Saksbehandler: Trine Bakkeli Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:

Like dokumenter
Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett


Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS

Kurs i Lindrende Behandling

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET:

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Saksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/ Dato: KVALITET OG AVVIKSBEHANDLING I PLEIE OG OMSORG RAPPORT FRA 1.

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Når er en pasient døende?

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: 047 Arkivsaksnr.: 15/131

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Borte bra, men hjemme best?

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Pasient- og brukerombudet

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

OSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Ditt medmenneske er her

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

Transkript:

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trine Bakkeli Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 06/1409-1 Dato: 08.02.2006 EVALUERING AV AVDELING FOR LINDRENDE BEHANDLING VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET: Administrasjonens innstilling: Forslag til vedtak 1. Evalueringen tas til orientering 2. Lindrende avdeling videreføres i henhold til nåværende struktur. 3. Spørsmål om ytterligere ressurser og en eventuell utvikling av tilbudet innarbeides i økonomiplan 2007-2010 Nils Fr. Wisløff rådmann Ingar Pettersen

omsorgsdirektør Konklusjon: Avdelingen tilbyr omsorgstjenester på institusjon til en stor pasientgruppe av yngre, kreftrammede og deres pårørende som ikke tidligere hadde et tilbud utenfor sykehus. Omsorg for pasienter som har behov for kompleks smertelindring og symptomlindring er nå samlet på ett sted, noe som muliggjør utvikling av høy fagkompetanse på området. Nåværende kriterier for inntak opprettholdes. Avdelingen har behov for økte ressurser for en optimalisert drift; minimum 2 årsverk for fast nattbemanning ( èn ansatt hver natt i avdelingen) På sikt prioriteres avdelingen ift en økt bemanningsressurs også på dag og kveld. Avdelingens arbeid med kompetanseoverføring til den øvrige omsorgstjenesten fortsetter og er prioritert. På sikt ønsker hjemmetjenesten og institusjonstjenesten å prøve ut en ordning der det inngås et formelt, praktisk samarbeid ved etablering av palliativt team. Avdelingen anbefales fortsatt lokalisert på Losjeplassen bo- og servicesenter. Rekruttering av fagpersonell til de øvrige avdelingene på Losjeplassen har blitt vesenlig bedret etter at institusjonene åpnet denne spesialavdelingen. Lav turn-over og rolig aktivitet på den øvrige institusjonen er godt tilpasset pasientgruppens behov så lenge pasientgruppene er atskilt som nå. Det taes sikte på et tett samarbeid med ambulant team når dette etableres på Geriatrisk senter for råd og veiledning på kvelder og helger. Dersom omsorgstjenestene får økte midler til kompetanseheving bør Lindrende avdeling og kompetanse innen palliasjon i hjemmetjenestene prioriteres. Legeressursen på avdelingen vurderes styrket når tjenesten samles og administreres fra sykehuset. Det finnes gode muligheter for å utvide tilbudet ved nåværende avdeling til f.eks et dagtilbud dersom det prioriteres økte ressurser til pasientgruppen.

Saksutredning: EVALUERING AV AVDELING FOR LINDRENDE BEHANDLING VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER Innledning I forbindelse med Strukturprosjekt Omsorg 2004, det sk "PartAS" prosjektet ble det besluttet at Drammen kommune skulle differensiere sine institusjonsplasser, slik at tilbudet ble bedre egnet for å ivareta spesielle brukergrupper: korttid, avlastning, skjermede enheter og rehabilitering. I første utkast til høring var øremerkede plasser for lindrende behandling av økonomiske årsaker ikke tatt inn. Det kom mange innspill i høringsprosessen som tilsa at omsorgstjenestene burde prioritere opprettelsen av slike plasser. Mange av høringsuttalelsene gikk i retning av at Drammen Kommune ikke kunne gi tilbud til blant annet yngre brukere med alvorlige kreftdiagnoser og stort behov for symptomlindring/ smertebehandling. Disse pasientene ønsker ikke å avslutte livet i en avdeling med eldre, uklare, tildels demente pleietrengende pasienter, og travel pleieaktivitet, og ble derfor ofte henvist til å bli liggende på sykehus, eller i hjemmet med pårørende som de primære omsorgsytere og pleiere. Styringsgruppen for prosjektet, som besto av kommunaldirektør, virksomhetslederne og hovedtillitsvalgte, valgte, på bakgrunn av høringsuttalelsene å opprette en slik avdeling. Målet med Strukturprosjekt- Omsorg 2004 var å redusere faste og variable lønnsutgifter og redusere servicenivået/ aktivitetsnivået i institusjonstjenestene med 10 millioner kroner. Plassene for lindrende behandling ble tilpasset innenfor det samme effektmål, og ble etablert innenfor de økonomiske rammene som var tilgjengelig. Faglig bakgrunn for opprettelsen av egen enhet for lindrende behandling. NOU 1999:2 Livshjelp omhandler behandlings-, pleie- og omsorgstilbudet til alvorlig syke og døende, og hvordan behandlingen kan organiseres i sammenhengende kjeder for å gi den beste livshjelp til uhelbredelige syke og døende. Utvalget sa blant annet at det anbefales at det settes av et visst antall egnede plasser- avlastningsplasser og akuttplasser i sykehjem. Ved å opprette avdeling for lindrende behandling ønsket vi å oppnå to ting: 1. Samle og spesialisere tilbud om kompleks smerte- og symptomlindring til alvorlig syke og døende som ellers ville ligge spredt rundt på institusjonene. 2. Gi tilbud til yngre pasienter med behov for lindrende behandling der tilbud i ordinære avdelinger ikke er aktuelt eller ønskelig. 6 plasser for lindrende behandling ble opprettet på Losjeplassen bo- og servicesenter i en egen del av en somatisk langtidsavdeling. Det var flere årsaker til at Losjeplassen ble valgt: Lederen på Losjeplassen har videreutdanning innen lindrende behandling, og har dermed sentral kompetanse ift å planlegge og drifte en slik avdeling.

Losjeplassen er en institusjon med stabil drift og lite uro, lite inn og utflytting av pasienter, noe som vurderes som verdifullt ift nettopp denne pasientgruppen. Losjeplassen har tidligere hatt problemer med å få tilstrekkelig sykepleiebemanning til sin institusjon. Spesialiserte avdelinger med faglige utfordringer vil ofte føre til at rekrutteringen til institusjonen bedres. Institusjonen har ikke egnet parkområde i umiddelbar nærhet, men ligger sentralt plassert i forhold til utbygging av elvebredden som rekreasjonsområde. Avdelingen åpnet 1 februar 2005 med 6 plasser i en avdeling for lindrende behandling. Formål Formålet med avdelingen er Å gi god omsorg for kreftpasienter med behov for lindrende behandling. Avdelingen mottar unntaksvis pasienter med andre diagnoser Å gi et helhetlig tilbud om livshjelp til alvorlig syke og døende pasienter med særskilte behov ift smertelindring eller annen symptomlindring. Å tilby et godt sted å være til døden, der andre alternativ ikke er aktuelle. Å tilby avlastning for pårørende for alvorlig syke og døende, der andre alternativ ikke er aktuelle. Å være kompetansesenter for øvrig helsepersonell med ansvar for alvorlig syke og døende pasienter. Gi råd og veiledning ved lindrende, helhetlig behandling Avdelingens verdigrunnlag og målsetting bygger på WHOs definisjon av palliasjon: "Palliasjon er en aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med innkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet". Alle avdelingens målsettinger tar utgangspunkt i denne definisjonen, med hovedvekt på pasientens livskvalitet, pårørendes rolle, tverrfaglig samarbeid internt og eksternt samt kompetanseutvikling hos personalet. Kriterier for tildeling av plass. 1) Pasienten har plagsomme symptomer som det er vanskelig å lindre i hjemmesituasjon eller ved ordinære sykehjemsavdelinger. Aktuelle symptomer: smerter, kvalme, pustebesvær, drikke/ ernæringsproblemer, angst/ utrygghet eller forvirring relatert til diagnosen eller medisineringen. 2) All helbredende behandling i sykehus er avsluttet. Pasienten er i den lindrende/ palliative fase. 3) Pasienter under 60 år som fyller et av de ovenstående kriteriene, hvor familie trenger avlastning eller hjemmesituasjon er problematisk av årsaker som ikke er relatert til kriterium 1. ( Pasienter det ikke er naturlig å tilby opphold i en vanlig sykehjemsavdeling) Pasientene må enten fylle kriterium 1 og 2, eller 2 og 3 Opphold blir innvilget for inntil tre uker med mulighet for forlengelse. Det utarbeides individuelle mål for oppholdet.

Dersom behovet for helsehjelp endres, slik at pasientens kan få tilfredstillende hjelp i hjemmet eller ved en ordinær somatisk sykehjemsavdeling, avsluttes oppholdet ved lindrende enhet. Inntak De fleste pasientene henvises fra sykehus eller fra hjemmet via hjemmesykepleien. Henvendelsene rettes dirkete til avdelingen, eller via kontor for tjenestetildeling. Å vurdere inntak til avdelingen krever særskilt kompetanse innen fagområdet. Slik fagkompetanse finnes pr tiden ikke ved kontor for tjenestetildeling. Inntil videre er det institusjonsleder eller en av sykepleierne ved avdelingen som foretar vurderingen, og nødvendig kartlegging. For pasienter som er kjent ved avdelingen er det også åpnet for at de på kvelder og i helger kan ringe direkte til avdelingen, og avdelingen kan ta beslutning om at pasienten får plass umiddelbart. Kontor for tjenestetildeling besørger saksbehandling og fatter skriftlige vedtak som for andre korttidsplasser. Det er en målsetting at en eller to saksbehandlere ved kontor for tjenestetildeling får nødvendig kompetanse ift å vurdere pasienter med behov for plass ved lindrende enhet. Pasientstrømmen på avdelingen Antall: I løpet av 11 mnd i 2005 fikk 50 pasienter tilbud om plass ved avdelingen. Liggetid: I gjennomsnitt lå pasientene inne i 21,9 dager. o Korteste liggetid for en pasient var 1 døgn, og lengste liggetid 84 døgn ( 1 pasient). Alder Gjennomsnittsalder 72 år. Yngste inneliggende 44 år, eldste 92 år. Innlagt fra: o 29 pasienter ble innlagt direkte fra sykehuset o 17 fra hjemmet o 1 fra primærlege o 1 fra ordinær sykehjemsavdeling Utskrevet til: o 31 døde på avdelingen o 5 ble utskrevet til sykehus o 11 ble overført til hjemmet med hjemmesykepleie o 1 pasient overført til ordinær sykehjemsavdeling Diagnoser o 47 pasienter med ulike kreftdiagnoser. o 3 pasienter med HIV/Aids og ALS (muskelsvinnsykdom) Bemanning og kompetanse: Avdelingen er primært bemannet med sykepleiere og hjelpepleier som enten har, eller tar videreutdanning innen Lindrende behandling /Onkologi. For å dekke helgebemanningen må også denne avdelingen i noen grad benytte assistenter. Avdelingen har utarbeidet en egen kompetanseplan for 2006/ 2007, men det er ikke avsatt øremerkede midler for kompetanseheving på avdelingen utover de midlene som nå er avsatt pr årsverk i den ordinære omsorgstjenesten.

I 2006 søkte virksomheten, og fikk tildelt kr 86.000 som prosjektmidler fra Helse Sør som ble benyttet til kompetanseheving og veiledning av personalet, samt gjennomføring av plandager for ansatte ved avdelingen. Kreftforeningen gir tilbud om månedlig veiledning av personalet ved avdelingen som en del av en samarbeidsavtale. Avdelingen har 7,5 timer/ uke legetilsyn. Standard for palliasjon utarbeidet av Norsk Forening for Palliativ medisin, NFPM 2004 anbefaler legedekning tilsvarende minimum 2 timer/ pasient/ uke + tilgjengelighet på telefon utover dette. NFPM understreker at det skal være vikar som informert om pasientene på avdelingen slik at viktige medisinskfaglige spørsmål ikke må kanaliseres til legevakt eller andre uten kjenneskap til den enkelte pasient. Avdelingen har pr i dag 7,0 faste årsverk som skal dekke tilbudet dag og kveld, og deler nattevakt med de øvrige somatiske plassene på Losjeplassen, dvs 1 nattevakt fordelt på 25 pasienter, inkludert de 6 plassene på lindrende enhet. I Strukturprosjektet 2004 var det ikke økonomiske rammer til å dekke egen, fast nattbemanning ved avdelingen. Virksomheten vurderer at behovet for egen nattbemanning ved avdeling nå er helt nødvendig for å kunne tilby et tilfredsstillende faglig tilbud til pasientene. Midlertidig er det omprioritert sykepleie ressurser for å kunne bemanne avdelingen fra uke til uke med egen nattevakt. Egen nattbemanning bør opprettes som faste årsverk utover nåværende rammer. Avdelingen er også på dag og kveld marginalt bemannet sammenliknet med andre, tilsvarende avdelinger. For å få en optimalisert drift er det behov for flere årsverk tilknyttet avdelingen på sikt. I tillegg til 2 årsverk for å kunne ha en fast nattevakt på avdelingen er det behov for en viss økning i bemanningen dag og kveld. Tabellen under viser i linje 1, nåværende bemanning fordelt på døgnet. Linje 2 viser i tillegg hva som er ønskelig bemanning for å få en optimalisert drift. (Endringene fra dagens drift er markert rødt) Bemanning/ 6 pasienter Dag hverdag kveld hverdag Dag helg Kveld helg Natt 1 Nåværende 3 2 2 2 0 2 Ønsket 3 3 3 3 1 For å få en optimalisert drift gir dette et merbehov på 2 årsverk natt og inntil 2,5 årsverk dag/ kveld, dvs totalt 4,5 årsverk, hvorav egen nattbemanning, 2 årsverk har høyest prioritet utfra en faglig vurdering. Skien kommune driver en tilsvarende avdeling med 6 plasser for lindrende behandling. Til sammenlikning disponerer denne avdelingen i alt 13,85 årsverk, dvs dobbelt så mange årsverk som vår avdelings nåværende bemanning. Dette er selvsagt en ideell bemanning, men erfaringen så langt tilsier at det går an å drive et godt tilbud til pasientgruppen også med mindre ressurser.

Avdelingen ville som et alternativ til fast økning av bemanning dag/ kveld også blitt vesentlig styrket og mer faglig robust dersom det ble prioritert 1 årsverk som en fleksibel ekstra ressurser dag/kveld som kunne taes i bruk i perioder med særlig krevende brukere med behov for døgnkontinuerlig fastvakt. Vi har valgt å kun ta pasienter som fyller kriteriene for opphold ved avdelingen. Det medfører at det varierer hvor mange plasser som er belagt. For å kunne gi tilbud ved akutt oppstått behov planlegges det med et belegg på maks 5 pasienter og 1 akuttplass. For pasienter i en slik livssituasjon kan det være avgjørende at de har trygghet for at de kan komme inn på avdelingen på svært kort varsel. Denne tryggheten kan gjøre det mulig for dem å tørre å være hjemme i perioder, eller gi et reelt valg ift å kunne dø hjemme dersom det er deres ønske. Utfordringene hjemmetjenesten kan påta seg for denne brukergruppen vil også kunne øke dersom de vet det finnes et alternativ til pleie og omsorg i hjemmet dersom omsorgsbehovet i hjemmet blir så stort at de ikke kan dekke pasientens behov i en kritisk fase. Vi anbefaler derfor at driften opprettholdes slik den er i dag, der pasientbelegget styres av pasientenes behov, og at kriteriene for inntak opprettholdes som nå. Når det gjelder legedekning på avdelingen har vi per i dag avtale med en lege som har lang erfaring fra jobbing med denne pasientgruppen. Vedkommende er spesialist i anestesi og er en god faglig støtte og kilde til kompetanseheving for personalet. Legetjenesten til denne pasientgruppen vurderes særskilt med tanke på evet heving av timeantallet når legetjenesten gjennomgåes som en helhet etter overføring av ansvar for legetjenesten til sykehuset. Mulig utviklingsmuligheter for å etablere et fremtidig hospice tilbud/ helhetlig omsorgstilbud til pasientgruppen. Hospice begrepet er benyttet som et samlebegrep for den grunnleggende filosofien som bør være retningsgivende for behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende, dvs tilbud som retter seg mot alle pasientens behov; fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle. Hensikten er å fokusere på pasientens behov for hjelp til best mulig livskvalitet inntil døden inntreffer, og at det tilrettelegges for å gi et godt tilbud i alle faser av et sykdomsforløp selv om, og kanskje spesielt når døden er nært forestående. Her er utviklingen av en total omsorgskjede sentral. Tilbudet til denne pasientgruppen kan med enkle grep også utvides til å tilby hjemmeboende pasienter dagplass ved avdelingen, slik at man på sikt får et komplett tilbud, tilpasset ulike pasientbehov, på ulike stadier i sykdomsforløpet, og gjerne tidliger i forløpet enn i dag. Ved dagens avdeling kan to pasientrom omgjøres til f.eks 4 dagplasser dersom det prioriteres en økt bemanningsressurs til bemanning av et dagtilbud i tillegg til døgnplassene. Dagplasser vil kunne være et supplement til døgnplasser, og i noen grad redusere behovet for døgnavlastning i enkelte deler av sykdomsforløpet. Erfaring viser at pasientenes terskel for å søke døgnbaserte tjenester ved en slik avdeling er høy, og at pasientene derfor i mange tilfeller søker kontakt når behovet for lindrende behandling allerede har vart lenge, og pasienten føler at livsavslutning nærmer seg. En dagavdelingen kan i mange tilfeller gi tilbud til pasienter som fører til bedre mestring og mer livskvalitet i en lenger periode mens man ennå er hjemmeboende.

Lindrende avdelings rolle ift den øvrige omsorgstjenesten. Avdelingen samarbeider tett med hjemmesykepleien ift enkeltpasienter. Hjemmesykepleien opplever det som et meget godt tilbud at særlig yngre brukere nå har et sted å være i livets sluttfase i de tilfeller der behovet for hjelp ikke kan ivaretaes i hjemmet. Hjemmesykepleien ønsker at kapasiteten i avdelingen skulle vært større slik at pasienter kunne kommet tidligere inn ift å vurdere smertehandling for hjemmeboende. Dagens kapasitet gjør at avdelingen i mange tilfeller blir en endestasjon, mens avdelingens kompetanse også etterspørres på et tidligere stadium i pasientforløpet. Hjemmetjenesten ønsker at personalet ved avdelingen i så stor grad som mulig kan følge opp pasienter også hjemme etter utskrivning, og at personalet i hjemmetjenesten kan få anledning til å ha tettere kontakt med hjemmeboende brukere i de periodene de er innlagt på avdelingen. Lindrende avdeling har egne kontaktpersoner i alle hjemmetjenestebasene, og to fellessamlinger med kontaktpersonene er avviklet hittil med tanke på å styrke samarbeidet mellom avdelingen og hjemmetjenestene. Dersom det er ressursmessig mulig i inneværende år ønsker Institusjonstjenesten Bragernes og Hjemmetjenesten Bragernes å prøve ut en modell med etablering av et felles palliativt team. Graden av slikt samarbeid og oppfølging er et spørsmål om ressurstilgang og prioriteringer. Virksomheten jobber nå med å utforme søknad om eksterne midler for å kunne etablere et prosjekt med tanke på å videreutvikle samhandling internt med hjemmetjenestene og institusjonene, eksternt med sykehuset og ift frivillige. Utviklingspotensialet ift å utvikle samarbeidet med frivillige vurderes som stort, men det krever kontinuitet, tid og fokus for å få det til. Lokaliseringen av avdelingen har vært drøftet. Det er sårbart å ha èn liten avdeling med stort behov for fagkompetanse inn i den ordinære institusjonstjenesten. Vi tror imidlertid at Lindrende avdelingen profiterer på å ligge inne i en rolig, stabil institusjon der turn-over av pasienter og pårørende er relativt liten. Vi ser også at Losjeplassen blir et interessant sted å jobbe for dyktige fagpersoner, og at den øvrige institusjonsdriften har mye å vinne på at avdelingen ligger der den nå gjør. Hvor vellykket en slik avdeling blir er i stor grad avhengig av ledere og ansatte som brenner for denne pasientgruppen. Personalet på avdelingen føler stor trygghet ved at de har en leder som også har stor innsikt i de problemstillingene de står ovenfor rent faglig. Vi har enkeltpasienter på den somatiske avdelingen, som ligger i samme etg som Lindrende avdeling, som har reagert negativt på at det blir hyppig transport av kister ut og inn av Lindrende avdeling. Vi hensyntar dette ved å endre rutinene for når og hvordan slik transport skal skje, og tilbyr pasienter som eventuelt støtes av dette å flytte opp i en annen etasje. Når ambulant sykepleierteam etableres på Geriatrisk senter vil det være vesentlig lettere for personalet å få tilgang på kompetente fagpersoner for konsultasjon kveld og helg ved behov. Personalet på avdelingen er stort sett selvgående når det gjelder alle nødvendige praktiske fagprosedyrer, men kan til tider ha behov for å drøfte faglige problemstillinger som oppstår akutt. Tilbakemeldinger fra pårørende og bidrag fra eksterne samarbeidspartnere.

Pårørende har gitt mange og gode tilbakemeldinger etter pasienters opphold ved avdelingen. De understreker særlig personalets evne til å møte deres behov i en vanskelig livssituasjon. En pårørende beskriver det slik i et brev til avdelingen " Dere er helt enestående, både med handling og ord. Ord er så fantastiske; de kan lindre sorgen, noen kan kjærtegne med ord. Den som eier ordene blir aldri fattig" En pårørende skrev i Drammen Tidende i desember 2005 " Etter å ha fulgt min søster i hennes siste livsfase, har vi opplevd hva omsorg og pleie kan være...i vel 8 dager var hun hovedpersonen i et omsorgssystem som savner sitt sidestykke...endelig er det noe som fungerer innen pleie og omsorg" Tilbakemeldingene vi får fra pårørende undersktreker viktigheten av at de ansatte ser hele familien som et hele, der også omsorgen for pårørende gis tid og rom. Avdelingen har mottatt mange gaver; fra Kreftforeningen, Sanitetsforeningen, Humanetisk forbund, Aass Bryggeri, Draka Norsk Kabel, Norsk Folkehjelp, Lions, Lychefondet, blomster hver fredag fra en blomsterhandler på torget, Den Norske Kirke, samt mange andre gaver og pengegaver fra pårørende. De har også fått en testamentarisk gave på kr 50.000 fra en av byens borgere. Konklusjon: Avdelingen tilbyr omsorgstjenester på institusjon til en stor pasientgruppe av yngre, kreftrammede og deres pårørende som ikke tidligere hadde et tilbud utenfor sykehus. Omsorg for pasienter som har behov for kompleks smertelindring og symptomlindring er nå samlet på ett sted, noe som muliggjør utvikling av høy fagkompetanse på området. Nåværende kriterier for inntak opprettholdes. Avdelingen har behov for økte ressurser for en optimalisert drift; minimum 2 årsverk for fast nattbemanning ( èn ansatt hver natt i avdelingen) På sikt prioriteres avdelingen ift en økt bemanningsressurs også på dag og kveld. Avdelingens arbeid med kompetanseoverføring til den øvrige omsorgstjenesten fortsetter og er prioritert. På sikt ønsker hjemmetjenesten og institusjonstjenesten å prøve ut en ordning der det inngås et formelt, praktisk samarbeid ved etablering av palliativt team. Avdelingen anbefales fortsatt lokalisert på Losjeplassen bo- og servicesenter. Rekruttering av fagpersonell til de øvrige avdelingene på Losjeplassen har blitt vesenlig bedret etter at institusjonene åpnet denne spesialavdelingen. Lav turn-over og rolig aktivitet på den øvrige institusjonen er godt tilpasset pasientgruppens behov så lenge pasientgruppene er atskilt som nå. Det taes sikte på et tett samarbeid med ambulant team når dette etableres på Geriatrisk senter for råd og veiledning på kvelder og helger. Dersom omsorgstjenestene får økte midler til kompetanseheving bør Lindrende avdeling og kompetanse innen palliasjon i hjemmetjenestene prioriteres. Legeressursen på avdelingen vurderes styrket når tjenesten samles og administreres fra sykehuset.

Det finnes gode muligheter for å utvide tilbudet ved nåværende avdeling til f.eks et dagtilbud dersom det prioriteres økte ressurser til pasientgruppen. Vedlegg: