1 Når læring er vanskelig Læringsstrategier for tilpasset opplæring Vigdis Refsahl, 24.05.2011 1. Om å styrke elevenes ordforråd og begrepsforståelse i fagene 2. Om å bruke elevenes erfaringer og forkunnskaper 3. Om å bruke ulike organiseringsmåter i og på tvers av fag 4. Om å bevisstgjøre elevene hvordan de kan påvirke egen læring
2 Skolens praksis Organisere Ta hensyn til Tilrettelegge Organisere Undervise Vurdere Avhjelpe Styrke Teorier om læring Elevens vansker? Språk? Dysleksi? ADHD? Kortidsminne? Konsentrasjon? Elevens praksis? Kunnskapsyn? Læringssyn? Innsats? Strategier? Attribueringer? Forkunnskaper? Selvtillit? Fritt etter Nordahl,2002
3 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste prosesser Fonologisk Bokstavlyder Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Ortografisk : Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser. Tema og sammenheng Setningen Bilder eller situasjonen 1.Ord og begreper Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Lese om igjen, lese videre, lære nye ord * Oppklare Sjanger og tekststruktur Litterære virkemidler Strukturelle og pedagogiske virkemidler Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown, 4.Planlegge 2.Forkunnskaper Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi * Oppklare * Oppsummere Trekke slutninger om implisitt tekstinnhold. 3.Organisere Nøkkelord og sammendrag 4.Vurdere, bruke og tenke videre selv
4 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva handler det om? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Fig. 2 Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel, 2000
5 Hva kan være vanskelig? Å lese ordene riktig Mestre norske språklyder og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelseslesing på lange ord Gjenkjenne sammensatte ord Gjenkjenne forstavelser og endelser i ord Å forstå språket Forstå ordene og begrepene i teksten Sikker lesing Forstå grammatikken Forstå setninger og tekstbånd Forstå metaforer og språklige virkemidler Å ha god flyt (tempo og tonefall) Gjenkjenne ordene raskt og sikkert Forstå setninger og legge merke til komma og punktum
6 Forstå tekstinnhold (å tenke mens man leser) Bruke egne erfaringer og forkunnskaper Ha overblikk over tekstens strukturer Visualisere og forestille seg tekstinnhold Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutninger om implisitt innhold Overvåke egen lesing (å kunne stoppe opp?) Smart lesing Følge med på egen forståelse Lese noe om igjen korrigere feil Lese videre stille nye spørsmål Lære nye ord når det trengs Lære seg skolefag Tenke igjennom hva man skal lære Organisere forkunnskaper og ny informasjon før under og etter lesing Mestre ulike skjemaer og strukturer for å ordne kunnskap Bruke nøkkelord og skrive sammendrag Fig 3. Vigdis Refsahl, 2009
7 Tekstsjekk 1. Bruk læreboka 2. Les et avsnitt på 0 12 linjer. 3. Sett merke når: A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du funnet flere enn 5 ord: A. Prøv å lese et avsnitt til B. Sett av tid til å bruke ordbok C. Finn en annen kilde. D. Snakk med en lærer. Vigdis Refsahl, en ide etter Knyttneveprøven v/ Engen, Hestevold og Susan M. Glaser - målet er bevissthet om tekstens vanskegrad og å ha en bevisst og strategisk holdning ovefor de kravene som stilles til en (selvregulering).
8 Språk i fagopplæringen Dagligspråk for å fungere praktisk og sosialt Diskusjonsspråk for å kunne beskrive hvordan noe èr, ser ut, gjøres eller Grunnleggende begrepssystemer foregår, delta i faglige samtaler, forstå en fagtekst eller løse faglige problemer. Fagspråk sentrale begrepssystemer som danner indre strukturer innenfor et faglig tema Akademisk språk ord som har med tenkning og problemløsning å gjøre som brukes på tvers av fag og som styrker refleksjon og tenkning.
9 Ord Uttale, skrivemåte, mening og bruk Synonymer ulike ord med samme mening Antonymer - ord med motsatt mening Homofone ord med lik uttale, men med ulike skrivemåte og mening Homografe ord med lik skrivemåte og uttale, men med ulike mening Metaforer ord som betyr noe annet enn seg selv, eller som har en dobbel mening
10 4 måter å forklare ord på Naturlig forklaring - gjennom konkrete eksempler i livet Enaktive forklaring- gjennom demonstrasjoner, kroppsspråk eller rollespill Ikonisk forklaring - gjennom bilder, skisser eller modeller Verbal forklaring ved å bruke språket Fra Kamil Øzerk
11 Morfologi Hvilke deler finnes i ordet? *Sammensatt ord - bakerste del har hovedmeningen *Grunnmorfem - u enig - e (brannbil/bilbrann) *Opprinnelse god i godt betydning for både *Forstavelser u - enige mening og skrivemåter *Endelser og bøyningsformer - Substantiv: entall/flertall, bestemt/ubestemt Verb: tidsangivelser Adjektiv/adverb: grader
12 Ordoppklaring under lesing 1. Har jeg lest riktig? Les om igjen og sjekk 2. Har jeg hørt det før? Forkunnskaper 3. Hva kan det bety i sammenhengen? Les omkringliggende tekst 4. Hva kan det bety i setningen? Syntakskunnskap 5. Hva betyr delene i ordet? Morfologikunnskap 6. Hva står i leksikon? ` Finn grunnform Les ordforklaring og eksemplene 7. Hvordan kan det forklares her? Lag en forklaring som passer i sammenhengen ved å sammenligne punktene 3-6 Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesnter 06
13 Å lære nye ord Hva kan det bety? 1. Tenk på ordet i sammenhengen 2. Tenk på ordets plass i setningen 3. Se på delene i ordet - hva betyr de? 4. Slå opp i leksikon - husk grunnformen 5. Forklar ordet slik at det passer inn i faget eller den sammenhengen det står i Vigdis Refsahl etter : 5 steps in learning words from art. words are wonderful, 2005
14 Ordet Delene Mening (tekst, lyd, bilde)
15 Begreper Begrepsdanning skjer gjennom mange og varierte erfaringer med ord, som gradvis forstås og forklares på mer generelle og situasjonsuavhengige måter Begreper danner hierarkiske systemer som rydder og organiserer vår oppfattelse og forståelse av omverdenen og skolefag
16 Induktiv begrepslæring Begreper dannes på bakgrunn av flere og varierte erfaringer med ord, ved at en person abstraherer eller trekker ut felles egenskaper ved betydningen av ordet har i de ulike sammenhengene: 1. Tenk igjennom egne erfaringer med ordet 2. Lag flere eksempler på bruk av ordet 3. Tenk igjennom hva som er likt mellom de ulike eksemplene 4. Lag en generell forklaring på ordet 5. Lag en forklaring som passer inn i den aktuelle sammenhengen
17 Deduktiv begrepslæring Man møter ordet gjennom en generell forklaring eller ved å slå opp i ordbok. Denne forklaringen må deretter tilpasses en gitt situasjon og utdypes ved at man finner eksempler på bruk av ordet: 1. Undersøk ordets deler, grunnform og bøyning 2. Bruk grunnformen og finn en forklaring i ordbok 3. Se også etter synonymer og eksempler 4. Lage egne eksempler på hvordan ordet kan brukes 5. Forklar det slik det passer inn i aktuell sammenheng
18 Begrepsdefinisjon Hva er det? Hvordan kan jeg beskrive det? Hvilke eksempler har jeg? Begrepskartet er et visuelt verktøy for både induktive og deduktive læringsprosesser Begrepskartet kan utvikles som verktøy gjennom modellering og felles arbeid. Vigdis Refsahl, etter Santa/Engen, kap. 9
19 Begrepskartet Hva er det? Egenskaper Bruk Eks.1 Eks.2 Eks.3
20 Behavioristiske teorier Kognitive teorier Sosio-kulturelle teorier Perspektiver Objektiv kunnskap Kunnskap læres ved systematisk presentasjon av lærestoffet Konstruert kunnskap Kunnskap konstrueres aktivt av den som lærer Sosial kunnskap Kunnskap utvikles og læres innenfor et sosialt arbeids- og læringsfellesskapet Informasjon Informasjon Informasjon HUSKE Gjengi Prestasjoner Konstruere kunnskap kunnskap Reformulere Indre prosesser Problemløsing Forkunnskaper Forståelse Metakognisjon Læringsstrategier Konstruere kunnskap via mediering, dialog og samhandling med andre Lærerens som: 1. Modell 2. Veileder 3. Støtte 4. Tilrettelegger Produktet Læring evalueres etter produktet, ved hjelp av prøver og tester Prosessen Læring evalueres etter prosesser forståelse og strategibruk. Samarbeidet Læring evalueres etter selvstendighet Sosial- kognitive læringsteorier Vigdis Refsahl, 2005, etter Olga Dysthes bok: (Dialog, samspel og læring)
21 Mediert læringsprosess Introdusere og modellere 1. Introdusere strategi-mål 2. Forklare og demonstrere Klasseledelse og læringsmiljø 3. Felles arbeid i klassen har betydning for elevenes aktive Støtte og videreføre deltakelse i alle faser 4. Strukturert elevsamarbeid Samarbeidslæring 5. Veiledet elevarbeid Tilpasset støtte 6. Selvstendig elevarbeid Arbeidsplaner Evaluere Logg og Mapper Overføre 7. Støtte til bruk i andre Lærersamarbeid fag og sammenhenger Vigdis Refsahl, 06, etter Carol Santa og Vygotskys teori om sosial lærin
22
23 Aktivering av forkunnskaper Elevene er en ressurs for egen læring 1. Lær elevene å tenke igjennom hva de har erfart og lært fra før : 1. Livserfaringer generelt (kulturelt) 2. Spesielle erfaringer som er relevant for temaet 3. Hva som er lært fra før innen for det aktuelle temaet 4. Hva som er lært i andre fag 5. Ikke fokuser på ev. feil på dette stadiet 6. Lære elevene å organisere forkunnskapene 7. Bruk en Vøl struktur for aktiv og bevisst læring Vet fra før (start) Ønsker å lære(mål) Har lært (resultat) Dialoger på tvers av kolonnene bevisstgjør elevene hvordan læring foregår, og setter de i stand til å evaluere egen læring Ogle, 1986 Jo mer elevene vet fra før, og jo bedre denne kunnskapen er organisert, jo lettere er det å lese og å tilegne seg ny kunnskap.
24 Hva hjelper meg til å forstå teksten? Teksten Fakta og handler kunnskap om: jeg kan fra før: Dette forstår jeg bedre på grunn av forkunnskapene og erfaringene mine: Egne erfaringer: Fra andre bøker, film eller andre steder: Zievs,06: A Backpack for understanding.
25 Leseskjema Overskrift: Dato: Før du leser: Noter opp egne forkunnskaper og tanker om teksten Før og imens du leser: Still noen spørsmål til teksten Imens du leser: Skriv opp og lære nye ord Etter du har lest: Skriv et kort sammendrag og sjekk spørsmålene Vigdis Refsahl
26 Selvbilde og motivasjon Økt deltakelse i undervisningen ressurs for klassen Bekreftelse av egen kunnskap - selvbilde Tydeliggjøring av egen læring og utvikling - mestring Skolefagenes knyttes til hverdagskunnskapene - mening Skolefagenes betydning for egen framtid relevans Drøftinger Drøft hvordan dere sikrer et godt forståelsesgrunnlag hos elevene i forhold til aktuelle temaer og læringsmål ved å bygge på og styrke følgende: - Relevante erfaringer? - Ordforråd og begrepsforståelse? - Forkunnskaper og forforståelse? - Lært fra før i faget? - oppgaveforståelse? - Spørsmål og forventninger?
27 Å lære å lese mellom linjene Å tenke ut implisitt innhold 1. Still spørsmål om noe som ikke direkte står i teksten 2. Finn mulige svar 3. Finn støtte for svaret i teksten 4. Forklar egne tanker og resonnementer Modeller først og la så elevene gradvis prøve seg på hvert av trinnene i prosessen. Fakta Min tolkning Vigdis Refsahl, etter artikkel av Parceon og Leyz, : To make inferences from text
28 Overblikk Organisering av kunnskap Ruter eller oppdelinger av tavle og ark Fritt tankekart Forstå sammenhenger Strukturert tankekart (nivåedelt) Begrepskartet Styrkenotat og spoletekst (disposisjoner) Sekvenskart Kolonnenotater (to eller flere kolonner) Fortellingsstrukturer Rammenotater Prosesser og problemløsning Påstand bevis notat (To -kolonne) Prosessnotat for eksempel i matematikk Problemløsingsnotat Strukturering av ulike elementer innenfor en aktuell problemstilling
29 Organisering av tekstinnhold Struktur Formål Særtrekk Nøkkelord Organisering? Beskrivelse Rekkefølge Hendelse Mattestykke Fortelle om noe (en ting, en person, et sted, en situasjon) Beskrive hvordan ting skjer eller skal gjøres i rekkefølge En hovedting / og de ulike delene som hører med. En spesielle rekkefølge av hendelser eller trinn - er - består av - også - dette - fakta - viktigst - for eksemplel - første,andre - da,før,nå - lenge etter - imens - til slutt Tankekart To-kolonne Sekvensekart Prosessnotat Årsakvirkning Å forklare hvorfor noe er eller skjer på en bestemt måte Resonneringer og resultater - slik at - fordi - et resultat av - siden - for å Ruter og piler som viser årsaksretning Argumentere Overbevise leseren om et bestemt standpunkt For- og mot- Argumenter hvor en side er foretrekkes - til tross for - det er viktig - derfor - du må forstå - selv om Vektskål/balanse Sammenligne Finne likheter og forskjeller mellom ting Løse et problem Kontraster Presentere et problem og mulige løsninger To eller flere ting med noen likheter og noen forskjeller Det kan være fakta om ting, personer, hendelser, - til forskjell fra - i likhet med - kontrast - lignende - men - enten eller - imidlertid - på den ene siden - på den andre siden - hovedproblemet er - en mulig løsning er - derfor osv. Kolonner Rammenotater Diagrammer Ulike tankekart Problemløsingsnotat Skisse /Tegning
30 Nøkkelord og sammendrag 1. Bestemt fokus for lesingen 2. Se etter strukturer i teksten Underoverskrifter eller avsnitt Oppramsinger Overganger i teksten Uthevinger eller markeringer av nøkkelord 3. Organiser hovedmomentene Tankekart Sekvensnotat Kolonnenotat Rammenotat 4. Skriv om hvert hovedmoment Bestem rekkefølgen Lag disposisjon Demonstrer for elevene, drøft i fellesskap og la dem arbeide to og to, etter hvert som selvstendig oppgave. Vigdis Refsahl, 08 etter Santa/Engen om spoletekst og sammendrag
31 Drøftinger Drøft ulike måter å organisere kunnskap på i forhold til fagenes egenart slik at elevene får en økt innsikt i fagets strukturer. Drøft hvordan bruk av ulike organiseringsstrategier kan inngå i arbeidet med å lære elevene hvordan de kan påvirke egne skoleresultater. Drøft muligheter for tilpasset opplæring for elever som ikke mestrer lærebøkene - ved at de lager egen verktøykasse, lærebok eller på lignende måter. Drøft organiseringsstrategier kan brukes i forhold til lesing, som verktøy for å notere eller bearbeide lærestoffet. Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes for å lære elevene å skrive en fagtekst eller et sammendrag fra tekster, gjerne med bruk av IKT, bilder og lyd? Drøft hvordan organiseringsstrategier kan brukes i prosjekter eller ved problemløsende oppgaver, når elevene bruker ulike kilder for informasjon.
32 Selvregulering Generelle læringsstrategier Sette seg mål * Verdier Motivere seg for innsats Planlegge tidsbruk * Interesse Sette en standard for seg selv * Attribusjon Bruke egne forkunnskaper Velge arbeidsmåter * Selvtillit Konsentrere seg og unngå forstyrrelse Gjøre nødvendige justeringer Metakognitive strategier Overvåke, kontrollere og justere Kognitive lesestrategier Huske og anvende Utdype forståelse og oppklare uklarheter Organisere og bearbeide
33 Attribusjon Attribusjon og selvbildebygging Elevenes måte å forklare hvorfor ting skjer, både når de opplever suksess og når de ikke får til det de skal gjøre. Den måten de forklarer slike forhold på, kan forsterke elevens selvbilde i positiv eller negativ retning. Noe kan være stabilt og utenfor egen kontroll, og noe kan være tilfeldig den ene gangen, eller ha en tendens til å forekomme ofte, selv om det er variable fenomener. Forenklet modell Seg selv Ytre forhold Kontroll Innsats og strategier Arbeidssituasjonen Ikke kontroll Evner /forutsetninger Flaks/uflaks Oppgaven Lærer Indre forstyrrelse Ytre forstyrrelser
34 Bevisst læring 1. Fokuser på læringsmålene i forkant av en ny arbeidsperiode Tenk igjennom både faglige mål(produktmål eller prosessmål) og hvordan arbeidet også skal styrke elevenes læringsstrategier (prosess- eller strategimål) 2. Drøft og begrunn valg av arbeidsmåter og strategibruk Drøft arbeidsmåter og bruk av strategier med elevene i forkant av arbeidet og stimuler dem til å følge med på om det de gjør fungerer slik det er tenkt hjelp dem gjerne til å justere eget arbeid underveis. 3. Evaluer arbeidet /LOGG Avslutt hver læringsperiode med en oppsummerende evaluering. Fokuser på sammenhenger mellom innsats, arbeidsmåter, strategibruk og resultater, samt trivsel og læringsmiljø. Bruk varierte former for muntlige og skriftlige logger, og fokuser på gjensidig utbytte av evalueringen. Gjør det enkelt og funksjonelt!
35 MÅL ARBEIDSMÅTER LOGG Med fokus på forståelse framfor hukommelse og med en god balanse mellom produkt og prosess(hva og hvordan) Med fokus på strategier og valgmuligheter. Med fokus på forholdet mellom mål, strategivalg, resultater og mulige forbedringer til neste gang. Vigdis Refsahl, om bevisst læring, og etter praksis fra Grønland voksenopplæring/fengsel. Drøftinger: Drøft hvordan dere sikrer at elevene følger med på, evaluerer og justerer eget læringsarbeid. Drøft bruk av korte dialogpregede logger mot slutten av læringsøkter som verktøy for å styrke bevisst læring. Drøft hvordan daglige tilbakemeldinger og vurderingspraksis kan styrke positive måter å attribuere på.
36 Behavioristisk Konstruktivistisk Sosio-kulturelt Objektiv kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres til den som skal lære ved forklaringer og systematisk formidling Konstruert kunnskap Kunnskap og ferdigheter konstrueres aktivt av den som skal lære, gjennom aktive prosesser og indre refleksjoner Kulturell kunnskap Kunnskap og ferdigheter overføres gradvis via medierende samhandling og gjensidige dialoger Sosial-konstruktivistisk læringssyn Kunnskap konstrueres innenfor og ved hjelp av et sosial fellesskap som arbeids- og læringsfellesskapet i skolen Tydeliggjøring av læringsmålene, felles drøfting av læringsarbeidet og evalueringer med fokus på innsats, arbeidsmåter og strategibruk (logg). Systematisk bruk av elevenes forkunnskaper, både mht. hva de tidligere har lært innenfor aktuelt fag og erfaringer de har utenfor klasserom og skole. Fokus på den enkelte elevs forståelse, arbeidsmåter og læringsprosesser, framfor resultater eller sluttprodukter, selv om begge deler er viktig. Bruk av mappe-, logg- og annen prosessevaluering. Systematisk bruk av organiseringsstrategier for oversikt og aktiv konstruksjon av mening ved informasjonsinnhenting, bearbeiding, problemløsing og presentasjon av kunnskap. Systematisk bruk av modellering, felles arbeid, veiledning og elevsamarbeid, samt metoder for en gradvis selvstendiggjøring av elevene i deres eget læringsarbeid. Vigdis Refsahl, 06, etter ide fra Olga Dysthe Dialog, samspel og læring
37 Begrepsorientert leseundervisning integrert i fagopplæringen Guthrie 2003 Læringsmålene: Faglige mål integrert med strategier for forståelse, kunnskapskonstruksjon og organisering: 1. Faktakunnskaper og ferdigheter 2. Begreper og begrepssystemer i fagene 3. Strukturer og sammenhenger i fagene 4. Sammenhenger med den virkelige verden Leseprosesser : Opplæring og tilpasset veiledning i å bruke interaktive strategier for forståelse og kontroll 1. Tenke igjennom læringsmål og fokus før lesing 2. Undersøke tekstens struktur 3. Bruke egne forkunnskaper under lesing 4. Forutsi og ha forventninger til tekstinnhold 5. Stille spørsmål til teksten 6. Oppklare uklarheter underveis og lære nye ord 7. Finne hovedmomenter i forhold til formålet 8. Oppsummere eller organisere hovedmomenter Motivasjon: Tiltak som styrker elevenes pågangsmot og interesse: 1. Valgmuligheter og egenkontroll innenfor gitte rammer 2. Positiv attribuering under og etter arbeidet 3. Elevsamarbeid for både forståelse og sosial motivasjon g
38