Innhold KAPITTEL KAPITTEL

Like dokumenter
KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Formål og hovedspørsmål

KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Hovedresultater. Hovedtrekk ved elevenes beredskap

Civic Education Study

Verdiseminar KD

Elevene og demokratiundervisningen

Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.-klassinger i Norge og 27 andre land

KAPITTEL 4 OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE. Oppfatninger av hva som er bra og hva som ikke er bra for demokratiet

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunn for undersøkelsen. Internasjonal organisering

KAPITTEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

FORORD MORGENDAGENS SAMFUNNSBORGERE...

KAPITEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater

Rolf Mikkelsen

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad Skolekonferanse i Molde

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Elevene og demokratiundervisningen

Saknr. 12/ Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal. NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring

Innhold. Forord... 11

Innledning Elementer fra skolens historie

Vi kan lykkes i realfag

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning

Innhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

DEMOKRATISK BEREDSKAP

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunnen for undersøkelsen

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Utdanningspolitiske saker

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Hovedresultater fra TIMSS 2015

PISA får for stor plass

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Internasjonalisering i grunnskolen

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Elevundersøkelsen ( )

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Horingssvar fra Kunnskapsdepartementet på NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Skolebilde skoleåret

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartement - Invitasjon til høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Den gode skole - en skole for framtida

A Faktaopplysninger om skolen

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

KAPITTEL 3 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER. Hovedresultater

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Ungdomsskolen

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Den gode skole - en skole for framtida

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

Transkript:

Innhold KAPITTEL 1... 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE... 1 Bakgrunnen for undersøkelsen... 1 Kartlegging av demokratisk beredskap og kompetanse... 2 Internasjonal organisering... 2 Deltakerland i Civic-undersøkelsens fase 3... 3 Studiens oppdrag og hovedspørsmål... 3 Internasjonale rammer og hovedspørsmål... 4 Organisering av undersøkelsen i Norge... 7 Referansegruppe... 7 Internasjonal instrumentutvikling... 8 Det internasjonale elevspørreskjemaet... 8 Nasjonale spørsmål... 8 Lærerspørreskjema... 9 Skolespørreskjema... 9 Gjennomføring av den norske delen av undersøkelsen... 9 Hva skjedde i klasserommet?... 10 Kvalitetskontroll... 10 Databehandling... 11 Om metoder og analyse... 11 Flervalgsspørsmål... 11 Affektiv kartlegging... 13 Beskrivende statistikk (univariat analyse)... 14 Sammenliknende statistikk (bivariat og multivariat analyse)... 15 Sammenlikninger i undersøkelsen... 18 Nasjonale sammenlikninger... 18 Internasjonale sammenlikninger... 19 Bakgrunnsfaktorer som er brukt i Civic-analysen av videregående skole... 20 KAPITTEL 2... 25 SKOLEN OG DEMOKRATIOPPLÆRINGEN... 25 Læreplaner, dannelse og perspektiver på demokratiopplæring... 26 Perspektiver på demokratiopplæring... 27 Læreplanverkets generelle del... 31 Demokratisk tenkemåte og L97... 31 Et integrert og demokratisk menneske... 36 Opplæringsloven og læreplanene for fag i videregående opplæring... 37 Elevmedvirkningen i videregående skole... 37

Læreplanen i samfunnslære... 38 Læreplanene i norsk... 42 Læreplanen i naturfag... 43 Læreplanen i religion og etikk... 44 Læreplanen i økonomi og informasjonsbehandling... 45 Læreplanen i eldre historie... 46 Læreplanen i geografi... 48 Demokrati og politikk i læreplanene... 49 Demokratiske institusjoner og ordninger... 50 Demokratiske ferdigheter... 51 Demokratiske verdier og holdninger... 52 Demokratisk kompetanse og beredskap... 55 Demokratisk kompetanse... 56 Demokratisk beredskap... 58 Demokratisk engasjement... 58 KAPITTEL 3... 61 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER... 61 Hovedresultater... 61 Instrumentene... 62 Offentliggjøring og eksempler på spørsmål... 64 Svarfordelingene i Norge... 70 Sammenlikninger av skoleslag... 74 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 78 Forskjeller på klassenivå... 81 Norge i forhold til andre land... 82 Nasjonale tilleggsspørsmål... 86 Hovedtrekk ved elevenes kunnskaps- og ferdighetsprofil... 89 KAPITTEL 4... 91 OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE... 91 Oppfatninger av hva som er bra og hva som ikke er bra for demokratiet... 91 Hovedresultater... 91 Demokratioppfatninger... 92 Sammenlikning mellom skoleslag... 94 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 98 De ulike bakgrunnsvariablene sett i sammenheng... 104 Norge i forhold til andre land... 105 Hovedtrekk ved elevenes oppfatninger av demokrati... 107 Oppfatninger av den gode samfunnsborger... 109 Hovedresultater... 109 En god voksen samfunnsborger... 109 Sammenlikning mellom skoleslag... 112

Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 115 Norge i forhold til andre land... 118 Hovedtrekk ved elevenes oppfatning av den gode samfunnsborger... 119 Oppfatninger av hva som bør være statens ansvar... 120 Hovedresultater... 120 Hva bør være statens ansvar?... 121 Sammenlikning mellom skoleslag... 122 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 124 Norge i forhold til andre land... 126 Hovedtrekk ved elevenes oppfatning av statens ansvar... 128 KAPITTEL 5... 131 HOLDNINGER... 131 Holdninger til nasjonen... 131 Hovedresultater... 132 Utsagn som kartlegger elevenes holdninger til nasjonen... 132 Sammenlikning mellom skoleslag... 136 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 138 Norge i forhold til andre land... 144 Hovedtrekk ved elevenes holdninger til nasjonen... 145 Holdninger til innvandrere... 146 Holdninger til innvandreres rettigheter... 148 Hovedresultater... 148 Sammenlikning mellom skoleslag... 150 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 153 Norge i forhold til andre land... 156 Hovedtrekk ved elevenes holdninger til innvandreres rettigheter... 157 Holdninger til anti-demokratiske grupper... 158 Hovedresultater... 158 Sammenlikning mellom skoleslag... 159 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 160 Hovedtrekk ved holdninger til antidemokratiske grupper... 161 Holdninger til kvinners rettigheter... 162 Hovedresultater... 162 Sammenlikning av skoleslag... 164 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 164 Norge i forhold til andre land... 166 Hovedtrekk ved støtte til kvinners rettigheter... 167 Holdninger til myndighetene... 167 Hovedresultater... 168 Sammenlikning mellom skoleslag... 169 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 171 Norge i forhold til andre land... 173 Hovedtrekk ved holdninger til myndighetene... 174

KAPITTEL 6... 175 INTERESSE OG ENGASJEMENT... 175 Interesse for politikk... 175 Hovedresultater... 175 Sammenlikning mellom skoleslag... 176 Andre forskjeller i de norske elevenes svar... 176 Interesse på klassenivå... 177 Internasjonale forskjeller... 177 Diskusjoner om politikk... 178 Forskjeller mellom skoleslag... 179 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 180 Nyheter i mediene... 181 Forskjeller mellom skoleslag... 182 Andre forskjeller i de norske elevenes svar... 182 Norge i forhold til andre land... 183 Hovedtrekk ved elevenes politiske interesse og nyhetsorientering... 183 Deltakelse i organisasjoner og råd... 184 Hovedresultater... 184 Deltakelsesprofil... 184 Sammenlikning av skoleslag... 186 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 187 Aktivitetsnivå... 188 Hovedtrekk ved elevenes deltakelsesprofil... 189 Framtidig politisk engasjement... 189 Hovedresultater... 189 Framtidig politisk deltakelse... 190 Framtidig representativ virksomhet... 191 Forskjeller mellom skoleslag... 193 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 194 Hvem er de som vil gå inn i mer aktiv representativ virksomhet?... 194 Norge i forhold til andre land... 195 Deltakende politisk virksomhet... 196 Sammenlikning av skoleslag... 198 Andre sammenlikninger av de norske elevens svar... 199 Norge i forhold til andre land... 199 Hovedtrekk ved elevenes framtidige engasjement... 200 KAPITTEL 7... 203 SKOLE OG LÆRERE... 203 Elevene og demokratiundervisningen... 203 Hovedresultater... 204 Elevenes oppfatning av eget læringsutbytte... 204 Sammenlikning mellom skoleslag... 206

Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 207 Elevenes oppfatning av undervisningen og klimaet i klassen... 207 Sammenlikning mellom skoleslag... 209 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar... 210 Forskjeller på klassenivå... 211 Norge i forhold til andre land... 211 Betydningen av deltakelse i skolesamfunnet... 212 Forskjeller mellom skoleslag... 213 Andre forskjeller i de norske elevenes svar... 213 Norge i forhold til andre land... 214 Hovedtrekk ved elevens oppfatning av skolen og demokratiundervisningen 215 Klasserommet som demokratisk arena... 216 Hovedresultater... 216 Klasseråd og elevråd... 216 Forskjeller mellom skoleslag... 217 Elevdeltakelse i skolehverdagen... 218 Forskjeller mellom skoleslag... 219 Medbestemmelse og ønske om mer medbestemmelse... 219 Forskjeller mellom skoleslag... 221 Hovedtrekk ved skolen som demokratisk arena... 221 Lærerne og demokratiundervisningen... 222 Hovedresultater... 222 Hva legger demokratiundervisningen vekt på?... 223 Hva lærer elevene på skolen?... 224 Hva bør elevene lære for å bli gode samfunnsborgere?... 225 Bruk av arbeidsmåter... 227 Hovedtrekk ved lærenes oppfatning av demokratiundervisningen... 230 KAPITTEL 8... 231 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER... 231 Hovedresultater... 231 Hovedtrekk ved elevenes beredskap... 231 Hovedtrekk ved elevenes engasjement... 233 Skole, undervisning og lærere... 234 Hovedtrekk ved elevenes og lærernes oppfatning av skolen... 234 Sammenlikninger og sammenhenger i materialet... 236 Betydningen av bakgrunnsvariabler... 236 Betydningen av kognitiv skåre... 237 2. klasse i videregående skole sammenliknet med 9. klasse i grunnskolen... 238 Allmennfag sammenliknet med yrkesfag... 240 Norge i forhold til andre land... 241 Den norske demokratiske gjennomsnittseleven... 242 Samlevariabler i undersøkelsen... 242 Noen viktige spørsmål... 243 Modning og læring... 244

Politikk og politikere... 246 Et dilemma for skolen... 247 Videre bruk av dataene... 248 VEDLEGG OG REFERANSER... 251 VEDLEGG 1... 251 VEDLEGG 2... 253 REFERANSER... 254