Oppsummering etter besøk til Japan 26.-28. februar 2013.



Like dokumenter
Regjeringens visjon om grønn skipsfart

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER

NME i 2014 Noe for enhver?

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

Regelverksutvikling for autonome og fjernstyrte skip. Svein David Medhaug Prosjektleder Innovasjon og ny teknologi

Et hav av muligheter

LNG skip fra Statfjord B i 1979

Derfor er sjøtransport vegen å gå

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Landsmøtet i Norsk Skipsmeglerforbund København 5. mai 2012 President Lars Petter Storfjords tale

NORSK-RUSSISK HANDELSKAMMER

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Grønt Skipsfartsprogram

Klimautfordringer for skipstrafikken

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

Referat Styremøte i Arktisk Maritim Klynge (AMK) Følgende saker ble behandlet:

Hvorfor norske sjøfolk? Haugesundkonferanse 6 februar 2018 Sjøkaptein Hans Sande NORSK SJØOFFISERSFORBUND FORBUNDET FOR MARITIME LEDERE

OM STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Grønt kystfartsprogram

UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR LNG SOM DRIVSTOFF I NORGE

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

Grønt kystfartsprogram

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta februar 2015

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Sjøsikkerhetskonferansen 29. september Lawrence Falkeid Styreleder Kystrederiene. Rapportering et nødvendig onde..?

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum

Norske selskapers etableringer i Afrika

KV og SAR operasjoner i Arktis

Blå mat grønn logistikk 2017 Rørvik, mars. Kystrederiene

Grønt kystfartsprogram

HVA KREVES FOR Å SETTE ANBEFALINGENE FRA SARiNOR UT I LIVET?

MUF Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Antall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

Svolværkonferansen og 16. september

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

1.2a Hvor mange fartøy har ditt rederi i drift i dag? stk. 1.2b Hvor mange dødvekttonn utgjør dette? dwt

Sjøfartsdirektoratets syn på Autonome skip

Tromsø Skipperforening Tromsø, 8. Mai 2019 Tor Husjord. <DATO> <STED og ANLEDNING> 1

Maritim Verdiskapingsrapport 2015 Tord Dale, Maritimt Forum

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Velkommen til Ocean Talent Camp Bygdøy. Presentasjon, Ocean Talent Camp Bygdøy

Grønt kystfartsprogram

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

2. kvartal WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG August 20,

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

MARKOM2020. Et utviklingsprosjekt for maritim operativ utdanning. Innovasjonskonferansen e-nav 2017

RDA: De store spørsmål. Et blikk fra Universitetet i Tromsø på et kvarter Aase Tveito, Seniorrådgiver, staben til rektor og direktør

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene

STYRETS ÅRSMELDING FOR 2014 NORWEGIAN MARITIME EXPORTERS (NME)

Konferanse om stedsinnovasjon

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER I 2016

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Shipping i arktiske farvann INSROP 2 Forslag til internasjonalt samarbeidsprosjekt

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund

NCE TOURISM FJORD NORWAY

Referat fra fellesmøte ( ) - Fredag 25. april Innkjøpsutvalget og økonomiutvalget

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Vårt skip er lastet med

Hvorfor er internasjonalisering

Fremtiden for nærskipsfarten

Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet. Utsikter. Agenda

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Muligheter for kystrederier

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Samvirke og nordområdene

Prosjektbeskrivelse. Hammerfest april

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Transkript:

Oppsummering etter besøk til Japan 26.-28. februar 2013. NHD og Japans transportdepartement undertegnet en maritim samarbeidsavtale i 2011. I den forbindelse var ekspedisjonssjef Ida Skard invitert til Tokyo for å holde foredrag på et seminar om internasjonal skipsfart 27. februar 2013. Seniorrådgiver Pål N. Somdalen deltok på reisen. Det japanske rederiforbundet (JSA) Adm.dir. Nishioka og tre kolleger tok imot og ønsket velkommen. Ida Skard informerte om Nor-Shipping, revideringen av maritim strategi, nordområdene og polarkoden. Nishioka mente at Japan ikke har kommet langt mht. nordområdene og den nordlige sjørute, men ønsket nærmere samarbeid. Rederiforbundet informerte om at regjeringen vil legge frem forslag som tillater væpnede vakter om bord. De viste også til nye (internasjonale) miljøkrav som vil påvirke bransjen fremover. Avgiftene i Suez-kanalen har gått opp kraftig i det siste, og de ba om at myndighetene ser på hvordan man kan påvirke Egypt. Når det gjaldt Panamakanalen, syntes det som om det er en viss bevegelse i positiv retning. Skard nevnte at Panama deltok på CSGs møte i april 2012, og at avgiftene vil kunne bli et tema på neste CSG-møte i Hamburg i april. Skard viste også til at Norge vil delta med militært fartøy i Aden-bukten fra sommeren 2013, som ledd i NATOs operasjoner. Japan har to skip og ett fly i området. Rederiforbundet uttrykte stor bekymring for kostnader som kan følge av UNCCCs grønne fond. Konflikten mellom utviklingsland og industrialiserte land er vanskelig. Markedsbaserte tiltak møter motstand av Kina, Brasil og India i IMO. USA har presentert et forslag, som trolig vil drøftes på neste MEPC-møte i mai. Rederiforbundet mente det var viktig å ha ordninger som er rettferdige. Arbeidslunsj med MLIT Generaldirektør Mori i transportdepartementet inviterte på arbeidslunsj for å drøfte norskjapansk maritimt samarbeid framover. Den nye regjeringen har mange forslag til parlamentet før sommeren. Tonnasjeskatten for japansk flaggede skip skal blant annet endres. Forslag om bruk av væpnede vakter om bord på skip i piratutsatte farvann skal legges frem. Skard viste til arbeidet med ny maritim strategi i Norge, og oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom Japan og Norge. Hun pekte på det planlagte arbeidsmøtet i juni. Mori understreket at temaene i samarbeidsavtalen er av stor interesse og bør tas opp på arbeidsmøtet. Etter tsunami-katastrofen i 2011 er det stort fokus på gjenoppbygging langs kysten, og tilrettelegging for normal fiskerivirksomhet. Arbeidet er krevende. Store landområder må heves flere meter før gjenoppbygging kan skje. Det er stort behov for alternativ energi ettersom atomkraftanleggene er skrudd av. Samarbeid med Norge om offshore vind anses som viktig. Et annet tema for samarbeid er flytende naturgass (LNG), der Norge ligger helt i front. Japan ser for seg å bruke LNG som drivstoff innenriks, og på sikt i internasjonal skipsfart. Maritime offshoretjenester er at annet marked som Japan ønsker å komme inn på. Her har Norge kommet langt, men vi vil trolig kunne dra nytte av tettere samarbeid med Japan om teknologi. Japan og Norge er nære allierte i FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO), og en rekke saker og prosesser ble drøftet. 1

Skard informerte om økt fokus på nordområdene, og de muligheter og utfordringer det innebærer. Når det gjaldt den nordlige sjørute viste Mori til at det er enighet om å utveksle informasjon mellom Japan og Korea. Maritimt offshore er interessant for Japan. Som konkret eksempel på samarbeid ble Knutsen NYK Offshore nevnt. Det kan være aktuelt å løfte dem frem ifm. arbeidsgruppemøtet. Det ble også drøftet om forskning burde inkluderes i samarbeidsavtalen. Her kan det være koblinger til den japansk-norske forskningsavtalen fra 2003. Det nære samarbeidet i IMO, WTO Maritime Friends og CSG ble drøftet. Det ble enighet om å holde nær kontakt om blant annet IMOs arbeid med drivhusgassutslipp. Viseminister Ishizu Senere på dagen var det møte med viseminister Ishizu i transportdepartementet. Skard informerte om programmet for Nor-Shipping 4. 7. juni 2013, og håpet på bred japansk deltakelse. Invitasjon fra statsråd Giske til transportminister Ohta ifm. et ministermøte 5. juni ble overlevert. Skard opplyste at IMOs generalsekretær Sekimizu allerede har takket ja til deltakelse. Ishizu takket for invitasjonen og opplyste om at juni er en svært hektisk tid fordi den nyvalgte regjeringen må få gjennom en rekke saker i det japanske parlamentet før sesjonen ender i slutten av juni. Han viste videre til det svært gode maritime samarbeidet mellom Japan og Norge, både bilateralt og i internasjonale organisasjoner som IMO og OECD. Spørsmål som energieffektive skip, LNG og maritim offshore er noe begge parter kan ha gjensidig nytte av å samarbeide om. Tradisjonelt har Japan fokusert på sikkerhet, men miljø får stadig mer oppmerksomhet. Skard viste til arbeidet med polarkoden i IMO, som omhandler miljø og sikkerhet i polare farvann både nord og sør. Det er krevende å utvikle aktivitet i nordområdene, og polarkoden er svært viktig. Hun orienterte videre om revideringen av regjeringens maritime strategi, der nordområdene og maritimt offshore ventes å få økt fokus. Skard nevnte den japanske polare forskningsstasjonen i Ny-Ålesund, og sa at forskning knyttet til maritime spørsmål i nordområdene kan være et samarbeidsområde. Ishizu forklarte at Japan gjort en del på 1990-tallet, men at det trolig kunne være relevant å satse mer, og samarbeide og utveksle informasjon med Norge om forskning fremover. Japanske skipsmaskin- og utstyrsprodusenter (JSMEA) Adm.dir. Kitamura ønsket velkommen og fortalte at JSMEA er svært aktive på Nor-Shipping. Det legger de opp til også i år. 80% av produksjonen til medlemmene går til innenlands bruk. Kina, Korea og andre Sør-Asiatiske land er sentrale eksportland. Marintech-messen i Shanghai er derfor viktig. Kitamura inviterte til mottakelse 5.6 kl. 1230 på standen på Nor- Shipping. Han opplyste om at de var i kontakt med NR for å få et møte, og gjerne få til et verftsbesøk under Norgesoppholdet. Skard viste til Innovasjon Norge, og anbefalte å legge besøk i uken før eller etter messen. Hun informerte om planene om et ministermøte 5.6 og et arbeidsgruppemøte i løpet av uken. Hun spurte om hvordan JSMEA vurderer markedsutsiktene. Kitamura sa at forventningene for neste år er dårlige. Japan ligger etter innen maritim offshore, og håper på samarbeid med Norge. De har forsøkt seg i Brasil, men har vansker med å få en fot innenfor. N-S vil være en mulighet for business matching. JSMEA bistår gjerne norske aktører med besøk til verft i Japan, eller bistår på annen måte. 2

Seminar om internasjonal shipping MLIT og Ocean Policy Research Forum arrangerte seminar om internasjonal shipping, som samlet drøyt 200 deltakere. Clayton, redaktør i IHS Fairplay innledet om utsiktene for internasjonale skipsfartsmarkeder. Generelt har det vært en svært vanskelig situasjon, men bildet varierer noe fra segment til segment. I Japan planla de store rederiene MOL, NYK og K-Line å bestille mellom 800-1200 skip i 2008. Nå er tallet nede på 650-700 totalt. Rask tilpasning til endrede markedsforhold er nøkkelen til langsiktig suksess. Clayton viste videre til dramatiske endringer av kapteinenes, selskapsledelsens og verftenes rolle. Å sikre god forståelse mellom hovedkvarter på land og mannskapet om bord er en utfordring. Totalforståelsen mangler i stadig større grad, så det er en frustrerende tid for både skipsledelsen og rederiene. Ny type opplæring blir nødvendig, både på land og om bord. Ensidig fokus på tall og aksjeverdi er ikke en god måte å drive redervirksomhet. Drivstoffeffektivitet og lave utslipp vil bli viktig fremover. Clayton viste til mer konsentrasjon og partnerskap, og nevnte blant annet sammenslåingen av DNV-GL, kobling mellom Lloyd s register og Universitetet i Southampton. For å skape lønnsomhet fremover er det nødvendig med markedsdisiplin. Markedet for LNG-frakteskip ventes å øke. LNG som drivstoff vil ta noe mer tid, selv om Norge har komme langt (ferger). El-Kodary fra Suez-kanalmyndighetene presenterte informasjon om utvikling og planer for Suez-kanalen. Kanalen er 193 km lang og ble åpnet i 1869. Det er planer om å gjøre kanalen dypere, bredere, og åpne for to-veis seiling. Dette øker størrelsen på Suez-max. Seiling vil fremdeles skje i konvoi. El-Kodary ble utfordret på avgiftsnivået, som har vært uforutsigbart og økt de siste par årene. Han ønsket ikke å kommentere dette i plenum, men viste til at eksperter regnet nøye på avgiftene. Sinaga fra Indonesias transportdepartement presenterte den indonesiske satsningen på innenrikstrafikk, som ble vedtatt ved lov nr 17. av 2008. Formålet er å bygge opp egen flåte, på samme måte som land som India, Kina og USA (dog ikke så ekstremt som USA). Det er nå en stor flåte, men mangel på kvalifisert mannskap. Maritimt offshore er omfattet av kabotasje-reglene, men det er gitt utsettelse noen år frem i tid. Ved søknad til departementet får utenlandske aktører operere i Indonesia, sannsynligvis en lang tid fremover. Møte med OPRF I møte med Ocean Policy and Research Forum (OPRF) viste president KON og direktør TAKAI til et godt samarbeid med Norge fra 1995-99 om den nordlige sjørute, INSROP (NO- RU-CAN-JP). Japansk næringsliv bør nå følge mer med på nordområdene. OPRF holder en konferanse om temaet 3.9., der Fridtjof Nansens institutt blir invitert. Skard viste til at OPRF har samarbeidet med blant annet Marintek om utslippskrav knyttet til IMO-regelverk (2009). For tiden har OPRF et større maritimt forskningsprosjekt om kystforvaltning, og flere på miljø. Hun lurte videre på om de hadde fokus på ressurser på havbunnen. Dette lå utenfor OPRFs arbeidsområde foreløpig. Skard nevnte 10-årsjublieet for den vitenskapelige forskningsavtalen mellom Japan og Norge. Det var enighet om at felles forskningsaktiviteter bør vurderes. Japans skipseksporterende forening Direktør ITO takket for besøket, som var det første fra norske myndigheter. De har god kontakt med norske redere som kontraherer skip, selv om Japan er små innen offshore. Norshipping er et viktig forum for de 30 medlemsbedriftene. ITO understreket at Japan sikter mot 3

high-end markedet, men har feilet på kostnadssiden, inkludert arbeidskraftskostnader. Korea og Kina har sterkere kontroll over og gir støtte til det private næringslivet. Japan går mer mot offenlig-privat samarbeid, og myndighetene bør støtte opp om eksport. Offshore og energi til havs blir viktig for Japan fremover. Skard fortalte om utviklingen i den maritime næringen i Norge, og utfordringene og mulighetene i nordområdene. Teknologi står sentralt. Finansiering er også viktig, og det bør være like vilkår (ref. OECD der Kina ikke deltar.). Skard viste til Japans satsning på grønne biler og lurte på om grønne skip også ville bli en satsning. ITO tok med seg dette. Han informerte om at ambassaden vil invitere på mottakelse under Nor- Shipping 5. juni. Lunsjmøte med norsk næringsliv i Japan Departementet inviterte til lunsjmøte med norsk næringsliv. Ida Skard orienterte om foranledningen for besøket til Tokyo, og om sentrale saker på dagsordenen hjemme. Formålet med møtet var å få informasjon som kan være relevant for departementets videre samarbeid med Japan. Fearnleys informerte om at de driver både megling og konsulentvirksomhet, særlig knyttet til LNG. Norsk offshoreteknologi er avansert. Det er behov for denne kompetansen i Japan. Wikborg Rein selger tilstedeværelse og har norske og utenlandske klienter. Shipping og offshore-relatert. De har vært en-personselskap i 50 år, men vurderer nå en endring. Optimarin er et lite selskap innen ballastvannhåndtering. Japankontoret dekker Asia. Omdømme og image er viktig. Grieg Star er 126 år gammelt og fokuserer på trelast. Japan trenger mindre trevirke nå, så de forsøker å frakte ut. Utfordrende å slippe til på grunn av Japan Inc-tenkningen. DNV fulgte opp med at Japan Inc er en evig kamp som virker umulig å vinne. De er imidlertid aktive i Japan og får god hjelp fra ambassaden og Innovasjon Norge i kontakten med myndighetene. Som følge av godkjenningen for klassifisering av japansk flaggede skip håper DNV på en kontraktsinngåelse i løpet av våren. Dettes sees på som en prøvesten. DNV forventer at DNV/GL-fusjonen vil være uproblematisk for Japan. Stolt-Tankers viste til flere utfordringer rundt i verden, men Japan er et viktig tankmarked som går greit. I den etterfølgende diskusjonen var det engihet om at Japan Inc-fenomenet er noe svakere enn tidligere, og at det er tegn på lettelser. Det ble også nevnt at Kawasaki skal bygge LNG-drevet containership. LNG vil være utfordrende i deep-seasammenheng. Singapores kombinerte dokk og LNG-terminal er positivt. Seminar om muligheter og utfordringer i Arktis Innovasjon Norge, det norske handelskammeret i Japan og den norske ambassaden arrangerte et åpent maritimt seminar om ovennevnte tema. Chargé d Affaires Bjørn Midthun ønsket velkommen. Ida Skard la i sin presentasjon vekt på det nære norsk-japanske maritime samarbeidet. Nordområdene er høyt prioritert i Norge. Issmelting i Arktis byr på nye utfordringer og muligheter. Seiling via den nordlige sjørute vil kunne redusere tidsbruk og utslipp betydelig sammenlignet med seiling via Suez-kanalen. Samtidig er det begrensninger og utfordringer knyttet til seiling. Internasjonalt regelverk og samarbeid er avgjørende. Kunnskap og kompetanse, internasjonalt regelverk, overvåkning og redning er sentrale stikkord. Sakai fra Ocean Policy and Research Forum presenterte japanske forskningsaktiviteter relatert til den nordlige sjørute. Han viste til tidligere internasjonale prosjekter med Norge og Russland. Det legges opp til en ny studie, og Norge inviteres til åpningsseminar 3. september 2013. Sakai mente det var potensiale for bygging av is-klasse skip i Japan. Han pekte også på en studie som viser at hudtypen til sjøfolk fra varmere strøk gir større utfordringer ved seiling i kalde områder. Realistisk trening og opplæring vil være nødvendig, for alle formål. DNV ga en presentasjon om utfordringer ved seiling i arktiske farvann. Han understreket at det er store variasjoner selv om isen smelter. Den første LNG-lasten seilte fra Hammerfest til 4

Japan i november 2012. Seiling gjennom den nordlige sjørute krever egne typer skip. Utfordringene relaterer seg til kulde (arbeidsmiljø, materialer), is (redning og oljesøl), mørke, lange avstander, sårbart miljø m.v. Isklassefartøyer er ikke tilstrekkelig. DNV har egne regler for vinterforhold fra 2006. De deltar også aktivt i arbeidet med en IMO Polarkode, som ventes klar i 2014. DNV forventer at seiling gjennom arktis til Tokyo vil bli lønnsomt i deler av året fra 2030, og gjennom hele året fra 2050. Fokus fremover bør være innovasjon og risikovurdering. 5