Demens. Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

Like dokumenter
Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Kognitiv svikt etter hjerneslag

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

Hva er demens - kjennetegn

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

DEMENS. Elkem Pensjonist Forening

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Mona Michelet

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens kl Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Demenssykdommer og kunnskapsgrunnlaget for fysioterapeutens tilnærming

Personlighet og aldring

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Plan for utvikling av tjenester til personer med demens mot 2030 i Vennesla kommune.

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Diagnostisering av demens (baseline)

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Den skrøpelige gamle pasient

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg i Lindesnes kommune

Depresjonsbehandling i sykehjem

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

APATI, DEPRESJON OG FATIGUE

Demens og palliasjon

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

TIPS - oppdagelsesteamet

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

De ulike demenssykdommer

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Transkript:

Demens Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital 1

ELLA Sykdomsstart 65 år Manglende språklig forståelse Leter etter ord, husker ikke navn Nedsatt forståelse for tall Påfallende og ukritisk atferd i enkelte situasjoner Bra hukommelse, god orden, klarer praktiske gjøremål og hobbier Ingen selvinnsikt ( mannen er problemet ) Selvsentrert Henger seg opp i ting, kommer ikke videre 2

Harald 73 år Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. 3

Kari 82 år Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand, ingen annen familie Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Kognitivt Virker langsom Lett problemer med å uttale ordene (ikke ordleting) Noe nedsatt hukommelse, Depressive symptomer 4

Dagny 80 år Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mener mannen er utro, hører at han snakker med kvinner Deprimert Datter Mor har det siste året begynt å huske dårlig Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Ekteskapet skranter 5

Disposisjon Kognitiv svikt Demens Diagnostisering og kartlegging Behandling Miljøtiltak Medikamenter 6

Kognitiv svikt Demens Kronisk Forverrer seg ofte over tid Symptom på ervervet sykdom i hjernen Kjennetegnes av svekket mental kapasitet, sviktende funksjon og endret atferd Kan ikke kureres Delirium Akutt, fluktuerende Har en utløsende årsak Er reversibel Desorganisert tenkning Desorganisert eller usammenhengende tale Ulogiske tanker Vrangforestillinger Hallusinasjoner Fluktuerende bevissthetsnivå 7

Utløsende årsaker - delirium Legemiddel Abstinens (alkohol, medikamenter) Organisk sykdom/skade hjerneslag, infeksjoner, bruddskader, respirasjonssvikt Metabolske forstyrrelser elektrolyttforstyrrelser, blodsukker, syre/base Operative inngrep Smerter Urinretensjon/obstipasjon Psykiske faktorer Søvnmangel Kombinasjon av flere faktorer er ofte til stede 8

Pasienter med demens er disponert for å få akutt delirium!! 9

FOREKOMST AV DEMENS I NORGE Ca 70 000 lider av demens i Norge i dag Forekomsten er økende med alder 5% i aldersgruppen 70-74 år 35% hos de over 90 år Forekomsten i vanlige sykehjem 75 80% Av hjemmeboende over 75 år er ca. 10% demente Kostnader 15 milliarder/år Ca. 10 000 nye pasienter med demens hvert år i Norge ca 120 000 150 000 personer med demens i 2050? Globalt År 2001 24 mill År 2040 81 mill, 60% i utviklingsland 10

Demens 1. A. Svekket hukommelse, især for nyere data B. Svikt av andre kognitive funksjoner 2. Klar bevissthet 3. Svikt av emosjonell kontroll, irritabilitet, apati eller unyansert sosial adferd 4. Varighet over 6 måneder Den kognitive svikten skal være ervervet og den skal affisere dagliglivets aktiviteter 11

Demens symptområder ABC ADL Behaviour Cognition 12

Kognitive funksjoner som ofte affiseres hukommelse språk oppmerksomhet orienteringsevne intellektuell evne dømmekraft abstraksjon planlegging eksekutive funksjoner ( handlingssvikt ) endret oppfatning av rom/retning 13

Psykiske og atferdsmessige symptomer Depresjon og tilbaketrekning Angst Vrangforestillinger Hallusinasjoner Rastløshet, motorisk uro, vandring Interesseløshet, initiativløshet, apati Irritabilitet, aggressivitet Repeterende handlinger (roping, hamstring) Forandret døgnrytme 14

Motoriske symptomer Stivhet i kroppen Koordinasjonsproblemer Balansesvikt Inkontinens 15

16 Moorehouse, Lancet Neur 2008

Alzheimers sykdom (AD) Klassisk sykehistorie: Pasient 70-80 år med gradvis dårligere korttidshukommelse over flere år, gradvis økende ordletingsproblemer. Funksjonssvikt: initialt problemer med å håndtere økonomi, mer likegyldig i forhold til hygiene, problemer med tids- og stedsorientering, husarbeid (inkl innkjøp). Gradvis progresjon til fullstendig pleiepasient. Motorisk funksjon er vanligvis normal til nokså langt ut i sykdomsforløpet. 17

Vaskulær demens =demens pga nedsatt blodsirkulasjon i hjernen Gjerne høyt blodtrykk, sukkersyke, røyking, angina pectoris eller hjerneslag i sykehistorien. Sykehistorie 1: Pasient som har hatt hjerneslag og har fått kognitiv svikt etter dette. Preges av funksjonshemning etter hjerneslag og demens Sykehistorie 2: Pasient som har gradvis økende kognitiv svikt, hukommelsen ikke nødvendigvis så dårlig, ofte treg, emosjonell labil, vanskelig med praktiske gjøremål, depresjon, angst, personlighetsforandring, apati. Ofte gangvansker, balanseproblemer, urinlekkasje, uttydelig tale eller svelgvansker. 18

Pannelappsdemens (frontotemporallappsdemens) Kan være yngre (60-70 år) enn andre demente, motorisk upåfallende. Hukommelsen er intakt lenge. Sykehistorie 1 Språksvikt. Pasienten kan fungere helt normalt med unntak av en gradvis økende språksvikt som kan bli helt komplett. Etter hvert økende mental svikt. Sykehistorie 2 Pasient som over tid får økende vansker med oppføre seg adekvat i ulike situasjoner som ofte fører til upassende respons. De blir gjerne ukritisk, apatisk, oppstemt, ritualisert atferd, spiseforstyrrelser 19

Lewy legeme demens Gradvis økende mental svikt, problemer i praktiske gjøremål, rom-retningsproblemer, hukommelsen kan være nokså intakt lenge. Falltendens, besvimelser. De er ofte parkinsonistiske (stive), mental funksjon kan variere mye eller de får hyppige forvirringspisoder. Gjentagne synshallusinasjoner hos 80 %, evt andre hallusinasjoner. Problemer med å oppfatte hva de ser, problem med å kjenne igjen personer/ting eller misoppfatter synsinntrykk Ofte søvnforstyrrelser. Depresjon. Angst. 20

Utvikling av demens 21

Mild cognitive impairment (MCI) Hukommelsesproblemer (subjektivt og objektivt) Normal generell kognitiv funksjon Intakte aktiviteter i dagliglivet Ikke dement Kan være forstadium til Alzheimers sykdom (12-14% pr år) 22

Utredning Fru Hansen (82 år) kommer på legekontoret sammen med sin datter, hovedsymptomet er nedsatt hukommelse 23

Hvorfor utrede?? Er det demens - utelukke reversible årsaker Hva slags demens Sikre pasienten og pårørende forsvarlig livssituasjon Ernæring Brann Økonomi Bilkjøring Pårørendestress etc Optimal medikamentell behandling Demenssykdommen Psykiatriske symptomer Andre sykdommer 24

Norske retningslinjer primært beregnet på fastleger fra Nasjonalt kompetansesenter for demens. www.aldringoghelse.no 25

Ansvar for utredning og behandling Allmennpraktikeren har en sentral rolle i utredning og behandling i samarbeid med kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bygger på de ressurser som finnes, varierer mellom sykehusene Aktuelt å henvise kan være: Yngre personer med mistanke om demens (< 65 år) Demens med assosierte nevrologiske symptomer Atypisk symptomatologi eller funn /tvil om diagnosen Rask progresjon CT-funn som ikke stemmer med diagnosen Adferdsproblemer som vanskelig håndteres Førerkortvurdering 26

Undersøkelser ved mistanke om demens Sykehistorie Pasient Pårørende (intervju + pårørendeskjema) Klinisk undersøkelse Generell Hjerte/kar Nevrologi Neuropsykologiske tester dagsaktuelle hendelser MMSE-NR Klokketest Vurder depresjon, evt delirium Blodprøver (generell status inkl TSH, B 12,Ca) Bildediagnostikk 27

28

29

30

Minimental status MMS-NR 31

MMS-NR ark 2 32

33

34

35 CT bilde

MR diagnostikk Alzheimers sykdom 36

Vaskulær demens 37

ELLA Manglende sykdomsinnsikt Språksvikt Rigid Følelsesmessig avflatet Selvsentrert Ukritisk atferd Hamstring av enkelte matvarer Hang-ups Ektefelle deltatt på Pårørendeskole, i samtalegruppe, demenskafe Individuelle samtaler i tillegg Ella deltatt i samtalegruppe for personer med demens Vi har vært på hjemmebesøk og bistått med å skaffe hjelpemiddel Ektefelle ønsker dagsenter, slik at han kan delta på ulike aktiviteter RSD motiverer, evt koble på innsatsteam for å lette overgang 38 Trondheim kommune

Harald 73 år Familie/sosialt: Gift, to voksne barn. Tidligere hatt ledende stilling, aktiv i idrett, organisasjoner og foreninger. Hans bror er på sykehjem med Alzheimers sykdom. Aktuelt: Kona forteller: De siste 3-4 år har han blitt passiv, har trukket seg tilbake fra alt sosialt liv. Ligger mye på sofaen, tar ikke initiativ til samtale. Nedsatt korttidshukommelse, lette problemer med å uttrykke seg. Klarer ikke holde tråden i samtale. Klarer ikke lenger bruke PC, mobil, kredittkort eller ha oversikt over økonomi. 39

Harald Undersøkelse: Ingen funn ved vanlig somatisk status Normale blodprøver Kognitiv funksjon: Angir å følge med i nyheter. Husker fragmenter fra det som har skjedd den senere tid, full oversikt over kongehuset, beskriver statsministeren, men husker ikke navnet. Preges av lette ordletningsproblemer Tar delvis ikke instruks 40

Harald Fikk behandling med demensmedisin og antidepressiva Midlertidig bedring og deretter stabilisering 2 år Kona fikk delta på kurs og i støttegruppe. Hun har vært mye deprimert Flere fall, også innleggelse i sykehus pga skade Fra jan 2005 forverret tilstanden seg betydelig. Sykehjem periodevis fra 2006 2010: betydelig kognitivt svekket, store ordletingsproblemer, kjenner ikke igjen kona, sint, aggressiv. Hjelp i alt stell. Døde høsten 2010 41

Kari 82 år Gift, bor i tilrettelagt leilighet. Ingen barn. Ektefellen har kreft og nedsatt allmenntilstand Tidligere vært til utredning for urininkontinens og fått påvist motorisk uhemmet blære, satt på Emselex Nå henvist fra Skaden etter fall 42

Kari - forts Kommer alene Ved undersøkelsen Nedsatt balanse, Bredsporet gange Går med rullator Generelt nedsatt kraft, spesielt i underekstremitetene Kognitivt Virker langsom Lett dysarthri Noe nedsatt hukommelse, Testing MMSE 22 poeng probl med dato, navn på sykehus, hoderegning, korttidshukommelse, kopiering av figur Klokketest flere forsøk uten at hun får det til Depressive symptomer 43

Kari forts Vurdering Kognitiv svikt Nedsatt balanse, fallproblem Urin inkontinens Depressive symptomer Ektefellens funksjonsnivå? Behov for videre tiltak hjemme? Aktuelle tiltak Innsatsteam Hjemmesykepleie Hjelpemidler Trening 44

Dagny 80 år Gift, klarer seg uten hjemmesykepleie Subjektive problemer Hun ser avdøde slektninger Mannen er utro Deprimert Datter Mor begynner å svikte kognitivt Klarer ikke lage mat som før, problemer med vaskemaskin Den kognitive funksjonen varierer Klinisk undersøkelse Ortostatisk hypotensjon (står på Norvasc og Selozok) Normale organfunn og nevrologisk undersøkelse 45

Dagny Kognitiv testing MMSE 26 poeng, problem med hoderegning, figurkopiering Klokketest flere forsøk uten at hun klarer å sette tallene riktig Trail making A 54 s Trail making B avbrytes da hun ikke klarer gjennomføre MR en del hvit substans lesjoner 46

Utredningspakke for sykehjem, foreløpig versjon 47

Kartleggingspakken i sykehjem Omfatter Kartlegging av pasient intervju tester klinisk undersøkelse blodprøver røngtenundersøkelse Samtale med pårørende Skal utelukke andre årsaker til kognitiv svikt 48

Behandling av demens Medikamentell Ikke-medikamentell miljøet rundt Bedre kompetanse Bedre kommunikasjon Hjelpemidler Hyggelig avlastningstiltak 49

Ikke-medikamentell behandling Familie /pårørende trenger empati og forståelse informasjon om sykdommen Avlastningstiltak metoder pårørendeskole opplæring i kommunikasjon, problemløsing, mestringsstrategier Støttegrupper demensforeninger evt psykiatrisk behandling hjelpemidler resultatet kan bli redusert pårørendestress Forebygging av sykdom hos pårørende utsette sykehjemsplassering en mer verdig situasjon? 50

Helsearbeidere kompetanse interesse, motivasjon Ressurser Kreativitet?! 51

52