Rolf Mikkelsen

Transkript

1 Rolf Mikkelsen

2 Denne presentasjonen handler om demokratikompetanse demokratisk dannelse demokratisk beredskap hva den innebærer og hvordan den uttrykkes i målene for norsk skole kartlegging av demokratikompetansen i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS med noen tilbakeblikk til Civic-studien fra tusenårsskiftet og noen framoverblikk

3 Politisk bakteppe Skifte i grunnutdannings ambisjoner i retning grunnleggende ferdigheter med særlig vekt på regning og lesning og økt prioritering av realfag og språkfag (Kvalitetsutvalget 2003 / Kultur for læring / Kunnskapsløftet 2006) Ambisjonen for arbeid med demokrati og medborgerskap er nedtonet i de nevnte dokumentene (Heldal Stray Demokratisk medborgerskap i norsk skole. En kritisk analyse)

4 Politisk bakteppe 2: Testing i norsk skole Aftenpostens forside (27. mars 2009) gir Erna Solberg en «Høyregaranti om bedre skole». Dette blir presisert slik: «Erna Solberg lover fremgang på PISAundersøkelsen», og forsynt med egen signatur skriver hun: «Jeg, Erna Solberg, garanterer herved at norsk skole og norske universiteter vil score høyere i internasjonale tester hvis Høyre kommer i regjering etter valget». Har Erna Solberg her glemt formålsparagrafen og de norske læreplanene? Svein Sjøberg, professor emeritus UiO i (Nytt Norsk Tidsskrift 1/2014. Universitetsforlaget)

5 Formålsparagrafen for opplæringen i skolen Både i Formålsparagraf for skolen (2009), i Læringsplakaten (2005) og i Prinsippene for opplæringen (2005) og i læreplaner for fag finner vi sterke føringer for elevenes deltakelse, medansvar og medvirkning og demokratiforståelse. Under overskriften formålet med opplæringa finner vi følgende formuleringer: Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapelig tenkjemåte. Elevane og lærlinganene skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.. Alle former for diskriminering skal motarbeidas.

6 Skolens dannelsesoppdrag Lære den enkelte å se seg selv som del av en helhet Gi barn og unge individuelle utfoldelsesmuligheter Gi barn og unge faglige og kulturelle impulser Gi barn og unge arbeidsredskaper og metoder Eller omskrevet til fire posisjoner skolens oppdrag: Fellesskapsorientering demokratidannelse Individorientering personlighetsdannelse Allmenn orientering allmenndannelse Arbeidslivsorientering - yrkesutdannelse

7 Fellesskapsorientering Demokratidannelse Allmenn orientering Allmenndannelse Arbeidslivsorientering Yrkesutdannelse Individorientering Personlighetsdannelse

8 Samlet - demokratisk beredskap En bred demokratisk beredskap består av viktige oppfatninger, grunnleggende holdninger, gode kunnskaper og ferdigheter samt vilje til engasjement nå og i framtiden. Norge (norske elever) deltok i kartlegging av demokratisk beredskap i Elever på 9. trinn Elever i 2. kl. vg skole ICCS-studien i 2009 kartla 8. og 9. trinn

9 Demokrati- og samfunnsborger kartlegging - ICCS Hovedhensikt: Undersøke hvordan unge mennesker blir forberedt på rollen som demokratiske deltakere samfunnsborgere. og både i skoleperspektiv og i et utvidet oppdragerperspektiv

10 ICCS-studien i 38 land Region Norden Baltikum Vest-Europa Øst-Europa Sør-Europa Latin-Amerika Asia og Oseania Land Danmark, Finland, Norge, Sverige Estland, Latvia, Litauen, Belgia (Flandern), England, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Nederland, Sveits, Østerrike Bulgaria, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Hellas, Italia, Kypros, Malta, Spania Chile, Colombia, Den dominikanske republikk, Guatemala, Mexico, Paraguay Hong Kong, Indonesia, New Zealand, Sør-Korea, Taiwan, Thailand

11 3000 elever på 8. trinn og 3000 elever på 9. trinn 100 minutter oppgaver og spørsmål

12 Hva ble gjort? Det ble analysert enkeltsvar fra ca elever, 700 lærere og 130 skoler Det ble analysert svar fra grupper/klasser av elever Det ble analysert likheter og forskjeller i forhold til kjønn, hjemmebakgrunn og oppfatninger Norske svarfordelinger ble sammenlignet med internasjonale og nordiske Den demokratiske beredskapen ble sammenlignet og vurdert i et tiårsperspektiv Det ble analysert på bakgrunn av skolens styringsdokumenter og aktuelle internasjonale spørsmål

13 Internasjonale skalaer ICCS-studien har utviklet flere skalaer som brukes i sammenligninger mellom land og mellom grupper av elever. Samlevariabler eller samlemål med skalaer for oppfatninger, holdninger og engasjement (affektive forhold) har internasjonale gjennomsnitt på 50 med standardavvik på 10. En samlevariabel med skala for kunnskaper og ferdigheter (kognitive forhold) har et internasjonalt gjennomsnitt på 500 med standardavvik på 100.

14 Hovedtrekk ved verdier og oppfatninger Norske elever ga sterk støtte til demokratiske verdier som ytringsfrihet og frihet til å velge sine ledere. Noen elever var litt tilbakeholdne når det gjelder offentlig kritikk av myndighetene. Elevene sluttet seg i stor grad til oppfatninger av et samfunnsborgerskap som både er representativt orientert og deltakerorientert. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt svarte de norske elevene svakt bedre, men samtidig betydelig bedre enn andre elever i Norden. Få elever kunne akseptere voldelige ytringsformer.

15 Støtte til demokratiske verdier Alle bør ha rett til fritt å uttrykke sine meninger Alles sosiale og politiske rettigheter må respekteres Alle må kunne velge sine ledere fritt Myndighetene bør kunne kritiseres offentlig Folk bør få protestere mot urettferdige lover Politiske protester bør aldri være voldelige % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Enig Uenig Svært uenig

16 Støtte til påstander om en aktiv deltakerorientert samfunnsborger. Norge 9. trinn

17 Nordisk støtte til den aktivt deltakerdemokratiske samfunnsborger (% positive svar)

18 Hovedtrekk selvoppfatning og holdninger Seks av ti elever har et positivt syn på sine evner til å beherske ferdigheter i politisk deltakelse (egenmestring) Elevenes tillit til demokratiets institusjoner er svært høy, og elevgruppen som ikke har slik tillit i det hele tatt er tilsvarende liten. Norske elever uttrykker sterk støtte til kvinners og alle folkegruppers rettigheter i samfunnet, men noe lavere støtte til innvandreres rettigheter. Jenter uttrykker gjennomgående høyere støtte enn guttene på holdningsvariablene.

19 Syn på egenmestring 8. trinn Å skrive et leserbrev til en avis hvor du gjør rede for ditt syn på et aktuelt spørsmål Å følge med på en fjernsynsdebatt om et spørsmål det er uenighet om Å argumentere for ditt syn på et politisk spørsmål eller samfunnsspørsmål som det er uenighet om Å diskutere en avisartikkel om en konflikt mellom land % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Meget godt Ganske godt Ikke særlig godt Ikke i det hele tatt

20 Tillit til demokratiets institusjoner Stortinget Politiske partier Politiet Rettsvesenet Kommune- /bystyret Regjeringen % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fullstendig Ganske mye Litt Ikke i det hele tatt

21 Holdninger til kvinners rettigheter Påstand Svært enig Enig Uenig Svært uenig Kvinner bør på alle måter ha de samme rettigheter som menn Kvinner bør holde seg borte fra politikk Når det er lite arbeid, bør menn få arbeid før kvinner Menn og kvinner lønnes likt når de har samme slags arbeid Menn bedre kvalifisert enn kvinner til å være politiske ledere

22 Norge Danmark Finland Sverige Nordiske holdninger til kvinners rettigheter kjønnsfordelt (svært enig/enig) Menn er bedre kvalifisert enn kvinner til å være politiske ledere Kvinner bør holde seg borte fra politikk Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter

23 Holdninger til innvandrere Innvandrere ha de samme rettigheter som alle andre i landet har Innvandrere bør kunne beholde sine egne vaner og sin egen livsstil Svært enig Innvandrere som har levd i et land i flere år, bør ha rett til å stemme ved valgene Barna til innvandrere bør ha de samme muligheter til utdanning som andre barn i Enig Uenig Svært uenig Innvandre bør ha anledning til å fortsette å snakke sitt eget språk % 10 % 20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

24 Holdninger Tillit til demokratiets institusjoner ICCS Norge 8.trinn/ 9.trinn 50 53/52 52 Støtte til kvinner rettigheter 50 54/54 54 Støtte til like rettigheter for alle folkegrupper (etniske grupper) Støtte til innvandreres rettigheter 50 52/ /49 49 Norden uten Norge

25 Sammenheng mellom kunnskapsnivåer og holdningsskårer Støtte til kvinners rettigheter Støtte til like rettigheter for alle folkegrupper Støtte til like rettigheter for innvandrere Kognitiv skåre nivå 3 (>563) 59 (58) 56 (54) 53 (51) Kognitiv skåre nivå 2 (>479) 55 (54) 52 (50) 51 (47) Kognitiv skåre nivå 1 (>395) 50 (49) 49 (48) 48 (47) Kognitiv skåre < nivå 1 (<395) 44 (45) 46 (44) 47 (44)

26 Hovedtrekk ved kunnskaper og ferdigheter De norske elevene har gode kunnskaper og ferdigheter sammenlignet med elever i andre land. Elevene på 9. trinn (i alder like gamle) plasserer seg høyt på den internasjonale rangeringen av de 38 landene i undersøkelsen. På begge trinn skårer jentene høyere enn guttene. Fire av ti norske elever på 9. trinn har kunnskaper og ferdigheter som plasserer dem på testens høyeste nivå. Én av ti elever ligger under laveste nivå på begge trinn. Fire av ti elever på 8. trinn mener Norge er medlem av EU

27 Eksempel på flervalgsoppgave Innholdsområde: demokratisk deltakelse. Underområde: innflytelse og etisk forbruk. Kognitivt område: resonnement og analyse. Riktig svar er uthevet. Arne kjøper nye sko. Så finner Arne ut at skoene ble laget av en bedrift som ansetter små barn i skoproduksjonen. Fabrikken betaler dem svært lite for arbeidet. Arne sier at han ikke vil bruke de nye skoene igjen. Hvorfor ville ikke Arne bruke de nye skoene? Han mener at sko som er laget av barn, ikke varer særlig lenge. Han vil ikke vise støtte til bedriften som laget dem. Han vil ikke støtte barna som laget dem. Han er sint fordi han betalte mer for skoene enn de egentlig er verdt. Int.skår: 73%; Norge 9.: 88% ; DK: 91%; Fin.: 92%; SV.: 86%

28 Eksempel på åpen oppgave Innholdsområde: demokratiske prinsipper. Underområde: offentlig debatt og sosialt samhold. Kognitivt område: resonnement og analyse. Med eksempler på fire elevsvar. Offentlig debatt vil si at folk diskuterer sine meninger åpent. Offentlig debatt foregår i aviser, i TV-programmer, i radiodiskusjoner, på internett og i åpne møter. Offentlig debatt kan handle om lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale spørsmål. Hvordan kan offentlig debatt være til fordel for et samfunn? Skriv ned to forskjellige fordeler. Eks. 1 Eks. 2 Fordi folk kan forstå andres syn. De kan finne en måte å komme til enighet om en sak. Folk ser at de kan være med å forandre. Det gir folk flest en sjanse til å la sin stemme høre. Int.skår: 20/67%; Norge 9.: 21/76%; DK: 38/83%; Fin.: 13/60%; SV.: 22/73%

29 Kunnskaps- og ferdighetsskårer Land Antall år skolegang Gj.snitt alder Gj.snitt skår Gj.snitt skår Jenter Gj.snitt skår Gutter Finland 8 14,7 576 (2,4) 590 (2,9) 562 (3,5) Danmark 8 14,9 576 (3,6) 581 (3,4) 573 (4,5) Sør-Korea 8 14,7 565 (1,9) 577 (2,4) 555 (2,3) Taiwan 8 14,2 559 (2,4) 573 (2,7) 546 (2,7) Norge * 9 14,7 541 (1,9) 554 (2,6) 530 (2,7) Sverige 8 14,8 537 (3,1) 549 (3,4) 527 (4,2) Polen 8 14,9 536 (4,7) 553 (4,5) 520 (5,5) Irland 8 14,3 534 (4,6) 545 (4,8) 523 (6,0) Sveits* 8 14,7 531 (3,8) 535 (3,0) 528 (5,5) Liechtenstein 8 14,8 531 (3,3) 539 (6,4) 526 (6,2) Italia 8 13,8 531 (3,3) 540 (3,4) 522 (3,9)

30 Prosent elever på fire nivåer for kunnskaper og ferdigheter Under nivå 1 < 395 poeng Nivå poeng Nivå poeng Nivå 3 > 563 poeng trinn Int. gj.snitt 8. trinn Danmark Finland Sverige

31 Trend kunnskap En liten nedgang (2 prosentpoeng) i Norge målt ved 15 oppgaver som er gjentatt fra CIVIC-studien i It is not possible to offer an explanation for this decline [ ] and the results need to be interpreted with som caution. Rotasjonsprinsippet i ICCS: Når disse to oppgavene står først i et hefte, er skårene på dem de samme som i 1999

32 Elevene og skolen Norske elever opplever at de kan ytre seg fritt og være uenige med sine lærere når de diskuterer samfunnsspørsmål. Elevene opplever at de blir oppmuntret av sine lærere til å danne seg meninger og gi uttrykk for dem. Norske og nordiske elever opplever klimaet i klasserommet som mer åpent enn det internasjonale gjennomsnittet. En av fire norske elever har vært kandidater til klasseog/eller elevråd siste 12 måneder. De skårer også høyt på en skala for demokratisk deltakelse i skolesamfunnet. En svært høy andel norske elever opplever rettferdige, interesserte og lyttende lærere.

33 Diskusjonsklimaet i klasserommet Elevene kan uttrykke seg fritt Eleven tar opp aktuelle politiske hendelser Elevene kan være åpent uenige med lærerne Lærerne presenterer flere sider av en sak Lærerne oppmuntrer til diskusjon Lærerne oppmuntrer til å uttrykke egne Lærerne oppmuntrer til egne meninger % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ofte Av og til Sjelden Aldri

34 Noen talende enkelttall (% svært enig/enig) Forholdet lærer-elev % Svært enig/enig Dan Fin No Sve De fleste lærerne behandler meg rettferdig De fleste lærerne lytter virkelig til det jeg har å si

35 Demokratisk deltakelse i skolen nordiske land (siste år/mer enn et år siden) Norge Danmark Finland Sverige Internasjonalt

36 Oppfatninger om forholdene på skolen Demokratisk deltakelse på skolen Oppfatning av åpenhet i klasserommet Oppfatning av innflytelse på beslutninger på skolen Oppfatning av forholdet mellom elever og lærere på skolen ICCS Norge 8.trinn/ 9.trinn 50 54/ / / /50 50 Norden uten Norge

37 Interesse og engasjement nå og i framtiden Sammenlignet med andre nordiske land har norske elever høyere skårer på de fleste mål for engasjement i samfunnsliv og politikk. De har også klart høyere skårer enn gjennomsnittet for alle 38 ICCS-land for deltakelse i skolens fora og organer for medvirkning og diskusjon, og intensjonen om å stemme ved politiske valg når det blir voksne. Generelt stiger engasjementet ikke fra 8. til 9. klassetrinn. Der det er antydning til endring, er dette minst like ofte en svekkelse som en økning.

38 Stemme v. kommunevalg Stemme v. stortingsvalg Få info. om kandidatene Framtidig valgdeltakelse Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt sikkert Sannsynligvis Sannsynligvis ikke Helt sikkert ikke

39 Mulig engasjement Forventet deltakelse i valg som voksen Forventet deltakelse i politikk som voksen Forventet uformell politisk deltakelse som voksen Forventet deltakelse i framtidige lovlige protester Forventet deltakelse i framtidige ulovlige protester ICCS Norge 8.trinn/ 9.trinn 50 52/ / / / /47 48 Norden uten Norge

40 Svar fra skoler og lærere Skoleledere prioriterer utvikling av kritisk tenkning, meningsdannelse og ikkevoldelig konfliktløsning. Lærerne er gjennomgående fortrolige med et variert sett av arbeidsmåter i demokratiundervisningen på 8. trinn, men relativt få er fortrolige med forskningspregede undersøkelser. Arbeid med lærebøker forekommer oftest som arbeidsmåte, men lærerne bruker generelt et variert sett med arbeidsmåter.

41 Skoleledere :Prioriteringer av demokratiundervisningen De viktigste målene.. NO ICCS 1. Utvikle kunnskap om politiske og sivile institusjoner Fremme respekt for og beskyttelse av miljøet Utvikle evnene til å stå for det man mener Hjelpe elever til å løse konflikter på en ikke-voldelig måte 5. Utvikle kunnskap om borgernes rettigheter og plikter 6. Gi elevene muligheter til aktiv deltakelse i lokalsamfunnet Fremme elevenes uavhengige og kritiske tenkning Gjøre det mulig for elevene å delta i skolens liv Støtte utviklingen av effektive metoder for kamp mot rasisme og fremmedfrykt 30 10

42 Sammenhenger med mulige forklaringsfaktorer Elevenes opplevelse av et åpent klasseromsklima samvarierer både med kunnskaper og engasjement på individnivå Elevenes skåre på kunnskaps- og ferdighetstesten henger ganske sterkt sammen med karakterer i samfunnsfag og matematikk. Oppvekst med foreldre som er interessert i politikk og samfunnsspørsmål, og særlig samtaler med foreldre om slike spørsmål, er de faktorer som forklarer mest av elevenes generelle engasjement i politikk og samfunnsliv. Bokrikdommen i hjemmet og foreldrenes utdanning og yrke har sammenhenger med elevenes skåre for kunnskaper og ferdigheter, men disse er av moderat størrelsesorden.

43 Dannede eller udannede? Borgere eller brukere? Norske elever hadde forrige tiår en god demokratisk beredskap fordi svært mange var bærere av gode demokratiske verdier og oppfatninger av medborgerskap svært mange hadde utviklet holdninger som gir sterk støtte til kvinners, etniske gruppers og innvandreres rettigheter de aller fleste har kunnskaper og ferdigheter som viser innsikt i demokratiets vesen og har betydelige evner til resonnement de allerede kan dokumentere engasjement i og utenfor skolen har planer om å delta aktivt i politikk og samfunnsliv Den demokratiske beredskapen var god sammenlignet med internasjonale gjennomsnittsmål, andre nordiske land og over tid. Selv om elevene er unge og det er snakk om en relativt uforpliktende læring der mye ennå ikke er omsatt i handling

44 Mulige implikasjoner Impulser fra studien og studiens muligheter Demokratiske verdier kritisk tenkning Den gode samtalen Toleransebearbeiding Tenkeferdigheter analyse og resonnement Deltakerdemokratisk styrking klasseråd Representativ trening elevråd og skoleråd

45 Implikasjonen Dembra Dembra demokratisk beredskap mot anti-semittisme, rasisme og udemokratiske holdninger S1: Dembras fokus og gruppefiendtlighet som utfordring for demokratiet; Fordommer og stereotypisering; Fordommer og dypstrukturer: identitet, verdier og holdninger med identitetsøvelse eller verdiavklaringsøvelse; Verdier og verdiavklaringer S2: Antisemittisme; Rasisme; Demokratisk beredskap med ICCS-øvelse; Ferdigheter forebygger lese, tenke, lytte og tale S3: Udemokratiske holdninger og ekstremisme; Håndtering av spenninger, motsetninger og konflikter; Valgfritt tema Kommer som kurspakke for ungdomstrinn og vg skole i løpet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Side

46 Stort frirom til 2006

47 Egen læreplan i Elevrådsarbeid til 2013 På ungdomstrinnet er samfunnsfaget mer og mer blitt en arena for demokrati og medvirkning. Siden 2013 har faget fått en rekke mål knyttet til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse som tidligere lå i faget Elevrådsarbeid. (NOU 2014:7 side 85) Hovedområdene i planen for Elevrådsarbeid Selvstendighet og samarbeid Vekt på argumentasjon og diskusjon eks. meninger og fakta Medvirkning Samarbeid, beslutninger, deltakelse, valgprosesser

48 ICCS 2016 I hovedsak en videreføring av spørsmål og oppgaver fra 2009-undersøkelsen. Betydningen av økonomisk bevissthet, bærekraftig utvikling, sosiale medier, og sosial samhandling på skolen diskuteres tatt inn Trekning av klasser fra 150 skoler. Driftes av NIFU og Høgskolen i Oslo og Akershus.