Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Like dokumenter
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Hva er likeverdig kompetanse?

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Fagdag om vurdering. Lillehammer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Vurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen

Planlegge for læring

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Vurderingsveiledning 2008

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Vurderingsveiledning 2010

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Forsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Vurderingsveiledning 2008

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Kunnskapsløftet og vurdering

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Norskfaget i fagfornyelsen

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Vurderingsveiledning 2009

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i fremmedspråk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Læreplan i engelsk for hørselshemmede

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Transkript:

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner for elever med opplæring i samisk Læreplanen for elever i vgo med kort botid i Norge

Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

Hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt, andre er slått sammen eller tatt ut Samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

Endringer kompetansemål Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster tilpasset mottaker, formål og medium (norsk 10. årstrinn)

Konsekvenser for skriftlig eksamen Oppgaver formulert i tråd med begrepsbruken i revidert læreplan: Skriv en tekst om en superhelt på 70 år som opplever at superkreftene begynner å minke. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. (Eksempeloppgave i norsk 10.trinn) Eksempeloppgaver i norsk på Udir.no Eksamensveiledninger blir publisert i januar

Norskfaget Endringer i vurdering Én karakter på YF Forsøksordning med én eller to karakterer i på Vg1 og Vg2 SF Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Alle fag: Lokalt gitt muntlig eksamen - sentrale retningslinjer

Veiledninger til læreplaner i fag http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i planen

Refleksjonsverktøy For å planlegge, utvikle, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg Motivasjon Innhold, metode og organisering Underveisvurdering Variasjon Progresjon

Kjennetegn på måloppnåelse

Standpunktvurdering

Nasjonale kjennetegn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/reviderte-lareplaner/

Hva kan dette betyr for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet er en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet viktig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære Se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Hvilke konsekvenser kan dette ha for det lokale arbeidet med læreplaner?

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen

Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Hvilke grunnleggende ferdigheter er innebygget i kompetansemålene? NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke samanfallande og motstridande informasjon frå statistikk til å drøfte ei samfunnsfagleg problemstilling utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre?

Progresjon i læreplanene Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: 1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne

1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte

Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb

Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres

Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)

Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt hvilken kompetanse kompetansemålet uttrykker ulike nivåer av måloppnåelse kompetansemålenes progresjon i læreplanen kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring Kompetansemålenes - kompetanse - progresjon Elevenes - forutsetninger - behov - interesser Valg av - oppgaver - lærestoff - opplæringssituasjon - grad av støtte - tilrettelegging