Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Like dokumenter
Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

1.trinn matematikk

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

1.trinn matematikk

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan «Matematikk»

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan «Matematikk»

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan «Matematikk»

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Klepp kommune Tu skule

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan i matematikk 1.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Årsplan i matematikk 2. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

Årsplan i matematikk 1. trinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Læringsmål: Eg skal kunne..

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Revidert hausten 2018 Side 1

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Emnebytteplan matematikk trinn

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Halvårsplan høsten 2015

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Periodeplan. Skolens fag mål

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

HALVÅRSPLAN MATEMATIKK VÅREN KLASSE

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Årsplan Matematikk trinn

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Årsplan i matematikk 3.trinn

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

MATEMATIKK. September

Transkript:

Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster.med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn.

Kompetansemål Aktiviteter/ideer Læringsmål Vurdering Tall telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kan telle muntlig til 100. Kan telle og sammenligne tallmengder. Kan telle og utrykke mengder med tellestreker. Kan telle og plassere tall med tallinje. Kan begrepet flest og færrest. Kan parkoble mengder med likt antall Kan doble enkle tall Kan sortere etter antall Kan forme og skrive tallsymbolene 1-20 Vet hva partall og oddetall er og kan si noen partall og oddetall. Kan telle bakover fra 20 Vet hva tiervenner er og kan noen tiervenner. Kan telle med to og ti om gangen Kan dele opp tosifrede tall i tiere og enere Kan legge sammen to mengder Kan trekke fra en mengde fra en annen Kan bruke symbol for pluss minus og er lik Kjenner igjen addisjon og subtraksjon som hopp på tallinjen. Alle teller! UDIR kartlegging i regning observasjon

Geometri kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Kan se og kjenne igjen todimensjonale noen former i hverdagen Kan samtale om tredimensjonale former i hverdagen Kjenner igjen tredimensjonale geometriske figurer Kan se og kjenne igjen enkle mønstre Kan lage gjentakende mønstre, systematikk Kan lage tofigursmønster og trefigursmønster Kan gjenkjenne mønstre og geometriske former (lik ulik) Kan beskrive plassering av gjenstander og bruke ord som foran, bak, over og under. Kan klippe på streker

Måling måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Kan foreta lengdemåling i ulike situasjoner og med ulike hjelpemidler. Kan sammenligne størrelser etter lengde Kan foreta en-til-en-måling; måle med et snøre Kan bruke ordene: lengre lengst, kortere kortest Kan bruke mynter: kronestykker, femmere og tiere Kan regne med penger og enkle pengebeløp Kan bruke mynter som betaling Kan si navnet på ukedagene Kan navnet på noen måneder Kan skrive en dato

Statistikk samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet Kan bruke begreper for plassering og forflytting (først, sist, foran, bak, over, under, ved siden av osv) Kan kategorisere etter egenskaper Kan sortere etter antall Kan sortere etter lengde, med begrepspar lav- høy, kort lang. Kan parkoble mengder med likt antall Kan sortere etter ulike kriterier som farge, størrelse og antall.