ByBo - ZEB Nullutslippsboliger Ådland, Ytrebygda Konsekvensutredning 25. mars 2010
Side: 2 av 49 Innhold Sammendrag...3 1. Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Planprosess...4 1.3 Planstrategier...5 2. Forskningsprosjektet Zero Emission Buildings (ZEB)...9 2.1 ZEB - Forskning på bygninger for å redusere energibehovet for fremtiden...9 2.2 Kriterier for valg av tomt for prosjektet...12 2.3 Vurdering av alternativer...13 2.4 Endelig valg av lokalitet og hvorfor den ble valgt...14 3. Konsekvensutredning...15 3.1 Tema for utredning...15 3.2 Metode og omfang...15 3.3 Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger...16 3.4 Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner...16 3.5 Infrastruktur...19 3.5.1 Transport...19 3.5.2 Vann og avløp...21 3.6 Nærmiljø og friluftsliv...24 3.7 Landskap...28 3.8 Naturressurs - landbruk...32 3.9 Kulturmiljø...35 3.10 Naturmiljø...37 3.11 Ras, flom og vind...40 4. Konklusjoner...41 Vedlegg 1...44 2
Side: 3 av 49 Sammendrag I samsvar med vedtak i Bergen bystyre 25.1.2010 er det utarbeidet konsekvensvurdering av forslag til plassering av ca 500 nullutslippsboliger på Ådland i Ytrebygda. I forkant av dette har ByBo AS gjort en vurdering av flere andre områder i Bergen kommune. Ut i fra en helhetlig vurdering står ByBo kun igjen med ett mulig område for å realisere prosjektet. Dette er en tomt på ca 230 dekar på gnr 112 bnr 1 på Ådland, Ytrebygda. Prosjektets karakter gjør at det totalt sett vil være positivt i forhold til stasjonær energibruk. Dette gjelder ikke bare lokalt, men i et større perspektiv siden det vil bidra til å sette standard for framtidens boliger. Transportbehovet for de som skal bo i området vil kunne bli noe større enn om prosjektet var plassert noe mer sentralt. I forhold til landbruk-, natur- og friluftslivsverdier vil prosjektet få lite til middels negativ konsekvens. Grønnkorridorer vil bli opprettholdt og forbedret, det biologiske mangfold vil ikke bli skadelidende og landbruksverdier vil i liten grad bli redusert. Det vil i liten grad få konsekvens for kulturmiljø og for landskap. Når det gjelder plassering i forhold til samfunnsfunksjoner er bildet mer nyansert. Området ligger ikke optimalt til i forhold til avstand fra bybane, men ligger i akseptabel avstand fra skole, lokalsenter og arbeidsplasskonsentrasjoner. I forhold til en overordnet målsetting med å redusere transportbehov vil plasseringen av nullutslippsboliger på Ådland være mindre gunstig enn om tiltaket ble plassert i gåavstand fra et bybanestopp. Men dette vil kun gjelde reiser til reisemål der bybane er mest formålstjenlig. Boligbehovet i Bergen vil være vedvarende høyt i årene framover og gunstige områder langs bybanetrase vil bli bygget ut/fortettet uavhengig av dette spesifikke prosjekt. Området ligger inntil en sekundær kollektivakse og bydelsrute for gående og syklende. Prosjektet vil føre til fortgang i arbeidet med opparbeiding av gang- og sykkelsti langs Hjellestadvegen og det vil øke passasjergrunnlaget for matebuss mellom Hjellestad og Birkelandskrysset. For å redusere bilbruken vil utbygger foreslå en lavere parkeringsgrad en det som ligger i parkeringsnormen for ytre by og legge til rette for bildelering og elbil parkering som del av prosjektet. For å ta vare på naturressurser og landskap vil utbygger i så langt det lar seg gjøre ta vare på vegetasjon og landskapselementer, sette av areal til parsellhager og full gjenbruk av matjord innenfor prosjektområdet. Så langt det lar seg gjøre vil skogressursene også bli nyttet internt i prosjektet. Konklusjonen er at det ut i fra en helhetlig vurdering kan forsvares å etablere prosjektet for nullutslippsboliger på Ådland. 3
Side: 4 av 49 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Som en følge av klimaforliket på Stortinget i 2008 ble det i 2009 opprettet 8 forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) i Norge. Et av disse sentrene er Centre for Zero Emission Buildings (ZEB). Forskningssentrene består av forskere, organisasjoner, industri og næringsliv. Ved at aktørene er samlet i ett senter, holdes kompetansen på et høyt nivå. Sentrene for miljøvennlig energi er forutsatt å få en varighet på 8 år. Ledelsen av ZEB er delt mellom NTNU og SINTEF. Målsettingen for ZEB er å utvikle produkter og løsninger blant annet for nye boliger, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. En av de 20 partnerne i ZEB er Selskapet ByBo AS i Bergen som har fått et særskilt ansvar for å gjennomføre bygging av boliger i prosjektet. ByBo har vært utbygger av Løvåshagen i Fyllingsdalen, det største passivhusprosjektet i Norge til nå. ByBo henvendte seg våren 2009 til Bergen kommune i forbindelse med behov for tomteområde som kunne egne seg til bygging av ca 500 nullutslippsboliger i Bergen som del av forskningsprosjektet ZEB. Det har vært vurdert flere tomtealternativer, og i tillegg til Bergen kommune har Bergen tomteselskap deltatt på møter med ByBo. 1.2 Planprosess ByBo AS ønsker å få prosjektområdet inn som framtid boligområde i kommuneplanens arealdel 2010-2021 som nå skal rulleres. Bergen bystyre hadde etablering av prosjektet oppe som sak 25.1.2010. Her ble følgende vedtatt: 1. Bergen bystyre ser svært positivt på at ZEB ønsker å lokalisere et pilotprosjekt for nullutslippsboliger til Bergen kommune. 2. Før området på gnr 112, bnr 1 eventuelt kan innarbeides som byggeområde ved den forestående rullering av kommuneplanens arealdel, må utbygger i samråd med Bergen kommune utarbeide en fullstendig konsekvensutredning for dette alternativet. 3. Konsekvensutredning må danne grunnlag for lokalisering ved rullering av kommuneplanens arealdel. ByBo AS har engasjert Norconsult AS til å utarbeide denne konsekvensutredningen. Kapittel som omhandler selve forskningsprosjektet ZEB er utarbeidet med innspill fra ByBo og ledelsen i forskningssenteret. 4
Side: 5 av 49 1.3 Planstrategier Vurdering av lokalisering av et nytt boligprosjekt på Ådland i det som i dag er LNF-område (landbruk-, natur- og friluftsliv) må sees i sammenheng med overordnede strategier for byutvikling og LNF-verdier. Det blir her vist til noen gjeldende strategier. I Landbruksplanen for Bergen (2006) ble det foreslått at området Ådland/Espeland ikke lenger burde inngå i det sammenhengende landbruksområdet syd for Flyplassvegen fordi det var så lite aktiv jordbruksdrift at det ikke var naturlig å ta spesielle hensyn til landbruket i vurdering av planog byggesaker. Temakart for grønnstruktur som følger kommuneplanens arealdel 2006-2017 (utsnitt i fig 1) har tatt med seg denne endringen. Landbruksplan for Bergen forventes å rulleres i 2010 parallelt med KPA. I 2009 ble jordloven skjerpet og det har blitt strengere krav til omdisponering av jordbruksareal enn tidligere. Fig 1. Utsnitt av temakart grønnstruktur KPA 2006-2017 Bergen kommune har som mål at eksisterende utbyggingsområder langs kollektivaksene skal fortettes. For nye utbyggingsområder er det ut fra jordvernhensyn viktig at disse styres mot mindre verdifulle areal for landbruksproduksjon og at det legges opp til høy utnyttingsgrad. (kommuneplanens arealdel 2006-2017 s. 81) I kommuneplanen anbefales det som et alternativ til bygging av boliger sørvest for Blomsterdalen, å bygge ut områder innenfor og nær lokalsenteret Blomsterdalen. Her er det plass både til senterutvikling, næringsarealer og boligbygging. For et område avgrenset av Espeland, Liland, Birkeland og Ådland skal det utarbeides kommunedelplan (fig. 2) 5
Side: 6 av 49 Fig. 2. Avgrensing av området hvor det skal utarbeides kommunedelplan. Gnr 112/1, gult område sør for Blomsterdalen. Dette er områder som i all hovedsak ligger innenfor dagens eller framtidig flystøysone 2, og kan derfor ikke bygges ut med støyømfintlige formål (boliger, barnehager, skoler, osv.). Eventuell utbygging i dette området må være til næringsformål eller formål som ikke er støyømfintlige. Det er dessuten viktig at utbygging ikke kompliserer etablering av rullebane nr 2 på Bergen lufthavn. Den offentlige infrastrukturen i området er ikke på plass. Hjellestadvegen og Espelandsvegen med gang og sykkelveger må rustes opp før utbygging. Den grønne korridoren fra Espeland til Mynteviken må utvikles slik at allmennhetens tilgang til sjøen og de sjønære områdene styrkes (KPA s. 43). Det naturlige ville være at prosjektet på Ådland kom som et innspill til arbeidet med kommunedelplanen. Siden det arbeidet ikke har kommet skikkelig i gang, og det er startet en prosess med rullering av kommuneplanens arealdel er det naturlig at dette forslaget blir et innspill til sistnevnte plan. Planprogram for Kommuneplanens arealdel 2010-2021 (KPA) Planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel har lagt følgende til grunn for konsekvensutredning når det gjelder omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål: Når det gjelder ny arealbruk vil de viktigste konsekvensene omfatte innvirkning på miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante i forhold til kommuneplannivået, og skal i hovedsak basere seg på den kunnskap som foreligger som et resultat av planarbeidet. 6
Side: 7 av 49 Følgende er også hentet fra planprogrammet: Når det gjelder omdisponering av arealer fra landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) til byggeformål, vil det bli prioritert å avklare de arealene som det er knyttet innsigelser til. Dette gjelder særlig boligområdene B 31 Blomsterdalen. Det framgår av gjeldende kommuneplan og vedtak i bystyret at det skal utarbeides kommunedelplan for et område avgrenset av Blomsterdalen, Ådland, Espeland og Mynteviken. Det er ved denne planrulleringen et mål å etablere en langsiktig og forutsigbar LNF-grense sør for Flyplassvegen Det vil bli utredet om økt befolkningsvekst får konsekvenser for kommuneplanen, blant annet boligbehovet. Framtidens byer 2008-2014 Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Klima- og energihandlingsplan for Bergen er på mange måter samsvarende med målsettingen i Framtidens byer. Virkemidler og tiltak er knytt til fire satsingsområder: 1. Arealbruk og transport - Vi vil få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport. - Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger. - Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken. - Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområde eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes. - Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling. 2. Stasjonær energibruk i bygg - Vi vil bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. - Vi vil bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg. - Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilder. 3.Forbruksmønster og avfall - Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar. - Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene. - Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning. 4.Tilpasning til klimaendringer - Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarheten av virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvær. - Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, næring, miljø og byutvikling. - Vi vil gjennomføre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en bærekraftig utvikling - Vi vil bidra til å utvikle metoder og verktøy for å implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen. - Vi vil bidra til å utvikle nye tiltak og løsninger for å tilpasse oss klimaendringer 7
Side: 8 av 49 Boligstrategi I kommuneplanens arealdel 2006-2017 settes boligbehovet i Bergen til 1500 boliger pr år i planperioden. Befolkningsveksten antas å bli 2000 personer i året. Tall fra SSB 2010 viser imidlertid at selv en middels befolkningsvekst vil gi en årlig tilvekst på ca 4000 innbyggere pr år og boligbehovet vil dermed bli enda større framover. Boligstudien 2010 som Prognosesenteret AS har gjort for Bergen Tomteselskap anslår at boligetterspørselen fram mot 2015 blir på ca 1900 boliger i året i Bergen kommune. KPA 2006-2017 legger stor vekt på boligbygging og næringsutvikling i de prioriterte fortettings- og transformasjonsområdene sentralt i byen og nær bydelsentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. I et langsiktig perspektiv gir dette god samordning innenfor areal- og transportpolitikken. 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting og 40 % som feltmessig utbygging. Boligområdene i Ytrebygda er relativt unge og transformasjon og fortetting i disse områder ligger trolig lenger framme i tid en eldre boligområder mer sentralt. Boligbygging i Ytrebygda i den nærmeste framtid vil derfor trolig komme som feltmessig utbygging. Fig. 3. Oversikt over senterstruktur og arbeidsplasser i deler av Bergen Strategi for næringsområder Bergen kommune legger opp til å styrke og videreutvikle næringsområdene i Ytrebygda. KPA 2006-2017 legger opp til at det skal etableres store næringsområder ved Kokstad Vest og Liland. Det er også ønskelig med høy arbeidsplasstetthet. Det er også planer om en større transformasjon av det etablerte næringsområdet på Kokstad. Ytrebygda har i dag ca 60 arbeidsplasser pr 100 innbygger mens det for eksempel i Arna og omegnskommunene er ca 35 arbeidsplasser pr 100 innbyggere. Et normaltall vil være omtrent 50 arbeidsplasser pr 10 innbyggere. Det betyr at det er nødvendig med mye innpendling til bydelen. Dersom det blir etablert mange nye arbeidsplasser i Ytrebygda tilsier det at det også bør bygges mer boliger i området for at skjevheten mellom arbeidsplass og boliger ikke skal bli større. Dersom flere både bor og arbeider i Ytrebygda vil det kunne virke positivt inn på det totale transportbehovet i Bergen. 8
Side: 9 av 49 2. FORSKNINGSPROSJEKTET ZERO EMISSION BUILDINGS (ZEB) 2.1 ZEB - Forskning på bygninger for å redusere energibehovet for fremtiden I Europa representerer byggsektoren over 40 % av alle klimagassutslipp. I følge FNs klimapanel vil utslippsreduserende tiltak være mest lønnsomme innenfor byggsektoren, og utvikling av nullutslippsbygg er derfor et svært viktig klimatiltak. I februar 2009 utpekte olje- og energiministeren åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Forskningssentrene ble opprettet som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget i januar 2008. Hensikten er å etablere tidsbegrensede forskningssentre som kan bidra til å løse utfordringene på energi- og klimaområdet. Forskningssentrene består av forskere, organisasjoner, industri og næringsliv. Ved at aktørene er samlet i ett senter, holdes kompetansen på et høyt nivå. Sentrene for miljøvennlig energi er forutsatt å få en varighet på 8 år. Sentrene ble valgt ut gjennom en prosess administrert av Norges forskningsråd, og sentrene har som formål å dekke ulike utviklingsområder for miljøvennlig energi. Ett av sentrene som ble utpekt er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Regjeringen har press fra EU om å komme i gang med tiltak som viser at Norge kan imøtekomme nedenstående mål; Redusere klimagassutslippene og energibruken med 20 %, samt innfase 20 prosent mer fornybar energi innen 2020 EUs fornybardirektiv vil både sette krav til ny fornybar energi og krever i praksis også energieffektivisering Revidert EU-Bygningsenergidirektiv (EPBD) fra 2012: alle nybygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi ( nullenergibygg ) offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter 2018 krav til vesentlig bruk av fornybar energi Forskningens mål er å utvikle og å prøve ut løsninger innen energieffektivisering og redusert klimabelastning i byggsektoren for å oppnå nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Forskningssenteret ZEB har som målsetting å utvikle konkrete produkter, løsninger og konsepter for eksisterende og nye bygninger, med mål å lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending (nullutslippsbygg). Dette betyr at det utslippet av klimagass som beregnes av produksjon, drift og avhending av bygningene, skal kompenseres for gjennom at overskuddsproduksjon av fornybar energi (el/varme) tilknyttet byggene, blir levert ut til omkringliggende mottakere eller føres inn på offentlig elnett. Ovenstående skal gradvis realiseres som pilotbygg under forskningsprosjektet i løpet av forskningsprosjektets levetid og testbygging av konsepter og spredning av forskningsresultatene fra ZEB blir svært viktig for hvordan myndighetene skal kunne implementere stadig strengere energikrav i bygningssektoren, se avsluttende avsnitt i dette kapittel. Ledelsen av forskningssenteret ZEB er delt mellom NTNU og SINTEF, og totalt i prosjektperioden på 8 år har senteret en budsjettramme på ca. 320 mill kroner. I denne perioden regner ZEB med at det vil komme til nye prosjekter fra Forskningsrådet og EU med egen finansiering, slik at rammen på 320 mill kroner vil kunne øke ytterligere. Det presiseres at disse midlene kun skal benyttes til forskning og utvikling, ikke til bygging. Partnerne betaler for sin deltakelse i prosjektet og får i retur tidlig tilgang til den kompetanse som fremkommer i prosjektet. Nasjonalt landslag for å få frem de beste løsningene Medlemmene i forskningssenteret består av både akademiske og industrielle miljøer i front av utviklingen. Medlemmene er: NTNU SINTEF Byggforsk Multiconsult Brødrene Dahl 9
Side: 10 av 49 SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforbund Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat Andre aktører i den norske byggenæringen vil bistå senteret med sin erfaring fra byggenæringen i tillegg til å styrke spredningen av forskningsresultatene. Medlemmene i denne referansegruppen er Lavenergiprogrammet, Enova, NBBL, NVE, Forbrukerrådet, EcoBox og Driftsforum. Senteret vil også samarbeide med internasjonale forskningsmiljøer som VTT (Finland), Chalmers (Sverige), Fraunhofer (Tyskland), TNO (Nederland), University of Strathclyde (Skotland), MIT (USA), LBNL (USA) og Tsinghua University (Kina). ByBo AS er en av 20 partnere i ZEB og har fått et særskilt ansvar for å gjennomføre pilotbygging under forskningsprosjektet. ByBo har vært utbygger av Løvåshagen i Fyllingsdalen, som er det største passivhusprosjektet i Norge til nå. Dette er et banebrytende prosjekt som legger et viktig grunnlag for å heve energiambisjonene innenfor bolig- og byggenæringen. ZEB har som målsetting at ByBo skal videreføre pilotbyggingen, og da med ambisjoner som strekker seg fra passivhusnivå og gradvis mot nullutslippsnivå i løpet av den åtteårige driftsperioden i ZEB. ByBo sin rolle er å anskaffe og regulere et samlet tomteområde samt gjennomføring av pilotbygging under forskningsprosjektet av 400-500 boliger gjennom hele forskningsperioden på 8-10 år. Bergen kommune har gjennom enstemmig bystyrevedtak uttrykt sterkt ønske om at pilotbygging under forskningsprosjektet gjøres i Bergen. Pilotbygging under forskningsprosjektet skal gi viktig beslutningsgrunnlag for krav til bygningsløsninger og energibruk i fremtidige bygg. Det er en forutsetning at pilotprosjektet skal produsere mer energi enn det bruker i hele livssyklusen, inkludert byggefasen. Pilotbyggingen vil i tillegg til å ha fokus på selve energistandarden, også ha et betydelig fokus på energiforsyningen. For å oppnå nullutslipp er det avgjørende at den energien som brukes, bidrar med minst mulig klimagassutslipp og er fornybar. Sistnevnte betyr at det skal prøves ut ulike energitilførselsløsninger for fornybar energi, herunder solenergi, jord- og/eller vannvarme, mikrovind, biomasse, kombinert kraft- og varmemaskiner (ko-generering), med mere. Konkret beskrivelse av hvilke bygnings- og energiløsninger som skal prøves er ikke mulig å gi før tomteområdet er avklart. Men viktige parametre i en slik analyse vil være: Optimalisering av kompakthet kontra dagslystilgang og mulighet for lufting, kompakte bygningskropper gir mindre varmetap men må avveies mot tilgang til dagslys og mulighet for utlufting av overskuddsvarme om sommeren. Optimalisering av orientering av fasader for maksimering av soltilskudd i oppvarmingssesongen, men også mulighet for plassering av energiproduserende elementer(solfangere, solceller) på fasader og takflater Disse parametrene vil både ha betydning for hvilke tomteområder som er mest egnet for ZEBbygninger, men også hvordan bygningsvolumene plasseres i forhold til hverandre, orienteres og hvordan byggene i seg selv utformes. 10
Oppdragsnr.: Side: 5100285 11 av 49 Fig. 4. Viser eksempler på nullenergihus fra Freiburg i Tyskland og fra Århus i Danmark, der både utforming av bygningsvolumer, orientering og avstand mellom byggene viktige designparametre for å oppnå et så høyt ambisjonsnivå. Energiløsningene skal tilpasses boligene og deres energibehov og vil bli laget slik at alle bygningene i så stor grad som mulig skal kunne dra nytte av den samlede energiproduksjonen i forskningsprosjektet. Innenfor energiområdet er det etablert samarbeid med de andre FME ene, slik at man drar nytte av hverandres kompetanse. Arbeidets organisering identifiserer det beste av tilgjengelig teknologi Gjennom ulike arbeidspakker (Work Packages WP-1-5) skal det fremforskes løsninger innenfor ulike deler av byggerienes bestanddeler, herunder: 1) Utvikling, testing og bruk av nye avanserte materialer 2) Utvikling, testing og bruk av nye energieffektive løsninger for byggets klimaskjerm 3) Utvikling, testing og bruk av tekniske installasjoner og energisystemer for fornybar energi til boliger 4) Evaluering og forbedring av bruk/drift 5) Konsepter og strategier for markedslansering, herunder pilotbygging. WP-1 Advanced Materials Technologies WP-2 Climate-Adapted and Low Energy Building Envelopes WP-3 Energy Supply Systems and Services WP-4 Energy-Efficient Use and Operation WP-5 Concepts and Strategies for Zero Emission Buildings Fig. 5 Organisering av arbeidet I WP 5 skal alle arbeidspakkene løsninger fra de andre arbeidspakkene samles i helhetlige konsepter, som suksessivt skal tas i bruk i ulike pilotprosjekter. Pilotbyggingen skal gjøres i flere trinn og med ulike bygningstyper, slik at det fremkommer erfaring med både eneboliger og flermannsboliger, for eksempel rekkehus og lavblokk. Dette krever at man kommer i gang i løpet av 2012 for å kunne rekke ovenstående utbygging og evaluering. Kunnskapsheving og kompetansespredning skal komme hele bransjen til gode Et viktig mål for prosjektet er å utvikle og bygge fremtidsrettede nullutslippsboliger med grunnlag i det fremste av kunnskap som er tilgjengelig. Dette skal gi nødvendig kunnskap og erfaring til å løfte ambisjonsnivået og regelverket for boliger med stor fokus på energi- og miljøsparing. Byggebransjen få tilført ny kunnskap gjennom prosjektet som vil bli et viktig nasjonalt/internasjonalt forbilde- og referanseprosjekt innen energi- og miljøriktig bygging. 11
Side: 12 av 49 Overordnede nasjonale mål oppnås gjennom ZEB Regjeringen har som målsetting at passivhus blir minstestandard innen 2020 (Klimaforliket i Stortinget i februar 2008), om mulig tidligere. Videre er det lagt til grunn en trinnvis revidering (skjerping) av byggeforskriftene med tanke på energikravene slik at bransjen blir styrt i riktig retning for å nå nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. For å skaffe et kunnskaps- og erfaringsbasert beslutningsgrunnlag for ovenstående, har OED satt i gang ZEB (i tillegg til syv andre FME ene). I tillegg har KRD nedsatt et utvalg (Arbeidsgruppe for energieffektivisering) som skal se på virkemidler for å få implementert innskjerping av energireduserende tiltak snarest mulig. Herunder ligger også å vise hvor langt man kan komme med energieffektivisering i bygg innen 2040. Erfaringene fra forskningsprosjektet vil bli en svært viktig del av beslutningsgrunnlaget når Regjeringen om noen år skal ta stilling til valg av ambisjonsnivå for energibruk i boliger frem til 2040. Nødvendig erfaringsgrunnlag for slik innskjerping er kun mulig å fremskaffe gjennom omfattende pilotbygging og nøye evaluering av disse pilotbyggene. Fagseminar for å få felles forståelse av utfordringene For å gi politisk og administrativ ledelse i Bergen kommune, samt nøkkelpersoner fra blant annet Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune innsikt i forskningsprosjektet og felles forståelse av aktuelle utfordringer, arrangerte Husbanken, forskningssenteret og ByBo et særskilt fagseminar om ZEB i Bergen 1. februar 2010. Forskningsledelsen redegjorde der blant annet for forskningsprosjektets høye ambisjoner og meget store utfordringer som igjen har gitt grunnlaget for søkekriterier for aktuelle områder. 2.2 Kriterier for valg av tomt for prosjektet Det blir lagt vekt på at viktige rammebetingelser for pilotbygging innenfor forskningsprosjektet og tilhørende energisystemer må kunne tas med helt fra starten av planarbeidet. Dette begrunnes med de helt spesielle bygninger og bygningstyper som skal fremforskes, utvikles og bygges under forskningsprosjektet. Derfor har forskningsledelsen utarbeidet et sett av søkekriterier for søk etter utbyggingsområde for forskningsprosjektet. Disse ble oversendt til Bergen kommune og ByBo som underlag for å kunne starte arbeidet med å finne egnet areal. Bakgrunnen for kriteriene er å søke en lokalisering som gir pilotbyggingen under forskningsprosjektet optimale forutsetninger for å lykkes. Dette blant annet på grunn av den store kompleksitet i nye bygningstyper og energiløsninger som skal utprøves. Det skal også føres klimagassregnskap for hele prosjektets levetid, knyttet til blant annet terrenginngrep, bygging, drift og avhending av bygningene. Søkekriteriene er utdypet i nedenstående avsnitt, for å forenkle evaluering av områdene. ZEB-kriterier: 1. Ubebygd og uregulert a. Ubebygd - Området må være ubebygd, slik at riving i størst mulig grad kan unngås. Riving og bortkjøring vil medføre pådrag av klimagassutslipp som må kompenseres under driften, noe som gir et ugunstig utgangspunkt for å lykkes. b. Uregulert - Området må være uregulert. Viktige reguleringsmessige grep må inn helt fra starten for å tilsikre de beste forutsetninger for å lykkes. Områder som er regulert uten hensyn til at det skal bygges nullutslippsboliger, vil måtte reguleres på nytt, noe som både tidsmessig og kostnadsmessig er svært ugunstig. 2. Størrelse, samlokalisering og intern massebalanse a. Størrelse - Området må være stort nok til at prosjektet kan deles i byggetrinn, slik at nye løsninger kan implementeres etter hvert som de utvikles. 12
Side: 13 av 49 b. Samlokalisering - Det er viktig at det kan bygges ulike boligtyper innenfor området. Det skal kartlegges og evalueres erfaringer fra både bygninger og fra beboere mens man planlegger nye løsninger for neste byggetrinn/område. c. Massebalanse - Området må være stort nok til intern håndtering av egne masser slik at man unngår bort- og tilbakekjøring av masser som del av tomtetilpasning. Dette er knyttet til klimagassregnskapet og kompenserende energiproduksjon med fornybar energi.. 3. Solforhold og terrengmessig egnethet a. Solforhold - Området bør ha en topografi som gjør det mulig å plassere bygninger/installasjoner for gunstig solinnfang for produksjon av solenergi på tomten og på bygningene. b. Terrengmessig egnethet (topografi) - Området bør ha en topografi som gjør at tomten kan bebygges uten store og klimagassdrivende terrenginngrep (omfattende sprengningsarbeider og interne masseforflytninger). 4. Anlegg for fornybar energi Det må være mulig å bygge en lokal energikilde for fornybar energi som er tilpasset behovet, og overskuddsenergi må kunne leveres ut av området. Denne skal samspille med bruk av ulike energitilførselsløsninger for fornybar energi, herunder solenergi, jord- og/eller vannvarme, mikrovind, kombinert kraft og varmeproduksjon, m.m. Det er viktig at bebyggelsen samles, slik at den kan dra nytte av felles infrastruktur og tilførsel av fornybare energiløsninger. I tillegg til ZEB-kriteriene er det også andre vesentlige kriterier som må ligge til grunn for at forskningsprosjektet skal kunne realiseres: 5. Mulighet for erverv inne tilgjengelig tidsrom og til markedspris a. Erverv - Området må være mulige å kjøpe, utvikle og bebygge for forskningssenterets formål innen de tidsrammer som er gitt for å kunne gjennomføre pilotbyggingen i tråd med forskningsprosjektets fremdriftsplan. Dette tilsier byggestart primo 2012 eller tidligere. Byggingen under forskingssenteret skal gjennomføres i flere byggetrinn i perioden 2012 2017. Oppstart tidligst mulig er nødvendig for å få realisert så mange bygge- og evalueringstrinn som mulig under forskningsprogrammet. b. Markedspris - Det må være mulig å anskaffe utbyggingsområdet til markedspris for uregulert mark, jfr. 1.b., da de ferdige boligene skal bygges og selges uten subsidier og til normal markedspris i konkurranse med konvensjonelle boliger. 6. Robust behov for boliger gjennom forskningsprosjektets levetid Det må være et stabilt og robust behov for boliger i området som pilotbyggingen under forskningsprosjektet skal lokaliseres til, slik at byggingen og dermed forskningsprosjektets pilotfase - ikke stopper på grunn av at boligene ikke blir solgt. For eksempel kan dette være i nærheten av områder med stort/økende antall arbeidsplasser. 7. Fremtidens byer Bergen kommune har også gitt uttrykk om at forskningsprosjektet ses i sammenheng med kommunens ambisjoner og mål knyttet til Fremtidens Byer, som Bergen kommune er deltaker i. 2.3 Vurdering av alternativer Det har vært undersøkt ca 25 områder innenfor byggesonen i gjeldende KPA med mål om å finne et område som tilfredsstiller flest mulig av ovenstående kriterier. Av disse er 16 områder evaluert i forhold til ovenstående kriterier. Evalueringene er vist i vedlegg 1. Det har ikke vært mulig å finne tilstrekkelig store sammenhengende utbygningsområder innenfor definerte fortettingsområder som tilfredsstiller kravene fra ZEB. Lokalisering i fortettingsområder ville medført utfordringer knyttet til regulering, sanering og erverv. 13
Side: 14 av 49 En fortutsetning knyttet til lokaliseringsvalg har også vært mulighet for frivillig erverv innen tilgjengelig tidsrom som følger av forutsatt ZEB-fremdrift. Eventuelt ekspropriasjon for anskaffelse av område til forskningsprosjektet ZEB har vært ansett som ikke gjennomførbart, og i hvert fall ikke innen tilgjengelig tidsramme. Etat for plan og geodata i Bergen kommune har i forbindelse med sak om nullutslippsboliger foretatt en sammenstilling og vurdering av tre områder i Blomsterdalen inkludert 112/1. Denne vurderingen ligger som vedlegg 2. Forannevnte områder inngår også i evalueringen i vedlegg 1. Områdene særskilt foreslått av Bergen kommune; B31 og B45/IKL10, faller ut som alternativer på grunn av at områdene har en betydelig dårligere egnethet enn 112/1, slik det fremkommer i evalueringen i vedlegg 1. Videre har det ikke vært mulig å få til avtale om eventuelt erverv av eiendommen(e) da disse ikke er til salgs. Dette innebærer at det ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre pilotbyggingen på disse eiendommene, da grunneierne har andre planer for områdene. 2.4 Endelig valg av lokalitet og hvorfor den ble valgt Ovenstående undersøkelser og evaluering har resultert i at det kun er identifisert ett område (112/1)som fremstår som en reell mulighet for å kunne gjennomføre pilotbygging i Bergen under forskningsprosjektet ZEB og innen den tidsramme som er tilgjengelig, jfr. vedlegg 1. Området anses som meget godt egnet i forhold til de gitte kriteriene. Området er ubebygd og uregulert og tilfredsstiller krav til størrelse. Dette betyr at området kan formes etter forskningsprosjektet behov, i flere utviklingstrinn (delområder) for ulike boligtyper. Området vurderes også gunstig i forhold til terreng/topografi og det er mulig å opparbeide tomten og håndtere masseforflytning internt på eiendommen slik at bygningen kan plasseres i tråd med anbefalinger fra forskningsledelsen. Tomten har gode solforhold til energiproduksjon. For dette området har vært mulig å oppnå frivillig avtale med privat grunneier som gjør det mulig å tilfredsstille nødvendig fremdrift for forskningsprosjektet. Området støtter oppunder Bergen kommunes handlingsplan og strategi for byutvikling, kfr Fremtidens byer. Området er lokalisert i nærområdet (sykkelavstand) til Bergens største konsentrasjon av arbeidsplasser. Forøvrig er det planlagt et betydelig antall nyetableringer av arbeidsplasser i nærområdet. Området ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende kollektivakse som også vil kunne fungerer som tilførsel til fremtidig bybane i nærområdet. Markedsmessig anses området som godt og stabilt, idet det ligger nært stor og økende ansamling av store arbeidsplasser. Området er i gjeldende KPA disponert til Landbruk-, Natur- og Fritid (LNF). Bakgrunnen for etterfølgende konsekvensutredning er å belyse grunnlaget for å søke omdisponering av området til pilotbygging under forskningsprosjektet. 14
Side: 15 av 49 3. KONSEKVENSUTREDNING 3.1 Tema for utredning For at det skal ligge en felles forståelse i bunn om hva konsekvensutredningen for lokalisering av nullutslippsboliger på Ådland, har tiltakshaver ByBo AS i samråd med Etat for plan og geodata i Bergen kommune blitt enige om hvilke tema som skal konsekvensutredes. Etter møte 16. februar, har Bybo AS i et notat konkretisert hvilke tema som skal konsekvensutredes og dette er supplert av Bergen kommune i svar 1. mars. Temaene er: - Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger - Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner (lokalsenter, kollektivsystem, skole) - Lokalisering i forhold til infrastruktur (vei, vann og avløp) - Nærmiljø og friluftsliv - Landskap - Naturmiljø - Kulturminne og kulturmiljø - Naturressurs 3.2 Metode og omfang Tiltaket med konsekvensutredningen er et innspill til rullering av kommuneplanens arealdel og utredningens omfang og detaljeringsgrad skal stå i forhold til dette. For noen fagtema er detaljeringsgraden noe høyere som følge av prosjektets spesielle karakter. Det foreligger ingen egen metode for å utrede hvilke konsekvenser et boligprosjekt som dette vil ha å si for miljø og samfunn. For enkelte av fagtemaene under ikke-prissatte konsekvenser er det valgt å bruke Statens vegvesen sin håndbok 140 i vurdering av verdi, omfang og konsekvens. Verdivurderingen for naturmiljø, landskap blir vurdert i forhold til denne metode. Verdi vil bli vurdert i skalaen liten, middels, stor og omfang fra stort positivt til stort negativt. Konsekvens vil vurderes fra stor positivt konsekvens til stor negativ konsekvens. For flere av fagtemaene vil den metode ikke passe og det er valgt å gjøre skjønnsmessige vurderinger tilpasset lokale forhold sett i lys av overordnede målsettinger i forhold til f. eks klimamål, areal- og transportplanlegging, folkehelse, universell utforming, strandsonevern, jordvern, biologisk mangfold. Verdivurderinger i Arealanalysen sør for Flyplassvegen vil bli brukt som basis i forhold til noen av fagtemaene. Det ble gjennomført befaring 9.2.2010. På grunn av uvanlig langvarig snødekke i Bergen denne vinteren måtte befaringen gjennomføres med snødekt mark. I skrivende stund er denne heller ikke borte og vi har derfor kun bilder frå området med snødekke. 15
Side: 16 av 49 3.3 Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger Boligprosjektet er del av et forskningsprosjekt som skal teste nye løsninger for framtidens boliger med det for øyet å lage nullutslippsboliger, dvs. boliger hvor hele prosessen fra og med produksjon av byggematerialer til og med avhending ikke skal medføre klimautslipp. For at det skal være mulig med null utslipp i byggets livsløp må det kunne produseres et energioverskudd i byggets levetid som tilsvarer utslipp som har oppstått blant annet som følge av bygningsproduksjon. Målsettingen er altså at boligområdet skal produsere energi og ha et negativt forbruk på årsbasis. I tillegg til energireduserende tiltak vil solenergi være en av bærebjelkene i prosjektet når det gjelder energiløsninger. Det vises ellers til kap. 2. I et Hordalandperspektiv ligger prosjektområdet sentralt i Bergen. Dersom perspektivet tar utgangspunkt i Bergen kommune ligger det litt mer i utkanten, men nært en av Bergens største næringsområder og relativt nær framtidens hovedåre for kollektivtrafikk i Bergen, bybanen Sentrum-Flesland. En person som bosetter seg i dette området vil trolig ha et noe større transportbehov enn om vedkommende skulle bosette seg mer sentralt i Bergen, men dette vil imidlertid være avhengig av avstand til arbeidssted og andre reisemål som er individbasert. På dette punkt vil plassering ikke være helt optimal. Vurdering I forhold til målsettingene i Bergen kommune sin klima- og energihandlingsplan og Framtidens byer vil prosjektet totalt være et positivt bidrag som bygger opp om målsettingene, særlig i forhold til å redusere stasjonær energibruk. Det trekker ytterligere opp at dette er et pilotprosjekt som skal teste ut løsninger som vil kunne redusere energibruken i framtidens boliger generelt både nasjonalt og internasjonalt. 3.4 Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner Prosjektområdet på Ådland ligger øst for Hjellestadvegen og like sør for Blomsterdalen i Ytrebygda. Området er på ca 230 mål. Med utgangspunkt i 500 boliger og 2,5 innbyggere pr bolig vil ferdig utbygd boområde gi ca 1250 innbyggere. Kommuneplanen sin arealdel 2006-2017 har lagt opp til at Blomsterdalen skal defineres som lokalsenter og at det var forventet at bybanestopp skulle komme her i framtiden. Slik det ligger an pr i dag er det mer sannsynlig at nærmeste bybanestopp blir Birkelandskrysset, selv om dette ikke er avgjort. Vurderingene her tar utgangspunkt i at nærmeste bybanestopp blir Birkelandskrysset. 16
Side: 17 av 49 Fig. 6. Prosjektområdets plassering i forhold til lokalsenter Blomsterdalen og bydelssenter Rådal og det som SSB definerer som tettstedsområde (grått) i Fana/Ytrebygda. Med utgangspunkt i eksisterende situasjon ligger de fleste lokale fasiliteter litt utenfor det som vanligvis regnes som rimelig gåavstand (800 m), men det er sykkelavstand til disse stedene ( fig.7). Sykkelavstand regnes vanligvis som ca 3-5 km. 750 m til kjøpesenter/lokalsenter i Blomsterdalen 1200 m til Liland skole (1-7 kl.) 1750 m til Ytrebygda ungdomsskole (8-10 kl) 700-1200 m til barnehager 1200 m til Liland idrettsplass Skole og barnehage Det ligger i dag 3 barnehager innen en avstand på 1200 meter frå prosjektområdet. Prognoser som det vises til i KPA 2006-2017 tilsier at det ikke er behov for flere barnehager i Ytrebygda fram til 2015. Utbygger er innstilt på å at det kan etableres barnehage i innenfor prosjektområdet dersom det skulle være behov for det. Området tilhører inntaksområde for Liland skole og Ytrebygda Ungdomsskole. Skoleåret 2009/10 har Ytrebygda 485 elver og Liland 330. Det er full kapasitetsutnytting på begge skoler. Prognosen i skolebruksplanen for 2007-2016 forutsetter at det bygges ca. 2000 nye boliger i bydelen i perioden 2006-2020, flesteparten i starten av perioden. De skolene som får flest nye boliger i sine områder er Skeie, Søreide, Søråshøgda og Liland. Prognosen viser spesielt stor vekst på Skeie, og fortsatt vekst på Søreide. Skolene sørvest i bydelen opplever ikke de samme kapasitetsproblemene som de andre skolene. Hjellestad er ganske nylig blitt utvidet og ser ut til å få tilfredsstillende plass i årene framover. Liland skole er fullt utnyttet i dag, men heller ikke den vil ha behov for å øke kapasiteten i følge prognosen. Deler av bygningsmassen på Liland har imidlertid behov for rehabilitering, og dette bør det etter hvert gjøres 17
Side: 18 av 49 noe med. På sikt, når elevtallet i Søreide/Sandsliområdet er på retur, kan kanskje de deler av Liland skoles inntaksområde som ligger nærmere Skranevatnet, overføres dit. Inntaksgrensen mellom Hjellestad og Liland skole går i utgangspunktet ved Ådlandsbekken. Fig. 7. Avstand til lokal service tilbud, (lokalsenter, idrettsplass, skoler, barnehager): Når befolkningstall for ulike årsklasser i Bergen blir lagt til grunn vil området fullt utbygd ha ca 100 barn i barneskolealder og 50 barn i ungdomskolealder. Disse tallene vil naturligvis endre seg over tid og være avhengig av boligstruktur. En utbygging av denne størrelse i tillegg til den forventet vekst som skolebruksplanen legger opp til vil føre til økt press på Liland skole og Ytrebygda skole. En gradvis utbygging av prosjektområdet vil dempe presset i starten. Både Liland og Ytrebygda skole ligger i sykkelavstand fra prosjektområdet på Ådland og dersom det bygges et trygt gang- og sykkelvegnett vil dette begrense behovet for foreldrekjøring til skole. For de helt yngste elevene vil nok avstanden til skole være noe lang. Vurdering Området ligger like utenfor det som regnes som akseptabel gangavstand til mye brukte samfunnsfunksjoner. Men området er godt innenfor det som regnes som akseptabel sykkelavstand til disse. Konsekvens vil kunne bli at bil vil bli brukt oftere enn om området hadde lagt noe nærmere samfunnsfunksjonene. Utbygging vil også føre til økt press på skolene. 18
Side: 19 av 49 3.5 Infrastruktur 3.5.1 Transport Vegen fra Blomsterdalen til Espeland har i lang tid gått via Ådland. Vegen sørover til Milde og Hjellestad ble bygget tidlig på 1900-tallet. Hjellestadvegen betjener i dag ca 3000 innbyggere nord til Ådlandsskiftet. Herfra til Blomsterdalen er trafikkmengden 6200 biler i døgnet (ÅDT). Bergens seilforening og Arboretet på Milde, Fana Folkehøgskole og Hjellestadklinikken er andre reisemål i området. Vegen er klassifisert som riksveg med ferjeleie på Hjellestad for ferjedriften til Bjelkarøy, Lerøy og Klokkarvik i Sund kommune. Vegen fungerer som skoleveg for barn til og fra Liland og Hjellestad skole. Vegstandard er dårlig og en det arbeides med en reguleringsplan for ny veg med gang- og sykkelvei på strekningen Hjellestad - Blomsterdalen. Med bakgrunn i forventet utbygging på 500 boliger, 2,5 personer pr bolig og reisevaneundersøkelsen fra 2008 kan en forvente at prosjektet på Ådland ferdig utbygd vil kunne påføre Hjellestadvegen en trafikk på ca 2700 biler i døgnet (ÅDT). Trafikktall for 2009 viser at strekningen Blomsterdalen til Espelandskrysset har en ÅDT på 6200. Sør for Espelandskrysset bor det ca 3000 mennesker i området Milde/Hjellestad. Her er det en trafikk på 5700 biler i døgnet. Boliger Befolkning (2,5 pr bolig) Befolkning >13 år Reiser pr dag pr innb >13 år Totalt antall reiser >13 år Reise som bilfører/pass. 69%/9% Gående og syklende 12% 500 1250 1050 3,75 3937 2716/357 472 315 Kollektivreiser 8% Kommunedelplan for Mildehalvøya (2006) legger opp til en boligbygging på ca 300 boliger. Utbygging her forutsetter at Hjellestadvegen blir utbedret og at det blir bygd gang- og sykkelveg. Reguleringsplan for Hjellestadvegen forventes vedtatt i 2010. Det legges der opp til en vegstandard for ÅDT 12500. Prognose for 2030 viser en økning på 30% fra 2007. Trafikktall som er brukt i reguleringsplanen er noe høyere enn de siste oppdaterte tall vi har fått fra Statens vegvesen. Med utgangspunkt på ÅDT 6200 og vekst på 30% vil trafikken i 2030 være 8000 ÅDT. Dersom dette prosjektet på Ådland kommer i tillegg vil det gi en samlet ÅDT på ca 11000 på strekningen Ådlandsskiftet - Blomsterdalen. Fra 2000-2008 er det ikke registrert særlig endring i fordeling av transportmiddel for reiser i bergensregionen. Reiser pr person er relativt stabilt med en nedgang på 2%, men total reisetid pr dag har økt med 11%. Det forventes at framføring av bybane til Flesland vil kunne føre til en økt andel kollektivreiser for bosatte i Ytrebygda. Bedre forhold for gående og syklende vil kunne redusere andelen reiser med bil. Kollektivtrafikk Prosjektområdet ligger like øst for Hjellestadvegen som er kollektivaksen Hjellestad - Blomsterdalen - Birkelandskrysset. Buss 525 Hjellestad - Milde har avgang hver halvtime i rushtid og ellers ca. hver time. I tillegg går buss 523 Espeland med noe færre avganger. For øvrig ble den første bussruten utenfor Bergen etablert mellom Milde og Fjøsanger i 1917 med overgang til jernbanen. Fortetting langs kollektivaksen Hjellestad - Birkelandskrysset vil bedre passasjergrunnlaget for denne bussruten og dermed bedre frekvensen. Økt frekvens kan bidra til å redusere bruk av privatbil. 19
Side: 20 av 49 Fig. 8. Trafikkforhold ved krysset Espelandsvegen - Hjellestadvegen (Ådlandsskiftet) Det er 1500m fra busstoppet ved Ådlandsskiftet til Birkelandskrysset. Avstanden fra prosjektområdet til Birkelandskrysset vil kunne øke behovet for innfartsparkering. Utbygger ønsker å opparbeide færre parkeringsplasser enn det som er parkeringsnormen og legge til rette for bildelering som del av prosjektet. Dette vil kunne være med å øke andel kollektivreiser fra området. Hvorvidt det er mulig å få godkjent en plan med færre parkeringsplasser en normen må avklares på reguleringsplannivå. Det forventes ikke at prosjektets plassering vil føre til en økt andel reisende med kollektivtrafikk enn det som er gjennomsnitt for bydelen i dag. Dersom det på reguleringsplannivå blir godkjent en vesentlig lavere parkeringdekning enn gjeldende norm samtidig som det leges til rette for eksempel bildelering vil andel kollektivreiser kunne økes. Sykkelstrategi Bergen kommune vil trolig vedta sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 i løpet av året. Hovedmålsettingen er at 10% av alle reiser skal foretas på sykkel i 2020. Dette er nokså optimistisk målsetting sett i lys av andelen er 3-4 % i Bergen og at andelen har vært relativt stabil de siste 20 år. Økt sykkelandel ligger særlig godt til rette i Bergensdalen og Ytrebygda på grunn av et relativt flatt terreng. Med et forbedret sykkelveinett vil trolig andelen sykkelreiser kunne øke i Ytrebygda og føre til at andelen reiser kan gå noe ned. Framtidig bybanestopp ligger innenfor sykkelavstand fra området på Ådland. Prosjektet på Ådland forutsetter gang- og sykkelveg på strekningen Ådlandsskiftet - Blomsterdalen, som dermed kan kobles til hovedvegnettene for sykkelstier ved Birkelandskrysset. Med utbygging av et trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett vil andel reiser til fots og med sykkel kunne øke og dermed redusere andel reiser med bil. Dersom arbeidsplass ligger i sykkelavstand og det er begrensninger på parkering ved arbeidsplass og/eller hjemsted vil andel reiser med bil kunne reduseres vesentlig. 20
Side: 21 av 49 Vurdering De geografiske forhold og avstander til aktuelle reisemål som lokalsenter, skole, barnehage, bybane og arbeidsplasskonsentrasjon tilsier at lokalisering er gunstig i forhold til å oppnå en større andel sykkelreiser enn det som er gjennomsnitt for bydelen. Fig. 9 Kollektivtrase Hjellestad - Birkelandskrysset og sannsynlig bybanetrase 3.5.2 Vann og avløp Med utgangspunkt i 500 boliger og ca 2,5 innbyggere pr bolig vil områdets antall personekvivalenter blir 1250. Det legges opp til at infrastruktur for hele området skal etableres i starten av prosjektet. Eksisterende VA-anlegg Vannforsyning Det er offentlig vannforsyning i området. Eksisterende vannledning følger Hjellestadvegen som går langs planområdet. Eksisterende vannledning er en DN300-ledning og denne har god kapasitet både med tanke på forsyning av drikkevann og slokkevann/brannvann. 21
Side: 22 av 49 Vannrørene er av typen Asbest-sement fra begynnelsen av 70-tallet, og det er sannsynlig at Bergen kommune er interessert i å skifte ut disse rørene hvis det skal etableres gang- og sykkelvei langs Hjellestadvegen. I 1995 ble det skiftet ut et stykke av vannledningen (155 meter), ny ledning er av duktilt støpejern. Avløp Det er ikke offentlig avløpsanlegg i området. Eksisterende bebyggelse har sannsynligvis løsninger med septiktanker og infiltrasjonsgrøfter. Området har naturlig avrenning mot sør, mot Vågsbøpollen. Dette er en dårlig resipient og det kan ikke tillates utslipp av avløpsvann. Nærmeste renseanlegg er Flesland renseanlegg Dette er et av de største renseanleggene i Bergen, et mekanisk anlegg som er dimensjonert for 46.000 pe. I hovedplan for avløp og vannmiljø for perioden 2005-2015, er det ikke lagt opp til videre utbygging av avløpsanlegg i dette området. Overvann På samme måte som for avløp så er det ikke etablert system for overvann på Ådland. Det er naturlig avrenning for overvann via bekker til Årvika og Vågsbøpollen. Deler av industri og bebyggelse ved Fleslandsveien har avrenning mot Midtretjørna og Vestratjørna. Begge disse tjernene har avrenning mot Ådlandsvatnet som igjen renner ut i Vågsbøpollen via Ådlandsbekken. Tilrettelegging av VA-anlegg for nytt boligområde Eksisterende kommunal vannledning har kapasitet til å forsyne et nytt boligområde som er planlagt for 1250 pe. Kapasiteten vil også være tilfredsstillende med tanke på krav til slokkevann/brannvann. Det må etableres nytt avløpsanlegg for å håndtere skissert utbygning og avløpet må føres til renseanlegget på Flesland. Terrenget i planområdet har avrenning mot Årvika/Vågsbøpollen og det vil være naturlig at nye avløpsledninger graviterer mot en pumpestasjon som etableres på egnet sted ved Ådlandsskiftet. Generelt tillates det ikke overløp fra private pumpestasjoner så det må etableres tett tank ved siden av for å håndtere opphopning av avløpsvann ved eventuelt driftstans/vedlikehold. Renseanlegget på Flesland ligger i luftlinje ca. 3 km nordvest for Ådland. Tilførselssystemet til renseanlegget er en 12 kilometer lang avløpstunnel som starter ved Nesttunvatnet. Det ble avholdt et møte med vann- og avløpsetaten i Bergen kommune 22. mars 2010. De oppgir tre mulige tilknytningspunkter for avløp, alle tre leder til renseanlegget på Flesland: Fleslandsvegen, påkoblingspunkt like øst for rundkjøringen Hjellestadvegen/Fleslandsvegen Ådlandsstraumen, ca. 375 meter sør for Ådlandsbekken, påkoblingspunkt ved Hjellestadvegen Espehaugen, ca. 700 meter øst for Ådlandsskiftet Overvann fra planområdet mener vi kan dreneres til Årvika/Vågsbøpollen. Området har naturlig avrenning denne veien og med tanke på det store området som allerede drener denne veien inkl. landbruk og industri, mener vi at et boligområdet ikke vil påvirke resipienten ytterligere i nevneverdig grad. Det må tas nødvendige hensyn ved utforming av reguleringsplan og overvann kan håndteres lokalt slik som det er beskrevet i retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Avløpsutslipp fra eksisterende bebyggelse i området kan avskjæres og tilknyttes nytt avløpsanlegg slik at tilførsel av avløpsvann til resipienten faktisk blir redusert. Det kan også tas nødvendige forholdsregler for å hindre utslipp i byggefasen. 22
Side: 23 av 49 God overvannshåndtering i prosjektet, i form av skånsom arealbruk og løsninger basert på fordrøyning og lokal overvannshåndtering vil være gunstig. Rent overvann er en ressurs som i større grad kan benyttes som et positivt element ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplan. I videre planarbeid må det legges ned arbeid i å dokumentere eksisterende overvannssystem. VAetaten er opptatt av at eksisterende vannveier ikke endres, og at eksisterende veiter, bekker og overvannsløsninger nedstrøms planområdet blir kartlagt. Konklusjon Ved en utbygning på Ådland kan avløpet fra bebyggelsen ledes med selvfall til en avløpspumpestasjon som etableres ved Ådlandsskiftet. Det vil være fornuftig å etablere nytt VAanlegg i forbindelse med at det bygges ny gang- og sykkelveg langs Hjellestadvegen. Dermed vil påkobling til kommunalt ledningsnett i Fleslandsvegen være mest aktuelt. Eksisterende vannledning har tilfredsstillende kapasitet, men det er mulig vann og avløpsetaten ønsker å legge ny ledning på deler av denne strekningen. Overvann må håndteres lokalt og det må tas hensyn til dette i forbindelse med reguleringsarbeidet. Det må legges opp til fordrøyning og prøve å unngå løsninger med store lukkede overvannsrør. VA-etaten hadde ingen planer om utbygging av VA-anlegg i området pr i dag. Flyplass Flesland renseanlegg Avløpstunnel Kryss Ytrebygdsvegen/Hjellestadvegen Vannledning DN300 (blå strek) G/bnr. 112/1 Vågsbøpollen Fig. 10. Utdrag fra Bergen kommune sitt ledningskartverk 23
Side: 24 av 49 3.6 Nærmiljø og friluftsliv I arealanalysen sør for Flyplassvegen foreligger det en todelt verdivurdering av friluftsliv som tar utgangspunkt i tilgjengelighet og potensial (opplevelseskvaliteter). Tilgjengelighet Tilgjengelighet tar utgangspunkt i dagens situasjon og fokuserer på grad av privatisering, tilrettelegging og faktisk bruk (slitasje). Analysen viser til at det ideelle vil være om det i framtiden blir bedre tilgjengelighet til både sjø og skogsområder. Eiendommen 112/1 har i forhold til tilgjengelighet blitt klassifisert med B-verdi, middels god tilgjengelighet, området i funksjonell strandsone har fått verdi C - dårlig tilgjengelighet for hele analyseområdet. Denne todeling synes noe grov i forhold til de faktiske forhold som gjelder bnr 112/1. Det er relativt lett å komme seg til strandsonen på denne eiendommen og privatiseringsgraden er lav. Det finnes stier og veger og noe gjengrodde stier som fører til stranden både i vest og øst, men bruken er trolig lav. Det vil derfor være Fig. 11 Vegfar langs innmarken på 112/1 naturlig å vurdere hele 1/121 som område med middels god tilgjengelighet. Potensialet for friluftsliv Analysen skisserer mulige løsninger for å bedre forholdene for friluftsliv i Ytrebygda. I vurdering av strandsone som målpunkt for friluftsliv er det vist til en mulig sammenhengende gang- og sykkelveg fra Espeland via Vågsbøpollen til Grimseid. En slik trase kan inkorporeres i planene for 112/1 siden det vil være mulig å etablere en gangvei innenfor den funksjonelle strandsone framfor boligområdet. Dersom skogen er målpunkt vil et gangvegsystem kunne legges gjennom 112/1 og knytte sammen området mellom Hjellestadvegen og Grimseid/Hordnes. Et boligområde på 112/1 vil medføre at det totale skogområdet vil bli noe redusert, men tilgjengelighet til resterende områder vil bli oppretthold og forbedret. I forhold til strandsonen vil boligprosjektet føre til at det bli opparbeidet turveg fra Årvika og nordøstover i forkant av boligprosjektet og dermed forbedre tilgjengeligheten langs Vågsbøpollen. Skagemarka veilag har planer om skogsbilvei mellom Ådland og Grimseid for å utnytte skogressursene i området. En slik skogsbilvei vil kunne knyttes til gangveisystem i prosjektområdet og til et større turvegnett i bydelen. Orienteringsgruppen i Gneist har informert om at de bruker hele skogsområdet fra Ådland og med utmarken på 112/1 og østover. 24
Side: 25 av 49 Fig. 12. Skisse som viser mulighet for å inkludere tilgjengelighet for friluftsliv gjennom prosjektområdet (grønne piler) og forslag til langsiktig grense byggeområde/naturområder (gul stiplet strekt). Dette er også i samsvar med turvegtraseer vist i temakart grønnstruktur og grense mot sammenhengende landbruksområde i KPA 2006-2017 fig 1.) Regionale friluftsområder Det er gjort en kartlegging av regionale friluftsområder i Hordaland og sjøområdet Kviturspollen- Vågsbøpollen-Vestrepollen er vurdert som svært viktig (verdi A). Skogsområdet Skagemarka er registrert som markaområde (verdi C - lokal verdi), Hordnesskogen lenger øst er vurdert som viktig (verdi B) og videre østover ligger Stendafjellet/Smøråsfjelet som er vurdert som svært viktig (verdi A). Det blir utarbeidet forvaltningsplan for sistnevnte som del av Byfjellene Sør. Østre del av prosjektområdet ligger helt i vest av denne rekken med definerte friluftsområder og inngår delvis i vestre del av Skagemarka. Figur 13 viser at det vil være viktig å etablere god forbindelse mellom Hjellestadvegen til friluftsområdene og mulighetene for dette er vist i fig. 12. Friluftsmeldingen 2005-2009 anbefaler at blant annet strandstrekning nord i Vågsbøpollen bør sikres ved grunnerverv. 25
Side: 26 av 49 Fig. 13. Registrerte regionale friluftsområder fra Ådland og østover i Ytrebygda - Fana Nærmiljø Befolkningstetthet i det nære omland til bnr 112/1 er relativt lav og det totale behovet for nærturområder med eksisterende boligstruktur er dermed også lavt i dag. Dersom området blir bygd ut vil området i seg selv og de umiddelbare omgivelser naturligvis føre til et stort behov for nærturområder for de som bosetter se her. Direktoratet for naturforvaltning har laget et oppsett av typer friluftsområder. Fra små grønne lunger som leke- og rekreasjonsområder til nærturterreng, grønnkorridorer, strandsone, kulturlandskap og markaområder. Nærturterreng defineres som områder større en 200 daa som ligger innen en avstand på 500 meter fra bolig. Dersom slike områder finnes i rimelig nærhet til bolig direkte eller via grøntkorridorer vil en kunne si at et boligområde har tilstrekkelig friluftsareal i nærheten. Dersom det i fremtiden legges opp til en strategi med fortetting langs Hjellestadvegen og særlig på østsiden av vegen som er utenfor flystøysone 2, vil det, for at innbyggerne skal ha tilgang til et nærtturterreng av litt størrelse være nødvendig å trekke en langsiktig grense mellom boligområder og naturområder. Trygge gangveger langs hovedveg og gjennom boligområder fram til mer urørte friluftsområder vil føre til at et enda større omland vil kunne knyttes til turområdene videre østover. En langsiktig grense for landbruk og friluftsområder som det er ønskelig å avklare i rulleringen av kommuneplanens arealdel vil kunne være naturlig å sette på grensen mellom Ådland og Vågsbø. Man er her ca 500 m fra Hjellestadvegen og grøntkorridorer fra Hjellestadvegen til større friluftsområder videre østover. Universell utforming av turvegnett vil stedvis være mulig, men tilkomst til sjøen er relativt bratt innenfor prosjektområdet. Tilkomst til sjø og eventuell tilrettelegging for friluftsliv i Årvika og ved Vågsbøgroven må sees i sammenheng med at begge strandsonene er definert som viktige naturtypelokaliteter. I konsekvensutredning som vil følge en reguleringsplan må omsynet til universell utforming vektlegges. 26
Side: 27 av 49 Nærmiljø i anleggsperioden. Området er tenkt utbygd i flere trinn over en femårsperiode. Det er derfor viktig at det meste av infrastruktur som vei, vann, avløp og kabler er på plass samlet i en tidlig fase for å redusere transport og anleggsvirksomhet i området til et minimum etter at de første har flyttet inn. Vegetasjon i et delområde bør ellers ut i fra ønske om et trygt og estetisk nærmiljø bli stående så lenge som mulig på de områder som skal utbygges seinere. Barn og unges oppvekstmiljø Avstand og sikker adkomst til skole, barnehage, fritidsaktiviteter, trygge lekeområder samt mulighet for fysisk aktivitet vil være av betydning for barn og unges oppvekstmiljø. I følge Bergen kommune skal det i løpet av 2010 gjøres en kartlegging av barnetråkk for Liland og Ytrebygda skole. Det er mulig at en slik kartlegging vil innbefatte arealer på Ådland. Prosjektet forutsetter at det etableres gang- og sykkelveg fra Ådlandsskiftet til Blomsterdalen noe som vil være et viktig tiltak for tryggere vei både for de som bor i området i dag og tilflyttere. Det vil bli god tilgang til nære turområder og til sjøen. Problemstilling i forhold til barn og unges oppvekstmiljø vil være en viktig faktor også når en kommer til reguleringsplannivå i forhold til f.eks lekeplasser. Sikkerhetsaspektet må bli godt ivaretatt både i forhold til intern trafikkavvikling og i forhold til å sikre bratte skrenter i randområder til prosjektområdet. Fig.14. Lekeplass ved ByBo AS sitt boligprosjekt Løvåshagen Støy I KPA 2006-2017 heter det at kommunen ikke bør tillate etablering av bygninger med støyfølsomme bruksformål i støysone 2 for Bergen lufthavn. I områder som allerede er bebygget og hvor det er knapp tilgang på alternative utbyggingsareal, kan kommunen tillate oppføring av enkeltbygg eller et fåtall nye bygninger med støyfølsomt bruksformål. Under samme forutsetning kan kommunen tillate at eksisterende bygninger utvides til flere boenheter eller at det kan foretas bruksendringer. Ifølge kartet i KPA går denne støygrensen i nord-sør retning ved Hjellestadvegen og prosjektområdet for nullutslippsboliger ligger utenfor støysone 2. Det er utarbeidet støykart i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Hjellestadvegen, men ikke på strekningen gjennom 112/1. Dette fordi støykartene bare viser støy i forhold til eksisterende bygningsmasse. I reguleringsplanen legges det opp til at traseen gjennom 112/1 legges noe lenger vest for å forbedre en sving. Byggegrense til veg og forholdet til vegstøy vil bli en del av reguleringsplanarbeidet. Vurdering På bakgrunn av de vurderinger som her er gjort vil konklusjonen bli at til tross for at noe areal som er egnet til friluftsliv vil gå tapt, så vil opprettholdelse av ferdselskorridor gjennom området til skogsområdene i øst og etablering av grønnkorridor i den funksjonelle strandsonen føre til at konsekvensen for friluftsliv blir liten negativ. Realisering av tiltaket vil kunne medføre at det raskere blir bygget gang- og sykkelsti langs den trafikkerte strekningen Ådlandsskiftet - Blomsterdalen enn hva som ellers ville ha vært tilfelle. 27
Side: 28 av 49 3.7 Landskap 1. Fra rapporten Arealanalyse sør for Flyplassvegen. Landbruk - Landskap - Friluftsliv - Biologisk mangfold. I denne rapporten fra januar 2009 har AsplanViak utført en landskapsanalyse på kommunedelplannivå med utgangspunkt i: NIJOS inndeling av Norge i landskapsregioner som plasserer området i landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet, underregion 21.5 Indre Bergensbuene NIJOS sin kartlegging Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland, NIJOS rapport 10/2004, der pollområdene er klassifisert som landskapstype småvåg- og smalsundlandskap Metoden for rapporten tar utgangspunkt i NIJOS metode for landskapsvurdering, der landskapets opplevelsesverdi er delt inn i tre klasser: A, B og C, der det typiske landskapet for området er plassert i klasse B, mens inntrykkssterkt landskap med stort mangfold er plassert i klasse A, og inntrykkssvakt landskap og landskap med skjemmende inngrep er plassert i klasse C. Utredningsområdet har fått A-verdi for Kystsone langs Vågsbøpollen, og B-verdi som Skogsområde for resten, se omtrentlig gjengivelse (hvit skillelinje) på ortofoto, fig. 2. Lokal vurdering Fig.15. Oversiktsbilde (kilde: www.norgei3d.no) 28
Oppdragsnr.: Side: 5100285 29 av 49 Fig. 16. Dominerende naturbilde er furuskog. Fig. 17. Kulturmark/våtmark med skogsbryn, nordvestre del, mot Hjellestadvegen Fig. 18. Strandsonevegetasjon Vågsbøpollen. Svartorsumpskog med noe hassel Befaring og kart/bildestudier bekreftet at områdene langs Vågsbøpollen har stor opplevelsesverdi, både i form av rik og frodig vegetasjon, variert strandlinje mot pollen med elveutløp, partier med flott utviklet gammel furuskog og intensiteten i kontakten med pollelandskapet. Det er få skjemmende tekniske inngrep, og helhet og kontinuitet er god. Videre bekreftet undersøkelsen at skogområdene på høydepartier generelt er noe mer ensartet både mht. terreng og vegetasjon enn strandpartiene, med lite innslag av for eksempel vann, anlegg eller bygg med kulturverdi m.m., og mindre intensitet i form av utsikt. Sårbarheten er 29
Side: 30 av 49 middels, mest sårbar er høydepartiet i fortsettelsen mot øst fra byggefeltet midt i området, se ortofoto. Her dannes silhuett mot sjøen, se også figur under. Helhet og kontinuitet er god. Fig.19. Dagens situasjon sett fra Vågsbøpollen (kilde: www.norgei3d.no) Kulturlandskapet mot nordvest utgjør en del av innslaget av innmark langs Hjellestadvegen og er verdifullt som minne om landbruket i området, og som relativt variert landskap mht. vegetasjon (særlig øvre partier), inkludert frodig kantvegetasjon - samt variet terrengform. I tillegg fremheves enkelte mindre daldrag med sammenbindende verdi i øst der bekk med tilhørende kantvegetasjon gir økt opplevelsesverdi. Disse områdene er derfor gitt høy verdi (en del av disse forekomster ligger utenfor planområdet). Fig. 20. Dagens situasjon med kulturlandskap og skog sett fra vest, Hjellestadvegen i forgrunnen, byggefelt i høyre del av bildet (kilde: www.norgei3d.no) 30
Side: 31 av 49 - Oppsummering av verdi for landskapsbildet: Fig. 21. Lokal landskapsvurdering, oppsummering Området har stor verdi/a-verdi langs Vågsbøpollen. I tillegg vurderer vi kulturlandskapet i nordvest, samt viste bekkedrag og et mindre sammenbindende drag mellom disse til å ha A-verdi. Øvrige deler av området vurder vi til å ha middels verdi/b-verdi. - Konfliktpotensiale i forhold til utbygging: Utbyggingen er ikke utformet enda, men utbygger har gitt signaler i forhold til bruk/vern av delområder. Utbygging i sør og øst: Utbygger har signalisert at områdene mot Vågsbøpollen og mot bekkedraget i øst så langt i hovedtrekk ønskes holdt utenfor utbyggingen. Noe tilrettelegging for friluftsliv ved sjø vurderes, men må sees i sammenheng med naturverdier i strandsonen. Utbygging i disse områdene vurderes derfor i utgangspunktet til å ha lite negativt omfang og lite negativt konfliktpotensial. 31
Oppdragsnr.: Side: 5100285 32 av 49 Utbygging på høydedrag sør og øst for eksisterende byggefelt: Utbygger tar sikte på en utbygging med middels stort til lite omfang her. Dersom man tar særlig omsyn til silhuetten mot sjø som er markert på ortofoto over, vurderer vi konfliktpotensialet til å være lite negativt. Dersom er får til en kreativ utforming av området der kanter (overganger mellom skogflate og strandside) blir bevart som opplevelsesområder og arkitekturen tilfører området variasjon og positiv identitet, bl.a. opplevd fra Vågsbøpollen, kan de negative konsekvensene for landskapsbilde reduseres ytterligere. Utbygging i nordre del: Utbygger tar sikte på en utbygging med middels stort til stort omfang her, og området kan få atkomstområdet, eventuelt de høyest utnyttede byggeområdene. Det er ellers ikke tatt stilling til hva som lokalt vil bli bebygd og hva som kan tas vare på av for eksempel kulturlandskap, store trær og bekkedal. Konfliktpotensialet vurderes som middels negativt. Ved en kreativ utforming der mange av de viste landskapsverdier kan bevares/evt. delvis erstattes innenfor området kan de nagative konsekvensene for landskapsbilde reduseres. Samlet vurdering: Samlet konfliktpotensiale i forhold til landskapsbilde vurderes til lite til middels negativ. Dersom området blir utformet på en måte som bevarer flere landskapskvaliteter, og får en utforming som tilfører variasjon og positiv identitet, kan de negative konsekvensene for landskapsbildet reduseres. 3.8 Naturressurs - landbruk Denne delen av utredningen vil ta utgangspunkt i Arealanalyse sør for Flyplassvegen, supplert med observasjoner fra befaring i området, samt ortofoto og skiftekart. I arealanalysen er det tatt utgangspunkt i verdivurdering tilsvarende metode nyttet i Statens vegvesen håndbok 140. Fram til begynnelsen av 1800-tallet hadde gårdene Ådland, Vågsbø og Nedre Birkeland fellesbeite og det var lite eller ingen skog på Ådland. Det ble holdt utskifting på Ådland gård i 1885 og bruk nr 1 fikk dermed samlet utmark og innmark i en teig. Driften på bruket opphørte i 1992. 1951 2005 Fig. 22 Flyfoto over prosjektområdet 32
Side: 33 av 49 Jordbruk Selv om det ikke lenger er drift på eiendommen har arealene som er tenkt utbygd fortsatt verdi for jordbruk. Det er lettbrukt dyrket myr i de laveste partiene og overflatedyrket mark tar over i mer kuperte deler på østsiden av vegen samt på vestsiden av vegen. I tillegg er det noe mindre myrområder som kan fulldyrkes. Arealene er små sett i forhold til andre steder i Ytrebygda og utgjør en realtivt liten del av området som er tenkt utbygd. Hjellestadvegen og Espelandsvegen deler innmarken på bruket i tre deler. Tunet ligger helt i nordvest. Deler av innmarken i øst ble dyrket opp etter utskiftingen. Brakklagt innmark viser tegn på gjengroing. Området ligger utenfor det området som i kommuneplanens arealdel, temakart grønnstruktur, defineres som sammenhengende landbruksareal i Ytrebygda. Arealanalysen sør for Flyplassvegen gir en totalvurdering av jordbruksverdien i hele undersøkelsesområdet. Arealtilstand, driftsforhold, jordsmonnskvalitet og størrelse er vurdert og konklusjonen er at jordbruksområdene har stor verdi (A). Når man skal vurdere jordbruksverdien innenfor et mindre område er bildet noe mer nyansert. Overflatedyrket mark har noe lavere verdi enn fulldyrket og relativt små areal har mindre verdi enn større arealer. Jordbruksarealene på 112/1 er relativt små og det er ca 50/50 overflatedyrket og fulldyrket. Normalt ville arealet kunne vurderes til å ha middels verdi, men siden det foreligger en overordnet verdivurdering med høyere verdivurdering vil den legges til grunn. Fig. 23. Utsnitt av Driftsforhold jordbruk i arealanalyse sør for Fleslandsvegen. Østre parsell av 112/1 er farget gult. Skogbruk I dag har gjengroingen kommet langt og tett, relativ ung skog dekker det meste av utmarksområdene på eiendommen. Det meste av skogen er furuskog med noe innblanding av bjørk. Det er også noen mindre felt granplanting i området. Ned mot sjøen er det svartor som dominerer. Skogen viser ikke tegn til å ha blitt skjøttet i særlig grad. 33
Side: 34 av 49 Det meste av skogområdene har på bakgrunn av god bonitet fått A-verdi, men myrlendt mark har fått B-verdi for skogbruk. Disse B-områdene vil også kunne ha verdi som dyrkingsjord. Bergen kommune har under arbeid en strategi og tiltaksplan for skogbruket i Bergen som forventes ferdig høsten 2010. Vurdering Utbygging av 112/1 vil føre til at jordbruks- og skogbruksdrift ikke lenger er mulig på eiendommen. Bergen kommune har imidlertid i gjeldende plan ikke vurdert Ådland som del av det sammenhengende landbruksområdet i Ytrebygda (se kapittel 1.3). Jordbruksarealene er gitt stor verdi (A) i arealanalysen og skogsarealene har fått A og B-verdi. Vurdering I forhold til naturressurser vurderes området totalt sett til å ha middels til stor verdi og omfanget av tiltaket vil være stort negativt. Konsekvensen vurderes som middels negativt. Fig. 24. Utsnitt av verdiområde landbruk fra Arealanalysen sør for Flyplasvegen. Østlig parsell av 112/1 er framhevet. Innmarksområdene har fått a verdi og skogområdene har A og B verdi for skogbruk. Avbøtende tiltak Utbygger ønsker som del av prosjektet å nytte matjorden på best mulig måte. Intern flytting av matjord til egnet sted for parsellhage vil bli vurdert som del av reguleringsarbeidet. Skog som må hugges som del av prosjektet vil i størst mulig grad bli benyttet internt i prosjektet, både som trevirke og energi. 34
Side: 35 av 49 3.9 Kulturmiljø Denne del av utredningen tar utgangspunkt i hovedkonklusjoner som ligger inne i Arealanalyse sør for Flyplassvegen og beskrivelsesom byantikvaren har gjort av bygningsmassen. Det blir også referert til supplerende informasjon hentet fra Bygdebok for Fana. KPA 2006-2017 sitt temakart om arkeologi viser at hele området mellom Hjellestad og Flyplassvegen har potensial for arkeologiske funn. Det er imidlertid ikke gjort funn på Ådland 112/1 ifølge kulturminnesok.no. Bygningene som byantikvaren har vurdert ligger vest for Hjellestadvegen mens utbyggingsprosjektet er tenkt på østsiden av vegen. Siden vegen utgjør et markant skille mellom tunet og innmarken øst for vegen framstår dette i dag i liten grad som et felles kulturmiljø. Området fra tunet og videre vestover til Espeland er kategorisert som kulturminnemiljø i arealanalysen (fig. 26). Fig. 25. Våningshus og løe på 112/1 Ifølge utskiftingskart står bygningene på bruk 1 der de stod før utskiftingen i 1885. Antatt alder på våningshus, vedskjul og potetkjeller 200 år gml. Fjøs antatt bygget i 1875. Bygningsmassen er å anse som verneverdig, særlig dersom den også inngår som del av et større kulturminnemiljø. Hovedferdselsåren gjennom tunet i følge utskiftingskart gikk fra Espeland og videre til Blomsterdalen. Det gikk sti til naustområde ved Kviturspollen i sør, en sti til Årvika, en sti til Vågsbø og en sti mot Birkeland. Vegen østover gjennom innmarka som er registrert som gammel ferdselsåre i temakart i arealanalysen er opparbeidet seinere når innmarksarealene ble utvidet. Utviding av innmark førte til at den gamle steingarden mellom innmark og utmark høyst sannsynlig har blitt flyttet. Steingarden som skiller mellom brukene på Ådland er sannsynligvis kommet til etter utskiftingen i 1885, mens steingarden som skiller mot nabogårder i øst har kommet til etter at det ble slutt på fellesbeitet og minnelig utskifting i 1840. Utbygging av området vil i trolig medføre at noe av steingarden mellom utmark og innmark må fjernes, mens steingard i eiendomsgrensen blir stående. Det meste av vegen gjennom innmarken må trolig også fjernes pga utbyggingen. Avbøtende tiltak vil være å bruke steingarden som må fjernes om igjen som steingard der det måtte passe best etter utbygging. Det er en mulighet for at det i middelalderen har lagt en gård (Grov) like vest for Ådland, i dalsøkket vest i utmarken til Vågsbø. Området er i stedsnavnkartet også kalt for Grov og viken utenfor for Ådlandsgroven. Det er for øvrig ingen registreringer i databasen for kulturminnesøk. Flyfoto fra 1951 viser også at dette har vært åpen mark tidligere (fig 22). 35
Side: 36 av 49 Fig 26. Registrerte Kulturminnemiljø (grønt) i Arealanalyse sør for Flyplassvegen (utsnitt) Hele området sør for Flyplassvegen inkludert 112/1 ligger i område med potensial for arkeologiske funn i følge KPA 2006-2017 temakart Arkeologi. På et mer detaljert nivå vil sannsynlighet for funn på 112/1 ligge ved det gamle tunet ved Espelandsvegen og i nærheten av Grov helt i østre del av planområdet. Vurdering Verdi av kulturmiljø vurderes som liten, omfanget som lite og konsekvens som liten. Fig. 27. Registrerte kulturminner knytt til gnr 112/1. 36
Side: 37 av 49 3.10 Naturmiljø Undersøkelsesområdet består hovedsakelig av tett blandingsskog, for det meste bestående av furu og noe bjørk. Noen steder er det plantet gran, men i lite omfang på dette bruksnummer. Skogen er relativt ung og ikke vedlikeholdt. Mye tyder på at skogen vi ser i dag er et resultat av naturlig gjengroing de siste 60 år. Flyfoto fra 1951 bekrefter at området var mye åpnere da (fig. xx) Innmarksområdet består av gammel innmark omkring Marlebekken i vest og nyryddingsområdene i og langs Nyestykkemyra som ligger som en kile inn i skogsområdet. Innmarken er i ferd med å gro igjen med løvtrær og mangel på skjøtsel har ført til at jorden har blitt vassjuk og mose har overtatt for gress. Det er ikke registrert artsfunn av betydning i området eller det nære omland verken når det gjelder flora eller fauna. Fig. 28. Strandeng/strandsump i Årvika, Vågsbøpollen Det er registrert tre viktige naturtypeområder ved og i Vågsbøpollen. Vågsbøgrova, Vågsbøpollen (1): Bukt i nordlige del av Vågsbøpollen på grensen mellom Ådland og Vågsbø. Lokaliteten er betegnet som strandeng og sumpskog, rik sumpskog og svartor - strandskog. Bekken fra Skagetjern munnet ut her før den ble kunstig lagt om til bukten ved Vågsbø lengre øst. En sone med strandeng omgir bukten ytterst mot sjøen. I vegetasjonen her inngår en rekke vanlige strandplanter. Innover mot land går strandengen gradvis over i en sumpskog med svartor. Denne kan bli satt under vann ved springflo og kraftig pålandsvind. En svakt meandrerende bekk renner gjennom skogen. Substratet er rikt på leire. Sumpskogen er frodig med en rekke gras og urter. Den har delvis preg av høgstaudeskog. Verdi B- viktig og stedkvalitet meget god (registrert 2000) 37
Side: 38 av 49 Det er ikke påvist rødlistearter på lokaliteten. Granplantefelt i umiddelbar nærhet er i ferd med å påvirke lokaliteten negativt (synfaring 2010). En liten del av strandengen ligger innenfor 112/1. Denne går over i svartorskog i lien ovenfor. Lokalitet er vurdert med verdi B - viktig Årvika, Vågsbøpollen (2): To viker i vestre del av Vågsbøpollen. Lokalitet er betegnet som strandeng og skjermet strandsump. Her var strandsonen i to adskilte bukter mer eller mindre inntakt ved registrering i 2000. Lokaliteten inneholder vanlige havstrandarter inkludert havstarr og skjørbuksurt. Verdi ved registrering i 2000 satt til lokalt viktig og stedskvalitet meget god. I ettertid har lokaliteten ved den sørligste bukt ved utløpet av Ådlandsbekken gått tapt på grunn av utbygging og oppmudring på grensen til 112/1. Lokalitet er vurdert med verdi C - lokalt viktig Vågsbøpollen (3): Pollen inngår som en del av et større pollkompleks med Kviturspollen i vest og Vestrepollen i sør. Utløpet til Vestrepollen ble utvidet i 1996, noe som har ført til bedre gjennomstrømming til Vågsbøpollen, men mindre samhandling mellom Kviturspollen og Vågsbøpollen. Vågsbøpollen er 12 meter dyp. Pollene er vurdert som lokalt viktig. Fig. 29. Registrerte naturmiljø verdier Ådland 112/1 38
Side: 39 av 49 Viltregistreringer Hoveddelen av 112/1 er vurdert som "svært viktig viltområde" i viltrapporten for Bergen frå 2005. Dette først og fremst pga. hekkende hønsehauk og observasjon av kvitryggspett. Områdeavgrensinga er temmelig skjønnsmessig, og det viktigste området er omkring Grimseidvatnet og videre østover der det er påvist hekkende hønsehauk. På grunn av skogsdrift skal det nå kun være ett reirtre igjen. Den vestlige del av området ble ikke undersøkt, men likevel tatt med fordi det er en del av et relativt sammenhengende skogsområde. Om hønsehauken fremdeles skulle hekke i det gjenværende reiret eller i nærheten av dette vil en utbygging av 112/1 ikke få konsekvens for hønsehauken. (pers. meddelelse fra Olav Overvoll, Fylkesmannen i Hordaland). Et hjortetrekk er registrert fra Ådland til Vågsbø i nordre del av 112/1. Landskapsøkologisk betydning Naturområdene i Ytrebygda er under utbyggingspress og de store sammenhengende områdene har blitt redusert i utstrekning de siste tiårene. Dette prosjektet vil bidra til denne reduksjonen. Utbyggingsområdet ligger i overgangen mellom innmark skog og sjø og de økologiske gradientene i disse overgangene vil reduseres. Selv om artsmangfold er ordinært vil områdets lokalisering og størrelse gi det middels verdi i forhold til landskapsøkologi. Vurdering En utbygging av 112/1 til boligformal vil i liten grad påvirke de registrerte naturverdier i området. Naturverdiene langs Vågsbøpollen vil i utgangspunktet ikke bli berørt av tiltaket, men fysiske tiltak for bedre tilrettelegging for friluftsliv i strandsonen vil kunne påvirke naturverdiene negativt. En slik eventuell konflikt må avklares på reguleringsnivå. Størrelsen på tiltaket vil føre til at et relativt stort naturområde vil bli utbygd. Naturmiljøet blir vurdert til å ha lite til middels verdi. Omfanget blir vurdert som lite negativt og konsekvens blir vurdert som liten til middels negativ. Ingen avbøtende tiltak blir vurdert på dette plannivået, men dersom tilstrekkelig areal i boligområdet blir avsatt til grønnkorridorer helt nord i området vil hjorten i mindre grad bli berørt av tiltaket. 39
Side: 40 av 49 3.11 Ras, flom og vind Omfanget på vurdering av fare for ras, flom og vind vil gjenspeile at dette er en vurdering på overordnet nivå. En full ROS-analyse vil bli utarbeidet i forbindelse med en evt. reguleringsplan. Eiendommen 112/1 ligger på et småkuppert høydedrag, 30-40 moh. Det er relativt bratte skrenter mot sør og øst. Områdets karakter tilsier at det ikke er fare for ras i området som vil kunne true en eventuell bebyggelse eller ferdsel i området. Midtre deler av området ligger i et lunt lavpunkt. Området inngår ikke i et større nedbørsfelt og avrenning fordeler seg hovedsakelig på et vestvendt og et østvendt bekkesystem. Når området hovedsakelig ligger oppstrøms er det ingen flomfare. For den delen som vender vestover vil en utbygging føre til at overflatevann i større grad vil gå på tette flater og føre til en noe raskere avrenning enn i dag. Arealet er likevel så lite i forhold til det totale nedslagsfelt for Ådlandsvatnet at økt flomrisiko er ansett som minimal. Området som er tenkt utbygd ligger så høyt over havet at havstigning ikke er et aktuelt tema. Avbøtende tiltak dersom det skulle i neste planfase skulle vise seg å være en problemstilling er det mulig å lede overflatevann for denne del av utbyggingsområdet, mot øst. Området har et lavt relieff uten noen værutsatte høydedrag i et skogbevokst område. Framherskende vindretninger er nord-sør. Skog virker dempende på vinder og opprettholdelse av skogen i tilliggende områder sørvest for prosjektområdet vil kunne virke vinddempende. Vurdering Lokaliteten er vurdert til ikke å være utsatt i forhold til ras, flom og vind. Fig. 30. Utsnitt av kart som viser bratthet på Ådland (fra Arealanalyse sør for Flyplassvegen) 40