01 1.6.2 Brutto resultatgrad viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponible til å dekke annet enn driftsutgifter, som f.eks. avskrivninger, renter og avdrag, utlån, og avsetninger til fond. Vi har et positivt driftsresultat i forhold til 2010 da det var negativt. 8

2 Driftsregnskapet 2.1 Driftsresultat Driftsregnskapet viser et mindreforbruk (overskudd) på 476 633. 2.2 Rammeinntekter og eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2011 var på kr 2 845 930. En økning på 210 tusen fra året før. 2.3 Utbytte, renter og avdrag Rentenivået har holdt seg lavt men stigende. Den flytende renta har vært fra 2,75 3,15. Minimumsavdrag er beregnet til 6,7 mill. mens vi har betalt 9,7 i avdrag. 2.4 Momskompensasjonen i driftsregnskapet Momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet blir automatisk overført til drift. Fra 2014 skal alt føres i investering og der være med på finansiering av investeringer. I en overgangsperiode blir deler av momskompensasjon ført tilbake til investeringsregnskapet. I 2011 kunne 60 % føres i drift. Dette utgjorde 2,8 mill. 2.5 Kommentarer til tjenesteområdene 2.5.1 Politisk rammeområde Budsjettet har et avvik som i hovedsak skyldes kostnader knyttet til omfanget av politisk virksomhet. Dette omfatter frikjøp og kostnader for avvikling av møter, kontormateriell/post. I tillegg kommer kostnader knyttet til kjøp fra IKS der kommunen er deltaker, dvs. revisjon og kontrollutvalg. 2.5.2 Trossamfunn Kommunen har et spesielt ansvar for å finansiere fellesrådets drift av menighetene innenfor kommunegrensene. Tilskuddet til de øvrige menighetene beregnes etter medlemstall med utgangspunkt i fellesrådets overføringer. 2.5.3 Stabs- og fellesfunksjoner 1200 Fellestjenester Fellestjenestene er en samling av felles kostnader for felles fagløsninger, kontorrekvisita/papir, porto og felles telefoni for rådhus, miljøbygg, bygg og anlegg og kunnskapens hus. Underkapitlets overforbruk skyldes underbudsjettering av kostnader til kontorekvisita, papir/tonere og porto. 1202 Serviceavdeling Tjenesteområdet har ansvaret for sentralbord, arkiv, politisk sekretariat og posttjeneste. Det har vært satset betydelig på kompetanseoppbygging på arkivtjenesten. 1210 IT Ansvaret har i 2011 holdt budsjettrammen. Informasjons- og serviceavdelingen v/ IT har det totale ansvaret for at kommunens IT-løsninger er sikre og tilgjengelige. Tjenesteområdet har hatt stor fokus på å levere en sikker, stabil og effektiv tjeneste ved å ta i bruk ny og oppdaterte løsninger. Utfordringene er store for sårbarheten ved feilsituasjoner i en så stor organisasjon som vår, noe som tilsier at det er nødvendig å ha etablert en stabil og sikker IT-løsninger/tjenester. Bruken av eksterne konsulenter er blitt redusert betydelig, noe som har sammenheng med en stabil bemanning og målrettet kompetanseheving. 9

1230 Samisk språkutvikling Oversetterkapasiteten er forbedret markant og området har hovedansvaret for den samiske portalen til kommunen. I 2011 fikk vi økt den formelle tolkekompetansen på tjenesteområdet, slik at vi i hovedsak dekker tolkebehovet til kommunestyremøtene. Tjenesteområdet har et overforbruk på 13% som i hovedsak skyldes lønn, pensjoner og kjøp av tolketjenester. 1240 Studiesenteret Er veletablert på Kunnskapens hus med en sterkt økende kursportefølje. Lærerutdanningen har to klasser gående. Kursene har gitt høyere inntekter, samt at en del utgifter ikke er ført på kapitlet, men på Fellestjenester og IT. 1250 Bibliotek Bemanningen i 2011 har vært 1,5 stillinger. Biblioteket tok ansvaret for å drifte utstyrsordningen som er etablert og låner ut tur og fritidsutstyr i tillegg til bøker, film og musikk. 1260 Landbruksvikar/ Disputvalg Budsjettkapitlet viser lavere forbruk pga refusjon for 2010 ble inntektsført i 2011. Bruken av landbruksvikarordningen var stabil i 2011 og omfanget av møter medfører at behovet for sekretærfunksjonen er økende. 1270 Kinodrift Den nye digitale kinoen ble ferdigstilt på forsommeren 2011. Informasjons- og serviceavdelingen påtok seg ansvaret for å etablere en driftsløsning for kinoen. Driftskonseptet er uvanlig og består av følgende: Teknisk drift løser It-kontoret, Tana og Nesseby Lions er engasjerte som kinoverter (billetter og publikumshåndtering), Informasjons og serviceleder er programansvarlig. Utsendelse og oppheng av plakater foretas av faste personalressurser på informasjons- og serviceavd og utviklingsavd. Kinoen ble åpnet 11.desember og har hatt et meget godt besøkstall. 1500 Administrativ ledelse 1600 1610 Økonomiavdeling Har hatt et overforbruk på 126 tusen. Året har vært preget av innføringen av nytt økonomisystem. Systemet er i dag nesten fullt innført. Det som mangler er fakturering av kommunale eiendomsgebyrer. For å ta igjen etterslep vi hadde etter flere år med innføring, måtte vi leie inn ekstra arbeidskraft. Dette har medført at vi på de fleste områder er à jour i dag. 1800 Personalavdeling Også dette året har vært preget av konsekvenser i forbindelse med omlegging til nytt lønnssystem. Vi har for øvrig hatt omrokkeringer av bemanning og bruk av vikarer, slik at en ikke har fått den kontinuiteten i arbeidet som har vært ønskelig. Kommunen er en IA bedrift, og vi har også i 2011 hatt hovedfokus på HMS arbeid og sykefravær i tillegg til løpende forvaltningsmessige oppgaver. Hovedfokus på HMS og sykefravær har gått på bekostning av andre utviklingsoppgaver. Den totale rammen viser et underforbruk på kr 587 778. Dette skyldes i hovedsak refusjon momskompensasjon, sykepengerefusjon, reduserte lønnsutgifter, samt tilskudd til prosjekt kompetanseutvikling som ved en feil ikke er blitt avsatt til fond slik det var forutsatt. Prosjektet videreføres i 2012. 10

Sykefravær Utvikling i sykefravær fra 2009 til 2011 (1. kvartal 2012 er tatt med i oversikten). 9 8 7,63 Sykefravær 7 6 5 4 3 2 1 6,01 5,4 3,38 Sykefravær 0 2009 2010 2011 2012-1 Sykefraværsprosenten i 2011 var på 5,4% som var det nest laveste av alle kommuner i Finnmark. Lavere sykefravær betyr mer tilstedeværelse på jobb, noe som igjen gir bedre kvalitet til innbyggerne og brukerne, samt bidrar til bedre arbeidsmiljø i virksomhetene. Sykefraværsarbeid er et systematisk arbeid som krever kontinuerlig arbeid over tid, og det er viktig å holde trykket hele tiden dersom en vil beholde den positive utviklingen. Vi har fortsatt med Sikker jobb analyse ute i virksomhetene, og har hatt spesielt fokus på pleie og omsorgssektoren som er de virksomheter med høyest sykefravær. I dette arbeidet har vi brukt både vår Bedriftshelsetjeneste og vårt pensjonsselskap DNB. I 2011 startet vi arbeidet med strategisk kompetanseutvikling i pleie og omsorgssektoren spesielt med fokus på samhandlingsreformen og de utfordringer vi vil stå overfor i årene fremover. Dette arbeidet vil videreføres i 2012. Kommunen har også gjennomgått rutiner for oppfølging av syke arbeidstakere, og har fortsatt med jevnlige dialogmøter med ansatte som er syke, eller står i fare for å bli sykemeldte. Det forebyggende arbeid har hatt minst like stort fokus som oppfølgingen når en først er blitt syk. Viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet har vært tillitsvalgte, Nav lokalt og representant fra arbeidslivstjenesten, samt legene. Kommunen har også i 2011 hatt avtaler med to ulike treningsstudioer (Tana Fysikalske og Tana treningssenter). Dette er et viktig trivsels- og forebyggende tiltak for ansatte i kommunen, og det har vært stor oppslutning om begge tilbudene. For øvrig har det i personalavdelingen vært utført løpende oppgaver som tilsettinger, ulike personalsaker og tilrettelegging for lønnsutbetaling. I 2011 var tariffoppgjøret et mellomoppgjør, og dermed ble det ikke ført lokale forhandlinger for ansatte omfattet av kapittel 4. Det ble for øvrig gjennomført forhandlinger i kap 3 (ledere) og kap 5 (akademikerne ). 11

Likestilling Likestillingsarbeidet er integrert i kommunens generelle arbeidsgiverpolitikk. Likevel er resultatet at kvinner er de som i størst grad blir rekruttert til de tradisjonelle kvinneyrker, men også til hele kommunesektoren sett under ett. Lederlønn - kap 3.4. Gjennomsnittslønn for topplederne (ledergruppa) er 544 000 hvorav kvinnelige ledere (12) har en gjennomsnittslønn på 537 000 mens mannlige ledere (8) har en gjennomsnittslønn på 618.000. I barnehager og pleie omsorg er alle lederne kvinner, i skolen er det 4 kvinner og en mannlig leder. Det er for øvrig 304 årsverk i kommunen fordelt på 564 ansatte(inkl aktive kontrakter) 201 ansatte i heltid og 363 ansatte i deltid. 2.5.4 Undervisning og barnehage Undervisning og barnehage har samlet sett et merforbruk på 650.000. Av dette utgjør barnehagesektoren utenom oppvekstsentrene kun kr 50.000. 2000 2100 Undervisning ledelse og Felleskapitlet på skole har et mindreforbruk på ca kr 175 000. Dette skyldes hovedsakelig at noen utgifter budsjettert på felleskapitlet er blitt belastet den enkelte skole. 2110 Austertana oppvekstsenter har et merforbruk på ca 80 000. Bl.a. er det en underbudsjettering på pensjonsavgift på rundt 100.000. 2120 Boftsa oppvekstsenter har et overforbruk på ca 450.000. En del av dette skyldes overskridelser i barnehagen. Barnehagen hadde i 2011 svært stor søkning, og det har vært nødvendig å ha mer bemanning enn opprinnelig tenkt. Det ble ikke foretatt budsjettregulering her. 2130 Seida skole har et merforbruk på vel 350.000. Dette skyldes hovedsaklig at skolen hadde satt i gang store tilretteleggingstiltak for enkeltelev fra annen kommune uten at denne kommunen hadde fattet de nødvendige vedtak. Hjemkommunen har nektet å betale for tiltakene. Til Seida skole hører også LOSA og voksenopplæringen. Disse har egne budsjettkapitler og går med et overskudd på ca 300 000. Det er nødvendig å se disse kapitlene i samband med Seida skole sitt kapittel siden noen læreressurser på LOSA i 2011 er blitt postert på Seida skole. Overskuddet på ca 180.000 på voksenopplæringskapitelet skyldes økt tilflytting av voksne innvandrere. 2140 Deanu sámeskuvla har et overskudd på ca 40 000, dette hovedsaklig på grunn av større inntekter, bl.a. prosjektmidler og refusjoner fra andre kommuner. 2150 Sirma oppvekstsenter har et underskudd på ca 240.000. Dette skyldes i hovedsakelig at det i 2010 ble ført en god del inntekter i forbindelse med Ovttas-prosjektet. Utgiftene disse tilskuddene skulle gå til, er imidlertid først blitt utgiftsført i 2011. Sirma fikk i oktober 2011 sin egen barnehage, som del av oppvekstsenteret. 2400 Felleskapitlet for barnehagene har et underskudd på ca 125 000. Dette skyldes at Tana kommune nå må betale for barn som er folkeregistrert i Tana, men som har plass i privat barnehage andre steder i landet. Dette er en del av omleggingen fra øremerket til rammefinansiert barnehagesektor. En full barnehageplass for barn under tre år kan koste oss 150.000 i året, for barn over 3 år ca 90.000. 2440 Private barnehager har et overskudd på 57.000. Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av situasjonen da en personalressurs på 50 % stilling høsten 2011 er blitt belastet Sameskolen sitt budsjett. 12

2460 Tana bru barnehage har et overskudd på ca 20 000, noe som skyldes nedlegging av den åpne barnehagen pga manglende oppslutning om tiltaket. 2.5.5 Helse-, pleie- og omsorgstjenester 3000 Legestasjonen Driften ved legestasjonen har vært noe ustabil i 2011. Ventetiden på legetime var i gjennomsnitt mindre enn 2 uker. Sykefraværet var lavt. Legestasjon hadde et overforbruk som i hovedsak skyldes mindre inntekter, herunder brukerbetalinger og refusjonsinntekter. Dette kommer av at vi hadde to leger ute i Nord-Norgespermisjon i til sammen 8 måneder, samt at vi har senioravtale for en av legene. 3010 Fysioterapi Fysioterapi hadde et lite underskudd. 3100 Helsestasjon Helsestasjon hadde et regnskap i pluss. 4000 Felles pleie og omsorg I Budsjett2011 er det feilbudsjettert med inntekter fra staten kr 1 183 000, jf. tilskudd ressurskrevende helse og sosiale tjenester. Dette er relatert til etterbetaling fra staten fra 2010, tilskuddet er inntektsført kapitel 5060 i 2011.. Regnskapet for ansvar 4000 viser overforbruk kr 1 107 404, korrigert for etterbetalingen er kapitlet likevel i balanse. Kunnskapsløftet med tilskudd fra staten er inntektsført med kr 80.000. Disse midlene og egne midler er det bevilget stipend til 13 personer/ansatte som tar helsefaglig og sykepleiefaglig utdanning. 4010 Austertana eldresenter & omsorgsone Årsregnskap viser ett underskudd på ca. kr.7 6oo. Liggedøgnstatistikken viser ett belegg på 118 %. De samme personene som er ansatt på eldresentret er også ansatt til å utføre tjenester i hjemmetjenesten i Austertana og til isveien over til Rustefjelbma. Det er ett generelt lavt sykefravær ved eldresentret og i sonen, men økningen i pleietyngden i fjor førte til meget høyt sykefravær i november og desember. 4020 Polmak sykehjem Her vises et avvik på 627.140, dette skyldes følgende: Overtid viser et overforbruk på 221.983. Dette skyldes mangel på vikarer i begynnelsen av 2011, noe som førte til at ansatte måtte jobbe mye overtid for å få besatt ledige vakter ved sykdom og annet. Lønn ekstrahjelp viser et overforbruk på 222.683. Dette skyldes blant annet overgang fra 8 til 6 ukers turnus, (økning på ca 35 % stilling pga det), og merforbruk av ekstravakter ved stenging av 1 etasje. Brukerbetaling helse, pleie og omsorg viser at det er kommet inn 210.390 mindre enn budsjettert. Alt av vederlag er kommet inn, men dette skyldes stenging av 1 etasje, og dermed færre beboere og mindre inntekt enn først budsjettert. 4030 Sykeavdelingen Regnskap for 2011 viser overskridelser på kr 179 000. Liggedøgn statistikk for 2011 er 92,2, %. Avdelingen har hatt merutgifter til lønn sykevikarer, overtid, vikarbyrå, stipendordning og kjøp av kjøkkentjenester. Avdelingen har hatt mindre utgifter til fast lønn (har ikke fått ansatt sykepleier i alle sykepleier stillinger), permisjonsutgifter, kursutgifter, pensjon utgifter og utgifter til medikamenter. I tillegg er det kommet inn mer refusjon i vederlag enn forventet. 4040 Tana omsorgsone 13

Hjemmetjenesten har besparelse på kr 430.000. I 2011 ble det gitt ekstra bevilgning på kr 1.141.000 for styrking av grunnbemanning på helg og aften. Økning av bemanning ble iverksatt fra høsten med ny grunnturnus. Besparelsen på lønn utgjør kr 300.000 er i hovedsakelig stillinger som ikke var besatt. Virksomheten har også økte refusjoner som skyldes fødselspermisjoner, ledsagertjeneste, momskompensasjon. 4050 Rehabiliteringstjenesten Virksomheten har besparelse på 440.00. Dette er refusjon fra staten for ressurskrevende helse og sosiale tjenester. 5000 Hjelpetjenesten - Administrasjon og fellestjenester Avdeling for hjelpetjenester består av tjenesteområdene Pedagogisk- psykologisk tjeneste, Tjeneste for funksjonshemmede, Barneverntjeneste og Rus- og psykisk helsetjeneste. Botjenesten ble skilt ut fra hjelpetjenesten og opprettet som egen Avdeling for botjenester fra 01.07.11. Regnskapstallene samlet for 2011 uten botjenesten er derfor tilnærmet halvert i forhold til 2010. Hjelpetjenestens samlede regnskap for 2011 viser et underforbruk på kr 1 620 000, dette blir forklart under de forskjellige tjenesteområdene. Det er knyttet 180% merkantilressurs til drift av hjelpetjenesten. Det er en lederressurs på 100%, ressursen er fordelt med 20% administrasjon, 20% faglig leder PPT, 20% faglig leder tjeneste for funksjonshemmede, 20% faglig leder barnevern, 20% faglig leder rus- og psykisk helsetjeneste. Regnskapet viser et underforbruk på kr 437 000. Det skyldes hovedsakelig at en del fellesutgifter er budsjettert på fellesområdet, mens det er utgiftsført på de enkelte tjenesteområdene. 5010 Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering ut fra Opplæringslovens 5-6 og 5-7. Målgruppe er barn, ungdom og elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. PPT utfører også en del utredningsarbeid knyttet opp mot enkeltelever, samt rådgivning til lærere og foreldre. En viktig del av PPT s virksomhet er knyttet til systemrettet arbeid overfor barnehager og skoler. Det er to 100 % stillinger i tjenesten. En ansatt har deltatt i to prosjekter; ambulant tverrfaglig ungdomsteam som er et samarbeidsprosjekt med Helse Finnmark og to andre kommuner, samt utvikling av PMTO til samisk språk. Regnskapet viser et overforbruk på kr 161 000, noe som skyldes økte lønnsutgifter. 5020 Tjeneste for funksjonshemmede Tjenesten saksbehandler og følger opp vedtak/ tiltak i forhold til mennesker med medfødt funksjonshemming. Det er 120 % stillingsressurs knyttet til tjenesten. De ansatte utfører miljøterapeutoppgaver i tillegg til saksbehandling. Tiltak som nyttes er støttekontakter, avlastningstiltak, omsorgslønn. Regnskapet viser balanse. 5030 Barneverntjeneste Tjenesten forvalter saksbehandling og følger opp vedtak/ tiltak etter barnevernloven. Det er 300 % stillingsressurs knyttet til tjenesten. Tjenesten deltar i en veiledningsgruppe sammen med andre kommuner i Øst Finnmark. Tjenesten deltar også i et felles kompetanseutviklingsprosjekt sammen med andre kommuner i Øst Finnmark. Det er også et tett samarbeid med det statlige barnevernet BUF-etat. Regnskapet viser et underforbruk på kr 728 000. Det skyldes hovedsakelig mindre kjøp av statlige tjenester. 5040 Rusvern Tjenesten er faglig organisert med 5050 psykisk helsetjeneste, men er budsjettert på eget kapittel. Tjenesten saksbehandler og følger opp vedtak/ tiltak i forhold til brukere med rusmiddelmisbruk. Tjenesten har fått økte stillingsressurser i 2011, ruskonsulentstillingen er økt fra 30 % til 70 % og det er opprettet en 60 % stilling som utekontakt. Tjenesten administrerer et fellesprosjekt med kirken, Onsdagsklubben. Regnskapet viser et underforbruk på kr 284 000, det skyldes delvis feilføring av lønn, samt prosjektinntekter. 14

5050 Psykisk helsevern Tjenesten saksbehandler og følger opp vedtak/ tiltak overfor brukere med psykiske vansker. Tjenesten drifter også aktivitetstilbudet Møteplassen. Det er knyttet en stillingsressurs på 460% til tjenesten, fordelt på 200% psykiatrisk sykepleier, 100% miljøterapeut og 160% miljøarbeider. Regnskapet viser et underforbruk på kr 430 000, det skyldes mindreforbruk på lønn. 5060 Botjenesten Avdeling for Botjenesten gir døgnkontinuerlig bistand til boliger for voksne med psykisk utviklingshemming og voksne med psykiatriske lidelser. I tillegg har avdelingen ansvar for barneavlastning hver 3 uke, for to funksjonshemmede, hjemme boende barn og voksenavlastning en gang i måneden for to hjemme boende brukere med psykisk utviklingshemming. De fleste av brukerne våre har et omfattende bistandsbehov. Vi har totalt 32,44 årsverk fordelt på Miljøterapeuter, Miljøarbeidere og ufaglærte. Pr dags dato, har vi 47 ansatte i faste stillinger. Regnskapet viser et mindre forbruk på kr 5 992 864. Det skyldes hovedsakelig høyere refusjonsinntekter fra staten. I tillegg er kriteriene for beregning av ressurskrevende brukere endret positivt slik at kommunen får høyere refusjonsandel, dette var ikke kjent ved budsjetteringstidspunktet. Til sist må vi ta med at en refusjonssum på kr 1 572 000 er feil budsjettert, denne summen tilhører kap 4000 og ikke 5060. Bygging av nytt bofellesskap for PU ble påbegynt. Antatt ferdigstillelse juni 2012. 5070 Tana arbeidsservice Hjelpetjenesten forvalter driftsstøtten til Tana arbeidsservice. Regnskapet viser balanse. 2.5.6 Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelinga har hatt noe redusert tjenesteproduksjon i 2011 som følge av vakanser i stillinger. Dette kommer til uttrykk i mindre forbruk av lønn innenfor arealforvaltning, kart- og oppmåling, miljøforvaltning og kultur. Merforbruk i næringsutvikling skyldes en ubudsjettert avsetning til primærnæringsfond på kr 300 000 (154000 6010 325 0). Ref. 100001200 Det skulle egentlig vært bokført på prosjekt 605 primærnæringsfondet og ikke direkte på 6010. Merforbruk i kulturskolen skyldes vesentlig reduserte inntekter i forbindelse med avvikling av kulturskolefestivalen BOAĐE. Mange kulturskoler, særlig de i Vest-Finnmark rakk ikke fram til festivalen på grunn av ekstremt dårlig vær. Det ble heller ikke oppnådd så mye i tilskudd til festivalen som forventet. Merforbruk på museum skyldes at tilskudd fra Staten (Sametinget) ikke er kommet inn før regnskapsavslutningen. Det er også noe overforbruk av lønn som skyldes engasjement av vikar og vedlikeholdsarbeider. 2.5.7 Bygg- og anleggsavdelingen Bygningsdrift Bygningsdrift omfatter drift og vedlikehold av kommunale bygg, inkludert vaktmester og renholdstjenesten, samt forebyggende brannvern. Saksbehandling i forbindelse med bostøtte og husbankens låneordninger er også en del av arbeidsoppgaven som er tillagt bygningsdrift. Avdelingen utfører mindre vedlikeholdsarbeid på utleieboligene som eies av Tana kommunale eiendomsselskap. Dette arbeidet kompenseres etter avtale mellom avdelingen og TKE. Vaktmesterressursene har det siste året blitt redusert på tross av at kommunen har fått flere nye bygg å drifte de siste årene. Nivået er nå slik at nye bygg i framtiden betinger bemanningsøkning. Samlet bygningsdrift viser et lite merforbruk, men med variasjoner mellom forskjellige ansvarsstedene. 15

7000 Bygningsdrift ledelse Har et mindreforbruk som skyldes overføring av lønn til investeringsprosjektene som ikke var budsjettert. 7020 Drift av skole/barnehagebygg har et avvik på ca 500 000. Årsaken til avviket er for lavt budsjett for avgifter, lisenser og gebyrer, og for lavt budsjett til vedlikehold. 7025 Kunnskapens hus har et inntektsavvik fordi husleie for siste halvår først er bokført i 2012. 7030 Helse og sosialbygg har et avvik som skyldes at kompensasjonsmidler fra staten er budsjettert på dette ansvaret og faktisk ført på ansvar 9030, og at husleie for kontorer til hjemmetjenesten er budsjettert på ansvar 7040 og belastet dette ansvaret. 7040 Administrasjonshar et mindreforbruk på grunn av husleie som var budsjettert og ikke belastet ansvaret, samt lavere lønnskostnader enn budsjettert. 7050 Tana kommunale eiendom skal ikke budsjetteres med inntekt, ansvaret skal gå i null. 7080 Forebyggende brannvern har et stort overskudd som skyldes at kommunen ikke hadde feier mer enn noen få måneder. Overskuddet er pløyd tilbake til huseierne i form av lavere feiegebyr i 2012. Anleggsdrift Anleggsdrift hører drift av vann- og avløpsanlegg, kommunale veier og plasser, renovasjon, lysløyper, utmarksløyper og havneanlegg. I tillegg sortere brannvesenet økonomisk under denne avdelingen. Store investeringsoppgaver løses i sommerhalvåret av den faste bemanningen som ved årsskiftet var fire fagarbeidere og en arbeidsleder. En fagarbeider er innvilget permisjon fra 1. november uten at det er ansatt vikar. Alle ansvar bortsett fra 8040 Vannforsyning og 8050 Avløp og rensing har et mindreforbruk. For vann og avløp skyldes avvikene at overføring til selvkostfondene er høyere enn budsjettert. Dette har sin årsak i høyere inntekter enn budsjettert, driftskostnader på samme nivå eller lavere enn budsjett og lavere rentenivå enn brukt i selvkostbudsjettet. 8095 Havn og havneanlegg har bedre resultat enn budsjettert som skyldes lavere driftskostnader og høyere leieinntekter enn budsjettert. Inntektene er høyere enn budsjettert fordi flere båtplasser ble leid ut i løpet av året. 16

3 Investeringsregnskapet Prosjekt 213 Sameskolen tilbygg Det er kun bokført kostnader til etterarbeider og levering av elektronisk tavle. 7020 Skole og barnehagebygg. Bevilgningen gjelder brannvarslingsanlegg på Sirma skole. Skolen har internt brannvarslingsanlegg, dette prosjektet gjelder anlegg for å varsle direkte til 110. Vi har ikke fått pålegg om dette tiltaket. 625 Utstyrssentral Gjelder lagerrom ved biblioteket. Prosjektet skulle finansieres over investeringsbudsjettet og 40 000 avsatt på bundet fond. Overskridelsen skyldes at det ikke var avsatt noe på bundet fond. 701 Helsesenter ny avdeling Kun konsulentkostnader og lønn er belastet prosjektet i 2011. Resterende beløp er en del av byggets videre finansiering. 720 Boftsa oppvekstsenter parkering/snuplass På grunn av manglende kapasitet kunne tiltaket ikke iverksettes i 2011. Prosjektet er tatt med i budsjettet for 2012. 721 Utredning skolebygg I forståelse med OKU skulle utredningsarbeidet starte etter valget. Arbeidet er ikke startet i 2011. 722 Elektronisk låssystem I 2011 ble det montert elektronisk låssystem i miljøbygget, Seida skole og rådhuset. Overskridelsen skyldes noen uforutsette kostnader og praktisk gjennomføring (bygg bør gjøres helt ferdig). 723 Rådhuset/Miljøbyget fjernvarme Prosjektet ble gjennomført i 2011 mens sluttfaktura fra entreprenøren først bokføres i 2012. Rådhuset varmes nå opp med fjernvarme fra miljøbygget. Oljekjelen i rådhuset er koblet ut. 724 Miljøbygget diverse tiltak Scenen er utvidet og det er lagt nytt scenegulv. Overskridelsen skyldes at prosjektet ikke kan deles. Budsjett bygger heller ikke på noen eksakt kalkyle. 725 Rådhus- fjernarkiv Det ble arbeidet med å etablere fjernarkiv i kjelleren, men dette måtte skrinlegges etter at Sivilforsvaret ikke kunne godkjenne at tilflukstrommet ble brukt som arkiv. Prosjektmidlene overføres til 2012, og arkivet etableres i første etasje. 726 Miljøbygget lysanlegg Bevilget beløp skal brukes til lyskaster på hver side av salen, ikke til ny lysbro i taket. Arbeidet er bestilt og blir montert i 2012, midlene overføres. 727 Oppgradering rådhussalen Det er lagt nytt gulvbelegg i både kantine og rådhussal, og kjøpt inn nye stoler og bord i rådhussalen. I tillegg er noen kostnader til lydanlegget belastet dette prosjektet. Budsjettet ble redusert i forhold til rådmannens forslag, uten at det forelå noen eksakt kalkyle for det som skulle gjennomføres. 17

728 Austertana og Polmak sykehjem, brannsikring Ikke iverksatt. Konsulentens prosjektering viste at kostnaden ble betydelig høyere enn budsjettert. Det er ikke gitt ny bevilgning 729 Polmak sykehjem kjøkken og låssystem Låssystemet var på plass allerede i 2010. Arbeid på kjøkken ikke iverksatt. 730 Sirma barnehage Prosjektet gjennomført, noe restarbeid gjenstår og faktureres i 2012. 731 PU boliger Prosjektet er i rute, og ferdigstilles som planlagt og til betydelig lavere kostnad enn først budsjettert. Besparelsen er innarbeidet i 2012 budsjettet. 735 Isolering av tak/himling Seida skole Tiltaket er gjennomført ved hjelp av eget personell. Varer kjøpt inn sammen med annet prosjekt og belastet dette. 800 Flytebrygge Sjursjok Brygga ble lagt ut i 2010, kun supplerende arbeid belastet i 2011. Kostnader til forsterkning av det elektriske ledningsnettet fram til brygga belastes i 2012. 801 Skiippagurra renseanlegg Tomtespørsmålet avklart sommeren 2011, og arbeidet startet opp på høsten. Grunnarbeidet utført i egen regi. 802 Utvidelse av boligfelt Boligfeltet ferdigstilt. Overskridelsen skyldes høyere priser enn kalkulert. 804 Lismajavri vannverk Målet med investeringen er å få vannverket godkjent. UV anlegget er skiftet ut, og det er montert nødstrømsaggregat for vannrenseanlegget. Hvis prøvene av råvannet viser tilfredsstillende resultat over to år vil vi sannsynligvis få godkjent vannverket. Hvis ikke kommer det krav om en ekstra rensebarriere, dvs et nytt renseanlegg. 805 Austertana vannverk Det arbeides med tiltak for å få godkjent vannverket. For å få dette til må lekkasjene komme under kontroll. Kostnadene som hittil er påført gjelder lekkasjearbeid. Det systematiske arbeidet med dette intensiveres i 2012. 806 Alleknjarg vannverk Det arbeides med planer for å koble ledningsnettet i Alleknjarg sammen med nettet til Lismajavri vannverk ved å bore under elva. I 2011 er det kun gjennomført prosjekteringsarbeid. Prosjektet har sin finansiering og gjennomføres i 2012 hvis det lar seg gjøre å bore under elva. 807 Luftjokveien Luftjokveien helt opp til kryss ved Caravanklubben er asfaltert. Den siste kilometeren ble asfaltert i 2011. Fsk vedtok i sak 83/20111 å gi rådmannen fullmakt til å omdisponere bevilgningen mellom de enkelte veiene ved behov, dette gjelder også Masjokveien og Luftjokveien. 18

808 Torhop havn I Torhop er det etablert ny flytebrygge med 18 plasser og trekaia er delvis bygd opp. Det er søkt om og innvilget tilskudd fra Kystverket til dette arbeidet. 811 Masjokveien Ca 700 meter av Masjokveien er drenert, forsterket og asfaltert. 814 Fastmerking av scooterløyper Flere av løypene er merket. Arbeidet fortsetter i 2012. 816 Bølgedempere Sjursjok og Smalfjord Det er kun bølgedemperen i Sjursjok som er lagt ut. 819 Vegplan Veger i Sirma, Båteng og Seida asfaltert i henhold til vedtak i Fsk. 821 Skiippagurra vannverk Ca 600 meter ny vannledning lagt. Resterende beløp overføres til 2012. 822 Østre Seida vannverk Tilbygg til vannverket er bygget, nødstrømsaggregat var kjøpt inn tidligere og er under montering. Nødstrøm er i sin helhet oppkoblet i april 2012. 830 Hovedplan avløp Arbeidet pågår og planen vil komme til politisk behandling sommer/høst 2012. 8070 Kjøp av brannbil Bilen er i produksjon og leveres i slutten av april. 1270 Kino Det har oppstått overskridelse på investeringene for innføring av digital kino. Overskridelsene skyldes uforutsette kostnader knyttet til tilpasningen av investeringene til krav fra FILM&KINO. 19