Årsrapport 1999 Del II: Departementsvise rapporter Norges forskningsråd
Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 00 ISBN 82-12-01414-2
Innholdsfortegnelse Del 1:Forskningspolitisk og administrativ rapport Del II: Departementsvise rapporter 1. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet...3 2. Nærings- og handelsdepartementet..40 3. Olje- og energidepartementet...77 4. Fiskeridepartementet 86 5. Landbruksdepartementet....108 6. Miljøverndepartementet.....134 7. Arbeids- og administrasjonsdepartementet 156 8. Barne- og familiedepartementet. 165 9. Finansdepartementet...170 10. Justisdepartementet....178 11. Kommunal- og regionaldepartementet... 180 12. Kulturdepartementet...190 13. Samferdselsdepartementet......194 14. Sosial- og helsedepartementet....203 15. Utenriksdepartementet 221 Del III: Del IV: Områdevise rapporter Forskningsinstituttene
1 Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet Kapittelet inneholder utkvitteringer av budsjettmessige føringer samt omtale av resultater for hvert fagområde. Videre omtales stabsområdene Strategi og Informasjon, og det gis en nærmere omtale av forskerrekruttering, internasjonalt samarbeid og spesielle midler. Tabell 1.1 gir en samlet oversikt over bevilgningene fra departementet, med et beregnet anslag for overføringer til 2000, mens tabell 1.2 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per virkemiddel for den faglige bevilgningen over KUFs budsjett. Under hvert fagområde er virkemidlene mer spesifisert med bla bevilgede og kostnadsførte beløp per program. I avsnitt 1.12 er det tatt inn nærmere spesifikasjon av spesielle midler til forskningsformål. En orientering om hvordan "beregnet forbruk av departementets finansiering" er framkommet og en oversikt over overføringer til 2000 per departement, er gitt i kapittel 1 del I. Tabell 1.1: Totalt budsjett. Fordeling etter fagområder, 1999. Mill. kroner. Disp. 1) Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2000 totalt dept. dept.fin. 285 52 Humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 2,1 285 52 Samfunnsvitenskapelig forskning 331,6 76,0 282,3 69,9 6,2 285 52 Medisinsk og helsefaglig forskning 165,7 103,0 151,6 101,7 1,3 285 52 Naturvit. og teknologisk forskning 318,8 237,9 301,8 224,2 13,7 285 52 Miljø og utviklingsforskning 107,7 43,0 99,6 40,3 2,7 285 52 Rekruttering til bioprod.og foredling 100,9 18,5 100,0 18,1 0,4 285 52 Strategiske fellesfunksjoner 64,0 35,9 57,4 33,6 2,4 285 52 Informasjon 16,8 6,1 16,0 6,0 0,1 285 52 Sum 1 211,4 606,4 1 110,3 577,5 28,9 285 55 Administrasjon 181,3 164,5 168,5 152,8 11,7 287 70 Tilskuddsbevilgninger 89,9 61,7 89,4 61,4 0,4 Spesielle midler 200,6 43,5 152,1 28,6 14,9 6XP.8) 1) = Totalt for aktiviteter med KUF finansiering Kuf-r99.doc 3
Tabell 1.2: KUFs faglige bevilgning. Fordeling etter virkemidler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), 1999. Mill. kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført 9LUNHPLGGHO budsjett fin.av. totalt forbruk avtil totalt dept. dept.fin. 2 000 Grunnforskningsprogrammer 183,9 105,6 179,6 102,2 3,4 Handlingsrettede programmer 268,7 40,8 209,7 35,8 5,0 Sum programmer 452,6 146,4 389,3 138,0 8,4 Frie prosjekter 310,5 282,3 295,3 269,0 13,3 Infrastruktur 309,9 110,6 292,5 103,9 6,7 Diverse FoU-aktiviteter 120,2 59,3 113,2 53,3 6,0 Felleskostnader 21,3 13,1 20,0 13,3-0,2 Disposisjonsfond -3,1-5,3-5,3 Sum KUF 1 211,4 606,4 1 110,3 577,5 28,9 1.1 Humanistisk forskning 1.1.1 Utkvittering av føringer Stortingsproposisjon nr. 1 (1998 1999) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til humanistisk forskning: Bevilgningen til humanistisk forskning skal være på minst 85 mill. kroner. Fri prosjektstøtte forutsettes styrket i samsvar med Forskningsrådets planer. Det samme gjelder Program for kulturstudier, som er Forskningsrådets tyngste programsatsing innenfor humanistisk forskning. Øvrige grunnforskningsprogrammer videreføres. Innenfor bevilgningen skal det gis rom for oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved statlige høgskoler. Som en følge av at KUF-midlene til humaniora ble økt med 8 prosent eller til 86 mill. kroner i 1999, ble det gitt en betydelig økning til fri prosjektstøtte innenfor humaniora, herunder fagkomiteene, vitenskapsstudier og Ibsenstudier. I tildelingen til fagkomiteene ble det lagt vekt på rekruttering, men også støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende humanistiske grunnforskningsprogram. Deler av vekstrammen var øremerket to nye satsinger; Verdinett som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger, og Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) som har som et av sine siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene. 1.1.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Innenfor humaniora ble det med generelle KUF-midler finansiert følgende programmer: Antikkprogammet, Etikkprogrammet, Program for kulturstudier, og Program for bibliotekforskning. Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med samfunnsvitenskap, det samme har det nystartede KUPP. I tillegg gir fagområdet midler til IMER og SKIKT for å sikre humanistiske perspektiver innenfor disse samfunnsvitenskapelige programmene. 4 Kuf-r99.doc
Finansieringen skjer i hovedsak med KUF-midler. Rammen til grunnforskningsprogrammene utgjorde 30 prosent av de totale KUF-midler og ble noe redusert i forhold til 1998. Fri prosjektstøtte ble økt med 6,5 mill. kroner eller 17 prosent i forhold til 1998. Dette inkluderer en satsing på Vitenskapsstudier, som bl.a. skal se på vitenskapens rolle i samfunnet, og et større 10-årig prosjekt for utgivelse av en ny og komplett tekstkritisk utgave av Henrik Ibsens skrifter. Veksten til fagkomiteene alene var på 4,5 mill. kroner eller 12 prosent. Over halvparten av KUF-midlene benyttes nå til fri prosjektstøtte. Rammene til Infrastruktur består av bidrag til NSD og Humanistisk informasjonsteknologi (HIT)-senteret. Humanioras andel av rammene til NSD ble økt noe i 1999. Økningen i rammen til Diverse FoU kommer først og fremst av oppstart av Verdinett. Tabell 1.3: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for humanistisk forskning. 1999. Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet +XPDQLVWLVNIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw IMER - Innvandring og storby 1,2 0,5 0,7 61,1 % 0,3 KUF Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 0,5 0,5 0,5 100,5 % 0,5 KUF,KRD Program for bibliotekforskning 3,2 1,3 3,7 115,2 % 1,5 KUF Kjønn i endring 4,1 2,0 4,4 107,5 % 2,1 BFD,KUF Antikkprogrammet 4,2 4,0 4,9 117,0 % 4,7 KUF Internasjonale studier 0,9 0,3 0,8 91,1 % 0,3 KUF Forskning om etikk 5,1 5,4 5,5 109,1 % 5,9 KUF,UD KULT, Underprogram,utenr.pol.historie 0,5 0,1 0,5 100,0 % 0,1 KUF Profesjonsstudier 1,0 1,0 0,1 9,1 % 0,1 KUF Ruhrgas stip.prog.i historie 0,8 0,0 0,6 72,5 % 0,0 KUF Program for kulturstudier 16,1 11,5 15,0 93,2 % 10,7 KUF,KD Sum humanistisk grunnforskningsprog. 37,6 26,7 36,8 26,3 Frie prosjekter 45,3 43,7 42,7 94,3 % 41,2 KUF Infrastruktur og grunnbevilgninger 3,3 2,9 3,3 100,3 % 2,9 KUF,NHD,UD Diverse FoU-aktiviteter 20,3 14,2 1 18,2 89,5 % 12,7 KUF,LD,AAD,MD,SHD Sekretariater mv. 0,5 0,5 0,7 138,7 % 0,7 KUF Disposisjonsfond -1,2-2,0 0,0 0,0 % 0,0 KUF Sum humanistisk forskning 105,8 86,0 101,7 83,8 1 = KUF har i tillegg bevilget 0,65 mill.kr. under kap. 274.21 - spesielle midler Det relativt lave forbruket innenfor enkelte programmer skyldes oppsparte midler grunnet forsinkelser i oppstarten av programmene. Disse vil bli benyttet senere i programperioden. 1.1.3 Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. Programmene bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 38 doktorgradsårsverk over de humanistiske grunnforskningsprogrammene. Halvparten av disse var kvinner. Det er særlig Program for kulturstudier og Etikkprogrammet som bidrar med mest rekruttering. De Kuf-r99.doc 5
humanistiske programmene bidrar også til finansiering av en del samfunnsvitenskapelige doktorgrader, totalt 10 årsverk i 1999, særlig Kulturstudier og Etikkprogrammet. Rundt 75 prosent av programmidlene går til universitetene, 12 prosent til de vitenskapelige høgskolene og 14 prosent til instituttene. Doktorgradsstipend er det viktigste virkemiddel innenfor fri prosjektstøtte også i 1999. Om lag 83 prosent av midlene ble benyttet til dr. gradsstipend og dette resulterte i 90 dr.gradsårsverk, hvor over halvparten var kvinner. I 1999 ble det satt i gang et særskilt tiltak innenfor fri prosjektstøtte for å øke støtten til etablerte forskere, og om lag ni prosent av midlene ble benyttet til dette. Dette ble gjort for å bidra til større samarbeidsprosjekter hvor det kan skapes et tettere samarbeid mellom rekrutter og etablerte forskere. I 1999 ble det under fri prosjektstøtte også fordelt midler til utenlandsopphold, større konferanser og 2,5 årsverk post doktorstipend. Rundt 76 prosent av midlene til fri prosjektstøtte går til universitetene, hvor Universitetet i Oslo mottar alene 40 prosent av midlene. De statlige høgskolene mottar ni prosent av midlene, mens instituttene fire prosent. I 1999 er det ferdigstilt fagnotater for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Fagnotatene gir en beskrivelse av faget med hensyn til rekruttering, stillingssituasjon, forskningsprofil, svakt dekkede forskningsområder og behov for særskilte virkemidler. Notatene har vært på høring i fagmiljøene og har blitt godt mottatt. Fagnotatene vil blant annet bli fulgt opp gjennom den pågående reorganisering av fagkomiteesystemet og prioritering av virkemiddelprofilen innenfor fri prosjektstøtte, som også har vært viktige oppgaver i 1999. Det ble i 1999 gitt støtte til utgivelse av 39 nasjonale tidsskrifter, 28 humanistiske og 11 samfunnsvitenskapelige. Kultur og samfunn deltar også i finansieringen av nordiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter gjennom de nordiske samarbeidsnemndene. Også en rekke større forskningspublikasjoner; monografier og artikkelsamlinger mottok publiseringsmidler i 1999. En del av den øvrige støtten gikk til oversettelse, språkbearbeiding og trykningsstøtte i forbindelse med internasjonal publisering. Som en øremerket satsing ble det i 1999 etablert et Verdinettet for å få fram og ta i bruk pågående forskning om verdirelaterte spørsmål, og bygge nettverk mellom forskere som arbeider med verdier, etiske dilemmaer og spørsmål om livskvalitet. Det ble lyst ut midler innenfor følgende temaområder: grunnleggende verdispørsmål, livskvalitet, helse og mestring, religion og livssyn, marked og internasjonal rettferdighet. Midlene var åpne for forskere, journalister, informasjonsarbeidere, bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. Midlene til samisk forskning har i 1999 vært brukt til økt rekruttering og til generell stimulering av samisk forskning. Studentstipend er fortsatt et virkemiddel innenfor samisk. Rekrutteringsinnsatsen ligger imidlertid for tiden primært på doktorgradsnivå. En handlingsplan for Forskningsrådets satsing på samisk forskning vil være ferdig i løpet av våren 2000 og vil være rettet mot tiltak som kan synliggjøre samisk forskning i Forskningsrådets programmer, øke den samiske representasjonen i Forskningsrådets organer og styrke kontakten med Sametinget. Den vil også omfatte et eget samisk forskningsprogram og utarbeidelse av et opplegg for kartlegging av kunnskapsstatus på feltet. Høydepunkter Prosjektet NorKompLeks har utviklet et datalingvistisk leksikon for norsk som består av en maskinleselig ordliste med informasjon om oppslagsordenes bøyninger, uttale og grammatiske egenskaper. Med et slikt datalingvistisk leksikon har man et nødvendig grunnlag for 6 Kuf-r99.doc
praktisk bruk av språkteknologien, for eksempel til stavekontroll, orddelingsprogram, grammatikkontroll, avansert søking i tekst, maskinoversettelse, taleproduksjon, talegjenkjenning og hjelpeverktøy for skriveopplæring. Resultatene er allerede tatt i bruk ved Universitetet i Oslo i tilknytning til en spesiell ordklassegjenkjenner og til et korrekturlesingsprogram som er laget i EU-regi. Prosjektet har også vakt betydelig interesse i andre nordiske land, og det planlegges oppfølging for svensk og dansk. Prosjektet EU-kampens kulturelle dimensjon. En folkloristisk analyse av den norske EUmotstanden 1972 og 1994 viser at argumentene i debatten spilte på identitet like mye som på politisk overbevisning, og historie ble et nøkkelord. Folkebevegelsen Nei til EU klarte å definere et skille mellom to betydninger av Norge, som folk og som stat. Norge som folk fikk forrang i den allmenne forståelsen, og styrket dermed Nei til EUs posisjon som nasjonens /folkets representanter. Ja-sida ble sittende igjen med statsdelen av nasjonsbegrepet, og dermed med en ambivalens: Staten er del av samfunnet, men er den del av folket? Folket er en viktig kraft i norsk historie, og det ble skapt et skille mellom denne bevegende kraften på den ene side, og staten på den andre. Felles for argumentene var at de knyttet an til folks nære hverdag og forståelse av dem selv som del av et nasjonalt fellesskap, og at kulturelle faktorer spilte en vel så viktig rolle som politiske i debatten om EU. Mot en kunnskapsbasert samfunnsmedisin : Samfunnsmedisinere gir medisinsk-faglige råd til kommunen. Prosjektets funn viser så langt at kommunelegenes viktigste informasjonskilder som grunnlag for rådene, er rettskilder, andre typer oppslagsverk og kolleger. Vitenskapelig informasjon brukes relativt sjelden. De gjør ikke systematiske søk etter slik informasjon og spør seg ikke når de står i en problematisk situasjon om forskningsbasert informasjon burde innhentes, men bruker sitt skjønn for å ta en beslutning. Prosjektet viser imidlertid at kommunelegenes holdninger til bruk av forskningsbasert informasjon rent generelt er positiv, og at de gjerne bruker denne type informasjon hvis de har den for hånden. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Ferdigstilles Mannsforskning i Norge - en forskningsoversikt - en 82-12-01227-1/Oslo, januar 1999 litteraturliste Konferanserapport: Sexing the self - seksualitet, 82-12-01127-5/Oslo, april 1998 kjønn og flertydighet Konferanserapport: Kjønn og arbeid - nye former for arbeidsliv 82-12-01303-0/Oslo, april 1999 Det urene Bok i skriftserie 82-7958-002-6 Landskap, region og identitet Debatter om det Bok i skriftserie 82-7958-003-4 nordnorske Arbeidsinnvandring og familiegjenforening 1967- Bok i skriftserie 82-7634-004-2 1980 En oversikt med vekt på statistikk "Blikket": Kultur, fornuft og praksis Bok i skriftserie 82-7634-365-1 Kulturforståelser i fagene Bok i skriftserie 82-7634-367-8 Kulturperspektiver i fremmedspråkene Bok i skriftserie 82-7634-368-6 Aesthetic Theory, Art and Popular Cultur Bok i skriftserie 82-7634-369-4 Studier i kulturliv og kulturpolitikk Bok i skriftserie 82-7634-370-8 Normalitet og identitetsmakt i Norge Bok 82-417-1112-3 Ferrofolket ved fjorden Bok 82-7326-057-7 Aspects of Audiovisual Popular Culture in Norway Bok 83-233-1248-6 and Poland Tidsskrift for kirke, religion og samfunn, nr 1/1999: Temanummer om pluralisme og retradisjonalisering Tidsskrift ISSN 0802-0167 Kuf-r99.doc 7
1.1 Samfunnsvitenskapelig forskning 1.2.1 Utkvittering av føringer Stortingsproposisjon nr. 1 (1998 1999) anga følgende resultatmål for FoU bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning: Bevilgningen til samfunnsvitenskapelig forskning skal være minst 75 mill. kroner. Frie prosjekter skal fortsatt prioriteres og styrkes for å ivareta utviklingen av fagdisiplinene og for å gi rom for mer teoridrevet forskning. Støtte til pågående programmer videreføres. I tillegg bør det være rom for en viss styrking av grunnforskningsprogrammet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (SKIKT), og oppstart av en særskilt satsing rettet mot profesjonsutdanningene ved de statlige høgskolene. Behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder skal ivaretas både gjennom støtten til frie prosjekter og programmer. Departementet vil styrke basisbevilgningen til de regionale forskningsinstituttene og til FNI med sikte på å utjevne forskjellen i basisbevilgningsnivå mellom og innenfor grupper av forskningsinstitutter. Departementet legger vekt på at arbeidet med instituttevaluering videreføres som et viktig ledd i å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet. Forskningsrådets arbeid med å evaluere instituttene og å samle inn og kartlegge ensartede nøkkeltall for instituttene er vellykkede verktøy for å bringe fram nødvendig kunnskap som grunnlag for en styrket strategisk instituttpolitikk. KUF-midlene til samfunnsvitenskap ble økt til 76 mill. kroner eller med 8,6 prosent i 1999. Halvparten av vekstrammen var øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP) og Verdinett. Den øvrige veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. SKIKT ble betydelig prioritert i 1999, en økning på 1,2 mill. kroner. De øvrige samfunnsvitenskapelige grunnforskningsprogrammene ble holdt på omtrent samme nivå som i 1998. I 1999 ble det gitt en økning på 20,6 mill. kroner i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, og da særlig de regionale instituttene. Veksten ble i all hovedsak benyttet til å etablere strategiske instituttprogram og noe til utjevning av grunnbevilgningene. Videre ble arbeidet med å kvalitetssikre instituttenes faglige virksomhet videreført ved at det ble satt i gang en instituttevaluering av en ny gruppe institutter (NOVA, ISF, NIBR og Fafo). 1.2.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Med generelle KUF-midler ble det finansiert 5 grunnforskningsprogrammer innenfor samfunnsvitenskap i 1999. Programmene Offentlig sektor i endring og ARENA hadde sin hovedfinansiering fra KUF. Programmet Kjønn i endring har delt finansiering med humaniora. Det samme har den nystartede satsingen KUPP. SKIKT har noe KUF-midler, men får i hovedsak sin finansiering fra andre departementer. Rammen til grunnforskningsprogrammene utgjorde 27 prosent av KUF-midlene i 1999 og dette er omtrent den samme andel som i 1998. Det ble anvendt KUF-midler innenfor åtte handlingsrettede programmer i 1999. Programmene finansieres i hovedsak med spesielle midler, men også med KUF-midler for å sikre rekruttering, og langsiktige og kompetansebyggende perspektiver. Rammen til de handlingsrettede programmene utgjorde 11 prosent av KUF-midlene i 1999 og ble redusert med 12 prosent i forhold til 1997. Det er det nye Velferdsprogrammet, som utgjør en 8 Kuf-r99.doc
videreføring av Barn, ungdom og familie og Velferd og samfunn, som mottar mindre KUFmidler i 1999. Fri prosjektstøtte ble betydelig styrket i 1999 innenfor samfunnsvitenskap. Rammene til fri prosjektstøtte ble økt med 3,6 mill. kroner, eller med 14 prosent. Dette inkluderer en egen satsing på Vitenskapsstudier, slik som referert under humaniora. Veksten til fagkomiteene alene var på 3,1 mill. kroner. Generelle KUF-midler til infrastruktur går i første rekke til grunnbevilgning til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), men også til et strategisk universitetsprogram om barneforskning ved NTNU. Forskningsrådets basisbevilgning til NSD utgjorde 8 mill. kroner i 1999 og er på samme nivå som tidligere år. KUF finansierer 12 institutter i regionene, de utenrikspolitiske instituttene PRIO, FNI og CICERO, samt ISF og Fafo. Som grunnlag for tildelingene har Forskningsrådet innhentet faglige uttalelser fra eksterne konsulenter og fra to basisbevilgningsutvalg, et for de utenrikspolitiske og et for de øvrige instituttene. Rammen for basisbevilgningen til de regionale instituttene økte med 15 mill. kroner, og Forskningsrådet har fulgt opp Stortingets forutsetning om at økningen i hovedsak skulle gå til strategiske instituttprogram (SIP). Ti av instituttene ble tildelt et strategisk instituttprogram hver, og de resterende to instituttene kom med revidert forslag ved utgangen av året. De øremerkede midlene til samarbeidsprosjekter ved de utenrikspolitiske instituttene utgjorde 1,9 mill. kroner. Midlene er fordelt på fem samarbeidsprosjekter. Innenfor rammen var det øremerket 2,5 mill. kroner til Europaforskning ved NUPI, PRIO og FNI. Den samlede bevilgningen fra KUF til instituttsektoren i 1999 utgjorde 61,8 mill. kroner. Av dette ble det bevilget 42,1 mill. kroner til grunnbevilgning og 19,6 mill. kroner til strategiske instituttprogrammer. Tabell 1.4: Bevilget 1999. Instituttbevilgning fra KUF. Fordeling etter institutter og finansieringstyper (grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og andre infrastrukturtiltak), samt antall SIP er. 1 000 kroner. Strategisk program Andre Institutt Grunnbev. Beløp Antall infrastruk.tiltak Agderforskning 2 443 800 1 Finnmarksforskning 1 033 400 1 400 Møreforskning 2 826 800 1 Nordlandsforskning 2 669 800 1 Nord-Trøndelagsforskn 1 427 400 NORUT-Samfunnsforskn 1 535 1200 1 Rogalandsforskning 2 337 1200 2 Telemarksforskn. Bø 1292 800 1 Telemarksforskn. Notodden 6 26 800 1 Vestlandsforskning 1 798 800 1 Østfoldforskning 2 321 800 1 Østlandsforskning 1 854 800 2 NUPI 750 1 440 CICERO 4 951 397 FNI 3 600 1650 2 763 PRIO 6 328 900 1 200 ISF 6 139 500 1 FAFO 2 120 850 2 Sum 45 299 13 850 20 2 600 Kuf-r99.doc 9
Tabell 1.5: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for samfunnsvitenskapelig forskning. 1999. Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 6DPIXQQVYLWHQVNDSHOLJIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Informasjons- og kommunikasjonstekn. 11,3 2,5 11,8 104,55 % 2,6 KUF,SD,NHD, AAD Kjønn i endring 3,3 2,0 3,6 107,48 % 2,1 BFD,KUF Offentlig sektor i endring 16,5 7,0 16,3 98,40 % 6,9 KUF,AAD Profesjonsstudier 2,0 2,0 0,2 9,14 % 0,2 KUF Ruhrgas stip.prog.i rettsvitenskap 1,2 0,0 1,4 116,12 % 0,0 KUF Ruhrgas programøkonomi 1,3 0,0 1,7 126,02 % 0,0 KUF ARENA 8,7 7,8 8,3 95,31 % 7,4 KUF,AAD,UD Sum samfunnsvit. grunnforskningsprog. 44,4 21,4 43,2 19,3 Næring, finans og marked 10,2 0,5 8,8 85,94 % 0,4 KUF,NHD,AAD,FIN Økonomisk kriminalitet 3,1 0,5 3,4 109,98 % 0,5 KUF,FIN,JD Kompetanse, utdanning og verdiskapning 17,3 0,5 1 15,7 91,08 % 0,5 KUF,NHD Lokal transportpolitikk (LOKTRA) 9,9 0,7 7,8 78,75 % 0,6 KUF,MD,SD Kommuneloven 8,7 1,0 10,0 115,15 % 1,2 KUF,MD,KRD,SHD IMER - Innvandring og storby 13,7 1,8 8,7 63,33 % 1,1 KUF,KRD Sysselsetting og arbeidsmarked 13,4 1,4 9,5 70,63 % 1,0 KUF,NHD,KRD,FIN,AAD Forskning om vold 0,9 0,1 0,4 40,71 % 0,0 KUF,JD Kunnskapsgrunnl.for næring og innovasjon 0,1 0,1 0,0 6,79 % 0,0 KUF PETROPOL 7,8 0,1 7,1 91,41 % 0,1 KUF,OED Velferdsprogrammet 58,1 2,6 2 31,2 53,66 % 1,4 KUF,AAD,BFD,SHD Sum handlingsrettede program. 143,1 9,2 102,5 6,8 Frie prosjekter 30,1 29,1 27,3 90,73 % 26,4 KUF Infrastruktur/grunnbevilgninger 90,8 9,6 90,2 99,30 % 9,6 KUF,NHD,UD,SD,MD,BF Diverse FoU-aktiviteter 24,6 9,5 3 18,4 74,67 % 7,1 KUF,LD,AAD,MD,SHD Sekretariater mv 0,5 0,5 0,7 138,65 % 0,7 KUF Disposisjonsfond -1,9-3,3 0,0 0,00 % 0,0 KUF 6XPNDSSRVW.DSSRVW Instituttbevilgninger Grunnbevilgninger 68,0 45,3 68,0 100,00 % 45,3 KUF,NHD,UD Strategiske programmer 21,9 16,5 21,4 97,62 % 16,1 KUF,MD,NHD,SD 6XPNDSSRVW 727$/7 1 = KUF har i tillegg bevilget 9,0 mill.kr. under kap. 228.21 - spesielle midler 2 = KUF har i tillegg bevilget 0,5 mill.kr. under kap. 243.01 - spesielle midler 3 = KUF har i tillegg bevilget 0,65 mill.kr. under kap. 274.21 - spesielle midler Det lave forbruket innenfor IMER skyldes etterslep fra begynnelsen av programperioden og midlene vil bli brukt senere i programperioden. Velferdsprogrammet startet opp i 1999 og igangsettingen av prosjekter har tatt lengre tid en forventet. Det lave forbruket innenfor Diverse FoU er blant annet knyttet til Maktutredningen, hvor Forskningsrådet kun har et administrativt ansvar og hvor Forskningsrådet har anslått forbruket for høyt. Videre er prosjektene John Hopkins-prosjektet og Norsk landbrukshistorie noe forsinket, og hvor Forskningsrådet også har mottatt inntekter som er tiltenkt kommende år. Publiserings- 10 Kuf-r99.doc
virksomheten har også relativt store overføringer, noe som blant annet skyldes forsinkelser i forlagene som utgir bøkene. 1.2.3 Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III er det gitt en mer utførlig rapport fra det enkelte program og aktivitet. Programmene med KUF-finansiering bidrar vesentlig til rekruttering. Totalt ble det finansiert 64 dr.gradsårsverk over disse programmene og ca. halvparten er kvinner. Dette er mer enn den rekrutteringsinnsatsen som gjøres over fri prosjektstøtte. Dette viser at behovet for kompetanseoppbygging og rekruttering på prioriterte områder blir ivaretatt gjennom støtten til programmer, og at dette gjøres også i stor grad med sektormidler. Rundt 40 prosent av programmidlene går til universitetene, 9 prosent til høgskolene og 54 prosent til instituttsektoren. Det er særlig de handlingsrettede programmene som er rettet mot instituttsektoren. Innenfor fri prosjektstøtte ble 84 prosent av midlene til fagkomiteene benyttet til doktorgradsstipend i 1999. Dette resulterte i 57 dr.gradsårsverk. Dette er en viss vekst i forhold til 1998. Litt under halvparten er kvinner. Kvinneandelen er svakest i økonomi, rettsvitenskap og statsvitenskap. Også i 1999 var andelen av midlene som gikk til FoU-prosjekter lav. Som referert under humaniora er det også innenfor samfunnsvitenskap vært arbeidet med ferdigstillelse av fagnotatene for de enkelte fag. Prosjektmidlene under fri prosjektstøtte i samfunnsvitenskap går i hovedsak til de fire universitetene, totalt 64 prosent. Universitetet i Oslo mottar 32 prosent, Universitetet i Bergen 14 prosent, Universitetet i Tromsø 4 prosent og NTNU 14 prosent. Dette mønsteret reflekterer størrelsen på institusjonene og deres ansvar for grunnforskning og disiplinutvikling. Instituttsektoren mottar hele 18 prosent av midlene innenfor fri prosjektstøtte som er 7 prosentpoeng mindre enn i 1998. De statlige høgskolene mottar12 prosent av bevilgningen. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har hatt en omfattende virksomhet på et bredt spekter av områder i 1999, både for samfunnsforskning og andre fagområder. Som ledd i arbeidet med det nasjonale system for forskningsdokumentasjon, skal det legges inn data fra hele Forskningsrådet i forskningsdatabasen. Det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon skal dekke UoH-sektoren, forskningsinstituttene og all forskning ellers som utføres med offentlig støtte. Høsten 1999 gjennomførte NSD en parallellundersøkelse til Eurobarometeret med hovedtema bioteknologi. Tilsvarende er gjennomført i 1993 og 96, og de tre undersøkelsene gir et verdifullt datatilfang for forskere. Et annen større oppgave har vært et samarbeid med Stortinget om bedre database og biografisk informasjon fram mot 100-årsjubileet i 2005. NSD regner med å åpne NESSTAR, et internettbasert servicesystem som inngangsport til de europeiske dataarkivenes datasamlinger, våren 2000. Basisbevilgningene til forskingsinstituttene er basert på nøkkeltall fra virksomheten og data fra instituttevalueringen. For 1999 har Forskningsrådet, i nær dialog med de regionale instituttene utviklet kriterier og beregningsmodell som har gjort det mulig å utjevne forskjeller mellom disse instituttene og å premiere kvalitet i forskningen. I 1999 ble det avsluttet syv strategiske instituttprogram ved instituttene. Høydepunkter Under programmet LOKTRA er det utført en studie av de omfattende veiutbygginger i Oslo og Bergen. I Bergensregionen har framkommeligheten på veiene blitt mye bedre både i og Kuf-r99.doc 11
utenfor rushtidene. Målinger på 1990-tallet tyder på at framkommeligheten i ikke har økt. Men utenom rushtidene og motstrøms i rushtidene har framkommeligheten blitt klart bedre. Nytten av å ha bil har dermed økt også i Oslo-regionen. I begge byene har forbedringene for biltrafikken vært større enn for busstrafikken. Veiutbyggingen har altså svekket kollektivtrafikkens konkurranseevne i forhold til bilen. Det ble beregnet at spredningen av bosettingen i de to regionene har hatt liten effekt på bilhold og bilbruk. Den mer omfattende spredningen av arbeidsplassene ser ut til å ha hatt langt større betydning for trafikkutviklingen. En studie av levekår og sosial integrasjon viser at det ikke er noen tendens til svekket sosial integrasjon i samfunnet. Det motsatte er snarere tilfellet, og det har sammenheng med at familie- og vennskapsbånd er styrket. Dette «kompenserer» for en svekket tradisjonell kjernefamilie. Bedre utdanning og tilknytning til arbeidslivet spiller en viktig rolle, spesielt for kvinner. 1.3 Medisinsk og helsefaglig forskning 1.3.1 Utkvittering av føringer Det er i St. prp. nr. 1 (1998-1999) gitt følgende føringer til medisinsk og helsefaglig forskning: Bevilgningen til medisinsk og helsefaglig forskning skal være på minst 103 mill. kroner Forskningsrådet skal styrke frie prosjekter. Styrking av grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi Styrking av grunnforskningsdelen av Mental helse, øvrige programmer videreføres. Prioritere tiltak som bidrar til å rekruttere flere medisinere til forskning. Midler til forskning relatert til EUs biomedisinprogram inngår i bevilgningen. Forskningsrådet har fulgt opp disse føringene: Bevilgning fra KUF til medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 var på totalt 103 mill. kroner. Bevilgningen til frittstående prosjekter ble økt med 5 mill. kroner i 1999. Internasjonalt forskningssamarbeid er blitt høyt prioritert, både ved tildeling av utenlandsstipend og ved finansiering av gjesteforskere. Grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi fikk i 1999 økt sitt budsjett med 1 mill. kroner. Støtte til andre programmer er videreført. Andelen medisinere blant rekruttene ligger på samme nivå som i 1998 (36 prosent), mens andelen medisinere blant postdoktorstipendiatene har falt ytterligere, fra 42 prosent til 32 prosent. Også fra de andre profesjonsstudiene (odontologi og psykologi) er forskerrekrutteringen dårlig. For å motvirke den uheldige tendensen har MH satt i gang flere tiltak for å gjøre studentstipendordningen mer attraktiv. De nye ordningene ble gjort kjent gjennom en egen informasjonsbrosjyre. Virkningen av tiltakene var tydelig i 1999 da det ble innvilget 3-4 ganger så mange nye søknader som året før. Forskningsrådet har støttet norske miljøer som er relevante for støtte fra EU forskning og har tildelt posisjoneringsmidler til fakultetene. 1.3.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Av bevilgningen gikk 10,2 mill. kroner til grunnforskningsprogrammer, 13,5 mill. kroner til handlingsrettede programmer, 12,2 mill. kroner til strategiske programmer og 65,3 mill. kroner til frie prosjekter. 12 Kuf-r99.doc
Tabell 1.6: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for medisinsk og helsefaglig forskning. 1999. Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 0HGLVLQVNRJKHOVHIDJOLJIRUVNQLQJ budsjett fin.av. totalt totalt i forbruk av Finansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Celle- og genteknologi 10,2 10,2 9,5 92,88 % 9,5 KUF Sum grunnforskningsprogrammer 10,2 10,2 9,5 9,5 Informasjonsteknologi 12,9 3,5 11,8 91,57 % 3,2 KUF,NHD,SHD Miljøforurensning og helse 6,3 1,5 5,8 92,49 % 1,4 KUF,MD,SHD,SD,LD Helsetjenesteforskning 13,8 4,0 12,9 93,61 % 3,7 KUF,SHD,FIN Forebyggende helsearbeid 8,2 1,8 5,3 64,29 % 1,2 KUF,SHD Mental helse 25,2 2,7 16,3 64,78 % 1,7 KUF,SHD Sum handlingsrettede programmer 66,3 13,5 52,0 11,2 Sum programmer 76,5 23,7 61,5 20,7 Studentstipend 1,1 1,0 3,4 320,51 % 3,2 KUF Forskerutveksling 1) 1,3 1,2 3,5 265,44 % 3,2 KUF Basal medisinsk forskning I 22,9 21,4 21,8 95,48 % 20,4 KUF,SHD Basal medisinsk forskning II 12,8 12,2 12,9 100,43 % 12,3 KUF,SHD Klinisk medisin 17,7 15,8 18,4 103,66 % 16,4 KUF,SHD Samfunn og helsefag 12,2 12,2 11,0 89,95 % 10,9 KUF Psykologiske basaldisipliner 1,5 1,5 1,9 127,51 % 1,9 KUF Sum frie prosjekter 69,5 65,3 72,9 68,3 Klinisk medisin (MH-gruppe 4 ) 1,8 2,1 1,7 99,24 % 2,1 KUF Miljøstøtte 6,7 6,8 6,4 95,60 % 6,5 KUF Miljøstøtte - Kvinners helse 0,8 0,8 0,8 100,00 % 0,8 KUF Medisinsk teknologi 1,0 0,5 1,0 100,00 % 0,5 KUF Toppforskning 4,3 2,0 3,0 69,58 % 1,4 KUF Sum strategiske programmer 14,6 12,2 13,0 11,3 Kontingenter (NOS-M, EMRC, ESF) 0,4 0,4 0,2 61,79 % 0,2 KUF Medisinsk og helsefaglig formidling 1,2 1,1 0,9 78,61 % 0,9 KUF Planlegging/ utredning/ evaluering 1,4 0,2 1,1 80,84 % 0,2 KUF,SHD Øvrige stimuleringstiltak og nettverksb. 2,2 0,2 1,9 86,63 % 0,2 KUF,SHD 6XPGLYHUVH)R8DNWLYLWHWHU 5,2 1,9 4,2 1,4 6XPPHGLVLQRJKHOVH *) Forskerutveksling inngår i både frie prosjekter og programmer De handlingsrettede programmene Mental helse og forebyggende helsearbeid er samfinansiert med SHD og fikk endret sitt budsjettgrunnlag sent på året, i tillegg til at flere stipendiater trakk seg på et sent tidspunkt. Derfor er det et noe lavt forbruk for disse to programmene. Frie prosjekter utgjør størsteparten av departementets bevilgning. Det ble introduserte et nytt virkemiddel i 1999 med å lansere sommerstipend for studenter i medisin, odontologi og psykologi (profesjonsutdanningene) som ville prøve seg på forskning i sommerjobb. Ordningen administreres av fakultetene selv, og interessen for stipendene viste seg å være meget stor. Innen medisinsk og helsefaglig forskning ble det finansiert i alt 45 sommerstipend i 1999 og omfanget vil øke i år 2000. Innen medisin og helsefaglig forskning ble det gitt større rammebevilgninger til etablerte forskergrupper som er i forskningsfronten internasjonalt og som vurderes ved internasjonal peer review. Dette gis som Miljøstøtte strategisk satsing mot universitetene. Totalt hadde elleve grupper slik finansiering i 1999, totalt 6,7 mill. kroner. Kuf-r99.doc 13
I grunnforskningsprogrammet Celle- og genteknologi er det spesielt fokusert på molekylære årsaker til sykdom. Programmets hovedmål er å er å høyne kompetansen i celle- og genteknologi og bedre innsikt i basale biologiske mekanismer. Fem av de handlingsrettede programmer innenfor medisinsk og helsefaglig forskning var samfinansiert av KUF og andre sektordepartementer. 1.3.3 Resultater I avsnittene nedenfor beskrives kort resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise rapportene i del III gis en mer utførlig rapport. Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning prioriteres internasjonalt forskningssamarbeid, og antall direkte bevilgede gjesteforskerstipend økte i 1999. Koblingen mellom grunnforskning og anvendt forskning i forhold til viktige helseproblemer ivaretas bl.a. gjennom flere handlingsrettede programmer. Blant disse delfinansierte KUF følgende programmer: IT i medisin og helsetjeneste, Miljøforurensing og helse, Helsetjenesteforskning/helseøkonomi, Forebyggende helsearbeid, Mental helse. Området har arbeidet aktivt med nettverksbygging i regi av programmene gjennom konferanser, møter og konkrete prosjektsamarbeid. Toppforskningsprogrammet som tar sikte på å gi yngre fremragende forskere gode arbeidsvilkår startet med finansiering av tre basalforskere i 1998. En av disse forskerne mottok Jahreprisen for yngre forskere i 1999 og har også markert seg innenfor EU forskning. Satsningen utvides med nye kandidater i år 2000. Forskningsrådet har prioritert konsentrasjon og større rammebevilgninger til gode forskningsmiljøer. Totalt 11 forskningsmiljøer fikk en årlig rammebevilgning på 0,8 mill. kroner etter internasjonal vurdering ( miljøstøtte ). Høydepunkter Regulering av celledeling er et sentralt problem i kreftforskning. Før en celle kan dele seg og bli til to celler, må alt arvestoff (DNA) kopieres. Denne prosessen, DNA replikasjon, er en sentral og nødvendig prosess for all cellevekst som man ikke vet hvordan er regulert. Forskere ved Radiumhospitalet har oppdaget to proteiner som har motsatt virkning: DnaA er en gasspedal for replikasjonen, mens SeqA er en brems. For første gang har man funnet fram til et protein som er en negativ regulator av DNA replikasjon. Resultatene er publisert i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter. Kartlegging av trinn i signalveier som fører til celledeling har betydning for forståelsen av kreftutvikling. I kreftceller fungerer nettopp slike signalveier på en ukontrollert eller irregulær måte. Forskere ved Universitetet i Tromsø har arbeidet med rollene til diacylglycerol og ulike protein kinaser som kan styre celledelinger. Gruppen har ved hjelp av disse stoffene kunnet omdanne kreftceller til normale celler igjen. Resultatene har framkommet ved at gruppen på en meget fruktbar måte har kombinert bruken av moderne genteknologiske teknikker med mer klassiske cellebiologiske teknikker. Blokkering av et signalsystem i hvite blodlegemer bedrer immunfunksjonen ved HIV infeksjon. HIV- pasienter som får behandling, blir aldri helt kvitt HIV viruset. Infeksjonen blomstrer raskt opp om behandlingen stopper eller viruset blir resistent. En forskergruppe ved 14 Kuf-r99.doc
Universitetet i Oslo arbeider med å utvikle immunstimulerende terapi som vil kunne bedre immunsvaret hos pasientgrupper med immunsvikt. Håpet er at immunsystemet selv kan kvitte seg helt med HIV viruset om pasienten får styrket immunforsvaret. Etablering av slike terapiformer kan også bidra til å redusere kompliserende infeksjoner og sykelighet og gi økt livskvalitet hos pasienter med immunsvikt. Prosjektet har i tillegg til et stort antall publikasjoner gitt opphav til tre patentsøknader. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Ferdigstilles Strategisk satsning- MH-gruppen i Tromsø Evaluering ISBN 82-12-01345-6 Medisin og helse Handlingsplan ISBN: 82-12-01232-8 Medisin og helse Prosjektkatalog ISBN: 82-12-01298-0 Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 ISBN: 82-12-01272-7 Norsk Det nasjonale utvalg for uredelighet i forskning Årsrapport 98 ISBN: 82-12-01356-1 Engelsk IT i medisin og helsetjeneste Egenvurdering ISBN: 82-12-01313-8 1.4 Miljø og utviklingsforskning 1.4.1 Utkvittering av føringer St. prp. nr. 1 (1998-99) og KUFs tildelingsbrev har gitt følgende resultatmål for 1999: Prioritert støtte til frie prosjekter skal ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen. Eksisterende programmer videreføres, herunder satsingen på klima- og ozonspørsmål og polarforskning/arktisk lys og varme som ble betydelig styrket i budsjettet for 1998. Endelig ramme til forskning innen miljø og utvikling ble satt til 43 mill. kroner, d.v.s. en vekst på 1,2 mill. kroner (2,9 prosent) fra 1998. Innenfor denne rammen ble departementets føringer fulgt opp slik: Frie prosjekter fikk en tildeling på 25 mill. kroner, dvs. en vekst på 1,3 mill. kroner fra 1998. Forskningsprogrammet for klima- og ozonspørsmål og polarforskning/arktisk lys og varme er videreført på samme nivå som i 1998. 1.4.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategisk plan for miljø og utviklingsforskning (1996) er det utarbeidet Handlingsplan for Miljø og utvikling Tid for tiltak 1999 2001. Planen ble godkjent av hovedstyret 14.04.99 og det er lagt ned et betydelig arbeid i å sikre en god oppfølging av planen. Av KUFs bevilgning til forskning innen miljø og utvikling i 1999 gikk 31 prosent til forskningsprogrammer, 58 prosent til frie prosjekter, 5 prosent til infrastrukturtiltak og 6 prosent til diverse FoU. Bevilgningen til forskningsprogrammene er på samme nivå som i 1998, mens bevilgningen til frie prosjekter har hatt en mindre vekst på 1,3 mill. kroner i forhold til 1998. Andelen KUFmidler som gikk til frie prosjekter utgjorde 62 prosent i 1999 mot 57 prosent i 1998. Innenfor virkemiddelet infrastruktur gikk midlene i 1999 til miljøstøtte som er en strategisk satsing rettet mot universitetene. Støtten gis i form av tidsbegrensete programsatsinger. Miljøstøtteordningen vil fra år 2000 inngå som del av støtteordningen Frie prosjekter. Kuf-r99.doc 15
Tabell 1.7: Generelle midler. Bevilget og kostnadsført for miljø- og utviklingsforskning. 1999. Mill. kroner og prosent. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet 0LOM RJXWYLNOLQJVIRUVNQLQJ budsjett fin.av totalt totalt i forbruk avfinansierende totalt dept. prosent dept.fin. departement.dssrvw Biologisk mangfold 15,9 1,0 17,1 107,63 % 1,1 KUF,LD,MD,UD,FID Klima- og ozonspørsmål 19,4 3,0 17,7 91,40 % 2,7 KUF,LD,MD, Sum grunnforskningsprogrammer 35,3 4,0 34,9 3,8 Et bærekraftig samfunn (PROSUS) 5,0 5,0 5,0 100,00 % 5,0 KUF Polarforskning/Arktisk lys og varme 12,4 3,5 12,7 102,53 % 3,6 KUF,MD Tvungen migrasjon, ressurskonf. og utvikling. 6,2 0,5 5,4 87,45 % 0,4 KUF,UD U-landsrelatert fiskeriforskning 10,6 0,5 7,2 67,96 % 0,3 KUF, UD Sum handlingsrettede programmer 34,2 9,5 30,3 9,4 Totalt programmer 69,5 13,5 65,2 13,2 Stipend/ rektrutteringsprogram for miljø og utvikling 11,6 11,0 11,7 101,45 % 11,2 KUF Frittstående prosjekter MU 11,9 10,0 9,8 82,41 % 8,2 KUF Demografi/befolkningsspørsmål 2,7 2,5 2,8 105,54 % 2,6 KUF Miljørett 1,5 1,0 1,3 87,01 % 0,9 KUF Utviklingsøkonomi 0,5 0,5 0,5 100,00 % 0,5 KUF Sum frie prosjekter 28,2 25,0 26,2 23,4 Miljøstøtte 2,4 2,0 1,9 79,37 % 1,6 KUF Informasjon/ formidling/ publisering 1,4 0,6 1,2 86,37 % 0,5 KUF,MD Planlegging/ utredning/ evaluering 1,9 0,5 1,5 75,13 % 0,4 KUF,MD Stimuleringstiltak og nettverksbygging 4,3 1,4 3,6 84,44 % 1,2 KUF,MD,UD,OED Sum diverse FoU-aktiviteter 7,6 2,5 6,3 2,1 6XPPLOM RJXWYLNOLQJ Som det framgår av tabellen viser regnskapstallene et tilfredsstillende forbruk innenfor de fleste aktiviteter. Programmet U-landsrelatert fiskeriforskning har et noe lavt forbruk som skyldes at programmet har overført midler til avslutningsaktiviteter i 2001. 1.4.3 Resultater I avsnittene nedenfor følger oppnådde resultater innenfor de ulike virkemidlene. I de områdevise kapitlene i del III er det i tillegg tatt med mål og aktivitetsrapporter. Hovedtyngden av KUF-midlene ble i 1999 kanalisert som støtte til virkemidlet frie prosjekter med formål å ivareta bredde og kvalitet i disiplinutviklingen og rekruttering til områder med særlige behov. Samlet kan 40 prosent av den frie KUF-finansierte forskningen i 1999 klassifiseres som miljøforskning, mens ca. 28 prosent er utviklingsforskning og ca. 32 prosent ligger i skjæringsfeltet miljø og utvikling. Det er imidlertid variasjoner mellom de forskjellige aktivitetene. Av KUFs prosjektmidler under frie prosjekter går en drøy halvpart (54 prosent) til de fire universitetene. I 1999 mottok Universitetet i Oslo 30 prosent, Universitetet i Bergen 14 prosent, NTNU 4,4 prosent og Universitetet i Tromsø 5,7 prosent. Institusjonsfordelingen er forholdsvis stabil over år. Den reflekterer størrelsen på institusjonene og deres ansvar for grunnforskning og disiplinutvikling innen MUs felt. Forskningsinstituttene mottok 31,7 16 Kuf-r99.doc
prosent av midlene. Dette gjenspeiler at en betydelig del av miljø og utviklingsforskningen utføres i instituttsektoren, særlig gjelder det naturvitenskapelig miljøforskning. Andre høyere læresteder mottok 11,5 prosent av KUFs prosjektmidler. En prosent av midlene gikk til de statlige høgskolene. Forskningsrådets samarbeidsutvalg for klimaforskning fortsatte i 1999 sitt arbeid knyttet til tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i klimaforskningen. En foreløpig rapport fra utvalgets arbeid ble oversendt departementet i juni. Rapporten forventes ferdigstilt sommeren 2000. Forskningsrådet har i 1999 avgitt flere høringsuttalelser knyttet til polarspørsmål. bl.a. om NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard og om forslag til utredningsplan for nye verneområder. Innen programmet Biologisk mangfold programmet er det identifisert og beskrevet et titalls nye arter lav fra Afrika. Lav er indikatorer for mange miljøfaktorer, fra luftkvalitet til økosystemalder og suksesjonstadium, og gir verdifull viten som er viktig for forvaltningen av truede økosystemer i Øst Afrika. ProSus har hatt koordinatoransvaret for EU-prosjektet Sustainable Communities in Europe: A Cross-National Assessment of the Implementation of Agenda 21 at the Local Level of Governance. Nettverket har hatt to konferanser i 1999, en i Venezia, Italia og en i Umeå, Sverige. Prosjektet er et såkalt concerted action, der hensikten er å sammenfatte resultater fra eksisterende forskningstiltak med hensyn til et felles problem. Alle landene har i løpet av 1999 ferdigstilt oppdaterte landrapporter, som er publisert i en egen bok. Høydepunkter Menneskerelaterte miljøgifter viser blant annet at persistente organiske miljøgifter ( POPs) avsettes og akkumuleres i arktiske strøk langt fra forurensingskilder. En stor del av den årlige avsetningen i nordområdene skjer i snøen, og det antas at snøen også spiller en stor rolle for tilføringen av POPs til disse områdene. På grunn av den betydelig større overflaten av et snøkrystall sammenlignet med en regndråpe, har snø mye større evne til å samle opp og binde miljøgifter fra luft enn regn har. Store snøfall vil dermed kunne føre til økt nedfall av miljøskadelige kjemikalier. Kjemikalier absorberer til iskrystallenes overflate framfor å løses, og dette gjør at snø har andre egenskaper for utvasking og miljøtransport enn regn. For å kunne beskrive livsløpet til POPs i arktiske strøk må man altså forstå interaksjonen mellom organiske kjemikalier og snø/is. Det er derfor nødvendig å undersøke fordelingen av POPs i snø. For å gjennomføre en slik analyse trenger man snøprøver fra områder uten forurensningskilder (bakgrunnsområder). Det er av den grunn behov for store mengder prøver for analyse, og spesielle konstruksjoner for prøveinnsamling er blitt utviklet til dette formålet gjennom prosjektet Snow Surface Area and Snow Pack Behaviour of Persistant Organic Pollutants. Prosjektet Methodological aspects of assessing nutrition security - Examples from Mali, som er utført ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, handler om kosthold, ernæring og forhold som påvirker dette i et fattig land i Afrika. For de aller yngste barna er morsmelk den aller viktigste maten for at de skal kunne vokse opp. I prosjektet er den økonomiske verdien av morsmelk vurdert, og man har kommet fram til at i Mali vil brutto nasjonalproduktet øke med over 5 prosent hvis morsmelk inkluderes i beregningene. Et annet problem er å registrere kostholdet. I Mali er det vanlig å spise fra fellesfat og det er i en slik situasjon vanskelig å bestemme hva folk spiser. I dette arbeidet er det utviklet to enkle mål på inntak av mat, nemlig matvarebredde (antallet matvarer spist) og kostholdsvariasjon (antall Kuf-r99.doc 17
matvaregrupper). Disse to målene viser seg å være til god hjelp for å identifisere sårbare grupper i et samfunn. Type mat er også viktig for ernæringen til folk. Ville vekster og grønne blad er funnet å være viktige kilder til næringsstoffer i dette området. Uten å næringsbestemme disse matvarene hadde det ikke vært mulig å vurdere den ernæringsmessige kvaliteten på kostholdet i området. Dette blir ofte oversett i ernæringsstudier i fattige land. Referanseliste Program/ aktivitet Type rapport ISBN nr/ Miljø og utvikling Handlingsplan for Miljø og utvikling Ferdigstilles ISBN 82-12-01317-0 Mai 1999 1.5 Naturvitenskapelig og teknologisk forskning 1.5.1 Utkvittering av føringer I St. prp. nr. 1 (1998-99) la KUF inn føringer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning som er fulgt opp som følger: bevilgningen til naturvitenskapelig og teknologisk forskning skal være på minst på 206 mill. kroner grunnleggende marin forskning skal styrkes med 5 mill. kroner rammen for Kjerne- og partikkelprogrammet skal økes med 0,85 mill. kroner til LEP (CERN) til 11,25 mill. kroner. Satsing på vitenskapelig utstyr forutsettes å være på minst 10 mill. kroner Frittstående prosjekter skal prioriteres alle grunnforskningsprogram skal videreføres tiltak for å øke kvinneandelen i rekrutteringen skal vektlegges 1.5.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Den samlede bevilgning til naturvitenskapelig og teknologisk forskning for 1999 ble på 206 mill. kroner. Kvinnerekruttering ble bl.a. fulgt opp ved at prosjektet Jenter og data ved NTNU, som startet i 1998, ble videreført i 1999. Hensikten med prosjektet er å bedre den nasjonale rekrutteringen av kvinner til IT-studier i UoH-sektoren. I den forbindelse ble det arrangert en konferanse/kurs, Jenter og matematikk, handling bak ordene, av NTNU i 1999. Målgruppen for kurset var lærere og lærerutdannere og hensikten var å presentere hvordan matematikkfaget kan tilrettelegges slik at det engasjerer så vel gutter som jenter. Alle grunnforskningsprogrammene med finansiering fra KUF ble videreført i 1999 med en samlet økonomisk ramme på 41,25 mill. kroner; mot 39,8 mill. kroner i 1998. Dette medførte at programmene Materialforskning, Romforskning og samarbeidet med BF og MU om programmet Marine ressurser og miljø ble videreført i henhold til vedtatt programplaner. Bevilgningen til kjerne- og partikkelfysikk ble på 11,25 mill. kroner, en økning på 0,85 mill. kroner i forhold til 1998 til dekning av det norske bidraget til forlengelse av LEP ved CERN. Følgeforskningen tilknyttet ESRF ble ivaretatt innen Materialforskningsprogrammet og tilknyttet ESA, EISCAT og NOT i Romforskningsprogrammet. Følgeforskning mot alle de nevnte organisasjonene/laboratoriene ble holdt på samme nivå som tidligere år. 18 Kuf-r99.doc