Byrådssak 362/12 Rapport fra Den Kulturelle Skolesekken 2011-2012 ELVA SARK-3017-201205088-9 Hva saken gjelder: Denne saken omhandler rapport fra Den Kulturelle Skolesekken (DKS) skoleåret 2011-2012. Byrådet gjorde vedtak om tildeling for 4.044.400 i sak 1235/11. Antall deltakende elever i DKS Bergen skoleåret 2011-2012 var 36166. Alle skoler i Bergen har benyttet tilbud gjennom DKS. Omlag175 kunstnere har deltatt i DKS Bergen, foruten 100 musikere i Filharmonien, 200 barn og unge i Fargespill og andre oppsettinger, og kunstnere i de ulike operaensembler. Hele klassetrinn-modellen, som ble vedtatt i DKS plan av 2009, ble evaluert vinteren 2012. Alle deltakerne ville gjerne fortsette. Bergen Nasjonale Opera har hatt en del utfordringer som ble drøftet. De oppnådde ikke full dekning av 8. trinn siste skoleår. Konklusjonen ble likevel at samarbeidet er fruktbart og aktørene ønsket å fortsette 3 nye år. Kvalitet i programmene, samt organisering og samspill med skolene øker. En når flere skoler gjennom denne modellen. De skolene som har vanskelige transportforhold mottar i tillegg særskilte tilbud. Til sammen må en kunne konkludere med at disse plangrepene medfører en bedre fordeling av kulturprogrammene i bergensskolen. Dette gir økt mulighet til å nå målet om kulturmøter til alle elever. Forankringen i skolen lokale læreplaner Kunnskapsløftet, både generell del og fagplanene, gir erfaringsvis god støtte til at DKS kan komplettere lærerens undervisning og elevens læring. Programmer i DKS skal aldri erstatte undervisningen, men kan være en kjærkommen hjelp til å nå læringsmål i de ulike fagene. Skolene anbefales derfor å legge inn DKS i egne utviklingsplaner og lokale fagplaner. Alle skoler har nå en eller to kulturkontakter. De holder kontakt med DKS og gjør DKS sitt tilbud kjent på skolene. Dette fører til at samarbeidet blir varig og stabilt over tid. Kulturkontaktene er gode DKS-ambassadører på skolene. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ansvaret for oppfølging av handlingsplaner, dvs. fag- og sektorplaner vedtatt av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret godkjenner rapport og evaluering av Den Kulturelle Skolesekken 2011-2012. 1
2. Bystyret ser særlig positivt på den betydning DKS har som kultur- og skolepolitisk virkemiddel for å formidle byens kunst- og kulturressurser til barn og unge slik rapporten viser. Dato: 12. november 2012 Monica Mæland byrådsleder Gunnar Bakke byråd for kultur, næring, idrett og kirke Vedlegg: - Gjennomgang av enkeltprogrammer fordelt på hovedsjanger 2011-2012. - Statistikk DKS 2011-2012. 2
Saksutredning: DKS i Bergen baserer seg på samarbeid med byens kunst- og kulturliv. DKS skal være et utvidet læringsrom for elevene. Det skal gi elevene mulighet til å være deltakere i byens kunst- og kulturliv på linje med andre borgere. Byens profesjonelle kunstnere har gjennom DKS i flere år utviklet og forbedret sin formidling til barn og unge og sin kommunikasjon med skolene. De rapporterer om stor interesse og de fleste har større pågang fra skoler enn midlene tillater. Bergensskolen i en global kontekst. Byens kunstliv er internasjonalt, der det både arbeides lokalt med et internasjonalt bakteppe, og kunstnere fra hele verden besøker byen. Samarbeid med byens festivaler er en særlig mulighet til å møte kunst fra vårt langstrakte land, hele Norden og verden for øvrig. Vestlandske teatersenter bidro med det internasjonale prosjektet Mini Midi Maxi. Festspillene er en stor bidragsyter i DKS, selv om institusjonen selv står for finansiering av egne tilbud. Bergen har mange profesjonelle kunstnere der den globale verden er viktig for kunstproduksjonen. Fargespills forestilling, Abu Adonabas afrikanske konsert og Solvei Han Meis kinesiske drager er de mest åpenbare. Videre har Lars Kolstads trommesirkel sterke innslag av afrikansk musikk og Marianne Steneruds Fullmåneskrekk bygger på eventyr fra Italia og England. Bergen Kunsthall bringer med sine samtidskunstutstillinger inn ulike globale aspekter og mange internasjonale kunstnere. Elevenes egenaktivitet. Plan for DKS i Bergen slår fast at programmene i DKS skal, så langt det er mulig invitere elevene inn i kunstneriske prosesser. De fleste av programmene i DKS kobler møter mellom profesjonell kunst og elevenes egen kreativitet og skaperkraft. Samarbeidspartene i DKS har et sterkt fokus på dette. Kunstinstitusjonene har barn og unge som en naturlig målgruppe for formidling hvor verksted i stadig større grad har en naturlig plass. Elevaktivitet er nedfelt som et av kriteriene for byens kulturelle skolesekk. I valget mellom likeverdige programmer, velges det programmet hvor verksted og elevaktivitet er en integrert del. Kunstnerne rapporterer ofte at fremmedspråklige barn og barn med spesielle behov har spesielt godt utbytte av aktivitetene. Møtene mellom elever og profesjonelle er uvurderlige og gir inspirasjon for begge parter. Tverrfaglighet Alle programmene er her presentert under en hovedsjanger, men inneholder ofte møter med flere kunstområder. Fortelling og drama er for eksempel viktige metoder i arbeidet med kulturarv i Barnas Kulturhus og Haikutronics bruker drama og musikk sammen med skriveprosessen. Fordeling av bruk av DKS mellom skolene. I 2009 vedtok Bystyret en ny plan for DKS og la inn flere tiltak for å sikre en bedre fordeling av tilbudene. En viktig nasjonal målsetting for DKS er at alle elever skal ha et møte med kunst og kultur i løpet av skoletiden. Styringsstrukturen i Bergen innebærer at det er skolene selv som beslutter hva den enkelte lærer/klasse og det enkelte trinn skal delta på av kulturprogrammer. DKS i Bergen opererer ikke med obligatoriske programmer. Skoler kan dermed velge ikke å bruke tilbudene. Denne muligheten blir ikke benyttet. Følgende strategiske grep ble fastsatt i planen: Å gi alle elever på utvalgte trinn et tilbud. I disse tilbudene er skolene forhåndspåmeldt og må melde seg av, om de ikke ønsker å benytte programmene. Skoler og lærere slipper dermed å skaffe seg informasjon og bestille de ulike tilbudene selv. Skoler med dårlige transportforhold skal få tildelt turnerende programmer før disse blir lagt ut til allmenn bestilling. DKS bør legges inn i skolenes lokale læreplaner, slik at forpliktelsen og fokuset på kunst og kulturprogrammene økes på den enkelte skole. 3
Tilbud til hele klassetrinn Skoleåret 2011-2012 var tredje året for gjennomføring av tilbud til hele klassetrinn. Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) har tilbud til 6.trinn, Bergen Nasjonale Opera (BNO) til 8. trinn og Bergensfest UNG til 7.og 9.trinn. Generelt er disse musikkinstitusjonene svært positive til å nå alle elever på et trinn. Elevene får møte en kunstform de ellers kanskje ikke ville møtt. Erfaringene tilsier at flere av skolene bruker tilbudet, siden de er påmeldt i utgangspunktet. Dette er trolig bakgrunnen for at hele-trinn-programmet fungerer etter hensikten. Kunstpedagoger arbeider med elevene ute i klassene i forkant av forestillingen, noe som er avgjørende for at prosjektene skal bli vellykket. I BFO-prosjektet Bli inspirert! arbeider en musikkpedagog i en time i hver klasse. I BNO-prosjektet Prosjekt opera arbeider to kunstpedagoger i to timer i hver klasse. Elevene arbeider selv aktivt med forestillingen/konserten de skal møte. Bergenfest UNG har ikke pedagoger ute i klassen, men produserer forarbeidet på Music Delta. Årets musikere frigir et par låter til bruk for elevene, som da arbeider med tema/strofer fra musikken, instrumenter, tekst etc. før konserten. At elevene selv kan iscenesette en operascene, komponere /nykomponere en melodi/deler av et musikkverk, gir elevene mulighet til å prøve ut og bruke de profesjonelle elementene de møter til egne uttrykk. Slik gir programmene et møte med både popkultur og klassiske stilarter som igjen gir verktøy til egen kreativitet og utprøving. Virksomhetene forbedrer programmet i tråd med de erfaringer de gjør. BFO understreker at mottakelsen i Grieghallens foaje er viktig. Elevene møter igjen de samme kunstpedagogene de har møtt i klassen, de får en repetisjon av forarbeidet og informasjon om hva som skal skje inne i salen. De blir minnet på "regler" i konsertsalen, og de kan i enkelte tilfeller også møte dirigent, komponist eller solist. Inne i salen presenterer orkesteret de ulike instrumentfamiliene før konserten starter. Ikke alle konserter/forestillinger/verk bør legges inn i programmet til elevene. BNO har tidligere erfart at enkelte oppsettinger blir for krevende. De har dette året hatt problemer med å oppfylle kravet om et helt klassetrinn. Erfaringer tilsier at konsertens/forestillingens varighet også bør vurderes når en velger inn programmer til prosjektet. Alt dette er en utfordring for BNO da et års repertoar inneholder få oppsettinger. Bergenfest UNGs program ligger nærmere det uttrykket de unge kjenner: populærmusikken. Men også her er det koder å "knekke", de unge er uvant med live-konserter, siden de møter aldersbegrensninger. At de må ta hensyn til levende musikere, men at de også kan kommunisere med et band, er nye opplevelser. I år ble det for første gang arrangert utekonsert på Koengen. De la vekt på at elevene skulle føle seg trygge og har fått mange flotte tilbakemeldinger. Kommunikasjonen med skolene blir stadig bedre. Kontakten med lærerne er ressurskrevende og tar mye tid. Det er en utfordring å tilpasse seg en travel skolehverdag. Påminnelser i forkant og fleksibilitet fra arrangørens side er nødvendig. BFO kan være fleksible i å imøtekomme ønsker fra skoler om endring av tidspunkt, noe som er umulig for Bergenfest UNG. Bergensfest UNG har også særlige utfordringer med hensyn til busstransporten. Til disse konsertene skal alle elever reise på samme tidspunkt. Bergenfest påpeker at et godt samarbeid med Tide er uvurderlig. Kunstinstitusjonene melder at de ønsker å videreføre prosjektene i framtida. De ønsker å utvikle det musikkpedagogiske arbeidet slik at elevenes arbeid kan knyttes enda tettere opp til forestillingen. De tenker seg også en utvidelse av samspillet med skolene bl.a. til 4.trinn i samarbeid med kulturskolen. Teknologiutviklingen vil også muliggjøre nye samhandlingsformer med skolen. For eksempel vil en kunne se for seg muligheter til å kunne ha direkte overføringer fra Grieghallen til skolene gjennom videostreaming. Lærerne tar i økende grad i bruk Music Delta. Skoleseksjonens utviklingsprogram for å øke kompetansen på Music Delta og It`learning støtter opp under disse kulturprogrammene. 4
BFO lager en lærerveiledning med CD for hver konsert og denne er med tiden blitt mer elevvennlig. Elevene kan selv knytte seg opp til Music Delta, også privat. BFO har det siste året laget en informasjonsbrosjyre til foreldrene. Skoler med dårlige transportforhold Fordeling av programmer direkte til skoler med vanskelige kommunikasjonstilbud er blitt godt mottatt. Tilbudene dekker flere alderstrinn og ulike kunstarter hvert år. På tross av transportforholdene, viser det seg at også disse skolene kan utnytte hele trinn-programmene. Direktefordelingen dette skoleåret var slik: Skoler Han Meis drageverksted M. Steneruds Fullmåneskrekk Abu Adonaba Afr. trommer Duus Ofelias skyggeteater Hjellestad X X X Nordvik X X X X Krokeide X X Trengereid X X Riple X X X Haugland X X Haukås X X X Ytre Arna X X X Mathopen X X X X Alvøen X X X X Lars Kolstad Trommelars Antall Antall deltakende elever i DKS Bergen dette skoleåret er satt til 36 166. Dette tallet vil ikke uten videre kunne sammenlignes med tidligere år da klassestørrelser og trinnstørrelser, antall forestillinger med mange eller få elever, antall prosjekter med verksteddel eller ikke, vil variere. DKS i Bergen legger som tidligere påpekt vekt på elevdeltaking. Disponible midler har over flere år vært tilnærmet konstant. Ut over dette har Bergen Kunstmuseum (inklusiv Permanenten) hatt 706 grupper på besøk, i alt 17 541 elever. Festspillene hadde ca. 750 elever på ulike arrangementer. Streik rammet deler av programmet. Estimert elevtall i bibliotekbesøk ligger på 5290 elever. Alle elever får i løpet av mellomtrinnet et besøk på Troldhaugen med programmet " Grieg på Troldhaugen" og Riks-/ Fylkeskonsertene gir to konserter pr. skole pr. skoleår. Skoleåret 2011-12 var det 29 968 elever i grunnskolen i Bergen. Omlag 175 kunstnere har deltatt i DKS, foruten 100 musikere i Filharmonien, 200 barn og unge i Fargespill og andre oppsettinger, pluss statister til flere operaforestillinger. Foreløpige konklusjoner: Hele klassetrinn-modellen viser en god utvikling. Kvalitet i programmene, samt organisering og samspill med skolene øker. En når flere skoler gjennom denne modellen. Alle skoler har nå kulturkontakter. Flere har fungert i mange år og er gode formidlere og kontaktledd opp mot DKS. De skolene som har vanskelige transportforhold mottar særskilte tilbud. 5