SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2301 Klassering: Saksbehandler: Per Helge Fossan VURDERING AV ULIKE MIDLERTIDIGE LØSNINGER FOR LOKALISERING, STEINKJER SKOLE FRA HØSTEN 2016 Trykte vedlegg: Referat fra Samarbeidsutvalget 10.03.16 Referat fra personalmøte for undervisningspersonalet 01.03.16 Referat fra personalmøte for assistenter 07.03.16 Kostnader Fagerheim + brakka 10.03.16 Prisoverslag på brakkerigg fra Expandia Kostnader til administrasjon, ikt og flytting - beregnet av skolen Uttalelse fra elevrådet Rådmannens forslag til innstilling: Steinkjer skoles behov for mer areal i en overgangsfase fram til ny skole er ferdigstilt, dekkes ved å ta i bruk paviljongen på gamle Fagerheim skole. Torunn Austheim rådmann
Saksopplysninger: Beskrivelse av dagens bygningsmasse Skolen disponerer i dag 14 ordinære klasserom, 2 små klasserom som brukes av innføringsenheten, 12 grupperom, tre datarom, bibliotek, rom for mat og helse, tekstilrom, sløydsal. I tillegg kommer gymsal i eget bygg. Tre av grupperommene er kombinert med lager for diverse undervisningsmateriell. Deler av skolens lokaler brukes rutinemessig av andre aktører. Dette dreier seg om kroppsøvingsbygg som benyttes av flere idrettslag, og D-bygg hvor skolekorpset har lager. Paviljong som i dag huser Studentbarnehagen er planlagt disponert av skolen fra og med skolestart i august 2016. Arealene her er tenkt å erstatte musikkrom, som ble disponert til andre formål etter riving av «kinobrakka» i 2014/15. Steinkjer skole i dag Skolen har pr april 2016 ca 340 elever, hvorav 29 er asylsøkere. Elevtallet har variert svært mye gjennom inneværende skoleår som følge av tilstrømningen av asylsøkere, og en av konsekvensene har vært at opptil 40 av elevene på grunn av plassmangel på Sannan har fått sitt opplæringstilbud i lokaler på «Egge G». Forventet utvikling i elevtall I henhold til ny elevtallsprognose for perioden 2016-2033, vil elevtallet ved skolen stige fra årets 311 til 336 for kommende år og opp til 441 for skoleåret 2017-18. Dette kommer blant annet av at et uvanlig lite kull på 35 elever går ut, mens et kull på 47 kommer inn. Bosetting av flyktninger er til en viss grad tatt høyde for i disse tallene, men det har vært en vesentlig økning i antall bosettinger for 2016 og 2017 i henhold til vedtak i kommunestyret 20.01.16. Elever med status som asylsøkere kommer i tillegg til prognosene. Dermed er det å forvente at elevtallet vil ligge betydelig høyere enn de anslåtte 336. Eksempel: Vi forutsetter at det kommer like mange asylsøkere i skoleåret 2016-17 som det har kommet i inneværende skoleår, og at de som bor i mottak inneværende år forblir der også i neste skoleår. Dette er betegnet av IMDI som et realistisk scenario. Antallet elever med asylsøkerstatus i barneskolealder vil da nå opp mot 60-70 i kommunen. Tallet vil kunne bli betydelig større hvis kommunen får tre nye mottak i løpet av vår 2016. Hvis en samtidig antar at 20% av de «ekstra» flyktningebosettingene er barn i barneskolealder, betyr dette at Steinkjer skole i løpet av vårhalvåret 2017 vil kunne passere 400 elever. Opp mot 80 av disse vil ha en tilknytning til innføringsenheten. Det er altså betydelige usikkerhetsmomenter knyttet til elevtallsutviklingen: Andelen barn i barneskolealder som bosettes (flyktninger) Andelen barn i asylmottak Opprettelse av nye asylmottak Organisering av opplæringstilbudet, eventuell opprettelse av innføringstilbud ved flere skoler Bosettingsmønster for flyktninger og asylsøkere Definert behov for tilleggsareal Skolen vil ha ulike behov for ekstra undervisningsarealer alt etter hvor lokalitetene befinner seg: a) Ved lokalisering på Fagerheim, vil behovet være på minst fem klasserom, da det anses som en dårlig løsning å flytte mindre enn to trinn. Dette for å ivareta elevmiljøet. b) Ved lokalisering på Sannan vil behovet være tre klasserom i tillegg til eksisterende paviljong. Behovet for areal og konsekvensene av midlertidig løsning som velges vil i sterk grad bli påvirket av framdrift i bygging av ny skole. Usikkerhet rundt tomtevalg og framdrift i byggeprosessen utgjør derfor en feilkilde til vurderingene av ulike løsninger nå. Ulike skisserte løsninger Under skisseres fire alternativ som har vært aktuelle i prosessen.
Alternativ 1: Utvidet brakkerigg på Sannan Dette alternativet innebærer tilbygg på dagens paviljong på stedet (huser pr i dag Studentbarnehagen). Alternativ 2: Ny brakkerigg i tillegg til eksisterende bygningsmasse, plassert i skolegårdenpå Sannan Dette alternativet innebærer plassering av midlertidig bygg i skolegårdens hjørne mot nord/øst, hvor det nå er sykkelskur. Alternativ 3: Bruk av lokaler på gamle Fagerheim skole Alternativet innebærer bruk av eksisterende bygg på Fagerheim. Alternativ 4: Bruk av andre tilgjengelige lokaler i nærheten av skolen. Det har vært lansert ulike muligheter for lokaler i nærheten av skolen som kan fungere i en treårsperiode. Dette gjelder lokaler i Meierigården, Friomsorgen, Nord Universitet og på Barnas hus. Kostnadsoverslag, alternativ 2 og 3 Alt 2. Leie av brakker som plasseres på Sannan Kostnad ved to års varighet Engangskostnader: 1 575 000 kr Engangskostnader IKT: 84 125 kr Leie 24 mnd: 1 152 000 kr Kostnader til klargjøring av tomt, infrastruktur: 300 000 kr Sum: 3 111 125 kr Kostnad ved tre års varighet Engangskostnader: 1 575 000kr Engangskostnader IKT: 84 125 Leie 36 mnd: 1 728 000 kr Kostnader til klargjøring av tomt, infrastruktur: 300 000 kr Sum: 3 687 125 kr Alt 3. Tilpasning og bruk av Fagerheim Kostnader til noe oppvarming og vedlikehold på Fagerheim kommer i tillegg selv om bygget står tomt. Engangskostnader: 60 000 Engangskostnader IKT: 188 300 Skyss*: 3 busser t/r hver dag: 700 000 Sum: 948 300 Kostnader til noe oppvarming og vedlikehold på Fagerheim kommer i tillegg selv om bygget står tomt. Engangskostnader: 60 000 Engangskostnader IKT: 188 300 Skyss*: 3 busser t/r hver dag: 1 050 000 Sum: 1 198 300 Kostnader som påløper selv om bygget står Kostnader som påløper selv om bygget står tomt, kan trekkes fra. tomt, kan trekkes fra. *Kostnader til skyss forutsetter at det er de minste trinnene som skal ha sitt tilbud på Fagerheim. Ved flytting av større trinn vil skyss være aktuelt i langt mindre grad, da avstanden for de aller fleste elevene vil være inntil 3 km. Rett til skoleskyss inntrer ved 2 km for 1. og 2. klassinger og ved 4. km for øvrige elever. FDV-kostnader avviker i liten grad mellom alternativene, og holdes derfor utenfor beregningen. Tilpasninger av bygg som utføres av avdeling for eiendom krever prioriteringer. Konsekvenser beskrevet i vedlegg. Administrasjonskostnadene vil øke noe med delt skoleløsning og i henhold til økning i andelen minoritetsspråklige elever. Det må påregnes noe kostnad knyttet til flytting uansett valg av alternativ, med noe høyere kostnad knyttet til alternativ 3. Prosess Saken har vært oppe i flere ulike fora, og involverte parter har kommet med sine innspill: Undervisningspersonalet 01.03.16 o Undervisningspersonalet synes det er dumt å splitte opp skolen o «Hvem skal ut for at Egge G skal inn?» o Mottaksklasser på andre skoler? o Finnes det lokaler i nærheten av skolen? o Bekymret for ivaretakelsen av praktisk- estetiske fag på Fagerheim Assistenter tilknyttet skole/sfo 07.03.16
o Det beste er å være samlet på ett sted, men vanskelig å ta standpunkt da det er mange hensyn å ta. o Fordeler og ulemper med begge løsninger. Samarbeidsutvalget 10.03 o Vedtak: «SU ber om at alle muligheter for å holde skolen samlet vurderes grundig. Alle organer innenfor skolesamfunnet jobber løsningsorientert om denne saken fram til neste møte.» Elevrådet o Elevene synes det er trangt i gangene o Savner mulighet til å dele klassen i grupper o Elevrådet mener at elevene vil tilpasse seg greit om de må være en annen plass i en periode. Møter mellom skolen, avd for plan og utvikling, avd for eiendom og avd for oppvekst. Koordinering av prosess i denne saken og saken om tomtevalg. Vurdering av de ulike alternativene: Alternativ 1: Nåværende brakkerigg er ikke dimensjonert for påbygg i høyden. Et tilbygg på samme plan som eksisterende vil være svært plasskrevende i et område som er betydelig trafikkert av brukere i barnehagene og ansatte på skolen. Kostnadene vil bli tilsvarende som for alternativ 2 (under). Alternativ 1 framstår på denne bakgrunn lite hensiktsmessig, og er i fortsettelsen ikke regnet som aktuelt. Alternativ 2: Løsningen ivaretar skisserte behov pr i dag. Det er usikkerhet knyttet til om bygget kan bli «i veien» eller svært ugunstig plassert ved bygging av ny skole på Sannan. Tilbud på ny brakkerigg er innhentet. Kostnader til klargjøring av tomt, infrastruktur inn mot bygg, samt oppvarming og drift er ikke med i prisoverslaget. Alternativ 3: Lokalene vurderes i god stand, og vil kunne tas i bruk med relativt små tilpasninger. Avstanden mellom skolen på Sannan og Fagerheim er en utfordring som brukere og ansatte er opptatt av, se vedlagte uttalelser fra FAU/SU ved skolen. Elevrådet sier at elevene vil tilpasse seg greit om de må være en periode en annen plass, se vedlagte uttalelse fra elevrådet. Valg av løsningen kan gi utfordringer knyttet til praktiskestetiske fag, da bygget mangler spesialrom. For å kunne gi fullverdig tilbud på dette området, kan det være en mulighet å legge faste enkeltdager til Sannan og benytte spesialrom her. For å ivareta kroppsøvingsfaget kan det være aktuelt å utnytte ledig kapasitet på Campus i de periodene faget må ivaretas innendørs. Behovet for spesialrom vil være ulikt ut fra hvilke elever som skal få sitt tilbud på Fagerheim. Om de minste elevene velges, vil behovet være vesentlig mindre enn om de største elevene flyttes. Alternativ 3 innebærer utgifter til transport av elever. Ellers beskrives kostnader til tilpasninger av bygg og uteområde som små, da avdeling for eiendom kan utføre det aller meste selv. Ved valg av denne løsningen må skolen, i samråd med brukerne, ta et valg om hvilke elever som skal få sitt tilbud på Fagerheim. Alternativ 4: De ulike forslagene er vurdert slik: a. Meierigården, muligheter undersøkt av avd for eiendom. Ikke tilgjengelig for leie gjennom perioden. b. Friomsorgen, muligheter undersøkt av avd for oppvekst. Ikke tilgjengelig eller hensiktsmessig. c. Nord Universitet, muligheter undersøkt av avd for oppvekst. Ikke tilgjengelige rom for utleie over lang tid. d. Barnas hus, muligheter kartlagt av avd for oppvekst. Lokaler er overtatt av Steinkjerbygg og tomta skal brukes til annet formål i kommunen. Alternativ 4 er på grunn av dette i fortsettelsen ikke regnet som aktuelt.
Saksvurdering Samarbeidsutvalget, FAU og undervisningspersonalet ved skolen framholder et ønske om at skolen skal være samlet fysisk også i fasen fram til ny Steinkjer skole står ferdig. Andre ansatte ved skolen, samt elevrådet ser fordeler og ulemper med begge de aktuelle løsningene, og sier det vil gå greit å tilpasse seg. Rådmannen har forståelse for ønsket om at skolen skal være samlet. Konsekvenser for elevmiljø og fagmiljø blant ansatte på skolen er grunner til dette. Steinkjer skole er samtidig i en spesiell situasjon nå med tanke på rollen som mottaksskole og usikkerheten knyttet til tomtevalg og framdrift for bygging av nytt skolebygg. Ulemper og kostnader knyttet til skyss er gyldige argumenter i saken, men samtidig er det mulig å få på plass løsninger på dette området som ivaretar elevenes vei til skolen på en måte som er forsvarlig og på linje med tilbudet til andre elever med skoleskyss. Begge alternativer vil være formålstjenlige med tanke på å kunne skape et fullgodt tilbud til elevene i en treårs periode. Økonomisk er det stor forskjell mellom de to alternativene. Beregningen over viser at valg av alternativ 3 framfor alternativ 2 i et toårsperspektiv vil medføre besparelser på vel 2,1 millioner kroner. Tilsvarende tall i et treårsperspektiv vil være på rundt 2,5 millioner kroner.